De er ute og går.

Bleke og klamme skjermnisser er ute og går. Frivillig. I solen og den friske luften.
What's not to love?

Lang sommerferie

Man merker godt når barna er ferdig på SFO og ikke har noe fast å forholde seg til i sommerferien - utover eventuelle planlagte familieferier.

Vi er egentlig ikke vant til å ha så mye familieferie, det har blitt mer til at vi har delt oss. Både pga feriemuligheter fra jobb, og fordi vi vil strekke det lengst mulig for barnet.

Noe står imidlertid fast hver ferie, og det er Barnecamp med Romerikskirken, rett nedi veien for der vi bor. Her møter han kjentfolk fra søndagsskolen, han er en så trygg og fin unge, så dette har vært superbra sommerferieaktivitet for ham. Han har fortsatt asperger og migrene, så noen ganger blir det for mye for ham også, men de er veldig flinke der, de kjenner ham godt og de takler det. 

Et år var han i "stikk av"-modus, og det blir mye for lederne. Da fikk vi beskjed om at vi måtte være med ham, noe jeg bare "trukke det", truet ungen min  med å holde ham hjemme resten av uken om han fortsatte med å stikke av, så gikk det greit.

I år har han valgt en gruppe som heter Spesialstyrkene. Der er de inndelt i tropper og driver kvasimilitært opplegg. Da jeg gikk i morges, holdt de på med oppstilling. For et HV-befal som meg, blir jeg litt uggen, men dette er stas for ungene. Pga diagnosen sin, får han aldri gå førstegangstjeneste likevel og HV-ungdommen finnes ikke mer... så da får han tøffe seg her istedenfor.

Etter en hektisk korpshelg var det ungemos jeg leverte i morges og sikkert nærmere purè jeg må hente i ettermiddag. Så kos. Og da har han i hvert fall ikke sittet og glant i en skjerm...

Til helgen blir det familietur med gode venner. Og før vi aner det, må vi fyre med ved.

Forsmedelig

Litt som dette

I går var det nydelig vær her jeg bor. Jeg skulle et ærend for å kjøpe en bursdagsgave og da jeg var ferdig med det, tenkte jeg det var tid for årets første softis.

Inn på en hyggelig kiosk og bestilte softis med krokanstrø. Kjeks eller beger? Kjeks såklart. 
Vel ute av kiosken, tok jeg turen mot torget, der det satt massevis av mennesker i den fine sommersolen. Så... softisen var gigantisk. Den var diger og tung, og det er jo alltid hyggelig å få verdens største is. Kan det noen gang bli for mye is, liksom? 

Normalt ikke, men for kjeksen. Verdens største softis, hang nemlig over kanten på verdens tynneste iskjeks. Hvis du tenker deg hvor travelt man får det når små barn spiser is som renner overalt og hele tiden og de får liksom ikke slikket det i seg fort nok... vel, der har du meg. Voksen og fin og med en diger is som smeltet fortere enn snø på taket i påsken.
Iskjeksen knakk og jeg holdt så godt jeg kunne, mens jeg slikket og slikket (og isen smakte nydelig den) og kom meg tilbake i kiosken og fikk bedt om et beger. 

Med is i hele fjeset, iskliss over hele meg, lusket meg meg avgårde med isen i et beger og en skje til å spise den med.

Men en god is og en fin sommerdag var det!

Å sende barnet sitt ut i verden...

... uten mamma og pappa. Det kan være en påkjenning for alle involverte parter. Og skrekkelig sunt.

Da jeg var liten/ung/yngre, ble jeg sendt avgårde på leir med gammelt telt og 20 kroner i lomma og klarte meg helt fint. Nyttig, lærerikt og jeg følte meg stor og ble selvstendig.

Vår gutt var på sin første helgetur alene da han var seks år. Han klarer seg selv, ordner opp og har ikke pleid å ringe hjem om natten og gråte etter mamma. Ikke før det var korpstur i vinter...pappa skulle være med og ble syk og hjemme. Høytfungerende asperger eller ikke... forutsigbart skal det være.

I helgen var det korpskurs på Ringerike folkehøgskole. Fire dager. Første morgen var det hårkrise (floke)... så gikk det greit, inkludert pauser, han trekker seg unna for å lade om noen ganger.

