Ja! til julebukk. Nei til halloween?

En gruppe på Facebook sier at man får komme tilbake i romjulen, Nei til halloween og ja til julebukk. Jeg har spurt i gruppen og mange mennesker irl om man virkelig må velge. Er det virkelig sånn at fordi om man omfavner en ny tradisjon i oktober, så kan man ikke omfavne en gammel tradisjon i desember?
Hva er dette for (unnskyld meg) bullshit?

Jeg kan forstå at man er kritisk til "handelsstandens" påvirkning og amerikansk drittkultur og alt det der. Men nå er det en gang slik at halloween egentlig kommer fra Europa. Du kan lese mer på Wikipedia, om du vil vite mer.
https://no.wikipedia.org/wiki/Allehelgensaften

Før jeg fikk barn selv, hadde jeg ikke sett julebukker - eller hørt om familier som gikk julebukker - siden jeg selv var barn. Jeg tror ikke et øyeblikk at de som går runde på halloween, hadde gått julebukk om ikke halloween fantes. 

Sånn som dette foregår her jeg bor, så er det greit. Vi har en bolle med smågodt og vi bruker skje til å øse oppi hva de nå kommer og samler inn i. Det er mange forskjellige kostymer og det er fint å se at barna har det gøy. Vi voksne trekker også ut i gata og treffer andre voksne, tar et glass med noe godt og passer på barna. Jge må innrømme at jeg setter pris på at barna anstrenger seg litt. Ungdommer som ikke har kledd seg ut og strekker frem en åpen Rema-pose er det ikke mye sjarm over. Men vi kan alle gjør noe for at dette kan være en morsom dag for alle. Og vil man ikke ha besøk, så slå av utelyset. Verre er det ikke. 

Jeg tror vi som som voksne må lære opp barna våre, som med alt annet. Nytt betyr ikke at gammelt må forsvinne. Tvert i mot, det kan være en fin mulighet til å snakke om tradisjoner generelt, finne ut av hva som er gammelt og nytt, hva vi liker og ikke liker, hvilke tradisjoner som er verd å ta vare på og hvilke vi ikke bryr oss om.
Sånn sett tror jeg kanskje alt oppstyret om dette, kan inspirere flere til å ta opp igjen julebukktradisjonen. Det ville være veldig koselig, her er de så velkommen. Men jeg vil ha en julesang for julegodteri.

Og til alle dere som vil ha julebukker på besøk; husk å ha barnevennlig godis - og at de voksne som eventuelt følger med, i følge tradisjonen skal ha en dram.

Spiste seg ihjæl på fastelavnsboller

For nesten 250 år siden (244, for å være nøyaktig) så døde svenskekongen Adolf Fredrik av forspisning på Stockholms slott. Presis klokken kvart over åtte om kvelden.

Svenskekongen hadde satt til livs et kongelig aftensmåltid, bestående av kjøtt, surkål, neper, hummer, kaviar, varmrøykt sild og champagne. Om dette var det han pleide å spise, vites ikke... men dessert... Kongen var ualminnelig gald i "hetvegg", eller semlor. Et kremfylt bakverk, som minner om fastelavnsboller. Ifølge overleveringene skal han denne kvelden ha fortært ikke mindre enn fjorten semlor, før han falt død om.
"Magen var stor och utwigdad, til utseende rødsprengda" står det i obduksjonsprotokollen. 
Ettertiden har gitt Adolf Fredrik et rykte om at han var en svak regent, men han betegnes også som en kjærlig familiefar og en gjestfri vert. Valgspråket hans var "saluspublica salus mea" - statens velferd er min velferd.

Denne teksten er omtremt avskrift fra Aftenposten. Ikke behov for omskriving... men det er på sin plass med ei lita krembolle for Adolf Fredrik i kveld kl. 2015.
Alle vet hvor mektig 1 slik bolle er... ikke rart han daua av 14...

Fastelavnsris - nå er det dags

Det er straks fastelavn. Festdagene ligger virkelig på rad og rekke for tiden. Morsdag, Valetines og fastelavn. Søndag er gutta mine på tur, jeg skal ligge med bena høyt etter en fabelaktig dugnad lørdag. Boller blir det neppe... men fastelavnsris er innkjøpt. 

Tradisjonen tro har jeg kjøpt ris av Sanitetskvinnene. Mormor var sanitetskvinne, selv er jeg medlem i den lokale sanitetsforeningen (ikke aktiv). Sanitetskvinner er bra folk og gjør bra ting. Les mer her.
Kanskje du blir med på fastelavnsfesten i Spikersuppa lørdag?

