Kjekt å ha... veldig kjekt å ha...

Hvis du googler "servo", kommer det opp så mangt. Vi er på data og geografi - og motor.

Jeg har oppdaget gleden ved å ha servostyring. Eller, for å omformulere noe... jeg har oppdaget at det er et helvete å ikke ha. På en bil som egentlig skal ha. For alle nye biler har det i dag. Jeg kan berette at en bil som skal ha servo som plutselig ikke har det, er MYE tyngre å svinge enn sånne biler vi kjørte i gamle dager. (sånn tilfelle du fnyser og tenker at vi hadde ikke servo før, noen av oss...)

Hvordan ender man opp med en bil uten servostyring, da?

Ok, det hele begynte med en service på bilen.
Tidligere har jeg hatt en alarm som sier fra hvis jeg går fra bilen med lysene på. Den forsvant da. Og ikke at det er noen andres feil, men kombo lat/godt vant... vel...
Så er man da på tur, og etter halvannet døgn med lysene på, vil ikke bilen starte. Så klart.

Startkabler. Jeg kan ikke bruke dem, men har alltid med meg. Noen andre kan. Men likevel var det artigmye røyk og smeltet plast og ting som spratt der det ikke skulle sprette.

Masse flotter jenter; "kom igjen 'a - vi dytter i gang".
Bare sånn til orientering, det er ikke spesielt mange bakker på Rygge flystasjon. Men lottene gir seg ikke, det ble dyttet og rattet og løpt og ledd.
Det hjalp ikke så veldig mye. Vi ble reddet av transporten, som bare suste bilen i gang igjen.

Og av en eller annen grunn jeg ikke vet noe om, er det nå altså servofritt.
Det var tungt å kjøre ja.
Siri savner servo.
Savner også en arm som virker.
Det skal bli tatt hånd om begge deler nå.
Glad for det.







Blir litt stille på bloggen fremover - men ikke glem meg da?

Gratulerer med dagen til alle lotter!

19. mars 1928, ble Norges Lotteforbund stiftet under navnet NORSKE KVINNERS FRIVILLIGE VERNEPLIKT (NKFV) av den da pensjonerte rektor Jacobine Rye (helt til venstre i bildet). 

Ideen kom fra Finland hvor foreningen Lotta Svärd ble stiftet i 1918. Den arbeidet nært tilknyttet skyddskårforeningen. Navnet var hentet fra det store eposet til dikteren Johan Runeberg, fra verket Fänrik Ståls sägner. Tilsvarende forening ble stiftet i Sverige i 1924 som Landstormkvinnorna og i Danmark ble Danmarks lottekorps stiftet i 1946.

De første årene gikk med til å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen, og produserte sanitetsmateriell og militært vinterutstyr. Enkeltmannspakker var noe av det viktigste. Noen steder, som for eksempel i Trondheim, måtte man pakke 50 slike for i det hele tatt å kunne bli opptatt som lotte.

Igjennom 1930-årene appellerte NKFV til Storting og regjering om økte bevilgninger til Forsvaret, etter hvert som situasjonen i Europa utviklet seg stadig mer urovekkende, men forbundet ble ikke hørt.
9. april 1940 strømmet kvinner til NKFV for å hjelpe til der de kunne, men altfor mange hadde ingen fagopplæring eller trening for å fylle behovet.

NKFV arbeidet til begynnelsen av 1943, men måtte da etter ordre fra makthaverne oppløse organisasjonen. Mange av lottene gikk imidlertid under jorda og fortsatte i Mil.org. I de første krigsårene fortsatte lotteforeningene sitt arbeid; Hjelp til de krigsherjede distrikter og kjøkkentjeneste i administrasjonsrådets arbeidsleirer. Arbeidet besto i sanitetstjeneste, forpleining, transport og hjelp til krigsfangene. I denne forbindelse må også nevnes den innsats de svenske lottene gjorde for de norske styrker som ble internert i Sverige.

De opprinnelige oppgaver med registrering av kvinner og opparbeidelse av sanitetsmateriell fortsatte. Lottene samarbeidet med Kvinnenes Arbeidshjelp og fikk i den anledning en hel del oppgaver.

