Viser innlegg med etiketten Forsvar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Forsvar. Vis alle innlegg

onsdag 25. januar 2012

Mammas lille soldat

En gang i hvert fall. Og det er mye dagens og morgendagens soldater må kunne. Det var mye fortidens soldater også måtte mestre. Og én ting ALLE må kunne, det er fotstell. Vi hadde allerede for et par år siden, en runde med en fotvorte - nå har vi krysset av fotsopp på listen. Så ungen er godt kjent med verucid, talkum og lufting og stell av tær.
Det blir gode soldater av sånt.

 Foto: noen andre enn meg selv

tirsdag 10. mai 2011

Utdeling av Krigskors med sverd.

Dette er mannen som etter min mening skal dele ut de høyeste utmerkelsene for nordmenns innsats i krig i dette landet. Det holder ikke at regjeringen kaller det noe annet enn krig og at de derfor skal liksom ta  over slike sermonier. Statsministeren er ikke og tar i mot på Gardermoen når ikke-krigen går galt en gang men sender Forsvarsministeren. At han derfor nå plutselig svinger innom banen og skal sole seg i glansen av det formidable innsatsen våre gutter og jenter gjør av innsats i kriger og konflikter, blir bare smakløst.

Kongen vår er statsoverhode. Dette er hans bord. Og jeg forstår han blir lei seg. Dette med at "vi har blitt enige" og at "Stortinget slutter seg til" - vel, fortell meg hvordan man kom til den enigheten. Henvisningen til dagen i november, eller hva det var...?

8. mai er gjort om til Veterandag. Bra. På tide. Det er veteranenes dag - ikke regjeringens.

Smakløst, sa jeg. Dersom dette er gjort i klønethet, burde man hørt på Kongen som faktisk påberoper seg sitt ansvar.

Jeg var ikke tilstede, men jeg er helt sikker på at det var en verdig og flott seremoni. Likevel, jeg håper denne tabben ikke gjentar seg. Bare den beste og høyeste er godt nok for de som skal motta Krigskors med sverd. Det er ikke Jens.

tirsdag 28. september 2010

Soldater og sex og krig

Det heteste temaet. Og de hissigste meningene. Man er sjokkert. Over at soldatene våre kan si noe sånn (er det det de sier?), at forsvarsminister Faremo reagerer som hun gjør (sjokk) - over at den verdenen der ute og langt borte er som den er. Og vi er sjokkert over den forsiden VG serverte oss mandag. Handelsstanden i Eidsskog kommune er endog så sjokkerte at de boikottet hele mandagens VG. Ingen på Eidskog synes nemlig at krig er bedre enn sex og handelsstanden tar ansvar. I den anledning har man skreket om sensur... men ingen er vel pålagt å selge VG? Og endelig, tenkte jeg, er det noen som sier fra at det er nok smakløse forsider i verden...
Elin Ørjasæter kommenterer i E24! at skal ikke soldater få like jobben sin en gang nå da, liksom?

Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal er i Aftenposten synes jeg klikker det ganske greit på plass, synes jeg - tross alle reaksjonene som er kommet. Alle som har vært innom Forsvaret kan noe om debrief. Og han sier at endel av disse uttalelsene  hører hjemme i en debrief-situasjon. Han har nok evig rett i det.

Poenget er vel at vi alle har syntes et eller annet om denne saken. Om vi har landet på en konklusjon vet jeg ikke. Jeg har nok ikke det... men jeg er veldig klar over at jeg er ikke der. Det er det mange andre som heller ikke er. Det skal vi ha en smule mer respekt for. Vi sender soldater til Afghanistan og forventer at de skal være som der er hjemme. Klart de ikke kan være det - da hadde de ikke kunne vært der som soldater. Sånn er det. Det er mye som skjer bak kulissene i mange bransjer som vi ikke vet om og ikke vil vite om. Forsvaret er nå på listen over en av dem.
Vi har tøffe gutter og jenter som gjør en innsats så best de kan. Det må vi la dem få lov til. Å drille dem i etikk må alltid stå høyt på dagsordenen, 

Men det er soldater vi sender over, ikke misjonærer. Det må vi aldri glemme.  


Foto: Scanpix fra Dagbladet 

mandag 19. juli 2010

- Vår beredskap svekkes

 - sier Høyres forsvarspolitiske talsmann, Ivar Kristiansen.
I Aftenpostenn i dag følges HV-debatten opp med Høyre som er går ut og anklager... ja, det må jo være andre politikere da... for nedbygging av HV, Hæren, ja hele Forsvaret. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen advarte mot dette for flere år siden. Dessverre ser det ut til at han får rett.

