Vannymfene ved tjernet

Når man skal fotografere vannymfer, så er det to ting man skal passe på for å få de skarpe. Det ene er å prøve og separere insektet fra bakgrunnen. Det andre er å fotografere de i profil, - dette fordi insektet er såpass langt at det ville kreve en meget liten blender for å få dybdeskarphet god nok til å få insektet i skarphetsområdet, men da ville også bakgrunnen lett virke forstyrrende.

Bildene ble denne gangen tatt med to kameraer. Nikon D750 (fullformat) med Nikon 70-200mmVR f/4 og Lumix GX80 med Olympus 60mm makro. Så kan dere jo gjette hvilke bilder som ble tatt med hvilket kamera. Helt nederst i blogginnlegget mitt får dere svaret med bildeinformasjonen til hvert bilde.

Jeg vet hvor jeg finner de. De holder til ved et lite tjern som også hvert år får fast besøk av to Sivhøner. To små unger har det blitt i år også.

Tidspunktet var ideelt. En kald natt og tidlig morgen gjorde at insektene ennå var rolige og det var vindstille. Eneste problem var at mange går tur om morgenen på de smale stiene ved tjernet og da forstyrrer de fotograferingen min, men det må jeg jo bare tolerere. :-)

Men som jeg har skrevet om flere ganger før, - i år er det svært få insekter. Jeg har undret meg over dette. Kan det være klimaendringer, naturlige fluktuasjoner eller andre årsaker? Jeg leste ett sted at våren kom sent i år og det ble ikke varmt så tidlig som det pleier. En dårlig vår kan være årsaken. Det tar noe tid før insektene "våkner til live" igjen. Så kanskje tar dette seg opp i løpet av sommeren. Jeg håper det for jeg synes jo det er spennende å fotografere de små krypene som finnes rundt oss.

Jeg hadde flaks i dag og fikk også bilder av en ringvinge (sommerfugl) og en gresshoppenymfe. Bilder kommer senere.

Bildeinfo for bildene:

1. Nikon D750, ISO 180, 200mm, f/5, 1/320
2. Nikon D750, ISO 110, 200mm, f/5, 1/320
3. Nikon D750, ISO 180, 200mm, f/5, 1/320
4. Nikon D750, ISO 100, 200mm, f/5, 1/250
5. Nikon D750, ISO 100, 200mm, f/4, 1/200
6. Lumix GX80, ISO 320, 120mm, f/4, 1/125
7. Nikon D750, ISO 280, 200mm, f/5, 1/320
8. Lumix GX80, ISO 200, 120mm, f/4, 1/125
9. Lumix GX80, ISO 200, 120mm, f/4, 1/400
10. Lumix GX80, ISO 500, 120mm, f/6.3, 1/125

Blåvannymfe

Gøy å se at insektene er vekket til live igjen og koser seg med solfylte og varme dager. Også mange vannymfer var å se. Den eneste jeg klarte å "fange på brikka" var denne. Ikke en helt optimal komposisjon og for mye hvit refleks på bladet dessverre.

Inkluderer også under et bilde som jeg mest sannynlig tok med et av mine fullformatskameraer. Det er godt synlig på den bakgrunnen som bildet har, - langt mer diffus og utflytende.

Linselus

Begrepet "Linselus" henspeiler på at noen kommer med på et bilde som ikke skulle vært der. I dette tilfellet det flyvende insektet rett foran øyestikkeren.

Jeg husker faktisk ikke om insektet ble fanget av øyestikkeren eller rettere sagt jeg så ikke hva som skjedde da jeg tok bildet for det var først hjemme under redigeringen at linselusea åpenbarte seg. Sånn er det ofte, at linselusa ikke blir lagt merke til før i ettertid.

Begge bildene jeg viser er såkalte vannymfer som er små øyestikkere, men de finnes både i små og en del større varianter. Begge disse er såkalte store vannymfer henholdvis rød og blå.

