ToreO.no

Jobber med tale på årsmøtet til Sør-Trøndelag Ap i helga. Vi får besøk av Justisminister Grete Faremo. Jeg skal snakke om asylbarna. Her er utkastet - som helt sikkert blir endret fram til jeg entrer talestolen. Partiet er en god lyttepost i landet. Jeg opplever en bred støtte til en streng innvandringspolitikk – de som virkelig trenger beskyttelse er avhengige av at vi sender hjem de som ikke faller inn under denne kategorien. Regjeringen fortjener ros for at dere står opp for denne politikken, selv om det oppleves hjerteskjærende for de familiene og asylsøkerne som ikke faller inn under beskyttelseskravene – og må reise ut av landet. Det er også bred støtte til en rettferdig innvandringspolitikk – de som ikke trenger beskyttelse må reise hjem, og de som trenerer skal ikke belønnes for det – selv om de har barn. Men vi kan også melde om at det er svært mange som mener vi må ta mer hensyn til de barna som har vært lenge i Norge – av ulike årsaker. Vi skal ha en streng, men ikke

Fra 1. juni 2007 fastslo regjeringen en ny Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur) : Ny § 21 b skal lyde: § 21 b Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i loven § 8 annet ledd i forhold til barn. Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Dette ble videre fulgt opp i Utlendingelovens nye § 38 som omtaler dette: I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn(...) Mens barns tilknytning til riket SKAL tillegges særlig vekt, KAN innvandringsregulerende hensyn vektlegges. Jeg kan

Jeg vil gi honnør til regjeringen og partiledelsen i Arbeiderpartiet for å ha klar tale om konsekvensene av den innvandringspolitikken vi har vedtatt. Det er bredt flertall for en streng innvandringspolitikk i Norge. Ikke fordi vi ønsker å være hjerteløse, men fordi det er så uendelig mange på flukt, at hvis vi skal ha mulighet til å gi hjelp til de som trenger det mest, samt sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av søknadene, er det nødvendig med en streng politikk. De vedtatte lovene sier likevel klart ifra at det skal være en skjønnsmessig balanse mellom innvandringspolitiske hensyn (streng og rettferdig) og det som loven beskriver som "sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket". Videre skal barn tas spesielt hensyn til. De siste årene har praksisen blitt strammet til, slik at innvandringspolitiske hensyn vektlegges tyngre. Dette har det også vært bred enighet om. Det kan oppleves hjerterått, men det gir rom for at flere av de som virkelig tre

Christian Tybring-Gjedde (Frp) er en rik og velutdannet mann med en hang til å klistre merkelapper på mennesker han vet ikke kan forsvare seg. Det er ynkelig. Tybring-Gjeddes tale til FrPs landsmøte ( VG ), hvor han sjikanerer og klistrer negative egenskaper på småbarn med en mørkere hudfarge eller annen religion, gjør det umulig å forstå at Høyre i fullt alvor snakker om å samarbeide tett med et parti som applauderer slike innlegg. Vi får bare håpe at tilstrekkelig mange av Høyres velgere tar ansvar der partiledelsen ikke gjør det - og leder partiet bort fra slike tanker. Flere enn Røe Isaksen i Høyre burde reagere ( Å svøpe seg i flagget ), eller er det greit å legitimere slike holdninger ved å basere makten sin i landets kommuner etter valget? Tybring-Gjedde representerer ikke norsk kultur Tybring-Gjedde lever i den villfarelsen at han er en forsvarer av norsk kultur, sannheten er det motsatte. Norsk kultur er ikke minst preget av vår åpne kyst hvor vi både har tatt imot og reist ut

Rett før jul led Demokratene det som Obama har kalt sitt største nederlag som President. 8. desember stemte Representantenes Hus ja til den såkalte DREAM Act (Development, Relief and Education for Alien Minors) med 216 mot 198 stemmer. Loven skulle gjøre en rekke ungdommer med ulovlig opphold i USA, og som har tatt utdanning og/eller har gått inn i militæret, til amerikanske statsborgere. Disse papirløse ungdommene, ulovlig brakt inn i landet av sine foreldre, kaller seg Dreamers . Filibuster Dessverre stanset Republikanerne lovforslaget i Sentatet med filibuster. Filibuster er å nekte forslaget å komme til votering. For å stanse filibuster trengs 60 av de 100 stemmene i Senatet, men forslaget nådde ikke mer enn 55 stemmer. 41 stemte imot å bringe det fram til votering. Huckabee for DREAM Act Etter jul har det nye Representantenes Hus med Republikansk flertall tatt sete, og Demokratenes flertall i Sentatet har skrumpet inn, så DREAM Act er enda lenger unna realisering, selv om også fl

