Trær og busker i krukker

Det kan være flere grunner til å plante i krukker i stedet for direkte i bakken. Ofte blir det sagt at det er så kjekt å kunne flytte krukkene rundt, men det er ikke alltid aktuelt når en planter trær og busker, det blir rett og slett for tungt.

For noen år siden fjernet jeg gullbusken (Forsythia), den var fin akkurat under blomstringen, men i en liten hage tok den rett og slett for mye plass resten av året. Under fjerning dukket det opp en liten avlegger. Nå står den i en krukke på trappen. 

Når jeg er på hytta til foreldrene mine hender det at jeg tar med meg en liten furuavlegger, de vokser over alt og er bare å nappe opp med rot. Denne har jeg hatt i mange år. 

Disse hentet jeg nå tidligere i vår. 

Denne oppstammede ligusteren har vokst fra en stikling, først stod den noen år plantet i bakken, men da jeg skulle gjøre litt endringer på drivhusplassen måtte den bort. Heller enn å kaste ble den flyttet til denne potten, og under over under har den nå overlevd i flere år. Når jeg får tid skal den få en skikkelig plassering også. 

For noen år siden fikk jeg noen stiklinger av Nordens Oliven (Sølvpære), denne stod plantet i et bed inntil i høst, men da måtte den over i en krukke. Får se om det blir permanent eller om jeg finner et sted å sette den. Ofte er jo det grunnen til at trær og pusker havner i krukker hos meg.  

To vintre har dette oliventreet stått i en potte på terrassen. Den står akkurat rett under taket i utestuen, men får regn når det regner fra sør, sørvest, vest. I år ble den etter hvert flyttet lenger inn. Den har faktisk klart den lange og kalde vinteren vi har hatt med opptil 13 minusgrader. Det viktigste for overvintring på grensen er at jorden ikke blir våt. 

På nordøstsiden står det litt i krukker, blant annet denne flettede pilen. Pil tåler det meste. Helt til venstre i bildet sees en liten busk. Dette er en vintergrønn Pieris, og den har stått i krukke i mange år. Nå har jeg faktisk begynt å jobbe opp dette området (klematisrommet, som jeg skrev om i vinter), og pierisen skal i jorden. 

Som med ligusteren ble denne sølvpilen satt i denne tønnen for et par år siden. Sølvpil kan jo bli et gigantisk tre, men der jeg hadde plantet det, i skråningen nord for drivhuset, likte det seg ikke. Hvert år falt det overende i selv de minste vindkastene. Det ble beskåret og flyttet til denne tønnen. 

Roser kan jo godt stå i beholdere. Rosen heter White Cover og har stått i tønnen i mange år. Jeg har flere planter av denne rosen, og den som liker seg aller best er denne. 

Denne rosen, Winchester Cathedral, som så vidt skimtes blant prestekragene, har jeg vel hatt i to vintre, den liker seg godt, men er foreløpig liten, krukken er stor, så jeg tror den skal få stå her et år til. Prestekragene overlevde ikke vinteren i år, men det var det flere som gjorde i fjor (om ikke akkurat disse). 

Jeg var litt bekymret for at vinteren skulle bli for kald for det lille ferskentreet Frost, men det gikk faktisk veldig bra til tross for at det står i en krukke. Dette bildet er fra i fjor, men i år er det mye større blomstring (som jeg foreløpig ikke har fått tatt bilde av). 

Det er fortsatt en kald april, men allikevel mange solfylte dager supre for hagearbeid. 
Ha en fin, ny uke i hagen. 

Flytting av store busker

I sommer har jeg måtte flytte noen store busker og trær, ideelt sett burde de kanskje vært flyttet med en minigraver, men Hald kan også brukes.

Da vi tok bort aroniahekken måtte også pyramidegranen som stod i enden av den bort. Kastes eller flyttes. Den var helt bar på den siden som hadde stått inntil hekken. Vi forsøker flytting først, og jeg er veldig fornøyd med at den ser ut som den har klart seg veldig fint. Men, så traff jeg noen som hadde gjort det samme og som opplevde at alt så bra ut det første året etter flytting og så døde den. Håper vi tok den så tidlig på våren at den har klart å etablere seg godt før vinteren, men, jeg er i hvert fall forberedt på at det ikke går. 

