Perovskia og Blodslirekne

Den blå Perovskia og rød og rosa Blodslirekne gir en fantastisk sensommer og høstblomstring, skulle bare ønske at jeg hadde plass til dem flere steder i hagen. 

I det bedet jeg kaller Tassebedet (fordi kaninen Tass hadde huset sitt her mens han levde), har jeg mye høye planter, blant annet den rosa Blodslirekne og den blå Perovskia. 

Denne blodslireknen blomstrer i en tue som stadig utvider seg, den vokser kontrollert, tett og fint og slipper ikke ugress opp gjennom planten. Begynner vel å blomstre i august og holder på langt utover høsten. 

Perovskia har en fantastisk farge, og jeg syns den passer godt sammen med rosa. 

I motsetning til Blodslirekne, som holder seg oppreist uansett vindstyrke, så legger Perovskia seg lett ned i bedet, men det går selvsagt an å binde den opp. 

Her har den lagt seg ned mot en liten tue med gress (Hakonechloa macra Aureola), som ser ut til å trives bedre etter at jeg flyttet det mer i ly for vinden. 

I dette bedet satte jeg også disse små alliumene i fjor høst. Er jo vant til at løkblomster kommer litt tidlig på sommeren, men disse begynte så vidt blomstringen i slutten av juli, og står fortsatt fint. De heter Allium Sphaerocephalon. Bak skimtes rosen Heritage, som jeg syns har veldig tynne greiner som fort legger seg ned, selv om jeg har prøvd å binde opp. 

Som undervekst på denne siden av bedet (der blodslireknen ikke vokser), trives vanlig Oregano, den har tatt seg hit på egen hånd fra urtebedet på terrassen, men får lov å bli. 

Sammen med den lilla sommerfuglbusken har jeg en rød Blodslirekne med ganske tynne blomster. 

Mens jeg i dette bedet på nordvestsiden (i vinden) har en rød Blodslirekne, jeg trodde det var den samme som i forrige bildet, men denne har mye fyldigere blomsteraks. Det lyse grønne gresset i bakgrunnen er Elefantgress, gleder meg til det får etablert seg skikkelig. 

Før hadde jeg en stor Selinum i Tassebedet, men da jeg flyttet den litt så forsvant den, mistenker at den ble kvalt av blodslireknen. I år har det heldigvis etablert seg et eksemplar i et annet bed (den sprer seg med frø). Dessverre blir jeg nødt til å flytte denne også (den har sådd seg mellom Steinrosen og Winchester Cathedral, og det går jo ikke, håper flyttingen går bra denne gang, er ikke helt enig med meg selv om jeg skal flytte den nå, eller til våren (flyttet den om våren sist, da den forsvant, men vet ikke om det hadde noe å si). 

Vi har et fantastisk vær for tiden, flott å holde på ute i hagen, skulle bare hatt mer tid, men jobben må jo også ha sitt. Jeg holder på med et nytt bokprosjekt, dessverre ikke en hagebok, men en fagbok om jenter som driver med styrkeidretter. 
Ha en fortsatt fin uke!

Skråning mot nord

Skråningen mot nord er kanskje ikke det stedet som får mest oppmerksomhet i fru Halds hage, den er vanskelig å stå og jobbe i, det er ofte kaldt her, og den har de siste årene stort sett vært dekket av et prydgress (waldmarbel (luzula sylvatica) - ikke kjøp) som sprer seg over alt og som jeg nå har begynt jobben med å fjerne fra hele hagen. Planene om litt justeringer er der, og så får vi se om de kanskje blir realisert etter hvert, Hald må også involveres og jeg tror ikke jeg får ham med på mer sprell i år.

Skråningen ligger mellom drivhuset og gårdsplassen. Sentralt på dette bildet er en sølvpil som har en tendens til å legge seg over den stakkars rododendronen under. Til høyre står en stor rododendron. I skråningen vokser, og skal vokse, bregner. Jeg syns de er kjempefine og da får jeg heller akseptere at de tar seg litt til rette. Det vokser også litt vintergrønne nålevekster her som blant annet et flott fuglerede. 

