The Crown

Lansert som en serie som skal tilfredsstille oss fans av Downton Abbey... ok, kanskje ikke helt. Men i hvert fall for oss royalister som følger enhver hendelse i diverse kongehus med argusøyne.

Det er en nydelig serie. Dronningen selv ser vettskremt ut i de første episoden, det er kanskje ikke så rart. Prins Philip fremstilles som en ganske usympatisk fyr.
Aftenposten anbefaler at man binger og ser serien i ett eller to strekk. Jeg er enig. En hel søndag i sofaen med varm te og en god kjeks, er perfekt. 

Nå bare gledes det vilt til de neste fem sesongene. 

Fra Aftenposten:

The Crown omtales som tidenes dyreste TV-serie og er markedsført som historien om dronning Elizabeth II og hennes 64 år på tronen. Etter denne første sesongen å dømme er pengene brukt fornuftig, men at det kun er en serie om den britiske dronningen er en underdrivelse.
The Crown er en tålmodig fortalt historie om Storbritannias etterkrigshistorie.

For traileren, klikk her.

Hva som skremmer (små) barn på film og tv

Det er mye å ta hensyn til når man får barn. Noe av det vi som foreldre må vurdere, er tv og filmer. Vi må vite hva ungene ser på, vi må tenke på aldersgrenser, og vurdere dem utfra de ungene vi har, hva de kan tåle, og hvor modne de er. Det et barn kan se, vil gi et annet barn vonde drømmer. Dette gjelder selvsagt ikke bare om ting er skumle, men om de forstår hva de ser. Når barn kan skille på film og virkelighet, varierer.

Vår gutt har fått lov å se Ringenes Herre-filmene, Hobbiten og Star Wars. Alle på dvd hjemme i stuen, med mor og far (særlig far). Vi har tatt pauser og forklart, det har vært hjemmegodteri og god stemning. Ikke alle 8-10 åringer får se dette, eller skal se det.
Samtidig har ungen vært særdeles skeptisk til andre ting. Han orker for eksempel ikke forholde seg til bøker eller filmer som er triste og inneholder død og "myrd". Da vi for noen år siden så "Kule kidz gråter ikke" var han ødelagt i dager.
Så han er et menneske, tøff og robust på noe, sart og følsom på andre ting. Men skumle ting som kan dukke opp i Ringenes har ikke gjort inntrykk utover det man ser der og da.

Så, tenk da vår overraskelse da han kom hjem en dag fra skolen og fortalte at han hadde måttet gå ut av klassen da de så på skrekkfilm. Skrekkfilm? Tuller du?! Og hva slags film er det du ikke tåler å se? 
Jo, det var "Heksene" av Roald Dahl. For skumlere og styggere enn sjefsheksen der, fantes ikke. Mye styggere enn gobliner og sånn, kunne guttungen berette.
Ikke alltid lett å forutse, altså!

Ikke skummel

Skummel

Doktor Proktor i Oslo

Vi har vært på tur i dag. Doktor Proktor-tur i Oslo.

Dessverre har jeg ikke klart å lokke min enbårne til å lese om doktor Proktor og prompepulver og slikt. Men nå tror jeg interessen er vekket.

Mange småbarnsforeldre og barna, ikke minst, elsker doktor Proktor og hans univers.
Er du i hovedstaden en lørdag, bli med på en tur.

Anbefales på det sterkeste!

Les mer her: Doktor Proktor i Oslo

Jeg har navnedag i dag. Gratulerer til den vakre seirende.

Betydning: Vakker seier
Forklaring: Jentenavnet er en variant av Sigrid som består av navnedelene sig og rid, hvor sig er utledet av det norrøne ordet "sigr" som betyr "seier", mens rid er utledet av "frid" som kommer fra det gammelnorske ordet "frídr" som betyr "vakker".
Navnedag: 12. juni*

Samme betydning: Sigrid[Vis alle]

Popularitet: Omlag 8 000 personer i Norge har jentenavnet Siri som første eller eneste fornavn.

