ToreO.no

I min tale til landsmøtet i Arbeiderpartiet, ba jeg partiet løfte ambisjonen om å erobre havrommet med forskning, ny kunnskap, bedre forvaltning og teknologi. Les talen her: Norge må erobre havrommet Jeg er derfor svært glad for at landsmøtet sa seg enig og vedtok sterkere formuleringer i det nye partiprogrammet. Dette gir enda større trykk på planene om å bygge et nytt havromslaboratorium i Norge. Les mer om planene og prosjektet her: Ocean Space Centre Her er et utdrag: (...)Norge skal være en ledende drivkraft i kunnskapsutviklingen, og realisere målet om å ha verdensledende kompetanse innenfor områdene der vi har særlige fortrinn. Tilgang til førsteklasses vitenskapelig utstyr er av avgjørende betydning for at Norge også i fremtiden skal være en ledende kunnskapsnasjon. Norske fagmiljøer og selskaper knyttet til maritim sektor, olje/gass, og fiskeri/havbruk, har gjort Norge til en av verdens fremste kunnskapsnasjoner innen havromsteknologi. Våre fortrinn innen dette området m

Kjære landsmøte! Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes ikke minst vår avhengighet av havet, kombinert med langsiktig tenkning og marinteknisk kunnskap, teknologi og kompetanse. Nær 70 prosent av jordens overflate er dekket av hav. Omlag 80 prosent av verdenshavene er dypere enn 3.000 meter. Det dypeste området for menneskelig aktivitet idag er Tobago-feltet på 2900 meters dyp i Mexico-gulfen. Disse svære havoverflatene og de enorme dypene, er det som kalles for havrommet. Og der spesielt USA har forsket og skapt teknologi for å erobre verdensrommet, har Norge vært en stormakt i havrommet. Både når det gjelder skipsfart, fiskeri/havbruk, olje/gass og god miljøforvaltning. Likevel er det slik at det internasjonalt er forsket mer på verdensrommet enn på havrommet. Vi vet at vi blir 2 mrd flere mennesker på jorda, samtidig som økt press på land- og matjord, klimakrisa og energimangel vil redusere jordas evne til å produsere nok mat og energi på landjorda. Grensene

Grafén er rent karbon, ett atom tykt, hardere enn diamant og 200 ganger sterkere enn stål. I tillegg er det bøyelig. Det eneste som slipper igjennom grafén er vann. I tillegg leder grafén varme og strøm bedre enn noe annet metall. Med andre ord er grafén nærmest som et materiale fra en film om superhelter eller science fiction. Se filmen under om hvilke egenskaper og hvilke muligheter grafén gir menneskeheten. Det morsomme er at det også ved NTNU i Trondheim har utviklet seg miljøer og etterhvert selskaper som skaper nye muligheter med grafén. Forskere ved NTNU har som de første i verden greid å lage halvledere på grafén. Forskerne har startet selskapet CrayoNano (les mer om selskapet og oppfinnelsen på sidene deres). CrayoNano har fått 1 million i støtte fra NTNU Discovery , som er en finansieringsordning rettet mot potensielt kommersialiserbare forskningsresultater fra NTNU. Vi i Sør-Trøndelag Fylkeskommune er med og finansierer ordningen i fellesskap med NTNU, Nord-Trøndelag Fy

Powerpointen ble brukt i foredrag av direktøren i Forskningsrådet på SINTEFs 60 års markering. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på forskning. I tillegg føres veldig mye norsk FoU direkte i store prosjekter, uten nødvendigvis å bli registrert i de europeiske statistikkene. Eksempler på dette er teknologiutvikling på sokkelen, hvor oljeselskapene bruker mange milliarder til FoU uten at dette nødvendigvis kommer fram i oversikten over norsk FoU. Norge er mao meget sterke på anvendt forskning. Ikke minst den 60 år gamle konstruksjonen NTNU/SINTEF bidrar til dette. NTNU plasseres på 4. plass i internasjonale kåringer av beste samarbeid med næringslivet, som igjen styrker området hvor Norge framstår som svake – nemlig når det gjelder næringslivets innsats innen forskning. Se her: NTNU i verdenstoppen Norge bør bruke enda mer penger på forskning, spesielt på bygging av avanserte laboratorier. Regjeringens forslag om å fjerne Gaveforsterkningsordni

