Mest krokus

 Hver vårdag med sol tenker jeg at jeg må ha flere krokus til neste år, men når det er regn er det ikke like stas, og om det regner mye, regner krokusen rett og slett i stykker, allikevel kjøper jeg som regel flere løker hver høst. I fjor høst kjøpte jeg blant annet flere Cream Beauty, inspirasjonen har jeg fått fra bilder andre bloggere har lagt ut. For en nydelig krokus!

Men først et bilde og to av dvergirisen, som jeg trodde jeg hadde spadd i stykker sist høst. 

Krokus Cream Beauty.

En tofarget lys lilla krokus som plutselig dukket opp i plenen, skal flytte den bort til de andre når den har blomstret ferdig. 

Hvis krokus har jeg også bare en av. 

Den vanlige lilla, og den vanlige gule under er jo gamle travere som dukker opp både i bed og plen. 

Den første stauden som begynner blomstringen, av stauder som ikke blomstrer om vinteren, er denne røde lungeurten. Alltid like hyggelig hver vår. 

Det hender at noen primulaer blomstrer hele vinteren her, når det ikke er snø, og disse lilla hilser av og til på hvis været er mildt. Nå kommer de snart for fullt, og noen av disse er helt blå, fargen på bildet er lik den i virkeligheten. Tror ikke jeg har fått til de blå før, bare de lilla. 

Jeg har ikke hatt Tybast i så mange år, men den kommer like fint hvert år, og har vokst litt for hver gang. Veldig hyggelig plante som jeg har fått av en nabo. 

I år blir det ingen fjelltur på oss i påsken, det er litt trist, men om værmeldingen slår til som meldt kan det bli noen fine dager i hagen også. Like kjekt å gå på oppdagelsesturer i hagen hver dag, hele tiden noe nytt. Ha en nydelig påske :)

Gule stauder

 Jeg har ikke noen motforestillinger mot gule stauder, og ble egentlig litt overrasket over at jeg ikke hadde så mange som jeg trodde. Her er noen av staudene fra fotoarkivet, i tillegg kommer både løkblomster, sommerblomster og blomstrende busker, men mer om dem en annen gang. 

En av favorittene blant de gule, ja, kanskje blant alle staudene, er Ballblom Alabaster. Gulfargen skifter litt i forhold til lyset, men her i sol blir den nesten gulhvit. Blomstrer tidlig på sommeren. 

Den vanlige ballblommen er selvsagt mye gulere, jeg husker at mormoren min hadde store tuer med denne, men den liker seg ikke like godt hos meg. 

Akeleier kommer i mange farger, denne helt lysgule tror jeg kom fra en pose med frømix. Akeleier blomstrer jo også tidlig på sommeren. 

Bekkeblom er kanskje ikke først og fremst en hagestaude, denne fulgte med i en potte som ble med hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, og jeg ble ble veldig fornøyd. Bekkeblom er en av barndommens stauder, og jeg husker at vi pleide å plukke store buketter som fikk stå på spisebordet. Som navnet tilsier liker den å ha det vått på føttene, og jeg har et perfekt sted for det. 

Disse gule dagliljene stod i hagen da vi overtok for 26 år siden, de har blitt flyttet litt rundt, og ser ut til å trives hvor som helst. 

Dette er også en staude som ble med hjem fra et planteloppemarked, jeg syns den er veldig søt, men har ikke klart å finne navnet foreløpig. 

Kjempealanter var her også før oss, og til tross for at den sprer seg på litt kompliserte steder så har den blitt en favoritt, blomstrer sent om sommeren. 

Det gule kan jo også gå mot det grønnlige, og det gjør Stormarikåpens blomster. Denne sprer seg også litt vel mye, men er veldig fin både i bed og buketter. 

Til slutt også en med gulgrønne blomster, Vortemelk eller Euphorbia. 
Vi har et nydelig vær i dag, håper det holder så jeg kommer meg litt ut i ettermiddag. 
Ha en fortsatt fin uke!