Tanken bak lottearbeidet var å forberede de norske kvinner til i tilfelle krig å overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk. Den første tiden hadde de norske lotter mange vansker å kjempe med, men tross alt gikk det fremover med organisasjonen. I 1940 var det 53 foreninger med til sammen 16.000 lotter.

Straks etter krigens slutt ble lottene gjennom kringkastningen oppfordret til å melde seg til tjeneste, og forbundet ble etablert igjen.

I oktober 1945 ble det holdt landsmøte på Larkollen. Det var nå igjen 23 foreninger. Her ble det trukket opp nye rettningslinjer for NKFV og navnet ble forandret til Norges Lotteforbund, NLF.

Kronprinsesse Märtha var forbundets første høye beskytterinne. Da hun døde overtok Prinsesse Astrid, fru Ferner vervet.

Heimevernet begynte i 1946 å ta form og enkelte lotteforeninger hadde allerede vært i kontakt med de lokale HV-avdelinger. Det store stridsspørsmålet i 1947 var tvungen verneplikt for kvinner. Landsmøtet uttalte seg mot verneplikt for kvinner, men for alminnelig arbeidsplikt for
Foto: Astrid Bang, Privat Trondheimslottene på gassvernkurs i 1933.kvinner i krig. 31. oktober
1947 ble det undertegnet en avtale mellom NLF og Heimevernet om samarbeid.
Forpleining

Fra 1. juli 1951 har NLF fått bevilget økonomisk støtte over statsbudsjettet. Pengene skal brukes bl.a. til forbundets administrasjon og til verving og utdannelse av lotter. Samme år ble det inngått avtaler med Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Etter at NLF hadde fått avtaler med de forskjellige forsvarsgrenene/HV, fikk lottene spesialutdannelse og inngikk personlige avtaler om registrering (freds- og mob.plassering).

I følge St.p. av 1957 ble det bestemt at mob.plasserte lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret og benevnes KIF reservepersonell.

I 1987 satte daværende GIHV ned et utvalg som la frem en innstilling om lottenes tjeneste i Forsvaret. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget i 1989 ny definisjon av lotter. Man fikk nå mulighet til å inngå personlig avtale med tjenestested om mobiliserings-disponering (A-lotte) og dermed også muligheter til å disponeres i stridende stilling. Ny samarbeidsavtale mellom NLF og FO ble inngått i 1990.

Da man etter Stortingets vedtak i 1977 forutså at lottenes muligheter for tjeneste i Forsvaret kunne bli innskrenket, ble samarbeidet med Direktoratet for Sivilt Beredskap styrket, og man inngikk en samarbeidsavtale i 1982.

I tråd med dette ble NLF’s formålsparagraf endret i 1985, og man tok inn begrepet Totalforsvaret i ordlyden. Samtidig ble punktet om å arbeide sosialt og humanitært tatt bort.

I 2003 ble Direktoratet for Sivilt Beredskap slått sammen med Direktoratet for brann- og elsikkerhet og skiftet navn til Direktoratet for
Arkivfoto. Forpleiningsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Avtalen
med NLF ble fornyet i 2004.

Avtalen av 1990 er i dag under ny behandling for å tilpasses dagens situasjon. Med den innskrenkning av forsvaret som er blitt gjort, må vi se på nye oppgaver. Vi tror på fremtiden og at det fortsatt er mange oppgaver for lottene. Dette er også signaler vi får fra Forsvaret. Det er fortsatt og kommer kanskje til å bli mer av oppgaver innenfor Totalforsvaret.

(tekst: Norges lotteforbund www.lottene.no)

Noe av det viktigste vi gjør i dag, er faktisk å introdusere jenter for Forsvaret. Å få gå på lottenes grunnkurs som er en svært komprimert rekruttskole, er en kjempefin anledning til å sjekke ut det grønne livet. 

Det har vært helg. Og nå er det snart helg igjen...

Det var en helg med kulturelt fortegn på så mange måter.