Hvis du vil vite mer om fastelavn - opprinnelsen, gamle skikker og mer fakta, sjekk Wikpedia, da vel.
Mye linking her, men det står så mye bra jeg slett ikke trenger å skrive om.

Det ble en fin morsdag

Akkurat i det jeg skulle til å våkne av meg selv, hørte jeg tassing og kjente kaffelukt. Det var husets yngste som hadde kokt kaffe, hadde smurt på nystekte rundstykker og serverte meg på sengen med beskjed om "ligg så lenge du vil, mamma, det fortjener du".

Eeh... nei, ikke akkurat sånn var det. Manflu-befengte far sov på sofaen, ungen sov i vår seng, han forsvant tidlig for å se på barne-tv som han ikke har lov til. Snorkefar bråkte helt ned til soverommet og jeg skjønte at her var det bare å ta grep selv. 

Men jeg tasset opp og foreslo at vi kunne begynne med frokost (jeg forsøker å få til felles frokost på søndager, i det minste, med vekslende hell). Men da hadde barnet fått en skive foran tv og far var dårlig og skulle ikke ha noe mat. Så da laget jeg kaffe og gikk tilbake i sengen for å lese.

Dagen (morgenen) fortsatte med en inmari lang og kjip diskusjon med ungen som har det vanskelig for tiden og bare for det ville han droppe søndagsskolen. Greit det, det er hans valg. Men da lagde jeg frokost til meg selv. 
Etterpå fortsatte morsdagen med moderlige sysler som klesvask og oppvask (oppvaskmaskinen vår har gått til helvete - igjen!)... før jeg gikk meg selv en lang tur.

Men gutta tok seg inn igjen og etter å ha vært på vaktmestertur for noen som er bortreist, kom de hjem med sjokolade og blomster og is til dessert. Selv om jeg lagde middagen selv, så ble jeg sett til slutt. Og det var jo fint. 

Nå er det også slik at å ha et barn med spesielle behov, ikke alltid føles like "rewarding" - i mangel av et dekkende norsk ord... med kos og klem er nå alltid en vinner. Og blomster er alltid hyggelig. Og man kan ikke gå feil med en boks med is.

Godt nytt år!

Det har vært et år... om... med oppturer og nedturer... men ikke det heller... som jeg sa til noen før jul;  jeg har ikke noe behov for å fremstå som glanset og perfekt... men det hadde jo vært hyggelig om man kan fortelle om noe annet enn sykdom og elendighet i et julebrev også, da tenker jeg at jeg ønsker meg et bedre år.

Noe kan man påvirke selv, andre ting ikke... men det er lov å drømme og håpe.

Vi har hatt en hyggelig jul og en tradisjonell og trivelig nyttårsfeiring med gode venner. Og med et lite dikt ønsker jeg 2015 velkommen, takker for det gamle - og ønsker alle et godt nytt år, ikke minst et godt bloggår.

Ring out the old, ring in the new,

Ring, happy bells, across the snow:

The year is going, let him go;

Ring out the false, ring in the true.

(Alfred Tennyson)


Hele diktet finner du her.

Bursdagsfeiring

Vi hadde en hektisk helg. Det var bursdagsfeiring i to hele dager, med dertil hørende baking, matlaging og endel logistikk og litt sånn.

Barneselskapet i år ble filmbursdag. Vi kjørte Doktor Proktor-tema, vi hadde gått til innkjøp av skikkelige popcornbeger og barna spiste pølsehorn og sjokoladekake, drakk blanda brus og hoppet i sofaen. Jeg takler ikke sånt så bra, men han far koste seg og var lekeonkel av klasse.

Dette er oppskriften på M & M cookies fra Det søte liv.
Jeg lager ikke småcookies, jeg lager langpanne, og skjærer i ruter med pizzahjul.
Det er brukt nonstop, det synes vi funker.

Familien samles også når det er bursdag.

Vi videreførte servietter med motiver fra Frost og Star Wars.

