Førjulskos

I flere år nå, har vi invitert til åpent hus en ettermiddag/kveld før jul. En liten pause i førjulsmaset, litt grøt og gløgg, levende lys og en hyggelig prat - puste på en stund.
Det er mange som setter pris på initiativet. Vi setter mest pris på at folk gidder å komme. At flotte folk vi kjenner tar seg en tur, kort eller lang. Det utveksles julekort og klemmes.

Dette er en kveld som hvert år gir meg energi. Jeg liker å ha selskap, invitere folk, selv om det alltid er litt styr da. Men akkurat denne førjulskvelden, er ikke masete. Koke opp litt grøt, varme litt gløgg og vi bare koser. Voksne og barn, store og små.

Hva gir deg energi i førjulstiden?

Lussekatter og sånt

Jeg slo til på "tilbudet" om å bake lussekatter til guttungens klasse. Det har jeg aldri gjort før, så det kunne være gøy å prøve. Jeg er ikke noe særlig god til å bake boller, men posene med ferdig bollemel har reddet meg. Fatter ikke hvorfor det blir så mye bedre.
I alle fall, jeg tenkte jeg kunne jo bare ta en slik pose, ha oppi safran eller gurkemeie og så ble det lussekatter? Og nå vet jeg at jeg er særdeles respektløs overfor dem som virkelig går inn i lussekattebaking med hele sjelen... men sånn skulle det bli.

De ble ikke så gule som ønsket, enda jeg spanderte en hel pakke safran jeg en gang fikk i gave. Men de smakte visst greit. Rosinene (omhyggelig plukket ut av en gløggmiks) datt stort sett av. Manglende pensling fordi noen ikke tåler egg.






Og mens jeg er på skrytehakket... krumkaker. Mmmm.... 

Jeg er ikke flink eller noe. Men synes det er moro å prøve, og gjør kun det jeg gidder eller har lyst til.

Måtehold i førjulstiden

Da jeg vokste opp - i en annen tid - var ikke forbrukersamfunnet på langt nær det det er i dag. Vi hadde ikke så mye penger å bruke, det er så, det gjaldt kanskje alle. Derfor hadde vi en hel annen edruelighet i forhold til forbruk, mat og varer. Vi sparte til det vi ønsket oss og mye av det vi trengte ble julegaver og bursdagsgaver.
I dag er ting annerledes. Ja, vi har mer penger, men vi har også dårligere evne til å glede oss, vente, ønske oss. Behov og ønsker skal tilfredsstilles umiddelbart.
Her i huset er vi ikke så mye bedre, selv om ungen har fått vinterstøvler og boblebukse i bursdagsgave.
Særlig før jul, forsøker vi å justere ned forbruket. Ikke veldig lett med en bursdag i familien, men det lar seg fint gjøre. Vi har alt vi trenger og enda litt (mye).

Det samme gjelder maten.
Jeg hører om så mange som er skikkelige matleie når vi kommer til julaften. Det er julebord ute og julemat hjemme, jeg mener ribba er til salgs fra oktober og november, har ikke holdbarhet til jul en gang. Klart det er både fristende og godt!

Vi kjører derfor et enklere kosthold nå før jul. Det er supper og fiskeboller. Og selv om vi ryker på en julepølse i ny og ne, så er vi bevisste. Kakene og godteriet fra siste helg da vi feiret bursdag, er spist opp. Nå er det klementiner og grøt som gjelder. Både havregrøt og julegrøt. Her bakes ikke flere runder av en julekake, bare fordi første batchen blir spist opp med en gang. Det spares til jul. Det er ikke snakk om å kjøre full fart med alskens julepålegg allerede nå, vi venter til jul. Selv om jeg må innrømme at det ble ei lita pakke sylte for en uke siden.

Forventning, glede seg til... det er for meg en del av julen. Julaftens morgen er huset pyntet til trengsel. I adventstiden holder det i massevis med blomster og lys og en engel eller to i en krok, samt en lyslenke eller to.

Hvis vi stivpynter huset og tar inn juletreet og allerede nå har spist julemat i to uker, hva er det igjen til jul da? Pakker og trange strømpebukser?
Jeg er overhode ikke imot et julebord eller tre - eller å kose seg i førjulstiden. Jeg vil bare spare på alt det fine med julen, til det blir jul. Og jeg kan love at etter noen uker hvor forbruk og mat er skrudd litt ned, da smaker julen og julematen så uendelig mye bedre.

