Den rødgrønne regjeringen har faktisk bevilget mer til veg og jernbane enn den lovet under valgkampen i 2005, og langt mer enn den FrP-støttede Høyre-regjeringen Bondevik II.
I motsetning til de foregående regjeringene har samferdselsløftet blitt holdt. Likevel får vi slike oppslag om ytterligere kutt til vegbygging i Dagbladet. Der står det blant annet:
- Dette skyldes i hovedsak at økningen i budsjettene til Statens vegvesen gjennom revidert nasjonalbudsjett og neste års statsbudsjett ikke blir store nok til å holde tritt med prisstigningen i anleggssektoren.
Dette faktisk til tross for at bevilgningene faktisk er høyere enn lovet. Hvorfor blir det slik? Jo, fordi at kostnadsveksten drevet fram i den private delen av norsk økonomi spiser opp de offentlige bevilgningene, slik at vi får mindre igjen for pengene. Resultatet? Flere bomavgifter og mindre vegbygging.
Løsningen? Mer oljepenger? Niks! Fordi konkurransekraften i den private delen av økonomien er så stor at om vi pøser mer penger inn fra oljeformuen, vil bare de private aktørene som konkurrerer om entreprenørene og arbeidskrafta fortsette å by over og dermed forsterke prisspiralen (og faktisk i tillegg øke presset på renta...).
Svaret er etter min mening opplagt om vi ønsker flere og bedre fellesskapsløsninger; Vi må omfordele mellom privat og offentlig rikdom. Da må det faktisk inndras privat kjøpekraft. Det monner bittelitt å innføre flere bomavgifter, men det er usosialt å kun basere seg på det, samtidig som det som virkelig monner er å øke skattene - også for midlere inntekter. Slik det er idag, nekter det nasjonale establishment - fra de fleste partier - å ta dette innover seg. Derfor stiger renta mens en eventyrlig vekst i offentlige budsjetter til veg og kommuner (selv om den er betydelig mindre enn veksten i den private delen av økonomien) spises opp av høyere rente og i konkurranse med den private delen av økonomien om arbeidskraft.
Og selv om renteutviklingen er påvirket av internasjonale sammenhenger, risikerer vi at den enorme veksten i den private delen av norsk økonomi gir oss et særnorsk høyt rentenivå, evt at vi må kutte i enda flere offentlige vegprosjekter og kommunal velferd for å kjøle norsk økonomi.
Ifjor vokste det private konsum med 57 mrd kroner (6,4 %), mens det offentlige konsumet sin vekst var på 13,9 mrd kroner (3,2 %). Sistnevnte historisk høyt, men fortsatt ikke i nærheten av den private delen av økonomien, som står for mellom 75 og 80 prosent av konsumveksten. (Tabell med tall nederst på siden hos: Finansdepartementet - Hovedtall for norsk økonomi).
Skrekkscenarioet er at dette fratar regjeringen så mye handlekraft at vi får en FrP-dominert Høyre-regjering fra neste år. De vil fullstendig undergrave en sterkere satsing på oppgaver vi gjør i fellesskap som den offentlige skolen, eldreomsorgen og helsetjenestene. Vi vil få flere kommersielle privatskoler, omsorgbutikker og helsefabrikker. De to siste årene de styrte Norge var årlig vekst i fellesskapsbudsjettene under en fjerdedel av veksten i den private delen av økonomien (sjekk tabellen: http://www.ssb.no/nr/tab-01.html).
Har blogga om saken også: Skatt eller høyere rente
Få tilsendt oppdateringer fra denne bloggen, ved å trykke; her.
I motsetning til de foregående regjeringene har samferdselsløftet blitt holdt. Likevel får vi slike oppslag om ytterligere kutt til vegbygging i Dagbladet. Der står det blant annet:
- Dette skyldes i hovedsak at økningen i budsjettene til Statens vegvesen gjennom revidert nasjonalbudsjett og neste års statsbudsjett ikke blir store nok til å holde tritt med prisstigningen i anleggssektoren.