Har kronikk i Adresseavisen idag. Her er den: En mer rettferdig innvandringspolitikk Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater (Om pliktene, 1.33) . Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet. Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er fortsatt et viktig rettsprinsipp at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig. Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan ikke løse verdens flyktningeproblemer, og vi må være bevisste på at de vi slipper inn i landet vårt er de som har behov for beskyttelse, og at de som får avslag sendes raskt tilbake. Derfor har jeg også støttet regjeringens innstramminger de siste årene. Det har etter min mening vært nødvendig,

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens kritikk av politimyndighetens manglende aktivitet med hensyn til å følge opp at fremstilte etterkom vedtaket om utreise. Hun har tatt sin utdannelse her i landet og må således ha etterlatt seg spor om at hun var her. Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater ( Om pliktene, 1.33 ). Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet . Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er jo nettopp derfor vi har billighetsbegrepet i norsk rett. Altså det at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig. Ofte henviser loven selv til at avgjørelsen skal treffes etter billighet. ( SNL ) Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan

Enkelte forsøker å framstille det som om det folkelige engasjementet rundt Maria Amelie ( VG ), dreier som om en slags "asylsøker-Idol", eller jakt på den asylsøkeren med høyest X-faktor ( Flertallet bestemmer ). Det er det ikke, og en slik latterliggjøring av denne verdimobiliseringen blant det norske folk, vitner om manglende respekt for det norske folk. Det folkelige engasjementet vi nå ser er et uttrykk for medmenneskelighet og humanisme, ikke naiv populisme. Det er empati og solidaritet - ikke bare med henne vi har blitt kjent med, men også andre i samme situasjon. Det skal vi være stolte av.

Innimellom strider vedtak i enkeltsaker med lovens intensjon. Da kan politikerne som har vedtatt loven mene noe om at enkeltsaken krever at loven endres. Likefullt skal ikke politikere involvere seg i enkeltsaker. Men om man likevel mener enkeltsaken skal kommenteres, bør man vel også la være å gjøre annet enn å ta enkeltsaken til etterretning, når avgjørelse i kompetent nemnd eller rettssystem er fattet. Derfor blir det litt merkverdig at man med liv og lyst går inn og støtter kompetent myndighets vurderinger, og ikke bare tar konklusjonen til etterretning i enkeltsaker. Det gjør det jo for eksempel vanskelig om saken ankes og får en ny rettsvurdering som vektlegger skjønnet annerledes, og ender med en annen konklusjon. Jeg tror det er klokt å ta enkeltvedtak til etterretning, med mindre man mener de strider med intensjonene i den loven man har vedtatt. Da kan man ta konklusjonen opp til debatt og evt endre regler eller praksis. Hvis ikke har man faktisk begynt å blande seg inn i enke

Maria Amelie skal IKKE behandles bedre enn andre fordi hun er velformulert og skriver bøker om papirløse. Foreldrene hennes bør forlate landet. Det er foreldrene hennes som har gjort det ulovlige – ikke hun. Det må være helt urimelig å forlange at ei jente på 18 årsdagen sin skal forlate skoleplassen sin på videregående og alle vennene sine for å frivillig reise til et land foreldrene tok henne fra som barn. Det må finnes menneskelighet i systemet, jeg har selv ei jente på 18 og en gutt på 17 år, og kjenner at om loven forlanger slike dramatiske livsvalg av dem på 18-årsdagen, er loven for streng, og utenfor enhver rimelighetsbetraktning i det norske rettssystemet. Om vi har lover som forlanger at vi skal straffes for hva våre foreldre gjorde mot oss som barn, og at vi ikke skal bli selvstendig vurdert som voksne, må loven selvfølgelig endres. Det virker imidlertid som om dagens lovtekst er tilstrekkelig, slik at det holder å endre praksis. Det er enkeltsakene som forteller oss når sys

Det skal ikke holde å skrive bok om å være papirløs, ha godt nettverk, være god i norsk og ha åpenbare talenter, for å få opphold i Norge. Derfor må også Maria Amelies sak likebehandles i forhold til tilsvarende saker. Derimot bør hun få bli i Norge. Hun bør få papirer på at hun eksisterer, slik hun ønsker, og hun bør få bli her. Hun kom hit som mindreårig, og har siden blitt myndig og voksen. Det burde holde. Hvis ikke loven gir rom for det, holder ikke loven. Hun skal ha stor honnør for å ha reist en viktig debatt, og vist oss utfordringer vi vet lite om i det norske samfunnet, knyttet til papirløse mennesker i landet vårt. Men akkurat det kan ikke holde som argument for å bli i landet. Forøvrig må det vel kunne sies at det var særlig umusikalsk å pågripe henne etter et foredrag på Nansenskolen i forbindelse med Nansen-året. Ikke minst med tanke på begrunnelsen bak Nansens fredspris i 1922. Les begrunnelsen her: Award Ceremony Speech V G har mye mer om saken .