Lørdag samlet 27 Oslo-lotter seg til markering av 85-årsjubileet for lottebevegelsen i Norge. Vi spiste høye smørbrød og deilige kaker på Grand hotel i Oslo.

De høye smørbrød på Grand er usedvanlig delikate og gode. Det var derfor ikke mulig å rekke å ta bilde før de var oppspist. Men jeg rakk noen kakebilder da.



 



 

 

Senere ble det Onkel Vanja på Nationaltheateret.

Vidunderlig - på tross av sammenstøt med mink-mafiaen...

 

 

 

 

 

Søndagen opprant med den tøffeste Kaptein Sortebill som skulle på karneval.
Mor satt hjemme og leste bok.
Og hengte opp nye gardiner.

 

 

Og så ble det mandag.

 

Og tirsdag.

 

Og onsdag. I dag er det temakveld på skolen. Trygg nettbruk.

Det får jeg skrive mer om i morgen.

Oslolottenes sommermøte

Oslolottene er glad i kultur og historie, Vi har derfor ofte vært på steder i Oslo som vi synes er flotte, vakre, hvis vi kan lære noe - og hvor vi føler vi hører hjemme. Jeg nevner, Det Kongelige Slott, Høyesterett, Middelalderparken, Oscarshall, Folkemuseet osv.
I år ble det en fantastisk barnehage i Asker, en uteavdeling som hadde alt å by på. Og med alt, mener jeg skog, lavvo, smijernsovn, grilltønne, verktøy, grevlinghull, insekter, klatretrær, musehull og kujorder.


I tillegg var det selvsagt fabelaktig selskap; store og små, en buffet av alt Rema kunne by på av plastbokser med majonesdigg i til pølser som vi grillet.


Jeg merker at når jeg tenker tilbake, at det er ganske mange bilder jeg ikke har tatt, men dere får her noen i hvert fall. Jeg legger ikke ut bilder av andres barn etc.

En deilig dag og tusen takk for turen!

Grillsjef

Min lille og store dude leser i insektsbok.
Det var slike insektsamlebeger med forstørrelsesglass også, men tok ikke bilde...
Noen som vet hvor man kan få kjøpt slike?

Vi låser og takker så mye for oss.
Kommer gjerne igjen!

7. mai - Lottenes dag

7. mai er lottenes dag. Hvorfor det er 7. mai er litt uklart. "Alle andre" feirer som kjent frigjøringsdagen 8. mai. Men vi vet at dagen oprinnelig ble brukt til å selge nåler, slik at det ble samlet inn penger til nødvendig utstyr. I dag feires dagen av lotter landet over... i Oslo har vi en høytidelig seremoni på Retterstedet på Akershus festning og gode kaker og sosialt samvær etterpå.
Jeg bringer herved bilder fra fjoråret. Været er det samme (det regner aldri 7. mai), uniformen min er den samme ( i år er kroppen ikke den samme), Kommandanten til Akershus, brigader Hynaas er den samme.

Alle foto: Jacobsen

En helg i skogens og lottenes tegn

Dette har vært en helg med mye skog og lotter.
Fredag kveld var jeg så heldig å få være med på HV-02 sin årlige Bindersfest. Bindersen var som kjent motstandssymbol under krigen. En binders i jakkeoppslaget ble brukt demonstrativt som tegn på samhold, i protest mot okkupasjonsmakten og dens norske forbundsfeller. Dens evne til å «holde sammen» var grunnen til at den ble funnet egnet til formålet. På Bindersfesten er gutta på skauen i fokus. 

Oslolotter i "tidsriktig" antrekk.

Distriktssjef Lauglo sin tur til å bli Ridder i Bindersordenen

Lørdag våknet vi også opp til verdens snøvær i mai... jaja. Dette var dagen da Lillestrøm og omegn lotteforening hadde invitert til feltsportkonkurranse på Sessvollmoen. Laget fra Oslo lotteforening startet for å vinne. Ikke vits å legge skjul på det. Men mest for å ha det moro, selvsagt. Etterhvert lettet det og solen tittet frem og vi hadde en strålende dag i skogen. Et svært godt gjennomført arrangement var det også.

