Stauder for skygge

Jeg har mye skygge i hagen, og her er noen av staudene, og noen busker, jeg kan anbefale for skygge. Det er forresten viktig å vite at kald skygge og varm skygge er forskjellig. Hvis planter som liker skygge ikke liker seg der allikevel kan det være at det er for kaldt der. 

Aller først kommer det selvsagt et bilde av bambusen, som jo ikke er en staude, men som er veldig fin i skyggen. 

På nordsiden vokser en Stormarikåpe i en tønne, og en Hosta i en krukke foran. Helt til høyre skimtes en Storkenebb. Alle fine i skygge, og de tåler både vind og regn også. 

Helt foran en fantastisk staude som heter Bergenia, flotte blomster og et tjukt bladverk. Tåler mye, men liker best å være under snø om vinteren. Bak Rododendron. 

Spir gir flott blomstring i skyggen. 

Amsonia er en litt annerledes staude, den trives også godt i skyggen. 

Småhjerte, selvsagt. 

Skyggesildre.

Brokbladet beinved er en liten busk som tåler mye, bladene til venstre tilhører Bergenia. 

Her på høyresiden av trappen opp mot huset er det mye skygge, litt sol om morgenen og ettermiddagen i sommerhalvåret. Foran Rododendron, foran den skimtes krukkene med Storkenebb, Hosta og Stormarikåpe, og lenger oppover Brokbladet Beinved, Bergenia og så videre. Det er også mye bregner her. 

Har en herdighet til det er det veldig fint med lyng. Dette bildet er fra 19/12-23 i et lite vindu uten snø. Vi har hatt mye mer snø og frost enn vi pleier i vinter.  

Dette bildet er også fra desember, men det kunne nesten hvert tatt når som helst. Her på trappa er det mye skygge og vind (sol om formiddagen fram til i 12-tiden). Det er Bergfrue i den blå krukken, en staude som vokser vilt på høyfjellet. 

Denne nellikbuketten har nå stått i tre uker. Den gullskimrende pynten inn i mellom er tørkede spirblomster fra bildet lenger opp, som er sprayet med gull. 

Godt nytt år, forresten :) 

Skyggebed på nordsiden

Det tok en stund før jeg forstod at det var forskjell på varm skygge og kald skygge. Her på nordsiden er skyggen kald og tett fra huset, med mye vind rett på både sommer og vinter. Da var det mange planter, som i utgangspunktet er herdige ved kysten, som jeg merket ikke likte seg. Dette er noen av dem jeg fortsatt har her. 

Dette er et bilde fra skyggebedet i nord på sommeren, i slutten av juni. Nå får det litt sol gjennom hele dagen, bortsett fra midt på når huset, som ligger rett i sør, kaster skyggen sin her. Her vokser vintergrønne busker, rododendron, den grønne og hvite er Brokbladet Beinved. Helt foran de kraftige bladene til Bergenia/Hjertebergblomst og de de små blomsterspirene til Skyggesildre.  

Et nesten identisk bilde fra slutten av november. På denne tiden står solen så lavt på himmelen at bedet ikke får noe sol. Drivhuset ligger i bakgrunnen. 

Midt i bedet står en stor Svarthyll, den vokser ganske fort og må tynnes med jevne mellomrom. Helt foran Skyggesildre. 

Vi er tilbake til november, kulen til venstre er en Buksbom som har vokst seg stor fra en liten stikling, så den trives godt. 

Bedet sett fra hussiden, det går en hekk av Barlind langs hele bedet, og svarthyllen blir som en skulptur. 

Tidlig på sommeren blomstrer Therese Bugnet, den har en høy herdighet, men det tok allikevel noen år før den fikk litt fart. Svarthyllen skimtes i bakgrunnen. 

Skyggesildrens lekre blomster, en skikkelig hardhaus av en staude, som ser ut til å like seg best under utfordrende forhold. 

Tilbake til høsten, klatrebeinveden på hushjørnet ble klippet i høst, den klatrer uansett ikke så mye, har sikkert stått her i tjue år, og aldri nådd noe særlig over muren. Bak den blå krukken buksbommen, og barlindhekken, og svarthyllen, og de vintergrønne buskene. 

Bedet sett fra motsatt side. Den brokbladete beinveden er klippet. Det grønne bladverket tilhører Bergenia. Denne stauden tåler mye, men får et finere bladverk når det ligger beskyttet under snøen, enn her hvor den sjelden blir dekket. Til høyre nok en vintergrønn busk, Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), den klippes et par ganger i året, men er fin også når den får vokse fritt. Bak den igjen en Rododendron, og stammene til svarthyllen. Til høyre er greinene til et Prydeple. 