De av politikerne som faktisk har faglig kompetanse for å kunne vurdere dette, er alle egentlig ganske enige. Vi bygger ned forvsaret til et minimum. Vi klarer ikke øve, vi er ikke i stand til å opprettholde en skikkelig nasjonal beredskap. Det sier seg jo egentlig selv. Nå vi bygger ned styrker, ikke øver - og i tillegg kjøper inn masse avansert teknologisk utstyr som ingen håndterer... vel... la oss håpe at historien ikke gjentar seg. På 20- og 30-tallet bygget man også ned forsvaret; man hadde ingen umiddlerbar trussel vi skulle beskytte oss mot...

I dag tenker man ikke angrep på en nasjon som en tradisjonell invasjon med tramping over riksgrensen, men et mer teknologisk cyberspace-aktig "noe". Likevel, å stå ubeskyttet er jo helt vanvittig i mine øyne.

Hele artikkeln i Aftenposten kan du lese her: 
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3737192.ece


søndag 18. juli 2010

En HV-soldats bekjennelser


Debatten om Heimevernet har pågått i årevis. Bygger man i praksis ned styrken? Skal den inngå i Hærens styrker? Skal vi i det hele tatt ha et Heimevern? 

Jeg ble mobilisert inn i styrken før Den Store Omleggingen (eller nedbyggingen om du vil) i 2006. Da jeg ble innrullert i HV var slagordet Heimevernet overalt alltid. Så kom omleggingen og vi gikk inn i et nytt HV med nytt slagord; Verner Vokter Virker.
HV skal i dag verne viktige samfunnsinstitusjoner, vokte lokalsamfunn og virke mot terrorisme.
HV teller i dag 45.000, på papiret. Akkurat nå tilhører 3800 det som kalles innsatsstyrker.

Problemet til HV og oss som er der er at vi ikke får øve. Skal du og jeg bli gode i noe, enten det er løping, sykling, eller matematikk, så må vi øve. Øve, drille, øve og drille. HV-områdene har tradisjonelt øvd en gang i året, den såkalte Årets Trening. Da øver man sammen med området sitt, troppen sin og man øver på oppgaven sin. Da blir man god i samarbeid, man kjenner de man skal gjøre en jobb sammen med og man blir god til den jobben man skal gjøre.

Å frata et menneske, en soldat, muligheten til å øve på det det skal mestre til fingerspissene er virkelig ikke fint gjort, for å si det sånn. Dersom jeg for eksempel skulle bli utkalt til en skarp situasjon, har jeg til opplysning ikke trent på 6 år. Hvordan kan noen forvente at jeg skal kunne gjøre jobben min som korporal og troppsassistent så godt som jeg kunne ha gjort hvis jeg hadde fått trent. Ok, det gjør de kanskje ikke heller, og aldri har jeg gjort noen dårlig jobb som HV-soldat, det er ikke det, men her handler det om helt normal tankegang; skal du bli god så må du øve.

Jeg er aktiv som lotte. Som leder av Oslo lotteforening tar jeg oppdraget fra GIHV (Generalinspektøren for Heimevernet) på alvor; nemlig å få flere jenter inn i HV. I foreningen vår bruker vi mye tid og krefter på å rekruttere HV-personell. På den måten har jeg styr på utstyret mitt og uniformen min. Men andre har kanskje ikke en gang en uniform som passer. (Det kan skje endel med voksent folk sin kroppsbygning etter fylte 33...) Men altså, HV forventer at jeg skal kunne stille på et skarpt oppdrag ved behov. Med hva da? Og hva med de som har våpen? Jeg har IKKE våpen hjemme, mange har ikke det, men likevel. Jeg har rent filter i vernemasken min, men det er av personlig interesse. Det er ikke alle HV-soldater som bryr seg. HV bryr seg jo ikke om soldatene, hvorfor skal soldaten bry seg om HV?

Men det er en annen side i debatten. Det er det disse årvisse artiklene i alle aviser; sånn omtrent en uke eller to før Norway Cup. Da er det nemlig alltid en veldig travel familiefar med høy inntekt som intervjues med tårevåte øyne over at han må forlate jobb og familie i en hel uke for å gjøre en innsats på Landsskytterstevnet. Forsvaret og HV støtter kraftig opp om dette stevnet, og stevnet er selvsagt avhengig av mannskaper for å kunne avvikle arrangementet på en tilfredsstillende måte. Men det er ikke bra nok for en tøff HV-soldat, ser du. Han eller hun vil heller skyte og øve på skarpe situasjoner. Og selvsagt er det mye morsommere, jeg vet da vel det! Men til dere vil jeg si: Ok, det er kanskje ikke skytetrening og stridsteknikk i Sibo-anlegg. Men dere får sjekket utstyret deres. Dere får trent på samarbeid i troppen. Du som har lederutdanning får trent på å være leder. Her sitter det en korporal som ikke har trent på 6 år. Nei, jobbe som frivillig mannskaper er kanskje ikke verdens kuleste, men dere får trent - på viktige ting. 

God trening!