Hårete bille og historien bak bildet

Her kommer først en bildeserie jeg tok av en hårete bille. Lenger ned kommer historien bak bildene, - det vil si hvordan jeg tok bildene.

Billen heter Oldenborre. På Wikipedia står det:
Melolontha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).


Link til Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Melolontha



En fotovenn forteller:
I mine ungdomsår i Østerrike var det omtrent hvert 4. år at disse kom svermende i stort antall, som spiste opp mye av løvet på frukttrær før de la eggene sine i jorden, helst i kjøkkenhager hvor så puppen spiste av røttene til spesielt salatplanter.

Vi gutter fanget og samlet disse billene i store papirposer og fikk betalt - per kilo!! - av myndighetene som så ødela disse. Jeg husker fra den gang at vi kunne se forskjellen på hun- og han-billene - for over 60 år siden!

Historien bak bildene
Jeg oppdaget en stor, hårete, merkelig bille på en av sprossene på vinduet vårt. Det så slik ut:

Ikke akkurat noe lekkert dette så da bestemte jeg meg for å prøve å ta bilder under mer kontrollerte omgivelser. Jeg fanget billa i et glass og tok frem makroteltet mitt. I dette benyttet jeg loddestativet fra Clas Ohlsson og satte en margeritt. Så lokket jeg billa ut av glasset og over på blomsten hvor den satte seg til ro. Den begynte etter hvert å krype litt rundt mens jeg satt og fyrte av det ene bildet etter det andre.

Jeg skjøv teltet ut i sola slik at det ble godt med lys inne i teltet. Faktisk for mye for det bidrar til dårlig kontrast i objektivet. Jeg valgte da å sette en grønn pappskive som bakgrunn inne i teltet. Jeg synes vel kanskje bakgrunnen blir litt for nøytral og ensformig så jeg vurderer å tegne på den for å skape litt mere liv i bakgrunnen.

Her får dere et bedre inntrykk av loddestativet med blomsten og faktisk så sitter billa der ennå. Som regel blir insektene ganske så rolige inne i teltet. Vet ikke om de faller til ro eller er paralyserte. Kanskje er det lyset som gjør det? Kunsten er som oftest å få med seg insektet til teltet. Noen ganger når jeg har båret et strå med et insekt på til teltet, så har de falt av på veien.

Jeg bruker også noen ganger en LED-lampe inne i teltet for å lyse opp i eventuelle skyggepartier. I et slikt telt under sollys blir lyset så sterkt at man selv med lave ISO-verdier kan oppnå blendere på f/22 og akseptabel lukkertid. Skyter som regel håndholdt, men dersom motivene er veldig små kan det hende jeg bruker et stativ.

Dette er også en løsning jeg benytter dersom det blåser mye.

Makroskudd uke 32

Nikon D7000, Nikkor 105mm, Raynox DCR-250
ISO 1600, f/14, 1/125

Dette er ukas makroskudd. Jeg mener ikke med det å si at bildet er tatt denne uka, men jeg har valgt å hente dette bildet frem fra arkivet, frem fra glemselen. Et bilde som selv om det kan være tatt for flere år siden vekker til live i meg gleden av å fotografere små ting i naturen.

Jeg valgte denne gang å hente frem et bilde av en bitte liten larve jeg møtte på min vei i fjor. Jeg tok larven med meg til mitt makrotelt og fotograferte den der.

Du kan lese mere om historien bak dette bildet og se flere bilder av larven utføre akrobatiske øvelser her:
http://makrotips.blogspot.no/2011/07/en-bitte-liten-larve.html

Tidligere presenterte makroskudd:
Uke-31: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/keiserkape.html

Uke-30: http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Bruk et makrotelt hvis det blåser

I dag har det blåst 10 m/sekund og enda mer i kastene, og det har vært en strålende fin soldag. Men hverken vind eller kraftig sol er ideelle forhold for makrofotografering. Likevel finnes det en utmerket løsning på dette. Bruk et makrotelt/lystelt hvis det blåser!

Under ser dere et eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Bildet er fra en tidligere opptakssituasjon. I dag satte jeg bordet på et hagebord slik at jeg fikk en bedre arbeidshøyde. Jeg la også noen tunge rullesteiner, som jeg tok fra et bedd i hagen, i bunnen av teltet slik at det ikke skulle blåse bort. Vinden tok av og til så kraftig tak i teltet at vibrasjoner også fikk blomstene til å skjelve. Det hadde nok vært lurt å ha funnet et sted som var noe mer i le for vinden.