Før sleit jeg meg i hjel med å luke dette bedet, som om våren er fylt med Spaniablåstjerne, Klosterklokke og Pinselilje, men etter at jeg bestemte meg for å begrense staudene og stort sett ha busker trenger det nesten ingen luking, har knapt luket i år (selv om jeg vet det er noen skvallerkål innimellom som jeg burde ha dradd opp, de viser ikke). I og med at jeg bruker mye vintergrønt er bedet nesten likt hele året. 

Nå har vi faktisk hatt noen dager med snø også i Haugesund, det er ikke ofte så tidlig på vinteren, fortsatt er det kaldt og glatt, men mesteparten av snøen regnet bort for et par netter siden. Det gir i hvert fall litt julestemning.

Ha en fortsatt fin desemberuke.  

Fortsatt blomstring i november

 Fortsatt er høsten mild, og både stauder, sommerblomster og busker er i en slags blomstringsmodus, men en merker jo at det er høst. Her kommer en liten oppdatering fra Haugesund. 

Jeg flyttet denne storkenebben til det nye bedet, den datt selvsagt helt sammen og jeg trodde ikke at jeg skulle få se mer til den i år, men plutselig spratt den tilbake. Jeg tror det er Rozanne, men er ikke helt sikker, den er flyttet litt rundt. Både Philip Vapelle og flere av de andre storkenebbene blomstrer også. 

Kjempealanten som står i skygge blomstrer senere enn de andre, bildet er tatt for et par uker siden, nå er det bare en av blomstene som fortsatt blomstrer. Den grønne bak er en fugleredegrad, og det fine taket tilhører naboens garasje. 

Denne hortensiaen får ikke så mye sol, hver gang jeg går forbi har jeg gledet meg over disse to blomstene, det virker som flere måneder. Sist helg ble den nærmeste kuttet av for å komme inn i en vase, den andre savnet kompisen så sterkt at den datt helt sammen. 

Syrinhortensiaen som dukker opp mellom to rododendronbusker liker seg ikke så godt her, den blomstrer fortsatt fint, men blomstene er små, enda mindre enn de gir inntrykk av å være på bildet. Til våren tror jeg at jeg vil flytte den. 

Kjøpte denne som heter Bærtorvmyrt (pernettya mucronata) i begynnelsen av oktober, den skal bli en 80 cm høy vintergrønn busk, og det gleder jeg meg til å se, foreløpig er den liten. Bærene har vært med helt til nå, men i helgen så jeg at de var forsvunnet. Uansett en fin liten fargeklatt om høsten, herdig til H3. 

De oransje tagetesene har vært utrolige flotte i år, men nå er de historie, selv denne som har blomstret helt til i det siste. Noen av de små gule henger fortsatt litt med. 

Et bed som er spadd opp og forandret, mesteparten er flyttet til andre steder, nå skal gjerdet snart skiftes, men disse røde blodslireknene blomstrer fortsatt. 

Denne mauretanske kattosten sin kanskje siste blomst for sesongen ble plukket inn i buketten i helgen.

Sakalinabeinveden har "blomstret" fantastisk i år, hele det lille treet har vært overfylt med røde bær og oransje frø, men nå er bladene borte og bare noen få bær henger igjen uten frø, så dette blir et mimrebilde fra noen uker tilbake. 

Fuksiaen fikk først komme ut i solen, og så inn i utestuen, snart går vel turen ned i kjelleren, men prestekragene, de blomstrer som om det fortsatt er midtsommers. 

Klokkebuskens andre blomstring kan selvsagt ikke sammenlignes med den første, men litt blomster har det vært helt til nå. 

Og så er det denne da, en slags Perikum eller Johannesurt som jeg ikke kjenner opphavet til. Fin har den vært lenge, og den blomstrer fortsatt. 

Denne rosen har ikke blomstret siden jeg kjøpte den for flere år siden, Rosa Hugonis. Det står at den tåler skygge, men her blir det nok for mye skygge, selv om det er sol hele ettermiddagen om sommeren. Skal se om jeg får flyttet den til våren, og bladverket er i hvert fall dekorativt. 

Jeg kjøpte en ny brunstorkenebb for noen uker siden, er ikke bladverket fantastisk? Jeg har fra før av også, men den liker seg ikke der den står, håper denne blir bedre. 

Det er fortsatt nok dufterblomster igjen til å kunne plukkes inn, men det er merkbart at blomstene står kortere inne så sent på året, og de dufter ikke like mye heller. De har uansett levert fantastisk i år. 

Ha en ny fin høstuke :)

Blomstrende stauder akkurat nå

Det er fortsatt mange stauder som blomstrer i hagen, og fortsatt fint vær, men en merker godt at det blir tidligere mørkt, og at større deler av hagen blir liggende i skygge mesteparten av dagen. 

Høstanemonenes blomstring pleier å være så som så her, men i år har den vært fantastisk, og ser ut som den skal fortsette en stund til også. 

