ToreO.no

Mens verden består av fler og fler mangfoldige møteplasser, mennesker flytter seg mer over landegrenser og behovet for å forstå hverandre blir stadig viktigere, finnes det politikere som, i fullt alvor, mener det er riktig å legge til rette for et mer segregert - et mer oppdelt samfunn allerede i barne- og ungdomsskolen. At vi bør ha egne skoler for kristne, for muslimer, for de flinke og egne skoler for de som ikke er så flinke, men at om du har penger nok - så skal du kunne kjøpe deg ut av denne oppdelingen og klassifiseringen av barn og unge. Oppdatert: Enkelte kommentarer later til å tro at om du ikke finner det faget du ønsker å studere på din nærmeste videregående skole, så får du ikke tatt den utdanningen du ønsker. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Om du søker utdanninger som ikke finnes på din nærskole, kan du søke til den skolen som har tilbudet. Det samme gjelder om du har sosiale utfordringer (feks mobbing) og behov for miljøskifte. Da søker man særskilt og får innvilget de

I Sør-Trøndelag ønsker vi å satse på en fellesskole med valgfrihet for elevene nært der de bor, framfor karakterbasert inntak og kommersielle skoler i sentrum. Trøndelag er en ressursrik region. Vi har sterk vekst innen ulike næringer i Trondheim, og stor verdiskaping knyttet til land-, skog- og havbruk. Innen olje- og gassnæringen vil vi se en enorm utvikling i årene som kommer, samtidig som stadig større og flere bedrifter satser på fornybar energi. Det som kjennetegner disse næringene er samspillet mellom kommuner langs kysten og i innlandet, med kunnskapsmiljøene i Trondheim. Derfor trenger vi fortsatt påfyll av nye studenter og talenter i byen, samtidig som vi sikrer bosetting og kompetent arbeidskraft nært råvareressursene og industristedene våre utenfor byen. De videregående skolene er en nøkkel for å bidra til dette. En desentralisert skole- og tilbudsstruktur bidrar til at færre ungdommer flytter hjemmefra, og sikrer tilgangen til ny arbeidskraft i hele fylket. Det hjelper ogs

Har møtt 250 ungdommer fra hele landet som er samlet i Trondheim på AUFs Skoleting. Uten tvil en av de mest spennende skolepolitiske forsamlinger du kan møte i Norge. Har snakket om hvordan vi tenker skole, utdanning og utvikling i Trøndelag. Dessuten har jeg delt en visjon for Trøndelag med dem, som vi trenger hjelp fra dagens unge for å nå. Visjonen kan sees her :

Du kan se video opptak av velkomst talen jeg holdt for bla Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Stortingets Utdanningskomité og skolepolitikere og -administrasjon fra alle fylkene på den Nasjonale Opplæringskonferansen i Trondheim på onsdag. Etter åpningsinnlegget kommer Kunnskapsministerens foredrag. Se det her :

Her er foilene til åpningsinnlegget mitt til den Nasjonale Opplæringskonferansen i Trondheim. Og her er Samhandlingsplan mot frafall .

Holdt fredag 19. februar innlegg om Stortingsmelding 44, "Utdanningslinjen" på Stiklestad. Meldinga skal vedtas iløpet av våren. Den er viktig for landet vårt. Trøndelag For Trøndelag er det viktig å ta utgangspunkt i vårt kompetansebehov i framtida. Stortingsmeldinga peker på en rekke faktorer som gjelder også for vår region, som at andelen arbeidsplasser som krever kun grunnskoleutdanning blir det svært få av i framtida. Vi vet at folk med lav utdanning også er de første til å støtes ut av arbeidsmarkedet, selv om mange av dem fortsatt har arbeidsevne. Derfor blir det viktig å løfte også voksne opp på minst vg skole-nivå. Sammen med Trondheim Kommune skal vi nå samle Voksenopplæringa. Det gir nye muligheter. Vi skal også bygge videre på Fagskolen, slik at det finnes en utdanningsvei videre etter fag- og svennebrev. Iløpet av våren skal vi lokalisere Fagskolen i Trøndelag. Vi ønsker å beholde et samspill med vg skole, samtidig som vi må bli bedre på samspillet med Høgskolen