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser er blant verdens fremste hjerneforskere. De forsøker å kartlegge hvordan hjernen skaper hukommelse, og har publisert en rekke vitenskapelige gjennombrudd i samarbeid med forskerne ved Centre of the Biology of Mind ( CBM ) ved NTNU i Trondheim. Senteret er også et av Kavli-instituttene som den norsk-amerikanske filantropen Fred Kavli har brukt sin store formue på å støtte. Les mer om Kavli-fondene her: The Kavli Foundation Hør samtalen mellom May-Britt og Edvard om hva de har funnet ut i sin jakt etter hukommelsen her :

For et par år siden ble Norges ledende industrikonsern og -bedrifter spurt hvem de anså som de viktigste forskningsmiljøene for egen utvikling, innovasjon og vekst. Svaret er såpass overveldende at det fortjener å bli gjentatt. Forøvrig er dette også tema på Trøndelagsmøtet 2011, som foregår på Rica Hell Hotell 10.-11. januar. Programmet der går det rett og slett ikke an å gå glipp av om du er opptatt av forskning, innovasjon, miljø og verdiskaping. Fire statsråder, Børge Brende, Leif Edvinsson, ledende forskere, alle Trøndelags ordførere og rådmenn, begge fylkestingene, formannskapet i Trondheim, samt en rekke profilerte ledere kommer. Over 200 er allerede påmeldt. Sjekk program og påmelding her: Trøndelagsmøtet 2011 Se oppsummering av Norsk Industris spørreundersøkelse om forskningsmiljø her :

Mens NTNU feirer 100 år i vitenskapens tjeneste, skriver norske medier mest om engleskoler og i fullt alvor om det er mulig å skravle med døde. Bortsett fra en kommentar fra Aftenpostens Knut Olav Åmås ( Fremtidsmaskinen ), er det knapt noen som dekker NTNUs markering av 100 års jubileet i rikspressen. Lokalt har dekningen vært god ( NRK Trøndelag ), men sentralt tror man vel all verdiskaping pågår i hovedkontorer i hovedstaden uten tanke på at noen har forsket og regnet seg fram til hvordan finne og hente opp olje og gass, produsere miljøvennlig mat, foredle kraft til industriprodukter osv, osv... Da Statsministeren besøkte NTNUs nyskapere og laboratorier med 4 statsråder i forrige uke, var TV og aviser fra riksmedia mest opptatt av at besøket fikk boken om NTNUs 100 år i gave. Dette er de samme journalistene som til stadighet lurer på hva vi skal leve av etter oljen. Det synes som om de har konkludert; Engleskoler er viktigere en fremragende Universiteter. Som et lite innlegg i alt f

Your Majesty, Minister, Excellencies, Mayor, Chairwoman, Rector and dear all – Let me first of all congratulate you all with the 100th year anniversary! Since 1910 - NTNU has educated tens of thousands of women and men and have played a significant role in forming of our nation. I will continue in Norwegian for a while. Disse hundre årene har forskere, vitenskapsmenn og studenter fra NTNU gitt oss spektakulære teknologiske gjennombrudd, ny kunnskap og forståelse om naturens mysterier og hvordan vi mennesker agerer selv og i forhold til hverandre, samt medrivende musikalske opplevelser og grensesprengende arkitektur. Norge har temmet fossefallene, vi har erobret havrommet og nå står vi på terskelen til å finne løsninger som skånsomt lar oss høste av naturen uten å ruinere den for etterslekten. Innenfor alle disse felt har NTNU levert kunnskap og teknologi. I årene som kommer vil vi få oppleve nye gjennombrudd på tvers av fagene. Slik vi allerede har opplevd at nærheten mellom teknologif

NTNU feirer sine 100 første år onsdag 15. september 2010. Jeg gleder meg som en unge til feiringa av Norges desidert mest nyskapende Universitet. Siden starten har studenter og forskere fra NTNU og Sintef (60 år iår) lagt mye grunnlaget for Norges rikdom og veldferd, samt bidratt til bedre innsikt i naturens mysterier. Ingen virksomhet har endret Trøndelag mer de siste 100 årene, og fortsatt preges Trondheim markant av byens studenter. Hver sjette person du møter i Trondheim er student, og i tillegg huser byens FoU-institusjoner 5000 forskere. Under er en oversikt over utviklingen av nye bedrifter med utgangspunkt i forskningsmiljøene. Utviklingen går rett vei og stadig fler bedrifter viser vegen til Norge etter oljen. I forbindelse med Statsministerens besøk i forrige uke, ble det også vist en film, eller musikkvideo, som på en god måte får fram NTNUs nyskapere og den unike tverrfagligheten ved Universitetet. Den gir ny styrke for framtida. Se den her :

