ToreO.no

Jeg har sansen for store tanker og jeg har sansen for norsk ingeniørkunst i verdensklasse. Ikke minst når de store tankene kobles med norsk ingeniørkunst i verdensklasse og med områder Norge er, og bør fortsette med å være, i en særstilling. Et av disse områdene er innen maritime næringer og når det gjelder å beherske havet og havrommet, hvor Norge har kunnskapsmiljøer helt i fronten internasjonalt, feks Marintek i Trondheim ( OceanSpaceCentre ). Derfor blir jeg oppildnet av tanken om å bygge en skipstunnel ved værharde Stad. Jeg liker tanken og jeg liker ideene. Jeg aner ikke om dette er økonomisk fornuftig, men jeg synes de argumenterer godt i filmen du kan se under her, og jeg synes Elin Ørjasæter argumenterer godt i E24 ( Skipstunell nå! ). Se filmen her :

Norge er verdens 5. største sjøfartsnasjon, målt i tonnasje. Vi er en betydelig energistormakt med enorme ressurser offshore, samtidig som havbruksnæringen vokser. Likevel utfordrer naturen oss på alle disse områdene. Vi må drive mer klimavennlig, samtidig som vi må takle stadig mer ekstremt vær som følge av de klimaendringene som kommer. Flere ressurser ligger i sårbare områder hvor også omgivelsene er særlig utfordrende på skrog og materialer. 70 prosent av kloden er dekket av vann, og 80 prosent av verdenshavene ligger under 3000 meter. Dypeste oljebrønn ligger i Mexico-gulfen på ca 2600 meters havdyp. Vi vet veldig lite om hva som skjuler seg i dypet. Kanskje vet vi mer om verdensrommet enn vi vet om havrommet. Internasjonalt utfordres norske selskaper og unik norsk kompetanse om havet, fra de nye vekstlandene som Sør-Korea, Kina og Brasil. Skal vi holde posisjonen, må vi vinne nytt terreng. Der USA og Russland har hatt kappløp om å erobre verdensrommet, må vi erobre havrommet. Det

Det er meget gledelig at Regjeringen viser vilje til å satse på kunnskap, forskning og teknologi når de nå sier ja til første etappe i å utvikle tredje generasjons havlaboratorium i Trondheim. I dag legges Innovasjonsmeldingen fram, og der vil det stå at Marintek får 8 millioner kroner av Regjeringen for å utvikle ideen om tredje generasjons havlaboratorium i Trondheim (se animasjon av anleggget hos NRK: Planlegger havlaboratorium ). Skal Norge holde posisjonen som verdensledende innen marin- og maritim forskning og utvikling, må vi ha fremragende laboratorier. De kløktigste forskerne søker de beste kunnskapsmiljøene og de beste laboratoriene hvor de kan få gjennomslag for sine intuisjoner og kunnskapstrang. Derfor er det så viktig at Norge bruker rikdommen vår på kunnskap, teknologi i forskning. Marintek har lansert planene med en spektakulær animasjon og skisse. Det blir nok ikke akkurat slik de viser det i den skissen, men det er viktig å løfte blikket iblant. Faktisk er det forsket

Trondheim vokser kraftig. Vi blir stadig flere som ønsker å bo i denne praktfulle byen. Godt utbygde velferdsordninger som full barnehagedekning, gode - og stadig fler, nye skoler - og vilje til å fortsatt satse på bedre skoler og en bedre eldreomsorg - øker velferden og bolysten i byen. Kunnskaps- og teknologibyen Samtidig viser internasjonale trender at Universitetsbyene øker. "Hjernekraftverkene" våre, NTNU og Sintef, trekker kunnskapstørste ungdommer og forskere til byen - og i stadig større grad fra hele verden. NTNU og HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) har til sammen 30 000 studenter. Det betyr at hver sjette person du møter i Trondheim er student. I tillegg kommer de ansatte ved NTNU, Sintef og HiST. Dette gjør Trondheim til Kunnskapsbyen i Norge. Å rekruttere de beste og fleste studentene til Trondheim i framtida, må være viktigste arbeidsoppgave når vi snakker om framtidas Trøndelag. Over 90 prosent av norsk industri sier de anser forskningsmiljøene i Trondheim for å