Det spekuleres nå i om Statsministeren vurderer å endre Kunnskapsdepartementet ( VG , Db ). Det er i så fall en endring som bør hilses velkommen. Nytt Næringsdepartement Det som beskrives er et nytt Næringsdepartement hvor Universitet, Høgskoler og Forskningen er flyttes over fra Kunnskapsdepartementet for å skape et nytt departement med Næringsdepartementet. Det var diskusjon om å gjøre dette i Stoltenberg I-regjeringen i 2000, da strandet forsøket på at man ville splitte forskningen og Universitetene/Høgskolene. Disse sektorene må gjensidig henge sammen. Ikke minst for å sikre at forskningen ikke blir et rent foretakende for næringsutvikling. Vi trenger mao et nytt departement for Høyere utdanning, FoU og Innovasjon. Et nytt departement kan i enda større grad få opp fokuset på innovasjon i Norge. Næringsdepartementet har virkemidlene som feks Innovasjon Norge og SIVA, og Norge må bli enda bedre på samhandlingene mellom våre ulike virkemidler. Et slikt departement ledet av en handlekr

Stadig flere politiske utspill viser at en Frp-dominert Høyreregjering vil erstatte den norske fellesskolen med en sorteringsskole. Den norske skolen hvor elever med ulik bakgrunn, ulike ressurser og ulike evner møter hverandre er en skole med mangfold. Frp-Høyreskolen der de flinke skal gå i egne skoler og klasser, hvor de kristne har sin skole, muslimene sin og de velbemidlede kan kjøpe sine egne plasser på kommersielle privatskoler - dyrker ikke mangfoldet, men enfoldet. Det er jo i møte mellom mennesker fra ulik bakgrunn og med ulike evner og ressurser at mangfoldet oppstår. Dette er en kjerneverdi ved den norske skolen. Vi vil ikke sortere elever. Den Frp-dominerte Høyreskolen er en sorteringsskole som gir medalje til noen sju-åringer og gir stempel til de som ikke får stå på pallen ( Aftenposten ). Og hvem er det egentlig som etterspør behovet for å karakterisere tiåringene ( Aftenposten )? Som trebarnsfar fryser jeg på ryggen med tanke på en norsk skole som skal sortere elevene

Sir Ken Robinson er ekspert på kreativitet, innovasjon og skoleutvikling. Han har hjulpet flere regjeringer, store bedrifter (Fortune 500) skrevet flere bøker om emnet ( The Element ), og var fra 1989-2001 Professor of Arts Education ved Universitetet i Warwick ( Wikipedia ). På den store framtidskonferansen TED , holdt Robinson for et par år siden et foredrag med tittelen "Do schools kill creativity?". Dette foredraget er blitt stemt fram som det mest populære noensinne på konferansen. Se det under - han er en eminent foredragsholder. Robinsons utgangspunkt er, satt på spissen, at dagens skolesystemer må tenkes om. Skolen er i realiteten designet for å utdanne professorer, og slår i alt for stor grad bena vekk for andre talenter enn de som passer inn disse læringsmålene. Med andre ord; skolen dreper den kreativiteten og de talentene som ikke passer inn i bildet av en ferdigutdannet professor. Nå er norsk skole litt annerledes. Vi har i stor grad lykkes med en inkluderende sk

Har idag hørt på fem jenter fortelle om sine erfaringer fra en ungdomsskole i Drammen med bruk av tilrettelagt programvare og tablet-PC og andre digitale hjelpemidler på skolen. Usedvanlig elegante løsninger, som åpenbart øker læringsutbyttet og kan styrke kontakten mellom hjem og skole. Jentene var utrolig flinke til å legge fram det de hadde lært. Imponerende! Drammenselevene brukte Microsoft-løsninger ( O neNote ), og på tablet-PCn noterer de direkte på skjermen med håndskrift, men kan kombinere med tekst, video- eller lydopptak fra klasserommet, eller klipp fra nettet. Det er åpenbart at kontakten mellom skole og hjem kan bli langt bedre og mer effektiv ved bruk av gode løsninger, men egentlig har bruken av digitale hjelpemidler i klasserom og for elevenes læringsflyt gått alt for sakte.  I Sør-Trøndlag har vi utfordret Google, Microsoft, Apple og Telenor til å tenke sammen med oss om hvordan vi kan utvikle Framtidas klasserom.  Et eksempel de brukte var et opptak av en lærer som v