Månestråle, eller Voksklokke, har blomstret fantastisk lenge, og bedre enn noen gang her, det er fortsatt både blomster og knopper igjen. 

Denne høstastersen er ikke så gammel i hagen her, kanskje to år, men i år lyser den fantastisk opp i dette bedet. Jeg kjøpte den umerket på et planteloppis, men tror det er Høstasters. Alle disse tre staudene vokser i et langt bed helt øverst i hagen, et bed som nå har ganske mye skygge. 

Selinum er en høy staude med en magnetisk drakraft på insekter. Egentlig bør blomstene knipes før den setter frø, for den selvsår seg litt, men det er vanskelig å gjøre. 

Dette bedet får også ganske mye skygge, og da lyser de hvite blomsterskjermene opp. Fortsatt blomstrer både rosen Heritage og rosa Blodslirekne her. 

Rett bak bedet med Selinum blomstrer det lille treet Sakalinebeinved, jeg kaller dem blomster selv om det er frukter med frø. Dette bildet ble tatt for noen dager siden, og nå er alle bladene falt av. Fortsatt er det mange flere blomster i hagen, Storkenebb er en av dem som fortsatt har en god blomstring igjen, men det blir ikke med noen bilder av dem denne gangen. 

Det ser ut som det blir en fin dag, håper jeg får litt tid i hagen før det blir mørkt. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Høstblomstrende buskvekster

Jeg trenger å ha busker i hagen min, og selv om Hortensia har en større blomsterprakt er en av de vakreste akkurat nå Sakalinabeinved. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Vintersar (Satureja montana Citriodora) som en busk, men den visner nå ikke ned i løpet av vinteren og den blomstrer for fullt nå. Jeg burde kanskje ha brukt den som urt, men har ikke kommet så langt ennå. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Fuksia som en busk heller, men den er nå litt det, selv om jeg må ta den inn om vinteren. Fuksia er god på det med høstblomstring. Bladverket til høyre tilhører Lykkekløver, og bak blomstrer den gule lerkesporen fortsatt som bare det. Noen ganger klipper jeg den ned i løpet av høsten, og så kommer den igjen, men i år har jeg ikke gjort det. 

I skyggebedet mot nord vokser det en blanding av busker og stauder, helt foran her Stormarikåpe, de rosa blomstene på busken bak er rosa buskmure Potentilla fruticosa Lovely Pink, som blomstrer nå. Til høyre en liten pil og bak en Rododendron, trestammen til venstre tilhører en Svarthyll. Innimellom både litt akeleiebladverk og en Skvallerkål ser jeg også. Både huset og svarthyllen gjør at bedet ligger i skygge store deler av dagen. 

Peppermyntebuskens blomster kommer tidligere på sommeren, men det hender at den blomstrer litt igjen på høsten, som nå. En veldig koselig liten vintergrønn busk. 

Jeg må kanskje prøve å finne ut hvilken busk dette er, den dukket plutselig bare opp, og har vokst ganske mye de siste årene. Den ligner på en Perikum, jeg hadde en Perikum for tjue år siden, men den likte seg ikke så godt, og stod i motsatt side av hagen. Den får litt mindre gule blomster enn den "vanlige" sorten, men fin er den, og med dekorative røde bær om høsten, like bra som blomster. 

Midt i bildet Sakalinabeinved. Til høyre stauden Selinium, bak Tujahekk. Under beinveden en Hosta og det er en i venstre bildekant også. Jeg har hatt denne sakalinabeinveden i 6 år, så den vokser ikke akkurat fort. 

Jeg har vært fascinert av Sakalinabeinved helt siden jeg leste Elin Conradis hagebok "Min Villhave", som også var en inspirasjonskilde til min egen hagebok Fru Halds hage. Hun kalte den for "dingeldangelbusken", og det er jo forståelig. Og selv om jeg kaller det for blomster, så er det frukter, og de oransje er frø. 

Busken er fantastisk i år, og jeg må bort til den hver dag for å beundre. 

Sakalinabeinved tåler ikke mye vind, men i tredje forsøk fant jeg en plass der den trives. 

Avstandsbildene er tatt litt tidligere i høst, i dag har hostaen begynt  visne ned, men bærene er helt fantastiske, tror jeg må ut og se selv om det regner. 

Jeg nevnte da jeg skrev om roser at jeg skulle ta flere bilder av Rosen Heritages blomstring, og her kommer de. I bakgrunnen Rose Blodslirekne, som har sitt høydepunkt om høsten. 

Heritage har også vært ekstra flott i år. 

Selv om høsten er vakker så handler den om forfall. Her er en hortensiablomst i avgang, noen ganger plukker jeg dem inn og tørker, de holder i evigheter. Jeg liker visne blomster, til de grader at jeg må tvinge meg til å kaste visne blomsterbuketter. Ha en fortsatt fin søndag.