Viser innlegg med etiketten steinbed. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten steinbed. Vis alle innlegg

søndag 4. mars 2018

Rom i hagen - parkeringsplassen

Et nødvendig onde, parkeringsplassen. Vi har en liten, gammel garasje full av rot, og plass til to biler utenfor. For noen år siden utvidet vi plassen litt og asfalterte, jeg ble rett og slett lei av å luke grusen. Skråningen oppover mot drivhuset og bedene rundt er ikke helt ferdige, men håper at vi skal komme litt lenger i år.

Det var litt av en jobb å få asfaltert her, jeg tror de gravde seg like langt ned som om vi skulle ha bygget hus her. Alle bildene med snø er tatt i dag morges. Restene av klokkeranken henger fortsatt på garasjeveggen. I blomsterkassen har lyngen blomstret i hele vinter. Den vintergrønne busken ved garasjen er en sypress, det er det også nedenfor drivhuset, som fortsatt har presenning på taket. Det vintergrønne til venstre er primært kjempetuja. 

Dette bedet ligger rett sør for tujaen, på oppsiden av den røde mursteinskanten. Bedet ble laget i fjor, og jeg er veldig spent på hvordan det vil bli i år. Bedet er laget rundt japankirsebæret, som jeg har vist bilde av før, du ser det i bakkant av bildet, bak den visne, horisontale kvisten. Her har klosterklokkene begynt å blomstre, i dag har vi faktisk et par varmegrader. 

Dette bildet er tatt fra bak garasjen, her har jeg blant annet en pergola med plass til bosskassene. Planen er at det på pergolaen skal vokse en klematis. Trappen opp til huset ble også laget for noen år siden, her gikk det før en gangvei som også var et mareritt å luke. Murblokkene bak den rustne tønnen skal kante dyrkningsbed i drivhuset. 
Dette bildet er tatt i juli, tror jeg, fra omtrent samme sted. Stammene tilhører den største rododendronen, den er ikke helt glad for asfalteringen, fikk nok ødelagt noen røtter. De grågrønne bladene tilhører sølvpilen. Bregnene er hentet i skogen rett nedenfor her. 
Dette bildet er fra mai når denne litt mindre rododendronen er i full blomst. De blå rundt er spaniablåstjerne, og de lyse tulipanene heter spring green. Helt i forkant skimtes så vidt fagerbusken som etter hvert får rosa blomster, den vokser på motsatt side av trappen. Her står også et gravensten epletre, i fjor med null epler.

Utover mot veien igjen vokser denne pilen, tror det er en rødpil, men har mistet lappen. Det nye bedet er også delvis under denne. Det gule som skimtes bakerst er kjempealant. 

I muren vokser blant annet saxifraga, lurer på om denne heter Peter Pan. Det som er viktig med steinbedsplanter er å fjerne mesteparten av jorden, og plante i grus. Helt i bakgrunnen skimtes en blomstrende rips som står sammen med fagerbusken. 

Kjempealanten kommer mot sensommer og høst. Den vokser rett innenfor tujahekken, men strekker seg utover sammen med en hvit syrin. Bortsett fra at den er vakker og dramatisk er fordelen med kjempealanten at den ikke spises av snegler, ulempen er at den selvsår seg og derfor må passes litt på. 

I plantekassen på garasjeveggen pleier jeg å ha stemorsblomster om sommeren, og om vinteren lyng. Planen er etter hvert å få litt større plantekasser for selv om det regner mye her er det sjelden den regner fra øst, så her må det alltid vannes.

En grå søndag her i dag, litt varmegrader, og kanskje fint å gå en tur, men hagen må vente. Nå har jeg bare et rom igjen å fortelle om, og det er drivhusrommet, der er det mye jobb å gjøre i tillegg til selve drivhuset, så det drøyer kanskje litt før det kommer noe om det. Ha en fin søndag. 

mandag 29. januar 2018

Glimt fra utestuen

Selv om det fortsatt er vinter er det alltid koselig å gå ut i utestuen, spesielt når jeg kan brenne papp og papir det ikke er plass til papirbosskassen. Noen planter er det også der.

Koselig å brenne på peisen mens jeg putler litt rundt i utestuen. Noen ganger blir det fullt i papiravfallet, som bare blir tømt en gang i måneden, og da er det greit å ha peisen. Inntil for et år siden hadde jeg en sånn meksikansk peisovn som jeg brukte til å brenne papir i, men den gikk i samme storm som drivhuset, så nå er det bare denne peisen som gjelder. 

Takløk og andre sukkulenter står i vinduskarmen i utestuen året rundt. Og det er ikke sånn at vinduene ikke er vasket siden det er utestuen, alle vinduene i huset har sett ut sånn som dette i vinter, i hvert fall de mot sør, for det har blåst mye sønnavind. Det er salt og skitt som kommer med vinden. 