Gratulerer med dagen, gutten min

Du ble et søndagsbarn,som jeg hele tiden visste du ville bli. Da jeg ble lagt inn en torsdag,så det ikke sånn ut... men det ble søndag. Såvidt. Klokken 01.01 - første søndag i advent.
Det kom en blubbete,diger unge med et mellomfornøyd uttrykk. Han har smeltet våre hjerter i ni år. I ni år har han fått oss til å smile, le, gråte, rase,skrike, elske. Jeg ville ikkevært en dag uten. Ja, vi har tøffe tak noen ganger, viljer av stål har vi alle, det blir litt kræsj og bang av sånt. Vi har våre utfordringer, men du verden så heldige vi er.

Gratulerer med niårsdagen, gutten min!

Kakeforvirring

Nå går det helt rundt i toppen på meg. Til helgen er det fest. Fine piker og godt selskap lørdag og familiebesøk søndag. 
Jeg synes det er hyggelig å planlegge menyen, dvs mat og kaker. Maten er ganske grei, det blir verdens beste fiskesuppe lørdag og røska gris søndag.
Men hva med dessert og kaker?
Etter fiskesuppe, så kan man være ganske mett. Jeg har lenge tenkt å teste ut key lime pie, men det stoppet på kondensert melk. Vet bare om Vikingmelk på boks, og det funker tydeligvis ikke.

Tenkte en diger daimkake (type brownies) for den kan vi også ha søndag. Men nei, det kan vi ikke, for lillefetter har glutenallergi, så den kan ikke han spise. (Freia-produkter lages i samme maskiner og lokaler som kvikk-kunsj). Ok, for å få han "av veien", så blir det en toro-brownies ferdigpose. Toroprodukter går fint.
Far har ytret ønske om en eller annen gang i løpet av helgen, få en snickerskake.
Den tar vi søndag.
Og så har jeg oppskrift på en vidunderlig banankake med krem og sjokolade, den tar vi lørdag. Men nei, da kommer en med bananallergi, så da må jeg har noe i tillegg i så fall. Ok, snickerskake lørdag, banankake søndag. Men, da er det en som ikke liker krem...
Er vi på oreokake? Men oreokjeks er fulle av palmeolje... ok, ser på key lime pie igjen... sukk.
Ja, også vi skal såklart ha eplekake, smuldrepai, med epler fra egen avling. Nå er det noen som ikke tåler epler, og å ha to kaker og en som ikke kan spise noen av dem, det er dårlig gjort.
Tiramisu? Det er lenge siden. Hm...

Fillern. En lollipop til hver.

Noen andres snickerskake

Olsokvaka - og jammen er vi ikke i hundedagene også!

29. juli - Olsok
Wikipedia sier blant annet:

Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli.

Olsok betyr – tilsvarende som for jonsok (sankthans 23. juni til minne om Johannes Døperen) – egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.

Det er mye feiring av Olsok. Vi har pleid å spise rømmegrøt... det tror jeg vi skal i dag også. 

I Skedsmo kirke er det tradisjonell Olsok-gudstjeneste... og på Aur gamle prestegård er det Olsok-arrangement i dag.

Gjør du noe spesielt på Olsok?

Hundedagene... Vi skal være lovet fint vær i hele perioden, om det var så da de begynte, 23. juli.

Hundedagene kommer fra stigningen av stjernen Sirius, også kalt Hundestjernen. Det er starten på den varmeste perioden i Egypt, der man først observerte dette. I denne perioden, mugner og råtner mat - og prøv bare ikke å piske kremfløte. Det sies at det er oppsving av fluer og at veps er ekstra hissig.. kan nok ha noe med varmeperioden å gjøre...

Liten gutt med stort instrument

Det blir en spennende 17. mai for oss i år. Den første som korpsforeldre. Også den 17.maien med mest trøkk på oss foreldre. På skolen hos oss er det en oppgave pr. trinn, for å få avviklet det tradisjonelle arrangementet i skolegården.

Men altså, korps. Ingen av oss foreldre har noe korpserfaring, men det korpset poden spiller i, har fra dag 1 fremstått som svært profesjonelle. De gjør en kjempejobb med ungene som har en super progresjon og kan masse. Det beroliger også foreldre som når aspirantperioden er over, skal sende avgårde barnet på turer, ikke alltid med foreldre.
(Takk for far som er korpsassistent)

Vår sønn valgte seg tuba. Det var tuba han skulle spille i korpset. Han fikk tuba. 7 år og fiskebollemuskler fikk utlevert en skinnende blank og ny tuba. Tubalæreren hans sa på foreldresamtalen, at det han måtte tenke på når løftene ble tunge, det var at instrumentet vokser ikke, det er det gutten som gjør.