For noen år siden tok jeg en stikling av Liguster. Vi hadde en ligusterhekk før, som måtte fjernes, men jeg liker egentlig disse plantene veldig godt. Kjekt å ha én, oppstammet ville jeg ha. Men den stod på det eneste stedet på drivhusplassen som det var mulig å sette arbeidsbordet. Den måtte bort. Dette bildet er fra 2015, nyklippet og fin, den hadde vokst litt til da den ble flyttet.

Den ble satt i en stor plastpotte og plassert ved garasjen, hadde liten forventning til at den skulle overleve den tøffe behandlingen, men det står faktisk fint ennå mange måneder senere. Håper den klarer vinteren også. Foran krukker med tagetes. Bildet er tatt i oktober.

Det siste og verste som skulle graves opp var sølvpilen. Dette blir jo et stort tre, men jeg hadde planer om å holde det nede. Det ble plantet i skråningen nord for drivhuset og litt av meningen var også at det skulle gi ly til drivhuset. Det fungerte ikke. Roten klarer ikke å feste seg skikkelig og det har veltet flere ganger. Ikke så fint med et tre som må barduneres fast for å stå oppreist. Til slutt ga vi opp, sagde det ned og flyttet det. Dette bildet er fra 2017.

Nå har det fått et forhåpentligvis nytt liv i denne gamle tønnen. Tanken er at den begrensede plassen også skal begrense veksten. Selv om treet har stått og vaklet i flere år måtte en god del av roten ofres. Dette bildet er fra oktober, og det har stått med grønne blader på de få tynne stilkene som ikke ble klippet. Blir spennende å se til våren om det faktisk har overlevd.

I dag er den en vindfull dag her på Vestlandet, det blåser liten storm med noen voldsomme vindkast, men ingen snø. Ha en fin dag uansett vær. 

Drivhuset en oppdatering

De siste dagene med fint vær har blitt utnyttet til siste sekund. Hald har snekret og jeg har ordnet gamle vinduer og beiset rammeverket.I dag er vi inne i en ny periode med regn, hele langtidsvarselet er det meldt regn, og vind. Får håpe vi allikevel får gjort litt mer framover. Vil jo gjerne ha det under tak før vinteren.

Drivhuset sett fra nord. Det kommer ett vindu til her, men ellers skal veggen kles med trepanel for å skjerme drivhuset mest mulig for vinden. Foran drivhuset den skamklipte sølvpilen etter stormen i sommer. 

Vinduene er satt inn i rammer og bygges fortløpende bortover. De smale vinduene er hentet gratis i Stavanger. Litt knuste ruter, men det får vi fikse. Det store hvite er kjøpt for en hundrings i Sandnes. Jeg har valgt å beise reisverket. Ville egentlig behandle med jernvitrol, men det frarådet produsenten pga for fuktige forhold. Så derfor ble det oljebeis som trenger inn i treverket. Fargen er jernvitrol, men den ligner kanskje ikke så mye.  

Jeg beiser etter hvert som Hald setter opp. Det begynner jo å haste og er vel egentlig litt sent på året for å male og beise i det hele tatt. I går hadde jeg en ny runde med skraping, kitting og maling av vinduer. Bildene er tatt tidligere på dagen, ble for mørkt til å ta bilder da jeg var ferdig, og i dag regner det, så det får jeg vise en annen gang. De to store sprossevinduene er kjøpt for en billig penge på den lokale gjenbruksbutikken på bossplassen. Tenk at noen har kastet dem. 

Jordskokken har knekt i all vinden som har vært og ligger nå i skråningen nedenfor drivhuset. Hadde tenkt å plukke dem inn i går, men det gikk i glemmeboken. Her vises forresten litt av muren som drivhuset står på, laget av forskalingsblokker. 

Dette bildet av Klematis President ble også tatt i går, blomstene er mindre om høsten, men minst like fine. Det er mange knopper også og jeg håper de alle får kommet i blomst. Bak skinner solen på Klematis Montana på lekehytten, den er ferdig med sin andreblomstring, men selv om bildet kanskje gir inntrykk av at den har mistet bladene er de fortsatt intakt, det er ennå en god stund til de forsvinner. 

I går fikk jeg også satt alle kurvmøblene som står rundt omkring i hagen under taket i utestuen. Greit at de er relativt tørre når de skal settes inn. Men hvor? Hver høst forstår jeg ikke hvor jeg har plass til å oppbevare dem over vinteren. Noen pleier riktignok å stå ute, men ikke alle, tror jeg.... jeg finner vel ut av det. Ha en fortsatt fin uke.

