Bunndekkende stauder

Jeg holdt på å luke, men så kom regnet, da ble det blogg, allerede en uke siden sist. Vet ikke hvorfor jeg syns det har blitt uvanlig mye luking denne sommeren, og fortsatt har jeg ikke kommet rundt alt i min lille byhage. En ting jeg alltid er på utkikk etter et gode bunndekkere, jeg trenger flere. Flere bunndekkere mindre luking.

Den lave storkenebbsorten Karmina har eglet seg innpå Hosta Halcyon. Jeg syns ikke det gjør noe, de passer sammen. Litt sneglespor på hostaen, men stort sett går det bra. I forgrunnen markjordbær, de er faktisk også en fin bunndekker. 

De liker seg tydeligvis sammen. Her de står er det sol på formiddagen, og skygge resten av dagen. 

Her er tre andre gode bunndekkere, to av dem er Storkenebb, rosestorkenebb med hvite blomster foran, og Høststorkenebb med lilla blomster bak. Og så selvsagt Stormarikåpe. Disse tre staudene er plantet rett i gresset, og de holder det unna, veldig lite luking her. 

Phlox er en annen fin bunndekker, men den er jo sartere da, og liker seg i en steinmur eller i forkant av bedet. 

Denne krypende malurten, Nana, vokser foran i dette bedet, jeg har ikke hatt den så lenge, men det ser ut til at den trives. Bak vokser Lammeøre, også en fin bunndekker, som blir høyere og som klarer å holde stand. I dette bedet vokser også den bunndekkende vårblomstrende Vårkjærminne, de lysegrønne bladene bak, den gjør jobben sin litt for godt. Har ikke bestemt meg for om den skal få ta helt overhånd eller ikke. 

Den høyeste er Storkenebb Philip Vapelle, og den laveste er Tiny Monster, som jeg håper skal bli et lite bunndekkende monster, lover godt, ble plantet høsten 2018. 

Kryptimian er en super bunndekker der den trives, som her på terrassen. 

Rosestorkenebben er i ferd med å spre seg, og det er helt fint. 

Krypsåpeurten, rett før vi dro på ferie, St. Hans. Når den blomstrer har en bare lyst til å sitte og se på den. 

Jeg flyttet litt krypsåpeurt i fjor, og den kommer som bare det. Bak vanlig Timina. 

Timian.

Det finnes selvsagt mange flere bunndekkere enn disse, og hvordan de fungerer som bunndekkere varierer også, det gjelder å finne en vokseplass som de liker. Noen er helt lave, krypende, andre høyere, men tette, sånn at ikke ugresset kommer til.
Ha en fortsatt fin helg, og juli.  

Dyrke mat i januar

Vinterdyrking er jo blitt så populært i det siste, akkurat hvor vellykket det er for de aller fleste vet jeg ikke, men i milde vintre som denne er det flere av de flerårige vekstene som faktisk kan høstes.

Dette bildet ble tatt 10. januar. Jeg har ikke tenkt å høste denne rødkålen, selv om det godt kan være at det er noe spiselig helt innerst. Syns den er så vakker, kanskje jeg skal ha rødkål i år også, bare fordi de er vakre. Denne er fra en liten potte med 3 - 4 planter som jeg kjøpte for 19 kroner i fjor. Den største ble spist i høst og smakte fortreffelig.

Ulempen med Hagesyre er at den frøsår seg, men om en vil ha mange planter er det selvsagt en fordel. Ikke bare er de gode i salaten, men vakre også. I høst satte jeg alle barna jeg fant i småpotter for å ta med på Haugesund hagelags planteloppemarked til våren. De er i god gang. 

Salvien har vært ekstra fin i vinter, men den kan klare seg og beholder bladene i  langt kaldere vintre også. I tillegg til å være god i maten er den også god som te, sunn også, og kan blant annet kurere (tips fra ørenesehalslege) betennelse i spiserøret. Den grønne uklare er flatbladet persille. 

