Førjulskos

I flere år nå, har vi invitert til åpent hus en ettermiddag/kveld før jul. En liten pause i førjulsmaset, litt grøt og gløgg, levende lys og en hyggelig prat - puste på en stund.
Det er mange som setter pris på initiativet. Vi setter mest pris på at folk gidder å komme. At flotte folk vi kjenner tar seg en tur, kort eller lang. Det utveksles julekort og klemmes.

Dette er en kveld som hvert år gir meg energi. Jeg liker å ha selskap, invitere folk, selv om det alltid er litt styr da. Men akkurat denne førjulskvelden, er ikke masete. Koke opp litt grøt, varme litt gløgg og vi bare koser. Voksne og barn, store og små.

Hva gir deg energi i førjulstiden?

Jeg har mistet noe jeg egentlig ikke hadde lenger.

Så er det altså helt slutt. Vennskapet med deg som egentlig tok slutt for mange år siden, er nå ugjenkallelig slutt fordi nå er du død. Så altfor ung.

Så mange minner over flere år. Så tette vi var, vi to og med alle rundt oss. Så ble livet for  vanskelig og du fikk behov for avstand, starte på nytt. Gjennom Facebook fant jeg deg igjen. Det gledet meg at livet var godt, kjærligheten i livet ditt... og jeg tenkte hele tiden at "jeg håper vi kan treffes en gang".
Sånn skulle det ikke bli.
Altfor tidlig forlot du denne verden i akutt sykdom. 
Du har ikke vært en del av mitt liv på mange år. Likevel kjenner jeg tap over at jeg ikke fikk se deg igjen. Se deg i ditt nye og gode liv. Få ta del i, og uttrykke glede over at det ble bra for deg etter mange år med vonde ting, slit og strev.


Vi har tent lys sammen, du og jeg, for andre som forlot oss så tidlig.
Kanskje dere treffes nå?
Nå sitter jeg alene og tenner et lys. Hvil i fred, kjære deg.

Jeg skulle fortelle...

... om mors nye leketøy. Jeg har aldri fått en teknisk duppedings på releasedagen. Men jeg er altså den stolte og svært forvirrete eier av en cyanfarget Nokia Lumia.
Jeg skulle fortelle om den flotte gjengen i lottene; styret "mitt" som lar meg ta feilskjær så det holder og støtter opp om og trår til når det kniper.

Jeg skulle krype opp i sofaen og nikose meg med en slim middag og god tv.


Men alt dette blir uviktig. Maja, bloggen hennes ligger på blogglisten min, eller du kan lese den her er i New York sammen med familien sin for kreftbehandling. Hun har nå fått tilbakefall. Hva dette innebærer, vet jeg ikke enda, bare at det er tragisk og trist. Og seksåringer skal ikke ha kreft.
Tankene mine går til gode, gode Maja-mor og familien hennes. Med håp og bønner og innkassering av bare litt rettferdighet.


Klem på dine nære.


Edit: den "nye" svulsten lar seg operere. Men det er jo et gigantisk set-back i denne årelange kampen for å få Maja frisk. Bloggen hennes er oppdatert, du kan lese alt der.

Romjulstanker - om liv og død

De helligste juledagene er over. Mange av oss har jobbet og selv om julen har aketurer, hvite duker på alle bord, nesten fri tilgang på godsaker i form av pålegg og kaker, så var det litt lite fri. Jeg har slitt med pc og øyne og sånn, derfor også hatt svært få turer i bloggernes verden, inkludert min egen.  

Men et skikkelig nyttårsinnlegg  skulle det nå bli. Og det skal det, men plutselig er det et annet som  trenger seg på først. Livet er forgjengelig. Ingen nyhet... men jeg er ikke den første som blir overrasket over akkurat det av og til. Enkelte ting gjør vondt å tenke på.

