Høstblomstrende buskvekster

Jeg trenger å ha busker i hagen min, og selv om Hortensia har en større blomsterprakt er en av de vakreste akkurat nå Sakalinabeinved. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Vintersar (Satureja montana Citriodora) som en busk, men den visner nå ikke ned i løpet av vinteren og den blomstrer for fullt nå. Jeg burde kanskje ha brukt den som urt, men har ikke kommet så langt ennå. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Fuksia som en busk heller, men den er nå litt det, selv om jeg må ta den inn om vinteren. Fuksia er god på det med høstblomstring. Bladverket til høyre tilhører Lykkekløver, og bak blomstrer den gule lerkesporen fortsatt som bare det. Noen ganger klipper jeg den ned i løpet av høsten, og så kommer den igjen, men i år har jeg ikke gjort det. 

I skyggebedet mot nord vokser det en blanding av busker og stauder, helt foran her Stormarikåpe, de rosa blomstene på busken bak er rosa buskmure Potentilla fruticosa Lovely Pink, som blomstrer nå. Til høyre en liten pil og bak en Rododendron, trestammen til venstre tilhører en Svarthyll. Innimellom både litt akeleiebladverk og en Skvallerkål ser jeg også. Både huset og svarthyllen gjør at bedet ligger i skygge store deler av dagen. 

Peppermyntebuskens blomster kommer tidligere på sommeren, men det hender at den blomstrer litt igjen på høsten, som nå. En veldig koselig liten vintergrønn busk. 

Jeg må kanskje prøve å finne ut hvilken busk dette er, den dukket plutselig bare opp, og har vokst ganske mye de siste årene. Den ligner på en Perikum, jeg hadde en Perikum for tjue år siden, men den likte seg ikke så godt, og stod i motsatt side av hagen. Den får litt mindre gule blomster enn den "vanlige" sorten, men fin er den, og med dekorative røde bær om høsten, like bra som blomster. 

Midt i bildet Sakalinabeinved. Til høyre stauden Selinium, bak Tujahekk. Under beinveden en Hosta og det er en i venstre bildekant også. Jeg har hatt denne sakalinabeinveden i 6 år, så den vokser ikke akkurat fort. 

Jeg har vært fascinert av Sakalinabeinved helt siden jeg leste Elin Conradis hagebok "Min Villhave", som også var en inspirasjonskilde til min egen hagebok Fru Halds hage. Hun kalte den for "dingeldangelbusken", og det er jo forståelig. Og selv om jeg kaller det for blomster, så er det frukter, og de oransje er frø. 

Busken er fantastisk i år, og jeg må bort til den hver dag for å beundre. 

Sakalinabeinved tåler ikke mye vind, men i tredje forsøk fant jeg en plass der den trives. 

Avstandsbildene er tatt litt tidligere i høst, i dag har hostaen begynt  visne ned, men bærene er helt fantastiske, tror jeg må ut og se selv om det regner. 

Jeg nevnte da jeg skrev om roser at jeg skulle ta flere bilder av Rosen Heritages blomstring, og her kommer de. I bakgrunnen Rose Blodslirekne, som har sitt høydepunkt om høsten. 

Heritage har også vært ekstra flott i år. 

Selv om høsten er vakker så handler den om forfall. Her er en hortensiablomst i avgang, noen ganger plukker jeg dem inn og tørker, de holder i evigheter. Jeg liker visne blomster, til de grader at jeg må tvinge meg til å kaste visne blomsterbuketter. Ha en fortsatt fin søndag.