Oregano mister gjerne bladene om vinteren, men i år har den beholdt dem på. 

De grønne skuddene til luftløken kan høstes. 

Nå blir vel ikke akkurat disse blåbærene høsteklare, men det er alltid koselig å hente inn en liten bukett, den står rett innenfor terrassedøren og kikker lengselsfullt ut når jeg åpner

For et par dager siden ble det endelig så pass opphold at jeg fikk luket gress, jorden var altfor våt så det var ikke lett, jeg må nok ta en runde til. Så den første lille, blå vårkjærminneblomsten og kroppen ble skikkelig støl av den uvante vinteraktiviteten. Jeg sådde litt vintersalat og vinterportulakk i drivhuset også, av frø jeg hadde igjen fra i fjor, men at det blir noe har jeg ikke noen tro på, ble ikke noe i fjor heller. Ha en nydelig helg. 

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke. 

Oregano og Oliven

Oregano bør være en sikker plante i hele Norge, vakker og nyttig. Oliven er ikke like sikker, men av og til må en tøye grenser.

Oregano med rosa blomster, den mest vanlige, herdig til sone 6, men jeg har overvintret den på høyfjellet 1000 meter over havet, så jeg regner med at den bør kunne klare seg overalt om den blir plassert sydvendt og med god drenering. Den blå er en Perovskia,eller Steppeblåbusk, som den også kalles. I tønnen bak vokser Tagetes Tangerine gem. 

Den greske oreganoen er hvit, jeg er ikke helt sikker på om den er like herdig som den rosa, men skal gi beskjed om jeg får til å overvintre den også til fjells. Den sprer seg mer enn den rosa, og begge er skikkelige insektmagneter. 

Jeg falt for fristelsen og kjøpte meg et oliventre på supersalg tidligere i sommer. Har naboer som klarer å overvintre, men vet ikke om jeg klarer det i min hage som er litt vindutsatt. Skal prøve å sette det innerst i kroken i utestuen her og krysse fingrene for at det går. Det viktigste er nok at det står lunt og ikke blir så utsatt for regn, og så får jeg kanskje pakke det litt inn om vinteren blir for streng. I taket vokser en Blåregn, den har blomstret med like stor blomstring to ganger i år. De rosa foran er Løvemunn.

Vi hadde en nydelig sommerdag i går, men i dag høljer regnet ned, fortsatt kan vi få mange fine dager og uker, selv om det strengt tatt er høst, så er det fortsatt litt sommer. Ha en fortsatt fin uke. 

Fjellhagen

Hagen på fjellet er helt annerledes enn i byen, den styrer seg mer selv med blomstereng, einer og bjørk, jeg har en liten finger med i spillet, men har egentlig ingenting jeg skulle ha sagt.

Blåklokkene har alltid vært her, men i år syns jeg det er ekstra mange.

Hagen er stort sett vill, og det skal den være. Her på nesten 1000 meter over havet må den klare seg selv mesteparten av tiden. 

En annen blå blomst er Tyrihjelm, den er ikke like velkommen da den er veldig giftig. Planen er å fjerne den, spesielt her som den nærmer seg gressløken min. 

Det er mange bjørketrær på tomta. Planen i sommer har vært å fjerne alle småbjerk, men det gikk ikke helt etter planen, var altfor varmt å holde på med. 

Det er små og store hauger med stein rundt omkring fra da vi gravde ut tomten til tilbygget, jeg bruker dem i små og store prosjekter litt etter litt. 

Liten hyggelig sitteplass på nedsiden av sommerannekset.

Gressløk på hytta må man ha. De store bladene til Tyrihjelmen til venstre skal bort, mens prestekragene gjerne kan bli flere. 

Kanskje ikke så lett å se, men foran i bildet har jeg en overvintret Timian. Bakerst en gresk Oregano som er plantet i år, siden den er gresk regner jeg ikke med at den overlever i fjellsone 8 pluss, men det er lov å prøve. 