Snart snart!

1. søndag i advent

Den første adventsøndagen er spesiell her i huset på flere måter. Ja, den er innledningen til advent, ventetid, nå er det offisielt førjul. Det tennes mer lys, henges opp utelys... det er mørketid og en fin tid.

I tillegg er gutten vår også født første søndag i advent; en riktig adventsgutt. 

Og på denne første advent, hvor vi nesten blåser bort, er adventsgutten sendt på søndagsskole. Far sporter gjennom tv-ruta og mor skal oppdatere kalendere, skrive inn rapporter og handlelister; ingredienser til pepperkakedeig og litt julegave-begynneåtenke.



Vi kjører adventskalender, med mor og fars omhyggelig innpakkete omsorg gjennom hele førjulstiden. 
Nå er det slik at siden ungen har bursdag omtrent på denne tia, så er kalenderen svært avdempet. Vi kan ikke ha pakkefaenskjør fra november til jul. et blir nok som det er. Men i helgene er det noe ekstra, et julehefte eller et aktivitetshefte eller noe. I ukedagene er det bittesmå sjokoladebiter.
Ja, også ble det Linus-kalender også da... så mye for å dempe forbruket...

Jeg har også fått kalender. Hvert år, får jeg (heldige, heldige meg) en sjokoladekalender av en god venninne. 
Denne har jeg vanligvis hatt på jobb og åpning, leting etter riktig bit, de er selvsagt nummerert, sammen med dagens første jobbkaffe, har vært en god morgenstund. Nå er den hjemme siden jeg ikke er på jobb, og min sønn, sjokoladevraket fant den. I morges da jeg kom inn i stuen sto han med hånden langt nedi posen og "skulle bare finne frem for deg, mamma".
I tillegg ville han bare si at "jeg vet jeg ikke skal mase, mamma, men hvis det er en morgen du ikke får åpnet, eller vil ha sjokoladen, så kan jeg hjelpe deg, altså. Ikke for å mase, altså, mamma, men det er bare et tips."
Jada. En åtteåringsomsorg strekker seg langt.

Ellers hadde vi feiring av bursdagsgutten i går, med familie og extended family. Vi spiste og koste oss, bursdagsgutten hadde bestemt menyen, det var store og gjeve pakker og veldig trivelig samvær. Flott gjeng.
Og etter ni år, bestemte oppvaskmaskinen seg for at den ikke gadd mer... så takk for det.
Heldigvis innehar jeg evnen til å over skitten.

Ha en god første advent alle sammen!

Julen varer helt til...





Juletrefest er i januar. Sånn er det med den saken.
Vi hadde det på jobb i går og det var et veldig morsomt arrangment.
Hvis du lurer på den fantastiske julepynten som ser ut som en kopp...
Ja, da har jeg et lite tips som er morsomst for arrangør og barn...



Godt nytt år

Fy, flate. Langt inn i 2013 før jeg kom meg til bloggs igjen.
Vi har overstått julen. Søndag er det 13. dag jul og juletreet skal ned og pynten pakkes bort og vi kommer til å kjenne fem minutter med en følelse av tomt hus. Til vi igjen fyller opp med all annen skit som er ryddet unna for å få plass til julepynten.

Vi hadde en koselig julefeiring. Julaften med familie og grøt, pinnekjøtt og supernisse og alle mer enn vel begavet. Vi har spist for mye, marsipan og julekaker og samarin går fint sammen...
Vi koste oss glugg ihjel med julekalenderene Pakten og Julekongen gjennom desember og er fornøyd med avslutningene. Selv om jeg har sett kritiske røster til slutten på Julekongen. Oi, noe som ikke endte i lykkeråsa... vel, når femåringer hylskriker av slutten fordi den var så trist, så kanskje de ikke var store nok til den i sin helhet...? Mener nå jeg.

Litt jobbing ble det i romjulen, før vi pakket bilen og dro til gode venner for en lang nyttårshelg.
Hovedaktivitetene var matlaging for jentene og nettbrett og spilling for gutta. Her snakker vi både små og store.
Noe av maten vi forsøkte oss på, var Beef Wellington, Gordon Christmas style. Krever litt trening, men frister definitivt til gjentakelse. At man er to gjør at artige ting kans skje, som at persillen til kalkunen havner i stuffingen til Beef'en... men godt ble det.