I bunnen av teltet plasserte jeg den "hjelpende hånden", et loddestativ, som jeg har kjøpt for noen få kroner hos Clas Ohlsson. I dette plasserte jeg etter tur et utvalg av blomster jeg fant i hagen. Om jeg hadde funnet et strå med et insekt på, kunne jeg også ha plassert dette her. Som på bildet under.

På bakveggen plasserte jeg farget kartong i forskjellige farger, sort, gul og grønn.

Bildet helt øverst og under ble noen av resultatene. Men jeg tok flere andre bilder som jeg skal legge ut etter hvert.

Teltet kan bestilles hos www.kaffebrus.com. Følg denne linken: http://www.kaffebrus.com/ljustalt-g19.html

Hvis en ensfarget gul bakgrunn skulle virke for kjedelig, finnes det mange muligheter til å legge på en tekstur. Som i bildet under.

Jeg har også planer om å lage nye bakgrunner som jeg kan sette i teltet som likner mere på f eks en blomstereng. DET kan bli et artig eksperiment.

Nye erfaringer med bruk av lystelt for makrofotografering

Jeg har tidligere skrevet om bruk av lystelt:
http://makrotips.blogspot.com/2011/07/manglende-skarphet-og-kontrast-i.html

Som det fremkom da, hadde jeg mange problemer med å få gode bilder. Men på nytt befant jeg meg i samme situasjon; Jeg hadde funnet noe jeg gjerne ville ta bilde av, men det blåste for mye. Dessuten befant insektet seg i en krattskog av ugress, og når jeg begynte å klippe ned vegetasjonen rundt så falt de lett ned på bakken. Ved å fjerne vegetasjon ble den planten som sto igjen enda mere utsatt for vinden, og alt så ut til å mislykkes.

Derfor måtte teltet frem igjen. Heldigvis er det meget enkelt å sette dette opp. Like lett som med en refleksskjerm. Det holdes oppe av et antall sterke, men bøyelige metallringer.

Insektene jeg skulle prøve meg på var små bladbiller, ca 5 mm store, grønn-oransje og speilblanke. Intet enkelt motiv med masse skinn og reflekser. Men de satt i alle fall ganske så rolig, med mindre de falt ned da. Da inntok de stillingen: DØD, hvilket var å ligge helt urørlige.

Jeg plasserte denne gangen teltet på en krakk slik at jeg skulle få en noe bedre arbeidsstilling enn mageleie. Jeg benyttet terrassen der hvor sola skinte sterkest midt på dagen. Lyset inne i teltet var meget mykt med lys fra alle kanter unntatt bunn. Klok av skade fra tidligere forsøk, nedsatte jeg lysmengden ved å plassere en grønn papp-plate på bakveggen.

Jeg valgte også å benytte en Sigma 150mm Telemakro. Da ville jeg oppnå større avstand til motivet og kunne ha objektivets åpning utenfor teltet. Jeg burde også ha benyttet solblender/motlysblender hvilket ytterligere hadde redusert mulighetene for strølys som kan falle inn i objektivet og nedsette kontrasten.

Jeg klippet av en plantestengel med en bladbille på og bar den ytterst forsiktig til min "hjelpende hånd", stativet kjøpt på Clas Ohlson. Da alt var innstilt og klart, perspektiv og komposisjon var upåklagelig, kom familien min med tunge skritt over terrassen og vips falt den lille bladbillen ned fra sin nydelige plass på stengelen. Den lekte død, lå vel der og lo av meg, tenker jeg, mens jeg overøste min familie med mitt sinne. :-(

På ny jakt og heldigvis fant jeg en ny stengel med en annen bladbille. Også denne lot seg plassere i stativet, stengelen ble meget forsiktig klippet til slik at den fremsto penest mulig og åpenbarte billen best mulig. Dette ble det første resultatet.