Grafen over viser når jentenavnet har vært mest og minst populært. Hvis grafen går over én prosent, betyr det at navnet var blant de mest populære navnene på dette tidspunktet. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005.)

Navnet med punkttegn:
Navnet med tegnspråkalfabetet:
Navnet med morsetegn:	· · · · · · - · · ·
Navnet skrevet baklengs:	Iris
Navnet på røverspråket:	Sosirori

En kulturell ettermiddag med god spis

På skolen, eller på SFO hos oss har vi veldig flinke folk. Hvert år starter de på høsten å forberede årets begivenhet, nemlig kunstutstilling.


Fra høsten av jobber ungene med kunst- og håndverk. De mekker og maler og former og hekler og jeg vet ikke hva. I tillegg øver de på sanger og dans.

Vi henter kidsa, beundrer de ulike kunstverk, kjøper kaker og pølser, wraps og kaffe. 

Så er det fabelaktig underholdning og all ære til musikklærere som klarer å få fire klassetrinn til å synge som et vakkert og samstemt og fargerikt barnekor.
Ulike grupper med dans og tromming og annet, sjarmerer alle.

Da vi kom hjem, ble det et enkelt aftensmåtid... mmm... nam:
Mozzarella og cherrytomater sprinklet med sitronolje, basilikum, serranoskinke og egg. 
Så enkelt. Så godt.

Det har vært helg. Og nå er det snart helg igjen...

Det var en helg med kulturelt fortegn på så mange måter.

Lørdag samlet 27 Oslo-lotter seg til markering av 85-årsjubileet for lottebevegelsen i Norge. Vi spiste høye smørbrød og deilige kaker på Grand hotel i Oslo.

De høye smørbrød på Grand er usedvanlig delikate og gode. Det var derfor ikke mulig å rekke å ta bilde før de var oppspist. Men jeg rakk noen kakebilder da.



 



 

 

Senere ble det Onkel Vanja på Nationaltheateret.

Vidunderlig - på tross av sammenstøt med mink-mafiaen...

 

 

 

 

 

Søndagen opprant med den tøffeste Kaptein Sortebill som skulle på karneval.
Mor satt hjemme og leste bok.
Og hengte opp nye gardiner.

 

 

Og så ble det mandag.

 

Og tirsdag.

 

Og onsdag. I dag er det temakveld på skolen. Trygg nettbruk.

Det får jeg skrive mer om i morgen.

Julekalender på TV

Det har vi vokst opp med, nesten alle sammen. Jeg har mine favoritter og synes kanskje ikke alle skal sendes i reprise. Gleden var derfor stor da vi fikk vite om Julekongen. Jo mer jeg leste om Julekongen, beskrivelser, anmeldelser, jo mer så vi frem til at den skulle begynne. Vi benker oss hele familien, og simpelthen elsker den.

Det er mange flotte skuespillere og karakterer. Bortsett fra de selvsagt hovedpersonene, er min favorittkarakter er Anton. Den varme og avslappete, men forsøksvis drivende revisoren og familiepappaen som spilles av Bjarte Tjøstheim.
Har også veldig sansen for ridderen Ante, med venstre øre konsekvent utenfor hjelmen. 
Og glem ikke tjeneren til Julekongen som spilles av Robert Stoltenberg. "Å! Får jeg pynte??"

Hvem er din favoritt?

Og nå da... hvorfor forsvant dronningen...? Hvorfor tok hun med seg hansken? Hun gjorde det ikke for å være ond (her tror vi at vi har gjettet endel av plottet). 

Etter Julekongen kommer Pakten. Det er dansk julekalender og vi ser den også.
Om nisser og mennesker.
Også her om vår helt, som er en plaget og litt sær gutt.
Slår veldig godt an her i huset.

Minsten forstår bare ikke at Iselin og Aris er den samme. Men kan helt forstå at noen slemme gutter ikke egentlig er slemme, bare lei seg. 

Og mor sitter og irriterer seg over at gutter ikke kan passe på jakkene sine. Oppdrag eller ikke.

Hvor kommer maten fra?