Huset ble etterhvert fylt opp av andre gode venner og med kalkun Gordon Ramsey style og 8 voksne og 3 barn til bords, passe mengder av fyrverkeri og litt lite stjerneskudd, ønsket vi 2013 velkommen.

I fjor, dvs til julen 2011, skrev jeg for første gang et julebrev som jeg la med det vanlige julekortet. Mye hyggelig og gøy hadde skjedd det året. I 2012 har det vært mye sykdom og elendighet.
For all del, vi har vært på fine ferier, reiser, hatt mye moro og vi har det da stort sett bra. Men sykdom i nær familie preger en likevel og er en del av hverdagen.
Det er ikke greit med syvåringer med kreft på fjerde året eller 15 cm svulster av ondartet karakter hos nære venner. Det er ikke greit når noen ikke har en oppbyggelig og trygg hverdag.
Så noe julebrev denne julen ble det ikke.
Og selv om året starter med en altfor tidlig og uendelig trist begravelse neste uke, så må 2013 bli et godt år.
Jeg håper alle syke blir friske og at alle friske holder seg friske. Noe annet vil vi ikke nå.

Hva ønsker du for 2013?

Når jeg kommer hjem til fredagssofaen min i dag, skal jeg forresten begynne med bildeopplasting...igjen....

Førjulstid og babybingo

Denne førjulsuken har flydd avgårde. Vi har lagt oss på førjulsopplevelser i år... men har nå fått bakt pepperkaker, lekt i snøen og skrevet julekort. De fleste gaver er handlet inn, i hvert fall de som skal lenger vekk enn eget tre på julaften. Pakkeutbytting er avtalt, med innlagte kaffepauser. Vi har ikke store juleverksted hos oss, men vi er kjempegode på klementiner og Julekongen og Pakten.

Ja, også har vi skrevet julekort. Eller nei, vi har ikke gjort det. Jeg har gjort det. Jeg har lett opp adresser og skrevet og kjøpt flere frimerker og stått litt på, vil jeg si. Enda har ikke vi fått av noen som ikke jeg har sendt til.

Men vi har fått av noen vi ikke vet hvem er. Det er noen vi kan gjette hvem er. Men vi vet ikke. I disse dager så er alt så ferdig ferdig at man glemmer å skrive navn på, man har ikke tid til å bruke penn. Posten har ikke tid til å stemple alt, så man ser ikke alltid hvor julekortet er postlagt.

Så da vet ikke vi alltid hvilke nissekledde barn det er bilde av, eller hvilken familie som har sendt hilsen. Her kunne det selvsagt ha hjulpet med bilde av hele familien så vi fikk se de voksne også.
Men... vi har gjettet og vi har konferert med andre vi tror ville få det samme kortet og har nok landet på riktig avsender.
Morsomt.

Selv er jeg veldig for at man sender bilde av hele familien, om man nå sender bilde.
Jeg ser at fler og fler gjør det, og tar sjansen på å legge ved eksempel som eksponerer oss alle.

I dag skal gutta pante bruskasser og kjøpe juledrikker. Senere blir det en liten julegaverunde, som fortsetter i morgen.
Og så er det altså snart jul.

Om ikke verden går under da. Og da har min siste middag vært muk i tarm (pølse) noe  som jeg anser som litt trist, faktisk.

En fin førjulshelg - og et par tips

Lørdag morgen satte vi avsted mot Hauger gård i Heggedal (Asker) for en skikkelig førjulsdag med hest og slede og juletrehenting i skogen. Kan anbefales. Jeg skal virkelig forsøke å legge ut bilder fra dette... men akkurat nå vil jeg heller by på et par tips. For deg som er passasjer når dere er ute og kjører på skikkelig drittføre.

Lørdag kom det mengder av snø i vårt distrikt og alle måkebilsjåførene hadde vært på julebord og E18 var så full av snø... og bedre ble det ikke da vi svingte av på småveiene.
Vi har ingen utpreget vinterbil med firehjulstrekk og sånn. Jeg er ingen superduper sjåfør (bare litt), men er ikke dårlig heller. Men det er klart man er jo spent når man ikke ser ut av frontruten og kjører på ukjente veier.