Våren kommer sakte til vestlandshagen

Midten av mars, jo, det er vår, men det er ikke så mye som har forandret seg de siste to ukene. Klosterklokkene og Snøklokkene har blitt flere, og har åpnet seg mer, men det er fortsatt kaldt. Det har vært en litt uvant både vinter og vår for oss her langs vestlandskysten. 

Hagen sett fra utestuen. Jeg maser jo litt om lyngen min, men de to, tre lyngplantene jeg plantet her for maaange år siden har vært en god investering. Den mørkeste blomstrer mesteparten av vinteren, og nå har den lyseste begynt også. 

Det går jo an å se at noen av blomstene på denne julerosen har slitt gjennom vinteren, men nå kommer det flere og flere nye blomster uten skader. 

Myrteleddved er en av mine favoritter når det gjelder vintergrønt. Foran en stor kule, bak den ene av to kuler, som ble skamklippet i fjor. Til høyre Klematis Montana Ruber.

Jo, primulaen har åpnet seg litt mer siden snøen gikk. 

Og rabarbraen er i ferd med å komme opp av jorden. 

Klosterklokkene skinner i solen. 

På nordsiden har snøklokkene fortsatt lukkede blomster i skyggen. 

Disse snøklokkene har også skygge mesteparten av dagen, enn så lenge. 

Snøklokker i solen. 

Selv om disse snøklokkene står så langt nord i hagen som det er mulig å komme, så får de litt sol i løpet av dagen. 

Kø med klosterklokker på nordsiden. Kanskje ikke så lett å se på dette bildet, men jeg ble litt fascinert av at det bare er et par av klokkene helt bakerst som har blitt klare. Kan ikke huske om det blåste. 

I utestuen har jeg satt de spirende afrikanske liljene fra kjelleroppbevaringen. På de kaldeste nettene får de lakenet over seg, foreløpig har det gått bra, og nå er de vel tilvendt. Agapantus tåler litt frost, men må jo ha litt tilvenning. De gamle bladene fra i fjor får vente litt på klippen. 

I ettermiddag har jeg vært litt ute i hagen i solskinn, det er deilig å være i gang, uansett hvor kaldt det fortsatt er. Litt upraktisk å være nedstengt, men tenk hvor heldige vi er vi som har hage. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Eksotiske planter

 Selv om jeg har bestemt meg for at jeg må begrense planter som er på grensen når det gjelder herdighet og planter som må overvintre inne, så kommer det bare flere. 

Her kommer tre helt like bilder av Pasjonsblomsten :) Jeg kjøpte den i forfjor, så dette blir dens andre vinter i kjelleren. Den står i den samme krukken. Lurte litt på om jeg hadde tatt livet av den ved å gi den for lite vann, jorden var utrolig tørr da jeg tok den opp for noen dager siden, men det er et par grønne stilker så jeg håper den kommer seg. Hvis ikke må jeg kjøpe en ny. 

Den klatret overraskende mye i løpet av sommeren, og drakk utrolig mye.

Denne bougainvilleaen har også hatt sin andre overvintring. Den ble også tatt opp av kjelleren for noen dager siden, og så selvsagt ikke ut som dette, men den har faktisk mange skudd, så jeg tror det har gått bra. Det var en periode det var så kaldt ute at jeg tenkte at jeg måtte sette på en ovn i kjelleren, men kom aldri så langt. 

Det går selvsagt an å diskutere hvor eksotisk en Bambus er, men jeg syns nå den er litt eksotisk. Trives veldig godt og har vel aldri vært så grønn og fin som i vinter, til tross for to måneder med snø og hard frost til å være her. Ikke nødvendig å verken ta inn eller dekke til denne her.  

Rosmarinen derimot er en liten luring. Nå er den helt brun, så jeg tror ikke at den har overlevd, dvs kommer opp fra roten, men det er jo lov til å håpe litt til. Den klare seg ganske lenge, men minus 13 eller mer enn det ble litt for tøft. 

Yukkaen er en tøffing, jeg har hatt den i mange år, og lenge stod den i en krukke. Nå sist sommer blomstret den før første gang på mange år. Den ser ofte litt pjusk ut på våren, men så kommer den seg, foreløpig ser den helt fin ut. 