1. Enkelt! ManU-Leeds 0-1! Hærlig! 19 minutt. Beckford. 0-1. 2. Beretningen om et varslet mord... For noen år siden kalte jeg satsingen på norsk jernbane for " Beretningen om et varslet mord " . Det var i forbindelse med at vi var flere som mente satsingen på nye investeringer i jernbane var så svak, at om ikke Stortinget våknet opp, så ville jernbanen bli hengende så langt etter andre transportmidler, at den ville dø ut i konkurransen. 3. Kraftpakke til Midt-Norge nå! Mandag morgen (22. februar) var temperaturen i Trondheim -17 grader og strømprisen i Trondheim oppe i 11,30 NOK kWt. Snittprisen iløpet av dagen beregnes til 4,10 NOK ( Nordpool ). 4. Ola Borten Moe har en del å lære av Dronning Rania Jeg heiser med glede det norske flagget, jeg feirer 17. mai med stor innlevelse, jeg jubler uhemmet når norske idrettsutøvere seirer med flagget på brystet og jeg er stolt av Norge og nordmenn. Jeg er tilogmed motstander av norsk medlemskap i EU, uten at jeg føler at noen som hel

I dag er det av over 552 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen. Om lag 257 000 personer har bakgrunn fra Europa, 199 000 personer har bakgrunn fra Asia, 67 000 har bakgrunn fra Afrika og 18 000 har bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 11 000 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. I perioden 1990-2008 har det i alt innvandret 377 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge og fått opphold her. Av disse var det 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familie etablering . 24 prosent kom på grunnlag av flukt. De aller, aller fleste beriker landet vårt

Christian Tybring-Gjeddes kronikk om at våre nye landsmenn river i filler Norge og undergraver norsk kultur, føyer seg inn i et normalt mønster når FrP synker på målingene. Det komiske er at Tybring-Gjedde representerer et parti som har gjort det til sin merkevare å undergrave støtte, tilskudd og innsats for å opprettholde og utvikle norsk kultur. Norsk kulturpolitikk ville ha vært et sørgelig syn om FrPs budsjetter hadde blitt vedtatt de siste 30 årene. Men nå skal de altså berge norsk kultur... Videre er det tragisk at Tybring-Gjedde svinger seg i debatten tilsynelatende full av kunnskap (han briefer bla med en master i filosofi i VG ), men uten å spandere et eneste komma på å definere hva han mener er norsk kultur. Det samme sliter forøvrig Ola Borten Moe fra Senterpartiet med. Han brukte innspurten i sist valg til å advare mot at norsk kultur er i ferd med å forvitre i møte med våre nye landsmenn. I VG gjentar han nå at nordmenn mangler selvtillit til å stole på at norske verdier

Jeg er blant dem som har hatt stor sans for Steinar Lem. Han har uredd kjempet for at vi må forstå at vi forbruker for mye av jordens ressurser, og at det er utenkelig at vårt vestlige forbruksmønster kan fortsette uten at vi vil oppleve kollaps i livsviktige økosystemer. Nå er han dødssyk og det synes jeg er trist for vi trenger samfunnsdebattanter som er istand til å bryte gjennom den late medievirkeligheten som luller oss inn i søvn fra virkelighetens nådeløse logikk med et stadig mer forflatet mediebilde. Igjen bryter Steiner Lem lydmuren ( Dagbladet ). I en velskrevet kronikk i Aftenposten , tar han opp mange viktige problemstillinger i forholdet til religiøse dogmer. Det uheldige med kronikken er hans konklusjoner, og ikke minst at de er fattet på faktafeil. Dessuten glemmer han at mennesker først og fremst er nettopp det; mennesker - og ikke de religiøse merkelappene vi klistrer på dem. Det å komme fra et såkalt kristent eller muslimsk land, gjør deg heller ikke automatisk til k