Heldigvis hadde jeg ¨"god hjelp" av sønn og mann. Og veien til helvete er som sagt brolagt med gode intensjoner... jeg vil likevel påstå at det er visse ting man ikke skal si;
 - (når ruten er gjeniset men man ikke kan stoppe eller kjøre av uten fare for å sitte fast)
"du burde ta av det der" og peke på frontruten
 - Når man kjører seg fast i en sving "det er biler bak, du kan ikke stå her"
 - Når man ikke ser hvor man kjører, er i oppoverbakke og ikke vet hvor veien går "du må ikke stoppe i bakken"
 - når det går i 50-60 på motorveien og det kommer fra syvåringen "mamma, jeg så et skilt det sto 90 på, hvorfor kjører du så sakte?"
Det var en sjanse for at de ble fotgjengere.

Men vi kom over det, jeg skrek ikke, ble bare innbitt. Og vi klarte å kose oss med hestepromp og skikkelig kaffe fra bål, hoppe i høyet og drikke deilig gløgg og se små nyklekkete, kyllinger. Vi har et flott juletre hentet i skogen og alle var veldig fornøyd med den type aktivitet.

Og vi var der for å kose oss, som min sønn sa. Så da vi ikke ville han skulle sitte på en sådan dag og spille på telefonen til pappa, fikk vi beskjed om hva han koste seg med. Sukk.

Søndag var det utedag for minsten og mor bakte batch to med pepperkaker. Min egen førjulshygge det.

Edit: jeg kjørte meg fast/skled ut tre ganger denne morgenen. Alle gangene fikk jeg bilen ut selv, ved rygging og sluring og generelt eminente vinterkjøreegenskaper.

Rørende Luciafeiring - og litt alvor til ettertanke

Bilde fra Google

Jeg er ikke den eneste mammaen, eller forelderen, som har stått med klump i halsen og blanke øyne i dag, på en skole eller i en barnehage og sett vakre, små syngende vesener i hvitt.Det er så inderlig vakkert der de skjærer i falsk melodi, tasser for fort og snubler litt og holder lysene sine oppned.
Her kan du lese historien om St. Lucia.

Slike eventer dropper jeg aldri. Det var ingen greie foreldrene på skolen var invitert til, men vi var velkomne. Og siden det nå er"vårt" trinn som står for dette, så stiller jeg. Med fulladet kamera og snufsen klar.
 
Men ikke alle barn har det helt sånn. Noen barn får ikke engang med seg luciatøy på skolen, som de har fått beskjed om å ha med i to uker. Det gjør vondt når det står en liten fyr i grå joggedress og ser på alle lærere og assistenter som går gjennom alle skap og alt skiftetøy for å finne en hvit overdel.
Det løste seg, men det var vondt å se.
 
Og så leser man om barn som blir holdt fanget i Oslo som barnearbeidere og sexslaver og jeg vil bare gråte og spy om hverandre.
 
I dag er det lysfest og vi feirer Lucia og det skal jeg gjøre med fred i sjelen - men en ekstra tanke til de barn og unge som ikke er så heldige.
 
 

Julekalender på TV

Det har vi vokst opp med, nesten alle sammen. Jeg har mine favoritter og synes kanskje ikke alle skal sendes i reprise. Gleden var derfor stor da vi fikk vite om Julekongen. Jo mer jeg leste om Julekongen, beskrivelser, anmeldelser, jo mer så vi frem til at den skulle begynne. Vi benker oss hele familien, og simpelthen elsker den.

Det er mange flotte skuespillere og karakterer. Bortsett fra de selvsagt hovedpersonene, er min favorittkarakter er Anton. Den varme og avslappete, men forsøksvis drivende revisoren og familiepappaen som spilles av Bjarte Tjøstheim.
Har også veldig sansen for ridderen Ante, med venstre øre konsekvent utenfor hjelmen. 
Og glem ikke tjeneren til Julekongen som spilles av Robert Stoltenberg. "Å! Får jeg pynte??"

Hvem er din favoritt?

Og nå da... hvorfor forsvant dronningen...? Hvorfor tok hun med seg hansken? Hun gjorde det ikke for å være ond (her tror vi at vi har gjettet endel av plottet). 

Etter Julekongen kommer Pakten. Det er dansk julekalender og vi ser den også.
Om nisser og mennesker.
Også her om vår helt, som er en plaget og litt sær gutt.
Slår veldig godt an her i huset.

Minsten forstår bare ikke at Iselin og Aris er den samme. Men kan helt forstå at noen slemme gutter ikke egentlig er slemme, bare lei seg. 