Nå nærmer det seg 17. mai (joda, det gjør det, selv om påsken knapt er over) og vi er spente. Duden er den yngste tubaisten i korpset, ever, og den minste. Gå-sele er dermed umulig å oppdrive. Det er forsøkt mikset og trikset, men det lander på sittesele hver gang. De små skal gå i tog, de skal spille. Og min unge skal slepe seg avgårde med et digert instrument med en ikke egnet sele. 

Verden er litt kjip for tubaisten nå. Det kreves mye muskler og ikke minst øvelse frem til nasjonaldagen.
Vi har frigjort oss fra 17.mai-arrangementplikter i den perioden spillingen og marsjeringen skal foregå. Jeg håper det blir en god opplevelse, til tross for kort rygg og mye horn.
Det er bare i år dette er et problem, og knekker ikke ryggen, knekker ikke spiriten heller.

1. søndag i advent

Den første adventsøndagen er spesiell her i huset på flere måter. Ja, den er innledningen til advent, ventetid, nå er det offisielt førjul. Det tennes mer lys, henges opp utelys... det er mørketid og en fin tid.

I tillegg er gutten vår også født første søndag i advent; en riktig adventsgutt. 

Og på denne første advent, hvor vi nesten blåser bort, er adventsgutten sendt på søndagsskole. Far sporter gjennom tv-ruta og mor skal oppdatere kalendere, skrive inn rapporter og handlelister; ingredienser til pepperkakedeig og litt julegave-begynneåtenke.



Vi kjører adventskalender, med mor og fars omhyggelig innpakkete omsorg gjennom hele førjulstiden. 
Nå er det slik at siden ungen har bursdag omtrent på denne tia, så er kalenderen svært avdempet. Vi kan ikke ha pakkefaenskjør fra november til jul. et blir nok som det er. Men i helgene er det noe ekstra, et julehefte eller et aktivitetshefte eller noe. I ukedagene er det bittesmå sjokoladebiter.
Ja, også ble det Linus-kalender også da... så mye for å dempe forbruket...

Jeg har også fått kalender. Hvert år, får jeg (heldige, heldige meg) en sjokoladekalender av en god venninne. 
Denne har jeg vanligvis hatt på jobb og åpning, leting etter riktig bit, de er selvsagt nummerert, sammen med dagens første jobbkaffe, har vært en god morgenstund. Nå er den hjemme siden jeg ikke er på jobb, og min sønn, sjokoladevraket fant den. I morges da jeg kom inn i stuen sto han med hånden langt nedi posen og "skulle bare finne frem for deg, mamma".
I tillegg ville han bare si at "jeg vet jeg ikke skal mase, mamma, men hvis det er en morgen du ikke får åpnet, eller vil ha sjokoladen, så kan jeg hjelpe deg, altså. Ikke for å mase, altså, mamma, men det er bare et tips."
Jada. En åtteåringsomsorg strekker seg langt.

Ellers hadde vi feiring av bursdagsgutten i går, med familie og extended family. Vi spiste og koste oss, bursdagsgutten hadde bestemt menyen, det var store og gjeve pakker og veldig trivelig samvær. Flott gjeng.
Og etter ni år, bestemte oppvaskmaskinen seg for at den ikke gadd mer... så takk for det.
Heldigvis innehar jeg evnen til å over skitten.

Ha en god første advent alle sammen!

Hipp hurra!

I dag fyller verdens flotteste gutt 8 år. Som mamma og pappa tenker man selvsagt tilbake på da denne supre skapningen kom til verden, da han ble et naturlig midtpunkt i vår familie. Vi husker de merkeligste detaljer som ingen andre en gang vet; snøskavlen utenfor huset og som jeg måtte skritte over med en baby i armene. Hvordan vi skulle forholde oss til dette vesenet som bare sov. "hva skal vi gjøre med'n" liksom.


Og så begynte en fantastisk ferd. Vi er alle nybegynnere. Men vi gjør så godt vi kan. Vi ønsker oss av og til at hverdagen kunne vært litt smidigere. Vi skulle ønske det ikke var så vanskelig å være seg selv i første, andre og tredje klasse. Vi beskytter valpen vår så godt vi kan - og enda har reisen såvidt begynt.

I dag feirer vi åtte år som foreldre for denne fantastiske gutten.
Favorittfrokosten ble servert; egg og bacon. 