Alder til tross, det er som kjent bare et tall... eller...? Plutselig er man i den generasjonen som selv blir syke - og dør. Vi har såvidt vennet oss til at besteforeldre er borte, nå er det foreldregenerasjonens tur. Mennesker på min alder blir foreldre og besteforeldre om hverandre. Det er vondt. Det er forferdelig vondt når en småbarnspappa dør. Det er vondt for barn og søsken og all familie - og venner. Unge pappaer skal ikke dø. Samtidig... er alder bare et tall? Sånn egentlig? 

Dette er en rar post, for det jeg tenker på er rart. Det er veldig rart å vite at en jeg har vokst opp med ikke er mer. Og selv om kontakten var borte i mange år, så ble den gjenopptatt etter at vi møttes i 17. maitoget. Han var en trofast leser av bloggen min. Det synes jeg var stas. Jeg fikk tilbakemeldinger via Facebook og satte stor pris på det. Han var blitt en flott mann og pappa. Han vil bli savnet av mange.

Med fare for altfor mye føleri på  nett som mange mener så mye om (inkludert meg selv) så skal en trofast leser få vite - hvor han enn er - at jeg tenker på ham. Og det som har skjedd har fått meg og mange andre til å tenke, noe jeg ser en verdi i. Det å leve hver dag. lære seg at det er i dag vi lever og kanskje ikke i morgen, gjør det ikke noe å slenge en tanke bortom i blant. 


Hvil i fred, Bård.

Gamle Tærud skole - et passende bilde i dag.

 

Julekuler og julekonsert

Det har vært en høst preget av mye øyestæsj for min del. Og øyne som skinnende, røde julekuler, gjør ikke at jeg får veldig lyst til å gå ut blant folk. Samtidig skal man ikke la slike ting stoppe seg heller. Og så, mens jeg synes synd på meg selv og lurer på om jeg skal gå på en konsert denne uken som jeg har gledet meg til lenge, så kom verdens hyggeligste hilsen fra en kollega. Er de ikke bare utrolig fine? Og tenk at det finnes så søte mennesker? Tusen takk!

Og konsert ble det.

HV-02 inviterte til sin årlige julekonsert i Oslo Domkirke. Det var En nydelig aften hvor vi ble traktert med de herligste musikkestykker av ny og gammel dato, av klassisk og moderne. Og de vi hørte var HV-02 musikken, Forsvarets stabsmusikkorps messingensemble (verdens beste) og Forsvarets stabsmusikkorps blåseoktett. I tillegg var solist Eva Lunde hjemme på juleferie og sang som en engel og så ut som en engel...Vakkert vakkert.

Fra nyrestaurert takmaleri i Domkirken.
Foto: Oslo domkirke

For en herlig kveld med gode opplevelser. Selv om det klør i ævva.

En førjulskveld for tid, samvær med venner, gode musikkopplevelser.

Julebord med jentene mine

I dag klokken 2015, setter 13 jenter seg til bords på restaurant Gamle Raadhus i Oslo. Det er en førjulsmandag og dette skjer for 18. gang i år. Hvert år, en førjulsmandag, samles vi - først til en drink eller noe deromkring, så stiger vi inn i lutefiskduftende lokaler og mesker oss med julens fristelser. De fleste spiser lutefisk, men her er det bare å dra på med pinnekjøtt eller reinsdyr hvis men heller foretrekker det.
Bortsett fra de tre årene da restaurant Gamle Raadhus ble restaurert etter brann og vi hadde midlertidige lokaler på Engebret café, har vi hatt dette julebordet på Gamle Raadhus.
De første årene var man nok litt mer på akkejakken og juleølet... etter som årene går har vi nok litt mer følelse av jobb dagen etter og sånn... men det gjør ingenting. Vi koser oss og jeg gleder meg sånn til å treffe venninner, mange ser jeg sjelden, - og så selvsagt den gode maten. Diskusjonene om tilbehøret, snakket, og sangen. Ja, vi klemmer til med svenske drikkeviser - for ikke snakke om at "Lutefisken lengter hjem til havet... lutefisken lengter hjem igjen...."
Og selvsagt, den alltid rungende "O lutefisk..." (teksten i sin helhet legger jeg nederst).
Skal alltid synges stående !