Men - siste kvelden, da han hadde fått "flis i halsen". Vondt og ubehagelig var det. Og da klokken nærmet seg natten og det kom telefon fra skolen og det var panikkanfall og pusteproblemer...da var mamma langt unna. Jeg var nemlig også på tur, og minst tre timers kjøretur unna.

Ikke noe behov for lege, men fred og ro for kiden og masse kos og omsorg.

Slipper du barnet ditt avgårde?

Foto: musikkorps.no

Middag på terrassen

Ingenting er vel mer sommer enn å spise ute. Fyre opp grillen og dekke på utendørs og nyte finværet og at sommeren endelig er her. Vel fortjent etter en lang og kald vår.

Jeg må være den eneste som synes det er et styr. Ikke å spise ute, det er veldig hyggelig. Men alt rundt. Ja, far står og kremerer på grillen. Tilbehøret derimot, skal klargjøres. Det blir fort et par sauser og dipper, en salat, og annet. Det skal ut tallerkner, servietter, glass, drikke etc. 

Vi bor sånn at vi har kjøkken i annen etasje. Alt dette skal dermed bæres ned og ut. Etter at vi er ferdig med å spise, skal alt ryddes sammen og bære opp igjen.
Jeg har ytret ønske om en diger kasse vi kan heise opp og ned fra balkongen oppe. Det blir litt kortere å bære alt. Det ble nedstemt med 14 dobbeltstemmer.
Særlig på en dag som i dag. Fortsatt hverdag. Mat skal spises, så rekker ungen kanskje en is, før han raser avgårde til siste fellesspilling med korpset.
Litt bedre i helgene når vi i det minste blir sittende en stund. 

Jeg står igjen med opprydningen. Som er kjedelig nok når det skal ryddes av kjøkkenbordet og løftes over på benken og inn i oppvaskmaskinen.

Måltider ute er digg. Men styret rundt er masete. Og så er det herlig at sommeren er her!

Ja, det er drittvær

Jeg er absolutt for varme, solfylte somre, jeg. Like mye som andre. Jeg synes også våren er sen og at det blir litt mye regnvær. Jeg savner også grillkvelder og lyse sommerkvelder på terrassen. For all del. Jeg blir også våt på beina og frisyren blåser til helvete. 
Men - blir det bedre av å klage på været? Må vi snakke om det hele tiden?
Jeg var i rimiposten forleden, og tror du ikke hun som ekspederte meg la ut om skrekkelig vær.
I et serviceyrke er det vel også ganske vanlig å la kunden eller gjesten slå an tonen.
Man kan si at man ikke har mye å klage på siden man må klage på været.... men altså.
Været skal jeg tåle, men jeg klikker snart av all klagingen på det. Vi kan ikke gjøre noe med været, men vi kan faktisk justere hvordan vi håndterer det. Pr. akkurat nå, er vel halvparten av Facebook-statusene på feeden min, om været.

Været er rævva. Det regner, det er kaldt, det blåser og vi lengte etter sommer. Alle enige? Fint!
Ferdig snakka!

Mystisk dame

Jeg har lyst til å være en mystisk dame et lite øyeblikk. Kanskje et par dager. Hvordan kan jeg det, jeg deler ogsnakker og kjenner masse folk. Og jeg tror mystisk ikke akkurat er det folk forbinder med meg.

Men jeg snuser på en liten husmorferie.
Og da skal jeg være mystisk. Hun der mystiske som reiser alene, har med stabler med bøker, ikke snakker med noen, og sitter for seg selv og taster på en pc, kun avbrutt av å sitte helt stille og se ut i luften og sippe langsomt til en martini eller tre.
Hun damen med lange skjørt og stor solhatt og mørke solbriller og som du vet obsererer og dømmer (jada!) andre.

Jeg har valgt meg ut et lite sted i Skagen. Det er helt perfekt for denslags. På et lite badehotell ute ved kysten, hvor de serverer nydelig mat og har utsikt utover marker og sanddyner. Dit vil jeg. Helt for meg selv. Der skal jeg senke skuldrene, forventningene og lade opp batteriene.
Det blir fint.

Sommerdrømmer

Det er lov å drømme om sommer når vi nå nærmer oss påske.