Hvor kommer maten fra? Er virkelig melkens arnested Rema? Eller er det slik at baconet og juleribba kommer fra Meny? Selvsagt ikke. Det vet vi alle. Men hvor bevisste er vi på akkurat dette?
Hva lærer vi barna våre? Jeg hevder at minst to generasjoner kan ikke dele opp et lam, snuse på melk for å finne ut om den er sur, vet hva de skal gjøre med utgått rømme eller hvor langt over holdbarhetsdatoen egg kan brukes. Altfor mange har ikke evnen til å produsere god "ny" mat av rester, eller kjenner ingrediensenei pølser - og spiser pepperkaker med palmeolje for man gidder ikke, eller kan ikke lage deig selv.

Så da vi, sammen med gode venner og i jakten på førjulsstemningen dro til Gamle Hvam Museum og vi oppdaget at de også bød på slakting av gris, syntes vi det var topp. Jeg har aldri sett det før og må innrømme jeg var morbid nysgjerrig. Barna som var med fikk vite hva som skulle skje og at det selvsagt var greit å gå eller snu seg vekk. Å få vite hvor maten kommer fra, synes jeg er helt greit.

Grisen kom og griser ikke dumme. Den purka visste godt hva som skulle skje og satt godt på rompa inni kassen. Men ribbe skulle hun bli og ble dyttet ut, holdt fast, de bruke slaktermaske og vips datt hun. Og sprellet og sprellet. Merkelig syn.
Det jeg ikke visste - eller var forberedt på, var blodlukta. Varm blodstank var ikke ok, samme hvor mye jeg liker bacon og ribbe. Så da ga vi oss til de skrapte bust og delte dyret.

Da jeg vokste opp, kjøpte man hele lam og halve griser. Mødrene våre kunne sånt. Jeg kan ikke og tenker at jeg burde.
Om man ikke blir pølsemaker eller slakter, så er det mye kunnskap som etterhvert går i glemmeboken. Men - om jeg ikke kan, så kan jeg i hvert fall vite. Det kan jeg sende videre til neste generasjon, en litt sånn bevissthet om hva vi har i oss. Og kanskje etterhvert opparbeide gleden over råvarer, gode sådane.

Skinke kommer ikke fra Rema og juletreet kommer heller ikke fra storsenteret. Så til helgen blir det juletrehenting i skogen. Mor koser seg med slikt istedenfor salmiakkvasking et eller annet sted.

En uheldig purke fra tidligere år.
Foto: Gamle Hvam museum

Lørdagsgodt

Spamalot!

To store kulturopplevelser denne høsten: Nattens umusikalske dronning som jeg har nevnt før og nå Spamalot!

Har du sansen for Monty Pyton, har du en eller annen gang ledd av en Monty Python-sketsj, har du sans for det absurde og et strålende kompani i fengende rytmer... er du klar for en sangstemme av en annen verden og et glitrende cast - vel, da er det bare å hive seg rundt. 

Spamalot er kulturopplevelsen i høst!

Hva skjedde med min rolle?

Alle foto: pressebilder fra www. spamalot.no

Matstreif 2012

 

I dag åpner Matstreif 2012 på Rådhusplassen.

Mange utstillere som skal vise seg frem, underholder og undervise deg med mat og aktiviteter. Lyst til å smake noe nytt? Lære noe nytt?

Mye bra mat; kortreist, økologisk, god... ferdigretter, råvarer, kokkekurs for barn og samtidig masse andre aktiviteter i byen som bokmesse og slikt.

Men det er nå Matstreif jeg er mest opptatt av. Jeg har fått klær og et hefte jeg skal pugge med oppskrifter og slikt.

Så kanskje vi sees over brettet?

 

Siris kulturuke vol.ll - Vi som er hundre

Sist uke var en skikkelig kulturorgie for meg. Både kino og teater.
Som referanse til min post om valgene vi tar... det går et teaterstykke på Det Norske Teateret nå, som kanskje kan interessere, dersom temaet fenger.