Fugleredet viser best igjen om vinteren. Her sees også en vissen kjempealant. Nedenfor drivhuset som kan skimtes helt øverst i bildet vokser også reinfann og gule dagliljer. Og Stormarikåpe. 

Jeg er vokst opp med vendelrot i store mengder og har hentet litt av denne planten inn i hagen. Akkurat i denne skråningen kan den få spre seg så mye den bare vil. 

Vendelroten lukter kanskje ikke så godt inne i vasen, men det er en flott plante når den som her svever over alt det andre.

 

Jeg fortalte om rødkløveren som hadde fått med seg to kompiser på kjøpet fra Impecta. Nå er alle tre flyttet fra pallekarmene og til skråningen. Se de små rosa blomstene.  

Er det noen som vet hva det er? Bladene på de små plantene lignet litt på enkelte storkenebbsorter, men nå når de vokser til ligner de ikke like mye. 

Dette er kanskje balderbrå, fin er den i hvert fall og jeg håper den sår seg sånn at det blir enda flere til neste år.

I dag yrer det her, ser fint ut innenfra og temperaturen er ok, men ute er det vått. Bildene er tatt fra før regnet kom. Ha en fortsatt fin dag.

Vintergrønt

Så langt har det vært en fin og rolig jul her, og i går fikk vi til og med litt snø. Jeg har ganske mye vintergrønt i hagen, både lave halvbusker og busker med litt høyde. Syns det er fint at hagen har litt former og rammer også om vinteren, og skulle gjerne hatt plass til enda flere.

Jeg har mange vintergrønne busker i hagen. Spesielt godt liker jeg  de "sypressaktige" som den øverst til høyre. Den nærmeste er en relativt nyplantet kjempetuja.

I bakken nedenfor drivhuset vokser det blant annet et kjempedigert fuglerede som jeg fikk av en nabo som skulle kaste det for mange år siden. Denne bakken har jeg planer om å rydde i til våren. Spesielt skal alt prydgresset bort. Det er i ferd med å ta over alt. 

Buksbom er fine, men vokser utrolig sent. Denne er barn av en diger buksbom som stod i min mormors hage. Jeg tok en stikling som nå sikkert har stått her i femten år, men fortsatt er den ikke en gang halvparten så stor som hennes var. Buksbom er forresten veldig fin til å lage små kranser av. Du trenger bare en blomsterstreng å binde med.

Øverst i hagen vokser det litt forskjellig vintergrønt, inkludert en eucalyptus som står i en krukke på terrassen i forgrunnen på bildet..

Tidligere vokste det en diger eføy som sikkert var dobbelt så høy som gjerdet her i hele tomtens bredde. Den måtte imidlertid ned da gjerdet måtte skriftes, men nå er den allerede på vei oppover igjen, både på gjerdet og i klokkebusken den klatrer i her.

Stinkjulerosen frøsådde seg mye i fjor, før den opprinnelige planten døde. Nå er barna på vei opp og fram. Dette må være et eks som har frøsådd seg tidligere. Nå er blomsterknoppene på vei opp. Stinkjulerose er en flott vintergrønn plante som blir ganske høy og som får søte blomsterklaser med grønne blomster med en rød kant. Til tross for navnet stinker den ikke. Bakerst i bildet ved kurvstolen står forresten en stor bambus som foreløpig er grønn og fin. Bambus kan bli litt brun av vinden gjennom vinteren, men den tar seg kjapt inn igjen og får tilbake grønnfargen i løpet av våren.

 

Jeg har bestilt litt mer peisved til koselige kvelder foran bålet. Så her er Hald i full gang med å utføre jobben..

Ha en fortsatt fin juletid, forhåpentligvis med fine dager både ute og inne i varmen.