Dette er greske drømmer. Men de er ikke hvert åt vi kan dra så langt på tur. Det blir noen Møre-somre på oss også... det blir da fort 12 grader og bortoverregn. Men hyggelig for det.

Olsokvaka - og jammen er vi ikke i hundedagene også!

29. juli - Olsok
Wikipedia sier blant annet:

Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli.

Olsok betyr – tilsvarende som for jonsok (sankthans 23. juni til minne om Johannes Døperen) – egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.

Det er mye feiring av Olsok. Vi har pleid å spise rømmegrøt... det tror jeg vi skal i dag også. 

I Skedsmo kirke er det tradisjonell Olsok-gudstjeneste... og på Aur gamle prestegård er det Olsok-arrangement i dag.

Gjør du noe spesielt på Olsok?

Hundedagene... Vi skal være lovet fint vær i hele perioden, om det var så da de begynte, 23. juli.

Hundedagene kommer fra stigningen av stjernen Sirius, også kalt Hundestjernen. Det er starten på den varmeste perioden i Egypt, der man først observerte dette. I denne perioden, mugner og råtner mat - og prøv bare ikke å piske kremfløte. Det sies at det er oppsving av fluer og at veps er ekstra hissig.. kan nok ha noe med varmeperioden å gjøre...

Deler av ferien er over for i år.

Vi har vært på reise. Til Kreta. Denne gangen var vi på "andre siden" - dvs i Hersonissos. Vanligvis har vi vært i Chania-området, Platanias, der jeg i en hektisk ungdomstid jobbet og bodde.
Nå ble jeg utfordret til ukjente områder, et positivt bekjentskap.

Vi bodde midt mellom Hersonissos og gamle Hersonissos og en liten søt by som heter Piskopiano. For oss føltes det umiddelbart litt som ingenmannsland. Når man er vant til Platanias hvor alt er 75 m unna, er man bortkskjemt, og et par kilometer i ettermiddagshete i oppovertrasking føles litt sånn ja... 
Men etter ti dager, er vi svært fornøyd. Jeg har tenkt å feire rundt år der neste gang. Om mange venner og familie leser bloggen min, er de herved advart. Om invitasjonen kommer som en overraskelse... ja, da vet jeg.

Vi besøkte også Knossos.
For snart et kvart århundre sisden, jobbet jeg som reiseleder og utfluktsguide, bla. til Knossos. Den gangen måtte vi lære oss alt selv. Ja, vi hadde med lokalguider, ihht regler og forskrifter. Noen år etterpå, oversatte kun guidene det lokalguidene fortalte. I alle fall... å ha med grupper dit, ligger litt i blodet. Både dette med å få med seg en gruppe, og å fortelle om det vi ser. eg så en guide der som bokstavelig talt sto og blåste i en fløyte. Wow... 

I alle fall, stas å være tilbake og å vise frem for gutta mine. Litt endringer i hvor man har tilgang nå, men fint likevel. Sist jeg var der, var det også med en kjær venninne som ikke er mer... så en fin og litt vemodig dag.

Det ble også en tur på det arkeologiske museet i Heraklion, samt tid til shopping og god mat - med underholdning.

Sommer!!

Liten pupp stor pupp lang pupp pølsepupp monopupp...

Long time, no see... langt fravær fra min side... kommer tilbake til det. Langt mer presserende ting foregår...

Her, som mange andre steder, er sommeren i gang. Vi svetter oss gjennom fuktigheten, som jeg personlig synes er heftigere enn varne som sådan.

Og med varme, juli og alt slikt, kommer ferie - og årets hat-øvelse for mange - i hvert fall meg - er innkjøp av bikini. 

Nå er det blitt slik at også jenter med store pupper kan få seg en skikkelig bh. Bikini er det verre med, spesialforretning eller ei. De fleste påberoper seg stort utvalg... de færreste har. I hvertfall når man har utsatt dette til man faktisk trenger det. (og ikke i mars, når kolleksjonene kommer inn).


En butikk forsøkte pushe på meg en bikini jeg syntes var stygg, bare fordi "mange i din størrelse..." Takk.
Da jeg spurte om jeg ikke skulle få kjøpe en fin bikini bare fordi jeg var feit, fikk jeg nok en butikk jeg aldri kan gå inn i igjen. 
I alle fall... spesialforretninger er trålet, en dyr, men kjedelig bikini er nå min... men altså...!  