Fra teaterets omtale:
Jonas Hassen Khemiri kom som ein komet inn på teaterscenen med dramatikardebuten Invasjon (2007). Han bryt med dei fleste konvensjonar for dramatikk og blei hylla for å vere både leiken og teatral i forma. I Vi som er hundre studerer han vårt forhald til identitet. 

Menneska er ikkje heilskaplege. Du eller eg er ikkje éin person, men mange – til dømes hundre. Vi møter ei og same kvinne i tre ulike aldrar, dei snakkar med kvarandre, og dei blir aldri samde.


Nei, vi er vel ikke det - alle maskjerringene inni oss. Hadde vi gjort det samme om igjen, og hva med livsløgnen? Hva skjedde egentlig der og da? Har vi pyntet på fortiden og hvilke tanker gjør vi oss om fremtiden?



Jeg har aldri vært på scene 3 på Det norske teateret før. Det er en loftstue på toppen, stykket var ribbet for jålete rekvisitter og skuespillerne var gode. Temaet er spennende og viktig - gjenkjennelsen pirket oss alle på skulderen, men jeg har nok hatt mer spennende teaterkvelder. Når jeg forteller om det, så anbefaler jeg det jo egentlig. Ja, jeg gjør det. Mine venninner som jeg var sammen med, elsket det.


å der altså; ukens kulturanbefaling; Vi som er hundre

Siris kulturuke vol.l - The Descendants

Jeg har altså vært veldig opphengt i kaffe denne uken, samt at mitt royale jeg har fått blomstre. (men ble veldig satt ut av Estelle, hvem så vel den komme???). Men jeg har også vært veldig kulturell til meg å være. Kino og teater i fleng.

Filmen jeg så, og som jeg varmt vil anbefale, er The Descendants. Om en middelaldrende far som har jobbet og vært ganske fraværende i familien. Når hans kone havner i koma etter en båtulykke, får han sorg og et par døtre han ikke vet hva han skal gjøre med. Kona har vært utro og det er en tung og forvirrende tid. Alle har for mye å forholde seg til. Det jeg elsker med denne filmen, er at den er ekte. Det er ikke glanset og striglet. Selv om handlingen foregår på Hawai er det ikke glanset. Det er ekte, det er løv i svømmebassenget, det er kjøkken og stuer fulle av nips og shait, ingen er smellvakre (ok, George Clooney) men det er bustete hår og slaskete sandaler.


Din neste filmopplevelse?  Jeg ville gått for The Descendants.


Her kan du se traileren.

Kjære Madonna.

Du skylder meg. Du skylder meg en konsert. Jeg var nemlig på din siste konsert i Oslo. Da vi rustet med regntøy og støvler skulle oppleve selveste Madonna. Veldig hyggelig selskap, passe eksotisk med norsk sommerregn i form av tilitersbøtter som ble kastet utover publikum. Vi gledet oss til verdens gjeveste og sprekeste Madonna. Vi visste ikke at du var sur og ikke tålte regn og ikke kunne bli våt. Ja, jeg skjønner at man ikke danser på klissvått og glatt. Men da gjør man - som verdens mest proffe artist - det beste ut av det og leverer. Det må jeg gjøre når jeg er på jobb. Selv om det er dager som suger.



Så, kjære Madonna, nå når du kommer du tilbake. Du skylder meg en inspirert og fresk konsert. Jeg regner med du googler litt før du kommer, finner dette innlegget, kjører det gjennom google translator og legger igjen en kommentar med e-postadresse, så får jeg billetten min på den måten.
For du skylder meg.

Teknisk søndag

Søndag tilbragte vi med venner på Teknisk museum. Vi gledet oss til å vise snartseksår dette eldorado for nysgjerrige store og små. I tillegg er det nå en legofestival der, så man kan være kreativ og bygge og bygge...

Bygge lego er gøy - for både store og små.

<> 

Klipper hull så det skal bli en melodi...

... som kan spilles på en spilledåse.

Vi lager elektrisitet med vannkraft. Tilsammen kanskje 1 sekund...
Jeg vant ikke denne duellen. Tungt ja.