Har hatt en fantastisk uke i Kina sammen med over 200 trøndere og Norges dag i Shanghai, over 100 trøndere og Norway Days i Chongqing og over 50 trøndere på Peking University i Beijing. Ikke nok med at vi ble tatt imot på en meget vennlig og profesjonell måte, men både de som reiste med oss fra næringsliv, finans, utdanning, forskning og politikk - har meldt tilbake om fruktbare samtaler og avtaler med kineserne. På toppen av det hele fikk jeg oppleve tre konserter med Trondheimsolistene med gjester under oppholdet. Jeg holdt tale på et fantastisk arrangement NTNU hadde på Peking University, som ble avsluttet med konsert. Før konserten viste NTNU videoen du kan se under. Det ledsages av musikk fra den siste plata deres, In Folk Style . Anbefales! Se den her :

Bilde: Ocean Space Centre Under Trøndelagsmøtet presenterte konserndirektør i Sintef, Unni Steinsmo, forprosjektet for det nye norske havlaboratoriet ved Marintek. Forprosjektet er bestilt og finansiert av Regjeringen og næringslivet. Norges historiske posisjon som maritim stormakt, ga oss unike muligheter til å vinne teknologikampen når vi fant olje og gass offshore. Nå står vi overfor nye utfordringer som må løses for å sikre fortsatt verdiskaping og nye gjennombrudd i kampen for å stabilisere klimaet på kloden. Selv om 2/3 av kloden er dekket av vann, vet vi sannsynligvis mer om verdensrommet enn vi vet om havrommet. Mange av svarene på framtidas ressursutfordringer vet vi ligger i havet, derfor må vi forske mer på havet. Norge har kunnskapen, rikdommen og beliggenheten som skal til. Vi har et ansvar for å bidra til nye kunnskaps- og teknologi-gjennombrudd både over og under havet. Men da trengs det enda mer avanserte, dype og attraktive laboratorium. Ocean Space Centre er svaret p

Studentene preger Trondheim kanskje mer enn noen annen norsk by. Hver sjette person du møter i Trondheim under studieåret er student. Nesten 30 tusen studenter befolker byen og gjør byen mer dynamisk og spennende. Annethvert år preger studentene byen ekstra. I år er et slikt år. Det starter i februar med den internasjonale studentfestivalen ISFIT i februar (se her ) før Norges lengste og beste uke StudenterUKA tar av i oktober. Og UKA gjør det igjen. Et fabelaktig kulturprogram fyller Norges største kulturfestival som foregår på dugnadsinnsats fra studentene. Det er imponerende hva de får til av booking. I år har de feks booket både Jay -Z , Franz Ferdinand, Gåte, Åge, Aqua og Paperboys. Sjekk UKA 09 selv. Trondheim syder av studentliv, og StudiebyEN har faktisk også innført kjærestegaranti for de som studerer i Trondheim. Studerer du i Trondheim garanterer vi at du får kjæreste i løpet av oppholdet. Det står med liten skrift at du må gjøre en liten egeninnsats og at vi ikke kan gara

Sintef og NTNU blir vertskap for 4 av de 8 nye Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), opprettet av Forskningsrådet. Videre er Sintef og NTNU sentral partner i 2 av de resterende 4 sentrene. Les mer (Sintef) - Dette er en særdeles gledelig nyhet vi har all grunn til å være stolte av i Teknologihovedstaden og Kunnskapsbyen Trondheim. Dette viser nok en gang at hjernekraftverkene på og rundt Gløshaugen presterer i verdensklasse innenfor sine teknologiområder. Dette kommer i tillegg til at regjeringen bevilget 120 millioner kroner til den Europeiske CO2-labben som skal bygges opp på NTNU/Sintef i forbindelse med tiltakspakka som kom 26. januar ( NTNUs rektor roser regjeringen ). Førstkommende fredag skal det være offisiell åpning av InvestiNor  i Trondheim , som skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte og konkurransedyktige bedrifter. Selskapet har en egenkapital på 2,2 mrd. Regjeringens begrunnelse da de la selskapet ti

Regjeringen styrker NTNU i sin tiltakspakke med 120 millioner til det europeiske CO2-laboratoriet (se tidligere blogg om saken her: Obama, Sintef, NTNU og klima ). Dette er en særdeles god nyhet, som ytterligere styrker forsknings- og teknologimiljøene i Trondheim sin posisjon i jakten på en bedre løsninger knyttet til håndtering av CO2. At nyheten kommer samme dag som Obama har startet reverseringen av Bush-administrasjonens klimafiendtlige politikk ( VG ) er også en god påminnelse om at vi nå får en helt annen takt i arbeidet med å ta klimatrusselen på alvor. NTNUs rektor, Torbjørn Digernes (som forøvrig ble ansatt for fire nye år idag), roser regjeringens miljøprofil (se NTNUs sider). Dessuten har regjeringen de siste dagene sagt ja til 218 nye studentboliger i Trondheim. Snorre Valen har mer om saken.