I dag har jeg prøvd på topper som ga meg alle slags rare fasonger. Pølsepupp er en ny variant. Jeg har møtt hyggelig og nedlatende butikkfolk... kanskje det er i en slik butikk jeg skulle ha jobbet?

Den som designer - eller produserer - bikinier for dem med litt større brøst enn gjennomsnittet, den kommer til å tjene penger. Vi er mange som står i kø og bare venter på kule, freshe bikinier som varer mer enn en sesong. Jeg bare sier det...

God sommer med bikini eller hva du nå bruker.

Prøver på - litt forsiktig

Da er jeg her - litt forsiktig. I lang tid har jeg hatt en høyrearm som ikke virker. Det betyr epikondylitt, eller mer kjent som tennisalbue. Nei, ingen tenniskropp som følger med, dessverre... og særdeles hemmende.
I følge min fysioterapeut, skal jeg gjøre absolutt ingenting med armen. Den skal ikke holdes noenlunde i ro, men helt i ro. Prøv selv.
Legen min er ikke så ivrig på dette med helt ro, men er, som meg, ganske bekymret på så godt som ingen bedring. Dramatiske øvelser som å tømme oppvaskmaskinen, ta en melkekartong ut av kjøleskapet fikk jeg betale for. Og gjør enda.
Litt pc-bruk nå, litt tasting på telefonen - og hviiiil...
Men jeg må prøve, litt forsiktig. Og så får vi bare se hvordan det går.

Jeg har ikke lest blogger, vært særdeles lite aktiv på Facebook etc. men et sted må man vel begynne - om man noen gang skal komme seg i arbeid igjen. Litt forsiktig.

Det har ellers vært en fin sommer. Vi har besøkt Hunderfossen, vi har vært på Møre, fått med oss båtfestivalen i Ålesund, og kiden har badet i sjøen - i timesvis. Tre dager med seriøst drittvær på sommerhuset; vi rømte hjem til knallsommer!
Nå er høsten litt i gang med SFO - straks er det skolestart, og vi har tredjeklassing på ordentlig.

Glade meg og kjæresten før årets happening; MUSE

Brennesle

Syvår hadde sitt første dramatiske møte med brennesle i går. Måtte han aldri skade seg ordentlig. Ørene mine blør enda.
Kald klut hjalp litt, ibux gel hjalp noe. Var plutselig opprådd for kjerringråd...

Hva er ditt beste råd mot brenneslesvie - håndterbart overfor en skrikende sparkende unge?
Som nå har lært at brennesle er overalt i busker, grøfter etc.

Jeg vil bare si...

... når man er invitert til klassens sommerfest kl 17, så kan du ikke klage på at du gikk glipp av noe når du kommer kl 1730 - "fordi du trodde..."

... når syvåringer selger lodd - og selger begge delene, både den innerste og den ytterste - da hjelper man som voksen til og forklarer. Ikke bare lar dem holde på...

... og når du oppdager at du har fått et slikt lodd, så får du et nytt, du lager ikke verdens drama av det - foran en småpike som har oppdaget feilen og er knust. Det er for f... bare et jævla lodd!

... det kan være formålstjenlig å tenke at en sommerfest skal være en hyggelig avslutning for alle.

...det er noen som jobber litt for å få til dette, så sett på deg smilet, still opp, bidra - og neste gang vil du kanskje være med å arrangere selv.

Det var bare det jeg ville si, beklager jeg forstyrret.




(ellers sang barna flott, jeg hadde laget god mat, sommerblomsten satt på hele kvelden og bortsett fra litt kræsj og bang, var kiden fornøyd.

Vi hadde dessuten startet ettermiddagen med gjennomgang av de nasjonale prøvene og vi er bare SÅ stolte av barnet vårt!)

Sommerfest

Om det ikke virker sånn ute, så er vi straks i midten av juni og skolen er snart slutt. I dag skal vi ha sommeravslutning. Vi tar med egen mat, vi skal takke av (enda en) lærer, påskjønne både den og noen andre. Jeg synes det er viktig å vise at vi setter pris på dem som hver dag forsøker å banke noe vett inn i skolten på barna våre.