Oliventreet ble først dekket med et laken, men når kulden ikke ville gi seg ble det flyttet lenger inn i utestuen. Det viktigste er at det ikke blir for vått. 

Det får stå her inne litt til, det er kanskje et par grader varmere her enn utenfor, og regnet når ikke inn. Jeg blir veldig imponert om det klarer seg ute etter to måneder med vinter, og i det siste har det vært litt mer frost om nettene, men nå er det meldt mye regn og vind. 

Den mexicanske estragonen kan jeg vel garantere at ikke har klart seg, her ses den mellom knelende luftløk sent i høst.

Pletter i luften er en staude jeg syns er litt eksotisk, selv om den klarer seg godt ute gjennom vinteren. Jeg har satt planter som halvveis har dødd inne ut i utestuen i små plastpotter og de våkner til liv når varmen kommer. Disse to har stått på trappen i hele vinter. Jeg tenkte en stund på at jeg skulle flytte dem inn i utestuen for å være på den sikre siden, men glemte det. Blir spennende å se om de har klart seg, for trappen er det kaldeste stedet i hele hagen. 

Ha en fortsatt fin uke.

En vestlandshage i begynnelsen av mars

 Vel og merke en vestlandshage som nettopp har ligget under snø og is i en to måneders tid, det kan jeg ikke huske å ha opplevd før. Men nå er det vår, det betyr ikke at det ikke kan bli kaldt igjen, men neppe så lenge og så mye. Det var fint at alt var hvitt en stund, men nå er det fint at alt er grønt igjen, vi er i gang. 

Snøklokkene kommer trofast. 

Det samme gjør klosterklokkene. 

I fjor satte jeg flere krokusløk, tror kanskje det er de som er på vei opp og fram her. 

Lyngen har blomstret i hele vinter, men i urtebedet har salvien tatt seg en liten pause. Helt foran står noen av alle pottene med avleggere, som enten skal plantes ut, eller gis bort til hagelagets planteloppemarked (om det blir noe av). Sneglesaksen har stått lett tilgjengelig hele vinteren. 

I fjor flyttet jeg denne julerosen, men hadde selvsagt glemt hvor jeg satt den, plutselig oppdaget jeg en liten blomst blant alt det visne bladverket. Det er jo litt skummelt med sen flytting av planter når det blir så kaldt, og de ikke har fått etablert seg skikkelig. 

For noen år siden fikk jeg en Alunrot med gult bladverk, den har ikke trivdes noe særlig hos meg, har blitt mindre og mindre for hvert år, tror det er for vått, men nå ser det faktisk ut som den har vokst litt. 

Stinkjulerosen blomstrer for fullt. Jeg liker så godt den røde kanten på blomstene, og grønne blomster i seg selv er jo flott, og så bladverket da. I det hele tatt er det mye å like med den. At den stinker har jeg aldri lagt merke til, det er visst noe med røttene. 

Litt av en hardhaus denne julerosen, dette er tredje gang den spretter tilbake i løpet av vinteren. 

Apropos bunndekkere, jeg syns det ser ut som lammeøren min har vokst i løpet av vinteren, men det kan vel ikke stemme?

Primulaen lå klar under snøen, de små knoppene ser nesten ut som roser. 

Vårkjærminnes første blomst er så liten og uanseelig at det knapt er noen vits å ta bilde av den, men her er den altså. Lungeurten blomstrer også med en blomst, men den ble ikke fotografert. 

I drivhuset ble jeg veldig overrasket over å se at vinterportulakken hadde klart de langvarige kuldegradene, den har ikke vært dekket til og om vinteren er det heller kaldere enn varmere i drivhuset. 

På søndag fikk jeg faktisk sådd litt i drivhuset, greit å få noen frø i jorden, så kan de bestemme selv når de vil spire. Det har vært nydelig vær i dag, men jeg har ikke fått vært i hagen. Listen over hva jeg har lyst til å gjøre er lang, det er alltid en del som bør gjøres før for mange planter dukker opp av jorden.
Ha en fortsatt fin uke.