Primus er vi kjempegode på.

4 sure skytepoeng tok fra oss seieren og vandrepremien.
De burde jeg ha tatt.
Neste år...

Oslo-laget

Troll i skogen var det også.

Skadet person funnet i skogen under hogst.
Meg selv i høyre billedkant.

Ingen vits med behandling under alle de trærne så lenge det var frie luftveier.
Vi fikk ham bort fra skadestedet. Ambulanse var på vei.



Solen tittet ikke bare frem - men skinte i all sin prakt.
Litt av en puppevinkel...!.

 Søndag ble det familietur i skogen. Vi fikk med oss kiden før han forsvant over alle hauger som han pleier. Mor pakket sekk og la frem tøy og ga egentlig ingen alternativer.

Fine gutta mine.

Vaffel er deillig turmat.
Hadde vi lyst på det eller har jeg tatt vafler med på tur så jeg kan blogge om det...?



Mor og tilbehørsungen.
Tok han med på tur som egnet tilbehør for å opprettholde en perfekt fasade.

 

Det er så flott i skogen vår.

Sanitet...

... var det jeg en gang skulle utdanne meg til gjennom førstegangstjenesten. Sånn ble det ikke. Men det ble lotter og kanskje etterhvert blir jeg instruktør innen sanitet. Det er i hvert fall målet.

Engasjement

Jeg tror alle som skriver en blogg, er engasjert. På et eller annet vis. Noen skriver for å engasjere andre, andre litt mer si så der, men engasjert for egen del. Om du forstår hva jeg mener.
Men mange av oss, er også engasjert uten om dette internettet. Vi er engasjert politisk, i korps eller fotball, turn, lag, foreninger, strikkekvelder og skolehverdag.


Jeg er nok det man kan kalle engasjert. Jeg er klassekontakt, jeg er med i lag og foreninger og blir fort valgt til leder og organisatør. Jeg hisser meg opp over ting i nærmiljøet og brenner stadig for noe. Jeg trives med å ha det slik. Derfor er det så inderlig stusslig når det man i lang tid har engasjert seg, bare blir et ork. Dette er noe som gjør meg lei meg og man føler seg tung, sliten og litt deppa.

Derfor er det desto herligere når man kjenner at engasjementet er tilbake!
Sånn har jeg det nå.
Noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, skal jeg nå gjøre. Ikke skli unna fordi jeg skylder på alt annet. Og det jeg har skyldt på, har jeg også lyst til å fortsette med. Det kjennes bra.

I am back!

  

Enda en liten filmsnutt

Denne gangen en liten snutt om Norges lotteforbund. En liten smakebit av alt vi kan tilby enhver oppegående kvinne. Etter en tettpakket helg med alle jentene mine, og et nytt "karriereløp" lagt for meg selv, er det godt å synke ned i gode sofa hjemme hos gutta mine og bare tenke på hvor heldig jeg er som kan fråtse i en slik kompetanse, få være en del av et slikt nettverk.


Sjekk ut mer her

Blogging og denslags

Nå har det seg sånn at en gang i fjor (høst-vinter) så takket fotoapparatet mitt pent for seg. Det å kunne vippe ut et lite minnekort og bare frese over noen bilder i full fart, betyr mye for innlegg jeg vil legge ut.
Til en viss grad funker en telefon, men nå begynte den å bølle seg også. 
Derfor får jeg ikke laget det flotte helgeinnlegget jeg hadde planer om.

Det innlegget om kakebaking til konfirmasjoner torsdag.
Det innlegget om den fantastiske Bindersfesten med HV-02 fredag kveld (hedring av milorg og gutta på skauen), inkludert avgangspanikk pga antrekk.

Det var en nydelig blomsterseremoni lørdag 7. mai - Lottenes dag - på Retterstedet på Akershus festning. Jeg selv la ned blomster sammen med Kommandanten til Akershus mens blåsere fra HMK Garde blåste bønnesignal.
Ikke noe eget bilde av meg fra i fjor, men det er omtrent likt hvert år da... Her er fra lenge før min tid:

Mer om Lottenes dag, kan du forresten lese her.