Og mor sitter og irriterer seg over at gutter ikke kan passe på jakkene sine. Oppdrag eller ikke.

Hvor kommer maten fra?

Hvor kommer maten fra? Er virkelig melkens arnested Rema? Eller er det slik at baconet og juleribba kommer fra Meny? Selvsagt ikke. Det vet vi alle. Men hvor bevisste er vi på akkurat dette?
Hva lærer vi barna våre? Jeg hevder at minst to generasjoner kan ikke dele opp et lam, snuse på melk for å finne ut om den er sur, vet hva de skal gjøre med utgått rømme eller hvor langt over holdbarhetsdatoen egg kan brukes. Altfor mange har ikke evnen til å produsere god "ny" mat av rester, eller kjenner ingrediensenei pølser - og spiser pepperkaker med palmeolje for man gidder ikke, eller kan ikke lage deig selv.

Så da vi, sammen med gode venner og i jakten på førjulsstemningen dro til Gamle Hvam Museum og vi oppdaget at de også bød på slakting av gris, syntes vi det var topp. Jeg har aldri sett det før og må innrømme jeg var morbid nysgjerrig. Barna som var med fikk vite hva som skulle skje og at det selvsagt var greit å gå eller snu seg vekk. Å få vite hvor maten kommer fra, synes jeg er helt greit.

Grisen kom og griser ikke dumme. Den purka visste godt hva som skulle skje og satt godt på rompa inni kassen. Men ribbe skulle hun bli og ble dyttet ut, holdt fast, de bruke slaktermaske og vips datt hun. Og sprellet og sprellet. Merkelig syn.
Det jeg ikke visste - eller var forberedt på, var blodlukta. Varm blodstank var ikke ok, samme hvor mye jeg liker bacon og ribbe. Så da ga vi oss til de skrapte bust og delte dyret.

Da jeg vokste opp, kjøpte man hele lam og halve griser. Mødrene våre kunne sånt. Jeg kan ikke og tenker at jeg burde.
Om man ikke blir pølsemaker eller slakter, så er det mye kunnskap som etterhvert går i glemmeboken. Men - om jeg ikke kan, så kan jeg i hvert fall vite. Det kan jeg sende videre til neste generasjon, en litt sånn bevissthet om hva vi har i oss. Og kanskje etterhvert opparbeide gleden over råvarer, gode sådane.

Skinke kommer ikke fra Rema og juletreet kommer heller ikke fra storsenteret. Så til helgen blir det juletrehenting i skogen. Mor koser seg med slikt istedenfor salmiakkvasking et eller annet sted.

En uheldig purke fra tidligere år.
Foto: Gamle Hvam museum

Tolv dagar jol - og litt julemusikkbetraktninger - anmeldelse

Jeg er en sucker for julemusikk. Jeg takler alle mulige amerikanske glitterjulesanger så det holder i førjulstiden. Jeg har ganske mange jule-cder med - særlig samlevariantene...vi snakker ikke kvalitet, men gøy.

Men i fjor, da Aasmund Nordstoga kom med sin jule-cd, da snakker vi kvalitet. Og nå er den på plass i bilen og vi pugger alle tolv dagene. Det er bare herlig å høre på og synge til.

Og mens vi snakker julemusikk... siden jeg har sansen for litt crooner-stil, er barn av tiden da Rod Stewart herjet listene, så kunne jeg ikke dy meg... og jada, med meg i bilen kom hans juleplate.
Jeg har et åpent sinn og synes det var stas. Men helt ærlig... hvordan kunne jeg la meg lure til at den stemmen skulle være i nærheten av crooner-stil? Et par låter funker, den ene med Michael Buble, den andre med Ella Fitzgerald. Ellers er det en parade av radbrekking av "klassiske" julelåter.

Så de pengene kan du spare, kjøp heller Aasmund Nordstoga eller Silje Nergaard sin juleplate fra to år tilbake. 

Nedskjæringer

Island sliter økonomisk som vi vet.

Selv islandske engler må kutte ned på noe.

Her var det en vinge som ble lagt igjen i moderlandet.

På gjensyn!

Julebukker 2011

Det var vindstille og mørkt og vakkert og ikke noe snø, men litt kaldt og glatt og spinnville unger. Det var flinke unger som sang. Vi må jobbe litt med at de små ikke tigger godteri, men takker pent for at de får synge og ønsker fortsatt god jul og godt nyttår. Det er hyggelig å synge julesanger, det er ikke halloweentigging. Men vi kommer dit. Og det kommer julebukk neste år også..Spesielt stas var det å gå til styreren i barnehagen når man tross alt er blitt skolegutt. Var en god klem det.