Jeg synes sommerfester er fine. Barna plukker blomster og synger sanger. Det er litt rørende og veldig fint, og hyggelig samvær med andre foreldre. For oss er ikke dette masete - jeg vet mange synes det - men altså ikke vi. Barna synes det er kjempespennende, gleder seg i lang tid, siden skolen er flinke til å forberede dem med sanger og sånn.

Det triste aspektet i år, er at det ser ut som om det er blitt fast tradisjon å takke av kontaktlærer på sommerfesten. Vi håper dette blir siste gang. De er tross alt bare ferdig med andreklasse.

 

Pastasalaten er klar.
Vi skal ha skiver med sommerskinke til.

Jordbærene er klare.
I tillegg kommer det oppskåret melon.

Sommerblomsten på.

Slutten av mai

Ikke før man har kommet seg over det hektiske i mai, før mai er nesten slutt. Man (jeg) har fortsatt 17.maisløyfer liggende rundt (hvorfor finner vi dem aldri når vi skal ha dem?) men likevel, hektisk periode i farta.

Sommeravslutning. Som klassekontakt har man et visst ansvar. Ok,det hele og fulle.
Og når det er litt "oops, er det ledige dager igjen på skolen?" og ikke opplegget er helt spikret... ja, da må man henge i.

Siden jeg har et hjem og er ganske opptatt av det... vel, det er ikke alltid lurt at det er jeg som sendes på generalforsamling. Og jada, inn i styret, riktignok som vara, men... det er hjemmet mitt og jeg er engasjert. Og sikkert en flue i suppa for noen.

Andre ting som gjør hverdagen hektisk? Ja, det er upraktisk med en arm som ikke virker ihht kravspec-en. Ferie planlegges. Norgesferie, enkelt og greit, men jeg vil gjerne legge inn et sprell eller to underveis også.

Vi får vel se.
Snart sommer uansett. Vi håper på sol i helgene og i friukene. Regnet kan komme om natten om det absolutt må komme...

Foto: kontoret.no

Sommer!

Vi må jo nyte hvert minutt med sommer vi får tildelt. På grunn av en arm som ikke virker som den skal, har jeg tilbragt mange timer med bok og iskaffe.

Jeg er på vei gjennom hele samlingen av Marian Keyes-bøkene mine. Hjertlig og sommerlig gjensyn. Tror til og med jeg skal kjøpe noen fler...


Får håpe vi kan fortsette å ha sommer her hjemme. 
I år blir det nemlig ingen kjøpesommer, så alle soltimer i haven er verdifull.

God pinse. Og bikinisesong...?

Nå er det enda litt kjølig, men plutselig er det sesong for sol og bad.

Må være greit å tenke som en mann noen ganger.

En sommerferie er over

Sommeren er ikke over. Men ferien er over. Sommeren er fin nå, den. Med sol og rundt 20 grader, det kan man ikke klage på.

Ferien har vært fin. Det ble kjøpesommer i år også, det var Kreta og det var to deilige uker. Har ikke tatt enda flere og vakrere bilder av retsinavin og sånn, den som vil se bildene mine, kan søke på Kreta og jeg har masse å dele. 
Likevel har det vært noen nye opplevelser, skal komme tilbake til dem.
Nå skal jeg bare fortsette å smøre tørre men fortsatt brune legger, innse at man kommer skremmende fort inn i hverdagen igjen og at jeg faktisk synes at jeg hadde klart et par uker til og at jeg enda ikke har kommet dit at "det er godt med hverdag igjen". Litt ferieblues...

Det har blitt en lang bloggepause selv om det har vært noen arbeidsdager siden sist... kommer hjem til dårlig helse i nærheten og jenter som ikke får gå i fred på gaten... jeg blir mismodig av slikt.

Jeg har skadet en lilletå som har det skrekkelig vondt når jeg går i sko. Funker fint i flippers, så man skal være glad man har en vakker samling av slike, med både perler og bling og nye og årgangs... samt at det faktisk er sommervær. Kommer sikkert til å bli kaldt utover høsten, men da er sikkert tåa bra igjen.

Fin tid vi går i møte - jeg elsker sensommer og høst. Men sommer enda altså - har du hatt og har en fin sommer?