 Som vi koser oss.

Ha en fortreffelig førjulsmandag!

Hymne til Lutefiskens Pris

Tekst: Oscar Kvåle

Mel: O Tannenbaum

O Lutefisk, vi bøyer oss

For kongen iblant spiser.

Din skjelv av mykt belutret liv,

fortjener alle Priser

Hvert år vi venter like spent,

med vann i Mund og håpet tent.

O lutefisk, Din frelste flokk

Ærbødighet Dig viser.

O Lutefisk, Sublime Sol

Hvor finnes vel Din mage ?

Vi lader Wien sin Wurst i fredag

Og Rom sin Pizza bage.

Må Svensken ha sin sure sild,

og Dansken spise hva han vil,

med Dig serveres på vårt Bord

vi intet annet smage.

O lutefisk, celestia.

Celebritet, deslige.

Om duft av Dig til himlen når,

misundes jorderige.

I bad av gyldent Baconfett

til sammen med en hvit Potet

Du fryder oss så himmelsk at

All jordisk Lyst må vige.

Det var den uken...

Har brukt mye tid på å holde kjøkkenet og kjøkkenbenken i orden da... 

Min lille Klatrerasmus.

Planleggingsdag i barnehagen. Da går vi på tur. Ungene elsker det.

Og vi voksne også. Det er noe eget med kaffe fra termos utendørs. 

Uken avsluttes med en skikkelig bra 50-tallsfest. Fine briller hva?

 Kun et bilde fordi jeg synes det er et vakkert bilde av god mat servert ved en tidligere anledning.
Og det hadde vært veldig godt på en dag som denne.
Men et bilde av et fjernt minne er bedre enn ikke noe?

Palma - La Rambla

Også Palma har sin Rambla. Og på en vanlig hverdag er den dekket med blomsterboder. For oss er det til svært vennlige priser må jeg si - om enn smaken og stilen er ganske annerledes enn hva vi er vant til her hjemme. Et morsomt fargerikt innslag i en sjarmerende storby.

Palma - Soller

Hvis man er sånn noenlunde i nærheten av Palma mens man er på Mallorca - og det er man, det er ingen diger øy... så er en tur til Soller å anbefale. Man må slett ikke bruke en hele dag, men det går godt an det også. 

Den mest sjarmerende måten å komme dit på, er å ta det gamle veterantoget fra Palma, det bruker ca en time til Soller. Vi var to stykker som sto opp tidlig og tok 08-toget. Da traff vi morgenlyset og ikke mye folk. Vi spiste en perfekt frokost hvor vi fråtset i spekeskinke, appelsinjuice og kaffe og så utforsket vi byen.

Det som også er "obligatorisk" er å ta en utrangert San Fransisco-trikk fra Soller til Porto Soller. Det får bli neste gang. Også verdt et besøk. (som jeg husker fra hundre år tilbake i tid). Man kjører gjennom appelsinlundene ned mot kysten. Mallorca er appelsiner, masse appelsiner. Ikke modne riktig enda, men appelsiner er liksom Mallorca. Her uttrykt på en vegg. Det er taggingen sin det! Og til og med utenom turistløypa...

Vi shoppet litt og så møtte vi resten av gjengen som kom med et senere tog og spiste is. Is må man spise i Soller. Det er en isfabrikk der Sa Fabrica de Soller og det er bare å hive innpå.

Det er masse artige småbutikker, inkludert type sko... siden man i Soller har en skofabrikk som syr de tradisjonelle mallorcaskoene. Jeg snakker ikke om Camper her *sukker over høye priser også her*, men mer espadrillos i skinn. Hadde det bare ikke vært på slutten av sommerskosesongen...

Soller anbefales, man kan ta en halvdagstur og kose seg. Eller en hel dag. Det er et glimrende utgangspunkt for "hiking" og hvorfor ikke ta med en liten sekk fra stranden og ta en overnatting?
Svært lett tilgjengelig - også for urutinerte reisende, og veldig hyggelig.