I år har jeg pakket inn rosmarinen i krukken sin i utestuen. I fjor plantet jeg den ut til vinteren, men det ble for vått. Håper denne skal klare seg her gjennom hele vinteren, og våren, som kanskje er aller verst. 

Det samme gjelder lewisiaen. Den er jo herdig til sone 7 eller noe sånn, men den liker ikke fuktighet. Den står i en liten krukke, og siden den er så herdig har jeg ikke pakket den inn.  

Rett utenfor utestuen på et lite berg har denne lavendelen bestemt at den vil vokse. Og det kan den jo godt. Dette er den andre vinteren den har stått her, kanskje blir det blomster til sommeren. 

En liten rustikk vannkanne jeg aldri bruker henger fortsatt på veggen. 

Under stuevinduet, rett utenfor utestuen, har jeg denne beholderen, vet ikke helt hva jeg skal kalle den, minner mest ut om et lite jernstativ til å ha høy i til dyr. Men jeg vet den er ment å ha planter i, kle den med et eller annet. Jeg har forskjellige steinbedsplanter oppi. Jeg kledde den opprinnelig med mose, men mosen er nå borte. Husker ikke helt hva denne nærmeste planten heter, lurer på om det kanskje er en bergfrue, de vokser vilt høyt opp i fjellet. 

Samme beholder, bregnen som vokser ut har kommet der av seg selv. Alle disse bildene er tatt for noen dager siden, kanskje er det til og med en uke siden, mens det fortsatt var snø. Vi hadde litt mer snø lørdag kveld, men det var borte allerede neste dag. Nå er det regn og ganske varmt, 5 plussgrader utenfor kjøkkenvinduet her i kveld. Deilig å merke at dagene har blitt litt lengre, registrerte at det ikke var skikkelig mørkt halv seks og det liker vi. Ha en fin ny uke.  

fredag 6. mai 2016

Takløk og steinbed

Jeg har egentlig ikke noe steinbed av betydning, men jeg har steinbedplanter mange steder der ingenting annet egner seg. Og også i krukker. I dag morges fikk jeg en skikkelig kink i skulderen og var ikke brukelig til noe annet enn små ting og små bevegelser, så da ble blant annet noen små takløkbarn satt i en ledig liten krukke.

Denne har stått ute hele vinteren i en bitteliten krukke, men like blid. Er litt usikker på om dette er en sempervivum tectorum, eller om det er sempervivum hybrid, eller om det er det samme, det kan være enten eller på bildene nedover. 

I noen krukker er det skikkelig trengsel.

Og da er det fint å kunne sette noen ut på steder der ingenting annet vil vokse.

Eller i en ny krukke av typen lav japansk kjøpt på loppis en eller annen gang.

Denne ser jo nesten ut som en kaktus. Har også stått ute i en liten krukke hele vinteren.

Denne vokser flere steder, veldig takknemmelig plante som jeg ikke finner navnet på.

Her vokser den i en steinmur, helt foran er enn annen type. Og bak skimtes den røde hagesildren.

Nærbilde.

Denne liker jeg veldig godt, men hva den heter vet jeg ikke.

Her er en jeg kjøpte på et planteloppemarked for noen år siden, hvis jeg husker riktig har den gule blomster. Har spredd seg en del, men her den står kan den spre seg så mye den vil.

Det som er viktig med steinbedplanter er å ta bort mesteparten av jorden når den plantes. Denne hagesildren (saxifraga peter pan) vil helst stå rett i grusen.

Tror dette må være en av de første steinbedplantene jeg kjøpte til hagen, så den har stått her i trappen i nærmere 20 år. 

Skyggesildren er en trofast sliter på den kalde nordsiden. Den får etter hvert lyserøde blomsterspir, og trives over alt, både i dyp og grunn jord.

Denne er jo litt søt, jeg liker så godt de grågrønne fargene.Sedum spathulifolium Cape Blanco. 10 cm (tror det må være blomstene)

Og så krypgunneraen (gunnera magellanica). Den blir 10 cm høy og vil ha sol til halvskygge. Fantastisk bunndekker, men jeg tror bare den er herdig til sone 2. Var litt redd den var gått ut i vinter siden vi hadde så mye langvarig barfrost, men den kommer. Gunnera finnes jo også kjempediger, så høy at en mann kan stå under.
Ja, det var litt om noen av småplantene som liker litt grus og grunt, synd jeg ikke har navnet på alle, men sånn er det, tror en har oversikt helt til informasjonen skal brukes. Kanskje noen kan supplere med navn. Ha en fortsatt fin helg.