Gaver ble utlevert til frydefull hvining kl 0615. Det er noe fryktelig gjevt som far og sønn forstår seg på... som jeg synes han er litt bortskjemt som får. Men i det som burde være moderasjonens  tidsalder og å tenke på alle som ikke har... vel, vi slo nå på stortromma.

Det var bilde av dette på Facebook, men jeg skjems ikke veldig. Det var ikke for å skryte, men for å vise ekte glede.
I alle fall...

Duden skal hentes tidlig, etter tubatimen, det blir tradisjonell bursdagsmiddag på pizzasjappa (tradisjoner i generasjoner) og så rett hjem og ta i bruk nyleken.

Hipp hurra og gratulerer med dagen!

17. mai-været

Det gjør ikke noe om det er grått, bare det er opphold og vindstille. Vi har forberedt oss på regn i lang tid nå, men plutselig skjedde det noe. Sol og 19 grader er det spådd til i morgen. Det er jo fantastisk!

Fredag17. mai	Lørdag18. mai	Søndag19. mai	Mandag20. mai	Tirsdag21. mai	Onsdag22. mai	Torsdag23. mai	Fredag24. mai
19°	17°	18°	18°	16°	16°	16°	15°
0 mm nedbør i døgn

Å leve i nuet

Jeg har flere ganger den siste tiden tenkt at det skal bli godt å komme over 17. mai. Da er det ikke noe mer bunadspress, kun sommeravslutning for klassen igjen, ikke noe organisering av foreldre som skal gjøre en innsats 17. mai, ingen panikkhandling av pentøy fordi den j..a bunaden ikke passet/j..a kroppen har vokst, stryk det som passer.. bunaden gjør det ikke. Ikke noe mer rengjøringsmas, for ingen stasdag skal feires eller besøk skal inviteres...

Og så, sitter jeg senkveld i bilen for å handle alt fra brus til is og det i mellom og tenker at det er jo ikke noe å stresse for. Dagene kommer og går, dette er livet, dette er nuet. Jeg kan gjøre det jeg kan og kanskje det jeg burde. Må det plantes fire pelargonier til å ha foran døren 17. mai eller holder det med to? Ja, såklart det gjør det!

Så pust ut, vi skal bruke festdagen til å kose oss. Sjaue litt og kose oss mest. Vi skal ha mat på bordet og mangler gravlakssausen, så får man spise gravlaksen bar. Vi skal flankeres av gode venner.
Og så er det pinse.
De siste pelargoniene kan plantes da. Om vi får lyst.
Det er her og nå som teller. Perfekt blir det aldri likevel.
Selv om jeg fortsatt er sint på meg selv for bunaden.

 

Vi er ikke der enda, men går nok for denne looken i morgen også.

Bendiksmesse - solsnu - bursdag

I dag er det 21. mars. Det er blant annet Bendiksmesse.

Store norske leksikon sier:
Benediktusmesse, 21. mars, har navn etter Benedikt fra Nursia, og hans helgensymboler, ildkulen og krusifikset, finnes begge som merke på primstaver. Krusifikset blir stilisert til et kors og ofte redusert til et halvkors, fordi dette er en mindre viktig helligdag. Halvkorset kunne bli skåret og tolket som en hakke, for nå nærmet våronna seg. Andre navn på dagen var Jamvår (Vårjevndøgn), Bendik, Bent og Bent Prøvesvin. Det svinet som på denne dagen kunne tåle et slag av en staur uten å falle, hadde fått så god vinterfôring at det sikkert ville klare seg

Wikpedia sier blant annet om vårjevndøgn at

"21. mars kalles «det offisielle vårjevndøgn». Det er denne datoen som er utgangspunkt for når påsken kommer i ulike år:
Første påskedag er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars. Det er imidlertid ikke den virkelige månens bevegelse som bestemmer påskedatoen, men en tenkt middelmåne som beveger seg med helt jevn hastighet og ikke har det noe uregelmessige bevegelsesforløpet som den virkelige (reelle eller astronomiske) månen er kjent for."



En annen grunn til at 21. mars er en sånn fin dag (vanligvis) hos oss, er at kjæresten har bursdag. I dag feirer han med hodet i do sammen med en unge som driver med det tilsvarende. Jeg er på jobb, hjemme er ikke noe gøy sted å være nå. Men han skal få fine pakker som jeg håper han blir glad for. Og så får vi se om han er i stemning for en kake og å bli gjort litt stas på i løpet av helgen.