Såsuste man videre og ut av uniform og såå kjapt inn i bunaden at det svuppet en hel kropp inni på et blunk. Alt går med stor nok fart.
Men dette kan dere heller ikke få se bilde av. 
Jeg kan likevel vise bilde fra en konfirmasjon i fjor. Funker det?

Foto: vår sønn, firogethalvtår.

Søndag danset guttungen en flott elevoppvisning, med gode venner og familie som tilskuere. Mor blir jo svært rørt når barnet spille luftgitar og gjør stjernehopp og samtidig faktisk holder takten. Etterpå spiste vi uanstendige mengder med reker i haven og kronet dagen med en nystekt rabarbrapai.

Det var en fin helg. Men uten kamera må dere bare tro meg på mitt ord.

Men om kort tid flyr jeg avgårde til London, og det var på tide å ta litt action. Så et nytt kamera er anskaffet og da skal dere få se bilder.

Blir ikke det fint?

Lottenes julemøte

Lottenes julemøte er min juleavslutning - og jeg setter utrolig stor pris på den. Å samles rundt et bord med god spekemat, ta lodd og vinne søte, morsomme, gjennomtenkte og flotte gaver, gi pengene fra lotteriet til et godt formål, ønske jentene mine god jul, se lotter man kanskje ellers ikke ser så ofte, ta fri fra organisasjonsintriger og HV-saker - men likevel kunne sludre om det på en uformell måte (ikke at vi er veldig formelle ellers altså!) - det er kos og det er førjul og i år var ikke noe dårlige enn andre år.

Spekemat er vår tradisjon.

Tre lotter av den eldre årgang som har gitt og slitt og som jeg har usigelig stor respekt for!

Fin lottehelg

Som alltid når lottene samles, så er det hektisk, innholdsrikt og konstruktivt. I tillegg er det sosialt og veldig trivelig. Jeg er stolt at å være lotte og alt hva det står for og innebærer. Men jeg er også stolt av lottene. Vi står sammen. Sammen for hverandre og sammen utad. Et kvinnenettverk som er unikt. Takk jenter for nok en stor helg!

Trippelkonferanse

Dette er en konferanse som Norges lotteforbund avholder hvert år på Værnes. da samles ledere, presse- og informasjonslotter, samt distriktslottene (kontaktene mellom foreninger og HV-disktriktet) til tre dager med kursing, opplæring, drøftinger og planlegging av forbundets og foreningenes fremtid. For eksempel er siste tidens forsvarspolitiske oppslag, i særdeleshet om Heimevernet og dets gjøren og laden, er diskusjoner som påvirker oss. Dette er saker som er viktige for oss å ta i betraktning med tanke på hvordan vi innretter oss fremover.

Det er ingen vedtaksdyktig samling i helgen, men godt å treffes likevel. Det er landsmøte til sommeren og jeg føler meg sikker på at det blir noen saker som blir luftet i forkant av det.
 
Så i helgen er jeg med jentene mine. Det blir fint.

En HV-soldats bekjennelser

Debatten om Heimevernet har pågått i årevis. Bygger man i praksis ned styrken? Skal den inngå i Hærens styrker? Skal vi i det hele tatt ha et Heimevern? 

Jeg ble mobilisert inn i styrken før Den Store Omleggingen (eller nedbyggingen om du vil) i 2006. Da jeg ble innrullert i HV var slagordet Heimevernet overalt alltid. Så kom omleggingen og vi gikk inn i et nytt HV med nytt slagord; Verner Vokter Virker.
HV skal i dag verne viktige samfunnsinstitusjoner, vokte lokalsamfunn og virke mot terrorisme.
HV teller i dag 45.000, på papiret. Akkurat nå tilhører 3800 det som kalles innsatsstyrker.