Bildet viser hvor mykt lyset er. Hadde dette vært tatt i fullt solskinn uten noen form for diffusor, så hadde det skint hvitt på toppen av skallet og med utbrente høylys. Men selv på en høylys sommerdag i fullt solskinn reduseres lyset ganske mye i teltet. Med ISO 400 fikk jeg ikke bedre lys enn at jeg måtte bruke f/9 og 1/30 sek. Dette var helt på grensen, da også teltet av og til ristet i den kraftige vinden. Jeg hadde lagt noe tungt i bunnen av teltet slik at det ikke skulle blåse ned av krakken. Det hadde skjedd før jeg plasserte loddet i teltet. Med kameraet kan jeg gå opp til ISO 1600, men jeg ser at jeg faktisk får noe bildestøy i grønnfargen. Spesielt godt synlig er dette på helt ensfargede flater.

På skyggesiden av billen prøvde jeg å lyse opp med en LCD-videolampe på en måte som ikke ga problemer med skinn fra skallet.

Billen hadde gjemt seg så godt nede i bladet, og den flyttet på seg, for liksom å gjemme seg enda bedre. Derfor prøvde jeg å klippe bort litt av bladet, med det resultat at den falt ned. Uff!

På jakt etter enda en bille. Det var heldigvis flere å finne på samme sted.

Etter de vanlige forberedelsene ble resultatet dette:

Og det ble jeg ganske fornøyd med. ISO 400, f/9, 1/50 sek.

Begge bildene er etterbehandlet på vanlig måte med justering av hvitbalanse, støyfjerning, oppskarping. Fargen på bakveggen er gjort en del mørkere.

Mission accomplished!

En bitte liten larve

Nikon D7000, Nikkor 105mm, Raynox DCR-250
ISO 1600, f/14, 1/125

En bitte liten larve, bare noen få ganger bredere enn et strå, tiltrakk seg min oppmerksomhet i går. Jeg så den tilfeldigvis, da jeg skulle parkere sykkelen min bak garasjen. Ett strå hadde en liten utvekst. Merkelig tenkte jeg og måtte titte nærmere, og jo da, der satt den, denne lille larven. Helt stille.

Den var så liten, kun ca 1 cm lang, så jeg måtte hente makrotelen for å se bedre. Jeg tok strået med meg til makroteltet mitt. Der valgte jeg en sort bakgrunn for da ble den lettere å se mot en bakgrunn som ga bedre kontrast.

Da den var så liten måtte jeg også sette en forsatslinse på objektivet mitt. Jeg benytter en Raynox DCR-250 som egentlig er tre linser i kombinasjon. Jeg får da en forstørrelse av motivet, men på bekostning av liten dybdeskarphet. Nå var riktignok ikke larven tykk så det gikk bra å få skarphet helt fra beina og til og med sidene av larven med blender f/14.

Lyset ble da så dårlig at jeg måtte opp i ISO 1600.

Jeg håpet at den skulle sette i gang med noen akrobatiske øvelser som den mester i å klatre den er, men den satt stort sett bare helt stille. Var vel litt redd, men plutselig bestemte den seg for å snu seg opp ned.

Nikon D7000, Nikkor 105mm, Raynox DCR-250
ISO 1600, f/25, 1/100

Så inntok den grunnstillingen, med hodet rett ned, langs med strået, - lenge. Inntil den igjen klatret til det som var igjen av toppen av strået.

Nikon D7000, Nikkor 105mm, Raynox DCR-250
ISO 1600, f/25, 1/100

Dybdeskarpheten var så liten at bildene hvor den beveget seg ble altfor dårlige.

De fleste slike larver blir en gang til sommerfugler. Jeg undres på hva slags vakker skapning dette blir. Om den da ikke bare blir spist av en fugl før den kommer så langt.

En stor opplevelse med et lite dyr.

Wikipedia skriver:
Larve (latin: larva, flertall: larvae) eller åme, er ungdomsstadiet hos dyr der det nyklekkede individet er vesensforskjellig fra det voksne. Larvestadiet avsluttes ved at dyret gjennomgår en mer eller mindre tydelig metamorfose til den voksne formen (imago). Larve brukes helst som benevnelse på larver av insekter med føtter, særlig larver av sommerfugler, biller og vepser. Mark eller makk brukes om larver uten føtter, blant annet om fluelarvene, såkalte maggot.

Larvene har generelt tykk hud og er ganske hardføre. De fleste har en grønnlig eller brunlig farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Oversiden kan være velvet og larven kan være bredest på midten, eller sylindrisk, jevnt tykk bakover.