Alle bilder er ærllig og redelig stjålet fra Google...

Dagen i dag - og i går

Noe redusert bemanning i heimen men mor bragte hjem kjærlighet i form av sjokolade.
Det ble med hjem to esker.  

Den siste måtte kvalitetssikres. Så klart. Og etterhvert ble den andre overlevert til kjæresten.
Som vartet opp med et lys-tegneseriekort med en veldig søt sang. You get me... nemlig.

Og som en kombi til morsdag og Alle hjerters dag, får jeg en skikkelig officepakke til min nye Windows 8-pc. Det er løøøøv.

Kvalitetssikring av påskeeggene vil fortsette i kveld, tenker jeg.

Etter et besøk på Odins merke i Lillestrøm.

I dag er dagen! Jeg gleder meg og er veldig spent.

 

 

 

 



Morsdag og fastelavn

Grunnlovslogo

Logoen for Grunnlovsjubileet er offentliggjort. Jeg er svært glad for at jeg ikke er en fremadstormende designer som må forklare hvorfor jeg ikke liker den.
Jeg kan tillate meg å bare konstatere at jeg ikke gjør det.

Designprogrammet rundt, det lille jeg har sett, liker jeg. Men de barbapapabokstavene og det kalde, blå hjertet med hakk i, liker jeg ikke.

Julen varer helt til...





Juletrefest er i januar. Sånn er det med den saken.
Vi hadde det på jobb i går og det var et veldig morsomt arrangment.
Hvis du lurer på den fantastiske julepynten som ser ut som en kopp...
Ja, da har jeg et lite tips som er morsomst for arrangør og barn...



Godt nytt år

Fy, flate. Langt inn i 2013 før jeg kom meg til bloggs igjen.
Vi har overstått julen. Søndag er det 13. dag jul og juletreet skal ned og pynten pakkes bort og vi kommer til å kjenne fem minutter med en følelse av tomt hus. Til vi igjen fyller opp med all annen skit som er ryddet unna for å få plass til julepynten.

Vi hadde en koselig julefeiring. Julaften med familie og grøt, pinnekjøtt og supernisse og alle mer enn vel begavet. Vi har spist for mye, marsipan og julekaker og samarin går fint sammen...
Vi koste oss glugg ihjel med julekalenderene Pakten og Julekongen gjennom desember og er fornøyd med avslutningene. Selv om jeg har sett kritiske røster til slutten på Julekongen. Oi, noe som ikke endte i lykkeråsa... vel, når femåringer hylskriker av slutten fordi den var så trist, så kanskje de ikke var store nok til den i sin helhet...? Mener nå jeg.

Litt jobbing ble det i romjulen, før vi pakket bilen og dro til gode venner for en lang nyttårshelg.
Hovedaktivitetene var matlaging for jentene og nettbrett og spilling for gutta. Her snakker vi både små og store.
Noe av maten vi forsøkte oss på, var Beef Wellington, Gordon Christmas style. Krever litt trening, men frister definitivt til gjentakelse. At man er to gjør at artige ting kans skje, som at persillen til kalkunen havner i stuffingen til Beef'en... men godt ble det.

Huset ble etterhvert fylt opp av andre gode venner og med kalkun Gordon Ramsey style og 8 voksne og 3 barn til bords, passe mengder av fyrverkeri og litt lite stjerneskudd, ønsket vi 2013 velkommen.

I fjor, dvs til julen 2011, skrev jeg for første gang et julebrev som jeg la med det vanlige julekortet. Mye hyggelig og gøy hadde skjedd det året. I 2012 har det vært mye sykdom og elendighet.
For all del, vi har vært på fine ferier, reiser, hatt mye moro og vi har det da stort sett bra. Men sykdom i nær familie preger en likevel og er en del av hverdagen.
Det er ikke greit med syvåringer med kreft på fjerde året eller 15 cm svulster av ondartet karakter hos nære venner. Det er ikke greit når noen ikke har en oppbyggelig og trygg hverdag.
Så noe julebrev denne julen ble det ikke.
Og selv om året starter med en altfor tidlig og uendelig trist begravelse neste uke, så må 2013 bli et godt år.
Jeg håper alle syke blir friske og at alle friske holder seg friske. Noe annet vil vi ikke nå.

Hva ønsker du for 2013?

Når jeg kommer hjem til fredagssofaen min i dag, skal jeg forresten begynne med bildeopplasting...igjen....