Problemet til HV og oss som er der er at vi ikke får øve. Skal du og jeg bli gode i noe, enten det er løping, sykling, eller matematikk, så må vi øve. Øve, drille, øve og drille. HV-områdene har tradisjonelt øvd en gang i året, den såkalte Årets Trening. Da øver man sammen med området sitt, troppen sin og man øver på oppgaven sin. Da blir man god i samarbeid, man kjenner de man skal gjøre en jobb sammen med og man blir god til den jobben man skal gjøre.

Å frata et menneske, en soldat, muligheten til å øve på det det skal mestre til fingerspissene er virkelig ikke fint gjort, for å si det sånn. Dersom jeg for eksempel skulle bli utkalt til en skarp situasjon, har jeg til opplysning ikke trent på 6 år. Hvordan kan noen forvente at jeg skal kunne gjøre jobben min som korporal og troppsassistent så godt som jeg kunne ha gjort hvis jeg hadde fått trent. Ok, det gjør de kanskje ikke heller, og aldri har jeg gjort noen dårlig jobb som HV-soldat, det er ikke det, men her handler det om helt normal tankegang; skal du bli god så må du øve.

Jeg er aktiv som lotte. Som leder av Oslo lotteforening tar jeg oppdraget fra GIHV (Generalinspektøren for Heimevernet) på alvor; nemlig å få flere jenter inn i HV. I foreningen vår bruker vi mye tid og krefter på å rekruttere HV-personell. På den måten har jeg styr på utstyret mitt og uniformen min. Men andre har kanskje ikke en gang en uniform som passer. (Det kan skje endel med voksent folk sin kroppsbygning etter fylte 33...) Men altså, HV forventer at jeg skal kunne stille på et skarpt oppdrag ved behov. Med hva da? Og hva med de som har våpen? Jeg har IKKE våpen hjemme, mange har ikke det, men likevel. Jeg har rent filter i vernemasken min, men det er av personlig interesse. Det er ikke alle HV-soldater som bryr seg. HV bryr seg jo ikke om soldatene, hvorfor skal soldaten bry seg om HV?

Men det er en annen side i debatten. Det er det disse årvisse artiklene i alle aviser; sånn omtrent en uke eller to før Norway Cup. Da er det nemlig alltid en veldig travel familiefar med høy inntekt som intervjues med tårevåte øyne over at han må forlate jobb og familie i en hel uke for å gjøre en innsats på Landsskytterstevnet. Forsvaret og HV støtter kraftig opp om dette stevnet, og stevnet er selvsagt avhengig av mannskaper for å kunne avvikle arrangementet på en tilfredsstillende måte. Men det er ikke bra nok for en tøff HV-soldat, ser du. Han eller hun vil heller skyte og øve på skarpe situasjoner. Og selvsagt er det mye morsommere, jeg vet da vel det! Men til dere vil jeg si: Ok, det er kanskje ikke skytetrening og stridsteknikk i Sibo-anlegg. Men dere får sjekket utstyret deres. Dere får trent på samarbeid i troppen. Du som har lederutdanning får trent på å være leder. Her sitter det en korporal som ikke har trent på 6 år. Nei, jobbe som frivillig mannskaper er kanskje ikke verdens kuleste, men dere får trent - på viktige ting. 

God trening!

Jentecamp- høsten 2009

Lotter på tur - diverse bilder

Å være lotte er noe jeg har vært i mange år, siden 1998, faktisk. Det er lenge. Jeg har lært enormt mye disse årene; om meg selv, om forsvar og samfunn, og om andre mennesker. Jeg har også lært meg et godt stykke historie i tillegg til respekt og forståelse. Jeg skal legge ut litt bilder etterhvert av ting jeg og vi som lotter har gjort og vært med på.

Bildene her er fra det som het grunnkurs A den gang; en slags rekruttskole i komprimert utfoldelse. Vi var slitne og skikkelig mos, men jeg har bare gode minner.

Det andre bildet er fra Norges lotteforbunds 75-årsjubileum, da vi hadde æresvakt ved gravstedet til Jacobine Rye, grunnleggeren av lottebevegelsen i Norge, Foran ser vi er kjær lotte som i sin glansperiode  var Lottesjef og også mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats som lotte, Trude Støve.