Palma - Valldemossa

En kort busstur til en euro eller så, fra Palma, ligger Valldemossa. Det er en nydelig liten by oppi fjellene. Det var her Frederic Chopin og hans elskerinne George Sand bodde en vinter i 1838-39. De bodde her begge to i  karteuserklosteret denne vinteren og kaldt og guffent var det. Senere skrev George Sand "En vinter på Mallorca" (som nå er på vei til meg fra Haugen bok). Mallorca kommer såvidt jeg forstår det godt fra det, mallorcinerne er det verre med.

Nuvel... Valldemossa var også denne gangen en flott opplevelse. Å tusle rundt og beundre utsikten, de pittoreske gatene, de morsomme små butikkene og klosteret var bare herlig. Klosteret kom vi ikke inn i, det får bli en annen gang. Men galleriet var åpent og jeg fikk kjøpt fire akvareller i bygave til kjæresten min. 

Alle steder hang det blomsterpotter utenpå veggen. Utrolig morsomt og lekkert.

 
Vi beundret også at byen for ikke lenge siden har vært pyntet til fest. Det hang hvite papirremser mellom husene, "i taket" og midt på torget var det bilde av Santa Catalina. Catalina Thomas ble født i Valldemossa og er den eneste katolske helgen som er født på Mallorca.

Mange har også flotte keramiske fliser ved dørene sine, som skildrer ulike Santa Catalina-legender.
Som på bildene over her; Santa Catalina og blomsterpotter på veggen.

Vi så altå ikke Michael Douglas mens vi var der... (Valldemossa er kjendissted og Michael har initiert og sikkert også delvis finansiert kultursenteret Costa Nord) men vi spiste et fantastisk tapas-måltid på den ene restauranten med god service vi var på i løpet av helgen. Deilig mat og god service. Vi fikk den beste sangriaen og taxier tilkalt fra Palma da vi skulle hjem. 

Det var en spontanutflukt som heretter er planlagt på hvert besøk til Mallorca. Lett tilgjengelig, sjarmerende og neste gang kanskje man skal legge seg inn på et bittelite hotell en natt også...?

Palma - kaffe

Etter en langhelg, som ikke var en så veldig lang helg (fredag - mandag, burde ikke en helg være onsdag-tirsdag?) men en ganske kort en, så sitter jeg igjen med masse inntrykk, minner, bilder. Det kommer flere små rapporter fra en fantastisk helg, men i denne omgang, når man sitter her med trøtt i øyet og ubehandlet skittentøy så blir det kun en liten rundtur med den spanske kaffen.

Morgenkaffesolo med bocadillo med jamon, og naranja en tidlig, tidlig morgen i Soller.

En veldig god kaffe solo på Placa Espanya på det som nesten ble en stamcafe.

Helgens beste måltid ble inntatt i Valldemossa.
Og kaffen sto ikke tilbake for resten. Også slik en lekker kopp da...!

Da er hjemmekontoret stengt, retrokofferten fra ungdommen pakket, passet lagt i vesken, euro og kroner sortert etter beste evne (merkelig at alle valutaer byr på bittesmå brune uleselige mynter) og sveisen sveiset. 

I yngre dager utforsket jeg verden på min måte. En av stoppene var Mallorca, der jeg gikk på skole, festet, lærte masse om reiseliv og flyplasser, spansk og litt mere til. Det er noen år siden, men jeg husker Palma som en flott by. En liten, men storby. 

Som jeg altså nå skal besøke igjen sammen med 6 andre jenter i sin beste alder. Det skal drikkes vin og skravles, utforskes, spa-es, soles, bades, spises god mat, sittes på fortauscafeer og myses bak store solbriller... jeg gleder meg og setter stor pris på at jeg har anledning til å dra på en slik tur.

Foto: googleetellerannet

En fantastisk bragd!

