Min tidligere sjef i Nærings-departementet, Grete Knudsen, ble spurt en gang på hvorfor hun aldri hadde meldt seg inn i SV.
- SV er for borgerlig for meg, svarte hun visstnok. Innimellom skinner nettopp det veldig klart igjennom. Nå er det særdeles synlig når Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (db) hyller forslaget fra enkelte av mine partifeller om å todele foreldrepermisjonen etter fødsel. Det hele minner sterkt om borgerskapets pekefingre mot arbeiderklassen.
Argumentene som brukes er at om bare lavtlønte og slitne hjelpe- og sykepleiere, lærere, serviceansatte og andre mødre, peller seg tilbake på jobb etter maksimalt seks måneders permisjon, så vil lønna bli bedre og likestillingen vil være i mål
Kjipe mødre?
Bakgrunnen er at de samme mødrene visstnok er kjipe med mennene sine. Barnas fedre slipper ikke til. Sykepleieren som jobber uønsket deltid i den staten og de kommunene vi styrer, og som løper skoene av seg for å få endene til å møtes, hun er kjip med mannen sin som visstnok kjemper med nebb og klør for å få halvparten av permisjonen, men må gi opp. Eller så er det visst faren som gir blaffen...
At dette kan skyldes at nettopp deltidsstillingen medfører at faren ikke får mer enn tilsvarende andel av lønna si utbetalt når han tar ut mer enn de 10 ukene som er forbeholdt ham, og at det gjør familieøkonomien tung å bære - finnes ikke som argument blant tilhengerne av to- eller tredeling av foreldrepermisjonen. Nei, det er moralen som gjelder. Kjipe mødre som ikke vet sitt eget beste, er problemet.
At ingen nekter de familiene som ønsker det, å dele akkurat som man vil (med unntak av tre uker før og seks uker etter fødsel til mor og ti uker til far), holder ikke. Nei, moralen er at om du lar familieøkonomi, ønsket om å fullamme og full restitusjon, om mor synes seks måneder er for lite, styre - så vet du ikke ditt eget beste, eller du er kjip og mener far er en dårlig omsorgsperson.
Elitenes moralisme
Dette minner om elitenes moralisme. Det er de alt for lange pekefingrene som dyttes ned i hverdagen og virkeligheten til de som faktisk er folk flest. De som befolker landet.
Takk til Ap og Gro
Landets kvinner og i hovedsak Arbeiderpartiet har kjempet fram verdens beste foreldrepermisjon. Nå har vi nylig fjernet begrensningen som gjorde at om mor har under 50 prosent stilling, så fikk ikke far en gang pappakvoten. Vi har utvida foreldrepermisjonen til 46 uker med full lønn (mange har ikke råd til annet) eller 56 uker med 80 prosent lønn - og pappakvoten til 10 uker. Målet er å utvide pappakvoten til 14 uker.
Dette er endringer som gjør barnas start på livet bedre. Og de fedrene som tar enda mer enn 10 eller 14 uker, fortjener honnør. Det er bra for likestillingen, for barna, dem selv og for landet. Jeg har i mange år jobbet for lenger fedrepermisjon både i Norge og i EU, gjennom Europeisk LO. Men det kan ikke falle meg inn å foreslå å sette et tak på maksimalt seks måneders mammaperm. Hverken fordi det vil gi lavtlønte kvinner et øre ekstra i lønn, eller fordi det velferdsmessig er fornuftig og svekke et velferdsgode kvinner har brukt tiår på å kjempe fram - til beste for barna og seg selv.
Og for å si det sånn; det var ikke mannfolkene som kjempet igjennom pappapermen og lengre foreldrepermisjon. Det var ikke våre fedre som lenket seg fast på fødestua med krav om pappaperm. Nei vi ble lokket dit av våre mødre og kjærester og en framsynt Statsminister Gro Harlem Brundtland. Dagens tilhengere av et tak på seks måneders mammaperm, gjørArbeiderpartiets god-sak til en god sak for Høyresiden, som ikke har noe å slå seg på brystet av når det gjelder dette velferdsgodet (Høyre rygger inn i framtida).
Heltid og deltid
Jeg er overbevist om at det er bedre for barna, fedrene, mødrene og landet om fedrene er lengre hjemme med barna. Men virkemidlene for det er først og fremst å gi fedrene selvstendig opptjeningsrett. Så lenge stat og kommuner ikke er istand til å gi mange nok mødre faste heltidsstillinger, og stønaden under pappapermisjonen utover de 10 ukene måles ut ifra mors stillingsandel - er det ikke moralen, men økonomien det er noe galt med. Og selv når dette er på plass, så vil det være ulike grunner til om mor ønsker å være 8-1o måneder hjemme og far bare pappakvoten eller litt til - men det er faktisk et privat spørsmål - og ikke noe hverken vi i Ap eller SV skal moralisere over.
Om tredeling eller todeling av foreldrepermisjonen blir en realitet, blir barna taperne. Så lenge økonomi, amming (hør Gro Nylander her) og mors restitusjon må være faktorer i måten nybakte foreldre deler permisjonen på - vil et tak på mors permisjon kun føre til at samlet tid som barnet får hjemme det første året med sine foreldre - blir kortere. Så får de som har økonomi, ork og helse til det - velge annerledes. Det er det ingen av oss andre som har behov for å moralisere over.
Ikke ødelegg verdens beste foreldrepermisjon! Meld deg inn i Facebook-gruppa her.
Blogger om temaet finner du her (under dette innlegget).
Kommentarer
Ytterligere reguleringer på dette området får komme - når og hvis politikerne først gjør sin del av jobben: Likestill mødre og fedres rettigheter. La oss se hva i kan oppnå med det.
Dette må vi stanse!
http://www.rettvenstre.no/?p=2107