Dette faktisk til tross for at bevilgningene faktisk er høyere enn lovet. Hvorfor blir det slik? Jo, fordi at kostnadsveksten drevet fram i den private delen av norsk økonomi spiser opp de offentlige bevilgningene, slik at vi får mindre igjen for pengene. Resultatet? Flere bomavgifter og mindre vegbygging.
Løsningen? Mer oljepenger? Niks! Fordi konkurransekraften i den private delen av økonomien er så stor at om vi pøser mer penger inn fra oljeformuen, vil bare de private aktørene som konkurrerer om entreprenørene og arbeidskrafta fortsette å by over og dermed forsterke prisspiralen (og faktisk i tillegg øke presset på renta...).
Svaret er etter min mening opplagt om vi ønsker flere og bedre fellesskapsløsninger; Vi må omfordele mellom privat og offentlig rikdom. Da må det faktisk inndras privat kjøpekraft. Det monner bittelitt å innføre flere bomavgifter, men det er usosialt å kun basere seg på det, samtidig som det som virkelig monner er å øke skattene - også for midlere inntekter. Slik det er idag, nekter det nasjonale establishment - fra de fleste partier - å ta dette innover seg. Derfor stiger renta mens en eventyrlig vekst i offentlige budsjetter til veg og kommuner (selv om den er betydelig mindre enn veksten i den private delen av økonomien) spises opp av høyere rente og i konkurranse med den private delen av økonomien om arbeidskraft.
Og selv om renteutviklingen er påvirket av internasjonale sammenhenger, risikerer vi at den enorme veksten i den private delen av norsk økonomi gir oss et særnorsk høyt rentenivå, evt at vi må kutte i enda flere offentlige vegprosjekter og kommunal velferd for å kjøle norsk økonomi.
Ifjor vokste det private konsum med 57 mrd kroner (6,4 %), mens det offentlige konsumet sin vekst var på 13,9 mrd kroner (3,2 %). Sistnevnte historisk høyt, men fortsatt ikke i nærheten av den private delen av økonomien, som står for mellom 75 og 80 prosent av konsumveksten. (Tabell med tall nederst på siden hos: Finansdepartementet - Hovedtall for norsk økonomi).
Skrekkscenarioet er at dette fratar regjeringen så mye handlekraft at vi får en FrP-dominert Høyre-regjering fra neste år. De vil fullstendig undergrave en sterkere satsing på oppgaver vi gjør i fellesskap som den offentlige skolen, eldreomsorgen og helsetjenestene. Vi vil få flere kommersielle privatskoler, omsorgbutikker og helsefabrikker. De to siste årene de styrte Norge var årlig vekst i fellesskapsbudsjettene under en fjerdedel av veksten i den private delen av økonomien (sjekk tabellen: http://www.ssb.no/nr/tab-01.html).
Har blogga om saken også: Skatt eller høyere rente
Få tilsendt oppdateringer fra denne bloggen, ved å trykke; her.
Kommentarer
Først lager man en lånefest uten sidestykke, og så argumenteres det med at det private forbruket har økt mer enn det offentlige. Det er - til orientering - naturlig at det private forbruket øker når folk flest får kastet lån etter seg.
Finnes det andre offentlige oppgaver som er mindre strategiske, som kunne vært fjernet før man strammet inn på veiene? Finnes det offentlig ansatte papirflyttere som verdens strengt tatt er bedre tjent uten? I tilfelle er nedskjæringene på veiene skandaløse.
Er det egentlig fornuftig at man f.eks. bruker penger på å bremse tilflyttingen til distriktene med opprettholdelse og håndheveing av bo- og driveplikt?
Du fremstiller regjeringen som et høyeffektivt team som allerede har gjennomført alle tenkelige tiltak - og som derfor ikke trenger å tenke alternativt. Det er intet å hente. PUNKTUM. Alle mindre smertefulle tiltak ER gjennomført. Hvilken selvtillit eller arroganse - alt etter som.
Hvilken bedrift ville kunne overlevd med samme filosofi?