Følgende sitat fra Obama ( VG ), understreker hvorfor vi nå får et temposkifte i klimapolitikken: - I det 21. århundret vet vi at fremtiden til vår økonomi og nasjonale sikkerhet er uløselig knyttet til én utfordring: Energi. Vi kjenner alle til problemene som skyldes vår avhengighet av utenlandsk olje. Det hemmer vår økonomi, forskyver rikdom til fiendtlige regimer og gjør oss avhengige av ustabile regioner, sa Obama. Dette er nettopp på dette området vi vil merke den største endringen i USAs framferd i verden. Obama har valgt tidligere Nobelprisvinner i Fysikk, Steven Chu , som ny Energiminister. Han har blant annet vært initiativtaker til en stor satsing på Bioenergi, sammen med BP ( Energy Bioscience Institute ).  Dette er gode nyheter også for norske forskningsmiljøer som også jobber med klimaspørsmål. Forhåpentligvis får vi nå et nytt taktskifte i jakten på det paradigmeskiftet innen energiteknologi som må komme for å løse verdens ufattelige energibehov de neste tiårene, uten å y

Her om dagen ble jeg intervjuet pr mail av Mandag Morgen . Bakgrunnen var et intervju med den amerikanske professoren Richard Florida i Mandag Morgen.  Jeg har lest de første bøkene hans, og han har foretatt interessante analyser, men jeg tilhører dem som mener det ikke nødvendigvis gjør ham til en god rådgiver. Hans teorier passer bedre på svære byer og regioner i Amerika, Asia og på kontinentet i Europa, enn på små norske byer. Og han forstår ikke innovasjons- og verdiskapings-systemene i en råvarebasert velferdsnasjon som Norge. Men han er morsom å høre på, og han ansporer til nye tanker. Og det er bra. Hans viktigste bidrag har vært å få flere til å forstå at innovasjon krever stadig større nærhet mellom dedikerte mennesker, og at tilrettelegging for menneskevennlige bosamfunn derfor blir avgjørende faktorer når man skal legge til rette for innovasjon og verdiskaping. I så måte er det en direkte sammenheng mellom de nordiske velferdssamfunnene og produktivtetsveksten vi har opplev

Trondheim vokser kraftig. Vi blir stadig flere som ønsker å bo i denne praktfulle byen. Godt utbygde velferdsordninger som full barnehagedekning, gode - og stadig fler, nye skoler - og vilje til å fortsatt satse på bedre skoler og en bedre eldreomsorg - øker velferden og bolysten i byen. Kunnskaps- og teknologibyen Samtidig viser internasjonale trender at Universitetsbyene øker. "Hjernekraftverkene" våre, NTNU og Sintef, trekker kunnskapstørste ungdommer og forskere til byen - og i stadig større grad fra hele verden. NTNU og HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) har til sammen 30 000 studenter. Det betyr at hver sjette person du møter i Trondheim er student. I tillegg kommer de ansatte ved NTNU, Sintef og HiST. Dette gjør Trondheim til Kunnskapsbyen i Norge. Å rekruttere de beste og fleste studentene til Trondheim i framtida, må være viktigste arbeidsoppgave når vi snakker om framtidas Trøndelag. Over 90 prosent av norsk industri sier de anser forskningsmiljøene i Trondheim for å

Undertegnede har sammen med NTNUs rektor Torbjørn Digernes og StatoilHydros Tor Ulleberg begått en kronikk i Aftenposten ( Miljø-Norge må satse nå ), der vi utfordrer regjeringen til å etablere et Norsk Senter for Miljøteknologi, og at det bør sees i sammenheng med Innovasjonsmeldingen. Les mer om senteret her: http://miljøteknisksenter.no/ (ha lyd på PCn når du går inn) Vi er derfor svært glade for at Næringsministeren svarer offensivt på utfordringen nederst på side 5 i dagens debattdel i Aftenposten . Vi vil nå invitere Nærinsministeren til Trondheim for å drøfte de utfordringene han gir oss videre.