Sølvpil og valmuer

Sølvpil er et av de vakreste trærne jeg vet om, og for noen år siden plantet jeg et i skråningen nedenfor drivhuset, til tross for at det egentlig blir altfor stort både for hagen min og for skråningen. Det ville skjerme litt for veien uten å skygge noe særlig for drivhuset siden det står i nord, og jeg tenkte at jeg ville beskjære det til riktig høyde etter hvert.

Det sølvgrå bladverket er fantastisk, syns jeg. Under vokser en rododendron og foran en valmue. 

Naboens vedstabel i bakgrunnen, stammene tilhører en stor rododendron. Jeg vet ikke hvor mange ganger dette treet har veltet, fra det første året vi hadde det. I det siste har det gått tau på kryss og tvers for å holde det på plass, men i løpet av ferien veltet det igjen, selv om det ikke hadde blåst. Men det hadde regnet, og vi fant ut at det rett og slett må være vannmengden som kommer ned denne skråningen som gjør at det mister taket. I tillegg fant vi ut at roten var veldig underlig, jeg tenker snurrerot eller klumprot, men samtidig må det være en del av roten som funker for det dør ikke når det velter, og nå lå det veltet i mange dager før vi kom hjem. 

Planen har hele tiden vært å beskjære det, men nå fikk det en drastisk beskjæring for ikke å bli så tungt. Rododendronen i forgrunnen har fått seg en støkk etter å ligget under sølvpilen, men jeg håper at den klarer seg. Treet får en sjanse til for å se om det klarer å holde seg oppreist, for sikkerhets skyld har jeg tatt mange stiklinger. 

Nå blomstrer valmuene, selv om akkurat disse rosa ikke er fra i år. Den hvite bak er en rose, som også fikk seg en knekk i trevelten. 

Samme valmue fra en annen vinkel. Disse vokste i en krukke, de kommer jo opp over alt, bare så synd at de står så kort. Det virker som valmuer er veldig avhengig av god jord, for de som kommer opp i grus eller dårlig jord blir bittesmå, og de som kommer i god jord blir flotte. Akkurat nå blomstrer det en rett ved siden av grunnmuren til drivhuset, men den er ikke særlig fotogen omgitt av planker pakket i plast. 

Valmue. 

Denne valmuen er fra litt tidligere i år, jeg aner ikke hvor den kommer fra, men her er den, har vist bilde av en lignende før i år. Disse valmuene står enda kortere enn de rosa, bare et knapt døgn stod denne. De rosa står kanskje tre døgn, men det er kanskje litt avhengig av været, for de siste dagene har det regnet kraftig. Som et mirakel stilnet vind og regn rett etter arbeidstid i dag og jeg har vært noen timer i hagen. Ha en fortsatt fin uke. 

Dagen derpå

Vi visste det jo allerede før stormen kom, at det kom til å gå ruter i drivhuset, og vi visste det underveis, hørte rutene knuse, selv om julefilmene stod på full guffe hele kvelden. Jeg kan vel si at dagslyset i dag har vist at drivhuset er historie. Det har gått mange ruter i hvert hjørne, og selve konstruksjonen er ødelagt, noen steder røket. Så nå venter jeg bare på hva forsikringsselskapet har å si. 34 sekundmeter ble målt på moloen rett nedenfor her, det er vel orkan. 45 sekundmeter et stykke lenger sørover i Karmsundet. Flytebryggen der båten ligger har også flyttet seg, men akkurat hvordan båten har det vet jeg ikke ennå.

Hjørnet mot nordøst. Rutene her har flydd flere titallsmeter helt ned til parkeringsplassen, men bare på den ene siden av hjørnene. Heldigvis har det ikke vært noen folk ute akkurat da. Mot sør har rutene på begge sidene av hjørnene gått. Nå får jeg se hvor jeg skal gjøre av alt som står inne i drivhuset, for det er ikke bare å sette opp plater sånn som vi pleier når rutene går.

I bakken nedenfor drivhuset står en sølvpil, den ble tjoret fast etter at den veltet for andre gang i stormen som var på sensommeren. I går gikk det fint, og den står støtt med alle røttene nede i jorden.

Før stormen var jeg ute og sjekket en siste gang. Det var ganske mange og kraftige haglbyger i går, så dette kan vel sies å være det vi har hatt av hvit jul i år. 