For mange år siden ble jeg kjent med Hege. Vi var jobbet begge for Kvinneguiden og kom hverandre nær og kunne snakke om både dette og hint. Noe vi snakket veldig mye om (fordi jeg var nysgjerrig og fascinert) var at Hege var født som gutt. Dette var feil. Veldig feil. Og så etter en lang og vondt vei, så kom Hege til verden. Da jeg ble kjent med henne, levde hun som kvinne, men hadde da ikke gjennomgått en kjønnskorrigerende operasjon. På det tidspunktet var det heller ikke noe hun ønsket.

Likevel, det er lov å ombestemme seg og jeg fikk dele den reisen Hege gjorde med legebesøk, tenking, vurdering, godkjenningen som kom fra GID-klinikken på Rikshospitalet, designpuppene som etterhvert kom på plass og til slutt den endelige operasjonen. Og alt det medførte.

I arbeidslivet gikk Hege på en smell. En vond smell som hadde knekt mange av oss. Men å møte veggen, behøver ikke bety slutten. Å ha evnen til å ta seg selv i nakkeskinnet og heise seg opp igjen er avgjørende. Den evnen har Hege vist. For sin egen rekreasjon eller rehabilitering, helse og jernvilje til å gjøre noe med sin egen situasjon har hun selv tatt et tak som gir de fleste av oss bakoversveis.

Fra sitt hjem i Finsland, har hun etter lang forberedelse, syklet til Nordkapp. Dette har hun klart på tre og en halv måned. Hun har syklet delvis med en diger trehjulig og delvis med en tohjuling. Og hele veien har hun hatty med Buddy. En god gammel hund med stive bein og grå snute. Han har gått og løpt ved siden av Hege som har gått og syklet. Og ble det slitsomt hadde matmor selvsagt sørget for hvilke til ham, i en sykkelhenger som han kunne ligge i.

På Heges egen nettside, Jegerjenter, kan du lese litt reisebrev.
På Facebook har det også dryppet inn litt meldinger underveis. Les og kos deg og bli rørt og imponert!
De har trosset vær og føre, de har oppdaget ferger som var blitt til digre undersjøiske tunneler, de har møtt venner og støtte. De har testet lavvuer og telt for produsenter, de har mekket sykler og overnattet ute og blitt intervjuet av lokalaviser underveis. Og de har sikkert slitt og kost seg om hverandre mer enn noen kan forestille seg. Og nå er de fremme. Fremme på Nordkapp. De har nådd målet. Jeg er skikkelig stolt av deg Hege, du er en flott venninne å ha.

En veldig trivelig ettermiddag og kveld

Mammaer og koner trenger også litt alenetid. Jeg elsker å noen ganger ha en ettermiddag for meg selv. Denne gangen var kombinasjonen alene for meg selv til å ta på alle tingene på designtorget, se på folk, tusle - og et møte til en koselig prat, avsluttet med et kinobesøk sammen med en venninne.

Tenk at det finnes en butikk for undertøy og badetøy med en slik utstillingsdukke i vinduet! Her kan også jeg gå inn og be om en bikini. Ok, jeg er fortsatt ikke dukke og det er salg, men hos Next to nothing i Vika får man hjelp. Flinke damer som dytter og drar og kjenner etter. Takk for en flott bikini jeg kan bruke på de resterende feriedagene!

Hos Springbook i House of Oslo har de muffins med squash og ridderost!

Hvem blir ikke godtesugen etter et besøk hos Illums bollighus? Og etterpå er det deilig å sitte med verdens største caramellatte hos Waynes coffee og bla i katalogen - heretter kalt ønskelisten...

Senere møtte jeg min venninne, men ingen grunn til å flytte seg når kaffen er god. Bortsett fra kanskje denne karen.

På Waynes bør de kanskje være litt kjappere med rydding av bord. Dette er ikke en søt spurv som tigger en smule. Dette er et beist som er ikke hyggelig å få i tallerkenen.

En venninnekveld som avsluttes med kino for å beundre Carrie og jentene... en skikkelig feelgood-film som vi koste oss med. Jeg er ikke så opptatt av kritikken filmen har fått, dette er en film man må ta for det den er. Og det er vakre mennesker med kjappe klesskift og god musikk. Herlig!

Takk for en flott ettermiddag og kveld!