På bildet under klarte jeg ikke å posisjonere meg slik at jeg fikk en rolig bakgrunn. Den kom mens jeg klippet gresset og satt stille på samme sted lenge nok til at jeg fikk løpt inn og hentet kamera. Så fikk jeg tattbare ett bilde før den fløy sin vei.

Øyenstikkere ved Østensjøvannet

Det krydde av dem og det var bare å knipse løs. De poserte villig! Dessverre hadde jeg kun et teleobjektiv og intet makroobjektiv med meg. Bilder ble det lell. Mange av dem.

Tandem flyving viste de også frem.

Tauet som utgjør gjerdet langs med vannet så ut til å være en yndet landingsplass.

På Wikipedia står det:

Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

De vackra troldsländorna

Tidlig i morgen var jeg ute og fotograferte "de vackra troldsländorna" som man sier på svensk. Gjett om jeg var glad da jeg fant de ved tjernet.

Dessverre skjønner ikke kommunen at de ikke bør slå gresset rundt tjernet. Hver sommer kommer de og jevner det meste med jorden, - en vegetasjon som insektene rundt tjernet er helt avhengig av. Med lite insekter blir det også mindre mat for vannymfene. Vegetasjonen er viktig for mangfoldet av liv ved tjernet. En kommune som ønsker å profilere seg som en "miljöinriktad kommun", men som ikke fullt ut skjønner hva det innebærer.

Ikke rart at den klarer å holde seg fast! Legg merke til alle piggene den har langs med begge sider av beina.

Lav morgensol og motlys kan gi mange fine effekter, men også store utfordringer når man skal fotografere. Kontrastene blir store og det kan lett bli utbrente høylys.

Den lave vegetasjonen, som resultat av at kommunen hadde jevnet det meste med jorden, gjorde det helt nødvendig å ta bildene fra bakkenivå med skjermsøkeren på min Olympus EM5MkII. Den gode bildestabilisatoren var helt nødvendig for å få skarpe bilder.

Blendervalget var jevnt over f/4 hvilket var nødvendig for å viske ut bakgrunnene. Jeg prøvde meg på mindre blendere, men med så mye vegetasjon nede på bakken syntes jeg ikke det ble bra.

Jeg hadde tidligere i sommer planer om å besøke tjernet før kommunen hadde vært der, - jeg vet de kommer hver sommer og klipper gresset, og da stikker det gjerne opp siv og takrør over gresset og da er det mye lettere å isolere vannymfene fra omgivelsene selv med mindre blendere.

Snart starter jakten

Om det er lite med sommerfugler i år så håper jeg i alle fall det er mange vannymfer eller troldsländor som man kaller de på svensk. Synes det svenske navnet er mye flottere enn det norske.

Nå står tjernet der jeg pleier å finne de grønt og frodig. Da skal jeg snart ta meg en tur dit og jakte på disse vakre, små, merkelige skapningene som er eldre enn dinosaurer. Da hadde de vingespenn opptil 75cm og var nok ikke særlig hyggelige å møte på.

Når det gjelder dette bildet, så er nok ikke dette en vann-nymfe. Det er nok heller en libelle eller en øyestikker. Forskjellen ligger i størrelse og hvordan den har vingene i hvilestilling. Vann-nymfene legger vingene langsmed kroppen mens øyestikkere og libeller har de rett ut fra kroppen som på bildet over.

Under viser jeg et bilde av en Blåvannymfe og som man ser holder den vingene helt annerledes der den hviler på et strå.

Hvis du vil lese mer om disse vakre og merkelige dyrene så har du en link til en meget bra side her:
http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1119501&within_tid=1119505

Tjernet i skogen

Hvorfor dette bildet da? Det er jo ikke spesielt godt?

Jo, fordi bloggen min ikke bare skal handle om bildene alene, men av og til også historiene bak dem.