Det var Hald som først la merke til at julerosene var kommet, i været som har vært i det siste løper vi jo så fort vi kan mellom bil og hus, ikke tid til å studere bedene langs gangveien. Veldig hyggelig med en liten blomsterhilsen rett før stormen tok helt av.

I dag er det vindstille og regn igjen, og vi retter oss opp og går videre. Ha en fortsatt fin juleuke.

Skråning mot nord

Skråningen mot nord er kanskje ikke det stedet som får mest oppmerksomhet i fru Halds hage, den er vanskelig å stå og jobbe i, det er ofte kaldt her, og den har de siste årene stort sett vært dekket av et prydgress (waldmarbel (luzula sylvatica) - ikke kjøp) som sprer seg over alt og som jeg nå har begynt jobben med å fjerne fra hele hagen. Planene om litt justeringer er der, og så får vi se om de kanskje blir realisert etter hvert, Hald må også involveres og jeg tror ikke jeg får ham med på mer sprell i år.

Skråningen ligger mellom drivhuset og gårdsplassen. Sentralt på dette bildet er en sølvpil som har en tendens til å legge seg over den stakkars rododendronen under. Til høyre står en stor rododendron. I skråningen vokser, og skal vokse, bregner. Jeg syns de er kjempefine og da får jeg heller akseptere at de tar seg litt til rette. Det vokser også litt vintergrønne nålevekster her som blant annet et flott fuglerede. 

Fugleredet viser best igjen om vinteren. Her sees også en vissen kjempealant. Nedenfor drivhuset som kan skimtes helt øverst i bildet vokser også reinfann og gule dagliljer. Og Stormarikåpe. 

Jeg er vokst opp med vendelrot i store mengder og har hentet litt av denne planten inn i hagen. Akkurat i denne skråningen kan den få spre seg så mye den bare vil. 

Vendelroten lukter kanskje ikke så godt inne i vasen, men det er en flott plante når den som her svever over alt det andre.

 

Jeg fortalte om rødkløveren som hadde fått med seg to kompiser på kjøpet fra Impecta. Nå er alle tre flyttet fra pallekarmene og til skråningen. Se de små rosa blomstene.  

Er det noen som vet hva det er? Bladene på de små plantene lignet litt på enkelte storkenebbsorter, men nå når de vokser til ligner de ikke like mye. 

Dette er kanskje balderbrå, fin er den i hvert fall og jeg håper den sår seg sånn at det blir enda flere til neste år.

I dag yrer det her, ser fint ut innenfra og temperaturen er ok, men ute er det vått. Bildene er tatt fra før regnet kom. Ha en fortsatt fin dag.

Nesten alt er klart til åpen hage

Da er dagen snart her, og nesten alt er klart. Det har vært et fantastisk vær her i dag, og det hjelper litt på den dårlige værmeldingen for i morgen. Men nå er alt forberedt uansett vær.

Med regnværsmelding for morgendagen er det bare å legge til rette sånn at det blir muligheter for å kose seg med kaffe og lapper i hagelagskafeen. Her er det satt inn ekstra stoler i drivhuset.

Parasollen er ikke for solen, men sånn at det går an å stå under og drikke kaffe eller bare få en pause for regnet som er ventet.

Jeg har samlet sammen litt stauder fra hagen som hagelaget skal få selge sammen med løker som vi har fått fra kommunens bed og rundkjøringer. 

Store sjanser for regn, men heldigvis meldinger om vindstille gjør et tak mulig. 

Det er nok litt tilfeldig hvilke planter jeg har husket å merke, men denne sølvpilen har fått en rosa klesklype.

Litt sitteplasser i tilfellet opphold må vi også ha. Her ved pallekarmene. 

Syns jeg husker fra sist hagelaget hadde åpen hage at det var noen barn med, derfor har jeg satt opp et telt og her skal det være lov å gå inn også med sko. Får finne fram litt spill. Kommer det ingen barn er det kanskje noen voksne som har lyst å ta seg en liten lur. Selv fikk jeg en utrolig feriefølelse da jeg satt opp teltet. 

Dette er en av mine frøsådde tagetes som har måtte tåle mange skikkelige regnskyll de siste dagene. 

Da sier jeg velkommen til åpen hage i fru Halds hage, det kommer til å bli gøy uansett vær! For de som bor i nærheten er adressen Kong Sigurdsgate 3 på Hauge i Haugesund. Åpent søndag 26. juni 2016 fra 1200 - 1500. Busken bak er en rosa klokkebusk.