Prosjekt skyggehage

 Jeg har et lite rom i hagen, som jeg noen ganger har kalt klematisrommet. Det er på omtrent 4x4 meter, og ligger på nordsiden av utestuen. Det brukes mest som et gjennomgangsrom til utestuen, har litt sol i høyden om morgenene, men for det meste skygge. Nå har jeg lurt på om jeg skal fylle det helt med skyggetålende planter i forskjellige høyder, og bare ha en gangvei gjennom. Jeg har mange passende planter i oppover mot metershøyde, som jeg kan flytte fra andre steder i hagen, men skulle gjerne hatt noen tips på planter som får litt høyde, gjerne med et litt stort bladverk, trenger ikke blomstre. Det skal helst være flerårige planter, og i tillegg til skygge må de tåle kald vind og trekk. Mesteparten av hagen min er i sone 2, men akkurat her må jeg nok ha planter som tåler sone 4, de må trives med å ha det kaldt både sommer og vinter. Her kommer litt bilder på hvordan rommet har sett ut til nå.

Dette bildet er fra nå i vinter, ja, vinteren slipper ikke taket her, er meldt altfor kaldt hele langtidsperioden. Rommet ligger bak espalieret. 

Et par år hadde jeg en jordbærhylle her, men etter at utestuen ble utvidet litt kommer det ikke så mye sol lenger. 

På espalieret vokser klematis Piilu, jeg har en krukke foran der jeg ofte har hatt Kosmos og Mauretansk kattost, dette bildet er nok fra mens solen fortsatt kom til. 

På gjerdet i bakgrunnen vokser rosen New Dawn og Klematis Hagley hybrid, de ser ut til å trives sånn noenlunde, og jeg satser på at de vil vokse seg til og strekke seg opp i solen. 

Jeg vil ha mer grønt, og mer villnis. 

Dette er veggen inn mot utestuen. 

Til høyre er veggen inn mot huset. Her vokser Bambus, på veggen henger en stige som vi må ha tilgang til, så jeg får ikke plantet klatreplanter her. I tauen mot utestuen klatrer en Gullklematis. 

Forslag mottas med takk. Det kribler i fingrene, men ser ut som det kommer til å gå en lang stund før det blir noe hagejobbing her. Kan ikke huske at vi har hatt det så kaldt så lenge før, og jeg må nok innse at det kommer til å være planter som ikke har klart vinteren. 

Krysser fingrene for at det går bra med de fleste, ha en fin, ny uke. 

Koseeffekten

Noen samler på planter, det gjør ikke jeg, men jeg samler på miljø. Det vil si, før ville jeg sagt miljøet i hagen, men nå betyr det plutselig noe annet. For jeg snakker ikke klima, selv om det er viktig, akkurat nå snakker jeg mer om kosefølelsen en får av å være i hagen.

For å oppnå koseeffekten er jeg avhengig av planter med litt høyde, og også litt møbler og krukker. I forgrunnen her vokser humleblomst (geum), den sprer et teppe av dekorative blad på bakken om vinteren, men om våren når de oransje blomstene kommer strekker den seg og blir store tuer. I bakgrunnen Yukka. Bak der igjen en blanding av vintergrønt og blomstrende busker. 

Jeg elsker de grågrønne bladene til Honningknoppurten om vinteren, men om sommeren blir det til store tuer med blå blomster. I bakgrunnen gir pergolaen høyde og den turkise krukken gir farge gjennom hele året. 

Dette er en helt vanlig blå Iris om vinteren. Jeg tar aldri bort de visne bladene eller blomsterstenglene før jeg må, syns de er dekorative. Bak en vintergrønn buksbomhekk. 

Alle bildene er tatt i løpet av februar gjennom flere år. Her en julerose. I bakgrunnen vintergrønn Laurbærhegg. Det som er i bakgrunnen er like viktig som det som er i forgrunnen. Både visuelt er miljøskapende, men også fordi det gir et bedre mikroklima for plantene å overleve i.  

Lengst nord i hagen står en tujahekk, den beskytter alt som vokser innenfor. Her har stinkjulerosen allerede begynt å blomstre. Treet er et Aroma epletre.

Klosterklokke er fint å ha i utkanten av plenen, de blir mye høyere enn snøklokker og bladverket danner digre tuer etter blomstring, jeg prøver derfor å unngå dem i bed der de faktisk kan fortrenge framdriften til staudene som kommer etter hvert. Bak denne tuen vokser bambus. Stolen i bakgrunnen skal få stå ute som et miljøskapende element til den detter sammen, jeg la akkurat ut et bilde av de to stolene på min nye instagramkonto. Trodde aldri jeg skulle begynne med instagram, men nå har jeg altså gjort det.

Sibirkornellens røde greiner skaper dramatikk i hagen om vinteren. I bakgrunnen den samme tujahekken og epletreet som i sted. I sommerhalvåret får kornellen et nydelig bladverk, hvite blomsterklaser, og siden blå bær. Den skaper høyde og miljø i hagen året rundt. 

Kvister av magnoliatreet er drevet i blomst inne, pyntefugler er ikke bare for juletreet. Det er fint å kunne ta elementer fra hagen inn om vinteren. 

Jeg beholder gjerne mosen i bedene hvis jeg kan, men av og til må jeg luke, for ugress er det masse av her. Hvis en bare har store planter, som f eks Japankirsebærtreet midt i mot her så kan en selvsagt la det meste av ugress bare være der, men jeg har nå litt blomster også. Til høyre Barlind. Bak der igjen laurbærheggen som blant annet beskytter julerosene. 

Hagen min er ikke en samlerhage. Det hender jeg lar meg friste av nydelige små planter, men prøver å la være, jeg vil heller ha noe som viser igjen, også på avstand. Men om våren kan jeg ha helt vanlig Primula, denne vokser i bedet under Japankirsebærtreet. 

I bedet bak tujahekken vokser det blant annet snøklokker, men i løpet av våren og sommer tar større stauder over, det er noe jeg trenger å minne meg selv om så jeg ikke løper avgårde til hagesenteret for å kjøpe småplanter her.  De visne stilkene tilhører Kjempealant. 

Da vi overtok hagen vokste det en liten vivendel her. Nå er den diger og dekker hele pergolaen, som før var stativ til ungenes føyser (husker/disser).

En toåring med et fint bladverk om vinteren er revebjellen, det fine er jo at den vokser i høyden om sommeren og gir akkurat det inntrykket jeg vil at hagen skal ha. Den sprer seg, og det liker jeg også, de små bladrosettene er enkle å flytte der en vil ha dem. Noen er redd for revebjellen fordi den er giftig, men den er ikke nødvendigvis mer giftig enn mange andre planter i hagen, den er bare mer kjent. I bakgrunnen Yukka.

Ha en fortsatt nydelig uke med eller uten snø.