Nok en gang tok jeg en tur til tjernet i skogen. Der hvor blåvannymfene bor.

Jeg har vært der mange ganger før. I alle fall en gang hver sommer legger jeg turen dit. Jeg finner alltid mange motiver der, og spesielt vannymfer og øyestikkere.

Derfor var forventningene store til denne turen. Jeg var godt forberedt. Jeg hadde med meg alt det riktige utstyret.

Men god planlegging gir ingen sikkerhet for mange gode bilder. Det var knapt vannymfer å se!

Jeg lette og lette, og jeg undret meg over hva som kunne være årsaken. Var det ikke den riktige dagen? Var det ikke riktig tidspunkt på dagen? Var det det at sola ikke skinte?

Det går en sti langs med dette tjernet, og den er hyppig brukt. Som det alltid gjør kommer det foreldre med små barn forbi, og de er alltid nysgjerrige. Hva er det du gjør? Hva holder du på med? Hva er det du leter etter? (underforstått; - har du mista noe eller?)

Jeg leter etter vannymfer, sa jeg. Hva er det, sa pjokken. Troldsländor, sa pappan. Med andre ord var mannen svensk. Jo, jeg har sett flere slike her, sa mannen. Han fotograferer insekter, sa mannen til pjokken. Få se, sa pjokken, - og jeg viste han noen bilder jeg hadde tatt. Han var ikke synlig imponert, så han må ha hatt litt peiling på fotografering, for når sant skal sies så var det ikke mye å skryte av.

Jeg lette videre og jeg fant en gresshoppenymfe. (Se tidligere innlegg på bloggen.) Jeg fant også en Smeller og en fin edderkopp.

Så endelig la jeg merke til noe blått og glinsende som kom svevende. Endelig en blåvannymfe! Men de var bare et par stykker og veldig vanskelig å komme inn på. Jeg krøp omkring på huk med kamera klart og alt jeg klarte å fange var bildet over av en blåvannymfe på flere meters hold. Bildet har en viss poesi, men fotografisk er det jo ikke særlig bra.

I det jeg pakker ned utstyret og skal legge turen hjem daler det ned en øyenstikker rett fremfor meg. Den setter seg på en liten trebro jeg må over. Liksom for å erte meg og fortelle meg at dersom jeg skal ta bilder av slike, så må jeg ha mye mer tålmodighet og kanskje komme igjen en annen dag.

Det bildet ble jo heller ikke fullkomment, men det hører med til historien.

Jeg vet at de er der, så jeg må bare komme tilbake igjen en annen gang, - en annen dag.

Hvis du vil se andre bilder av vannymfer eller øyenstikkere, - så søk på bloggen min.

Eller følg disse linkene:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=dammen

http://makrotips.blogspot.se/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/09/yenstikker.html

Blåvannymfe

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Blåvannymfer
Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). 
Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.

Blåvannymfer finnes i nær sagt alle typer vann, avhengig av art, fra brakkvann, til rennende elver og stillestående større vann og innsjøer. Blåvannyfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannen er mest på vingene og de kan opptre i store mengder. Hunnene er vanligvis ikke så aktive og sitter ofte gjemt i vegetasjonen ikke langt fra vannet.

Under egglegging flyr paret i «tandem», hannen øverst, mens han holder henne i nakken med «kloen» (analvedhenget) bakerst på bakkroppen. Hunnen legger egg i vannet, på vannplanter, ofte godt under vannlinjen. Med eggleggningsrøret, snitter hun et lite hull i planten, hvor eggene plasseres.

Nymfene kryper i vegetasjonen og er rovdyr som lever av andre mindre dyr.

Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Nymfe.
Denne var imidlertid så stor at jeg tror kanskje den ikke
er en blåvannymfe, men kanskje en av de andre større
øyenstikkerne som også var ved dammen jeg besøkte. 

Se også innlegg om Vannymfene ved dammen:
http://makrotips.blogspot.com/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html