Tror jeg må ha strødd ut litt stemorsfrø i fjor. 

Og så var det Finlands vita ros da, den ble flyttet fra midlertidig plassering i fjor. Foreløpig er den veldig lav, men har mange blomster. Min største inngripen i naturen. 

Den er søt, Finlands vita ros, den er herdig til sone 8, så den skal kunne klare seg her oppe i fjellet. 

Min yngste datter Emma har med seg løfteutstyr opp, og får ekstra energi av å trene blant prestekrager og mye annet fint å se på. 

I fjor hadde jeg et bålprosjekt, en gravemaskin danderte de store steinene og jeg de små. Et hyggelig sted å sitte i lange sommernetter, som til tross for høyden har vært varme denne sommerferien, som nå dessverre nærmer seg slutten.
Ha en fortsatt fin helg.

Litt om hvitt

Det finnes mye med hvite blomster i hagen nå, og det er ekstra fint å ha noe som lyser opp når skyggene blir lange. Her kommer et lite utvalg av både stauder, busker og sommerblomster fra hagen nå.

Jeg starter med en urt, som jeg aldri har brukt til noe, men som har etablert seg med en fin tue. Zitronen-Bohnenkraut (Satureja montana "Citriodora" heter den og den betegnes som en kjøkkenhageplante, og kan brukes både til kjøtt og fisk. Det står at den skal blomstre fra juni til august, men nå når det går mot slutten av september så blomstrer den fortsatt. 

Samme plante sett fra andre siden, den minner jo ganske mye om en timian. 

Det beste nærbildet jeg fikk til, den er ikke så veldig fotogen sånn på nært hold. Jeg har forresten hatt den siden 2016. 

Denne syrinhortensiaen er i ferd med å etablere seg fortsatt, legger seg litt ned, men jeg håper at den etter hvert skal bli større og kraftigere. Jeg har den i et bed på nordsiden så den må tåle litt juling. Dessverre fant jeg ikke navnelappen akkurat nå. Den rosa som skimtes er en rosespirea, og den står sammen med en rododendron så det er nok dennes blader som stikker opp. 

Nærbilde av syrinhortensiaen. 

Den hvite rosen White Cover har jeg mange steder, men den fineste står i denne tønnen. 

Rosen Julia Renaissance er ikke helt hvit, den har et ørlite rosaskinn. Kjøpte den fordi jeg har en datter som heter Julia, men jeg tror den kommer til å bli bra. Den står også på nordsiden og får en del skygge, og det er kanskje derfor den starter blomstringen sent, men den kommer nå med flere knopper. Det er en buskrose, og den dufter. 

 

Kosmos er en sommerblomst jeg har hatt i mange år, i år ble det en fornyelse med nye planter, disse er mye høyere enn de jeg hadde før, men siden jeg fikk småplantene i fjor vet jeg ikke hva de heter. 

Utenfor drivhuset har jeg et område med lyng som blomstrer omtrent hele året. Nå er det den hvite klokkelyngen som har vært i gang en stund. 

Dette er en liten plante som jeg fikk på forsommeren, navnet har jeg glemt, og jeg trodde ærlig talt at den hadde krepert mens jeg var på ferie i juli da sommeren var på det varmeste, men den klarte seg faktisk uten ekstra vanning nyplantet uten vanning i to uker med en varme på 20-30 grader, dette bedet er et av de med mest sol. Er det noen som ser hva det er?

I kveld er den første høststormen meldt, jeg har vært ute og sikret det jeg kommer på, men allerede klaprer det godt i takpannene over meg her på loftet. Det er meldt vindkast opp i orkan styrke, det vil si 35 meter i sekundet. Så kvelden blir mest sannsynlig tilbragt i tvstuen med døren igjen og lyden på full guffe, det blir spennende med drivhuset. Ha en fortsatt fin uke, vind eller ikke.