<> 

Hva ser du, Johnsen...?

Dette var kult.Flytte kulen med alpha- og betastråler.
Fysisk bevis på at tankekraft virker.

Snart Halloween. Eller varmekamera...

Rio - en soleklar filmanbefaling

I dag har jeg sett en 3D-film for første gang. Briller og billetter var fikset vav gode venner og vi troppet glade opp på Symra for å se Rio. Siden vi er en migrenefamilie, var vi spente, særlig på yngstemann som har hatt en tung uke med trykkende vær. Men ok, greit å teste, så vet vi det.

Men til filmen, som lovte farger og musikk og humor. Og jada, i fullt monn!

Her er litt av omtalen:

Blu bor i Minnesota sammen med sin eier og beste venn, Linda. En dag finner de ut at Blu ikke er den eneste gjenlevende av sin art, det finnes en i RIO! De reiser derfor til det eksotiske landet for å introdusere Blu for Jewel. Men like etter ankomsten blir Blu og Jewel kidnappet av en gjeng smuglere. Med assistanse fra noen lokale fugler og Jewels kløkt klarer de å rømme. Nå må bare Blu lære seg å fly, kvitte seg av med kidnapperne som henger hakk i hæl og finne igjen Linda. 

Blu får møte en mengde dyr i den berømte byen Rio de Janeiro. Fra pappegøyer til kanarifugler; fra silkeaper til den fargerike Tukanen; hele det utrolige mangfoldet av arter man finner i Rio.

Men bilder, film, musikk, dans....! 
Av en eller annen grunn får jeg ikke lagt inn video, men dere kan klikke dere videre herfra. 
 
Tillatt for alle, femåringen hadde det kjempegøy!
(og det gikk bra, ingen etterfølgende migrene, mer enn han startet med. Så vet vi det!)  

Super søndag

Det er helgen for kulturelle opplevelser og aktiviteter.

I dag besøkte vi først Husebydagene.Må si at arrangøren hadde fortjent bedre vær. Mest opphold og sol på formiddagen, men for en vind! Kaldt var det, men alltid trivelige boder og dyr.

 

Så var det Flydagen på Kjeller. Vi snikparkerte, unngikk parkeringbot, spiste is, hilst på kjentfolk og tittet på fly. I noen av flyene krabbet det barn, selv om vi vet det nesten ikke er lov å ta på dem en gang. Så da spurte vi eierene av de flyene om min lille fikk lov, og det fikk han ikke. Det føltes veldig urettferdig for en femåring med svært sterk rettferdighetssans. Så i dag har samtalen også gått på at ting er noen ganger ikke sånn som vi vil, og at det kanskje var barna til eierne og sånn. Men jeg skulle ønske de tenkte på det og sa nei til alle. Selv om det selvsagt står dem fritt til å gjøre hva de vil med sine egne fly. Alt i alt, var det en hyggelig utflukt.    

Fin lørdag.

I dag hadde vi store planer. Vi var invitert til utstillingsåpning på Kvinnemuseet på Kongsvinger. Dette fordi vi på oppfordring ble limt på veggen som et par av mange i den nye utstillingen "Lykkelig alle sine dager..."

Men før vi dro dit, besøkte vi Jessheim storsenter, der mot fikk seg et etterlengtet beøk - på overtid - hos Søstrene Grene. Ok, ikke så staselig utvalg, må innrømme det var litt skuff.
Men noe ble med hjem likevel.

Fin duk til kjøkkenbordet.

Fine servietter til en spesiell sushi-aften.

Søte servietter.

Etter en - som vanlig - fortreffelig lunsj hos Jordbærpikene, bar det avsted til Kongsvinger og utstilling. En fin åpning med dans og kommentarer og vi fant oss selv som selve perlen i det smykkeskrinet utstillingen er.

Inni her...

Litt nærmere...

Gjetter du hvem...?

Er du på de trakter, anbefaler jeg en tur innom. Kongsvinger har jo og en ikke helt ubetydelig festning... gøy for ungene og trim for mor og far...