Så kjør på folkens! Julebukk er bra! (husk bare at de voksne gjerne tar en dram...)

Slitne små deler "byttet".

Tolv dagar i jola

Siden det pga Dagmar eller en eller annen annen bisk kjerring ikke ble noe julebukk i går, så bringer jeg julens hit, Tolv dagar i jola, med Aasmund Nordstoga. Hele cd-en er virkelig å anbefale, inviterer til allsang med både små og store. Og jada, nå kan jeg alle de tolv dagene utenat.

Juleferien over

Ikke julen, men juleferien. Vi har hatt deilige juledager med god mat, mye mat, hyggelig samvær med familie, bare en av kidsa på legevakten, flotte julegaver, dans rundt juletreet, late dager, mye godteri og nå er denne ferien over.

Nå er det et par jobbedager.
Så er det nyttårsferie. Som skal tilbringes i total avslapping med gode venner og hyggelig sosialt lag og enda mer mat og enda flere filmer. Jeg hører rykter om en Colinfirthaton - og la oss ikke glemme Jude Law som har blitt voksen.

I mellomtiden står det vakre juletreet vårt og skinner, Amaryllisen får bli nyttårsblomster og hvite duker ligger fortsatt og hver dag pakker vi frem nye og herlige julegaver. Skulle ha vist frem julegaver... men med fare for å glemme og favorisere; jeg føler meg tenkt på og satt pris på og ser det av gavene jeg har fått.

Og i morgen er det årets julebukkrunde. Vi gleder oss, store som små.

Ha en god Tollesmesse

Det er lille julaften. Men kalles også Tollesmesse, etter den islandske biskopen Thorlákr Helgi Thorhallsson (Torlaksmesse). Han ble helgenerklært på det islandske Alltinget i 1198 og ble særlig dyrket som helgen på  Island, men også på Vetslandet og i Nord-Norge. Primstaven merker Tollesmesse med et halvkors.


For de fleste av oss er nok lille julaften dagen før dagen. De siste presanginnkjøpene skal gjøres, de siste julekortene leveres ut og postes. Akkurat julekortene har gått litt i ball for meg i år... jaja, det blir nok jul likevel. Jeg skal ta en tur i byen og se julelys og levere gaver til noen gode venner og jeg skal ta en stille julekaffe for meg selv.

Senere i kveld blir det vår lille kjernefamilies julemiddag. Det blir juletrepynting og lagt på hvite duker. Og vi skal la julefreden senke seg. Og forsøke å holde en spinnvill seksåring nedpå bakken. Juleglede og julefryd!



I dag kommer forresten Ketkrókur. Kjøttkroken, en islandsk jólasveinn, som altså kommer i dag og blir til 5. januar. han kom gjennom pipa, han. Men fisket ned kroken sin først og stjal kjøttet han fant. Så pass deg, og ikke oppbevar julemiddagen i nærheten av grua...

Bittelille julaften

En dag de siste julenekene stresser og bulker. Årets største bulkedag. Og jada, jeg brukte også opp noen titusener "omtrent på denne tida" for noen år siden. Det gikk fort...

Foto: Dagbladet

Jeg har vært og skal ut og kjøre i dag. Men jeg skal ikke bulke. Jeg skal ta juleferie med senkede skuldre og glede meg til en juletusletur i Oslo-byen i morgen. Kjøpe de siste julegavene og la lys, musikk, julen gli over meg og bli til fred.

I kveld er det årets faste filmkveld med Love Actually, julebrus og popcorn med forskjellige smaker. Og kanskje har alle pysj på og kanskje får seksår være oppe lenge og tror han forstår hva filmen handler om.

Men først skal det diskuteres teologi, tro og tvil, Jesus og blånisser ("finnes de, mamma?" "Ja, hva tror du selv?" "De finnes" "Ja, da finnes det blånisser")

Jo, nå er jeg klar for jul og fri og god mat og familie og venner.

Juleevangeliet - i ny språkdrakt

Jeg gjengir i sin helhet fra Aftenposten:

«Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.

Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la'n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel :-) :-) :-) … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»

Og gjeterne bare: «Helt konge!!!»