ToreO.no

VIKTIGE GREP FOR Å SIKRE VILLAKSEN MÅ TAS Norge har gjennom Rio-konvensjonen et særskilt ansvar for å verne den nordatlantiske laksestammen. Villaksens tusenårige gener er for viktig til å bli utryddet. Veksten i oppdrettsnæringa har medført kritiske utfordringer for villaksen her til lands. Regjeringen legger en bærekraftstrategi til grunn for sine krav og tiltak til oppdrettsnæringa. I disse dager er flere forslag og rapporter ute på høring, blant annet om strengere krav til teknisk standard på oppdrettsanleggene, lengre landfase for settefisk og om bærekraftig arealbruk i havbruksnæringa. Tiltakene som er foreslått oppfattes som positive. Rømmingstallene har gått ned de siste årene, men er ennå for høye, og det ønskes derfor ytterligere tiltak til for å unngå de problemene dette medfører for villaksen. Det regjeringsoppnevnte Gullestad-utvalget peker på at steril oppdrettslaks kan være den beste løsningen for på sikt å begrense skadevirkningene av rømt oppdrettslaks. Forskning på de

Har idag svart på spørsmål om oppdrett og bærekraft fra SVs Ola Huke i Fylkestinget. Spørsmål og svar finner du under. Spørsmål Den siste tida har det vore sterk fokus på lakselus i oppdrettsnæringa. Noko nytt problem er det ikkje, men det har no fått ein dimensjon, der det er spørsmål om framtida for denne næringa. Det er velkjent kva betydning denne næringa har for ein del kystkommunar, og den eksportverdien som denne står for. Oppdrett av laks i våre kystområde er ei ung næring. Den har i periodar gitt god avkastning for investert kapital. Frå pionertida fram til i dag, har det vore følgd opp med omfattande utvikling av utstyr og drift, ved sida av biologisk forsking for å løysa spørsmål om laksens evne til å produsera i innestengde mærer. Trass i dette er næringa kritisert for å akta for lite på dei økologiske sidene ved næringa. Særleg har kritikken frå villaksinteressene vore klar. Det gjeld rømming og genforureining, og at laksemærene er utklekningsområde for sjukdommar, og