Snever DOF

DOF er en forkortelse for "depth of field" og er et utrykk for hvor stor dybdeskarphet man har i et bilde. Wikipedia beskriver det slik:

"In optics, particularly as it relates to film and photography, depth of field (DOF), also called focus range or effective focus range, is the distance between the nearest and farthest objects in a scene that appear acceptably sharp in an image. Although a lens can precisely focus at only one distance at a time, the decrease in sharpness is gradual on each side of the focused distance, so that within the DOF, the unsharpness is imperceptible under normal viewing conditions.

In some cases, it may be desirable to have the entire image sharp, and a large DOF is appropriate. In other cases, a small DOF may be more effective, emphasizing the subject while de-emphasizing the foreground and background. In cinematography, a large DOF is often called deep focus, and a small DOF is often called shallow focus."

DOF avhenger av hva slags kamera (egentlig sensorens størrelse) man benytter og hvilken brennvidde og blender som benyttes. Et mobilkamera har en veldig liten sensor og har vanligvis en kort brennvidde. Dette gir en stor grad av DOF eller dybdeskarphet. Et fullformats kamera derimot har en langt mindre DOF.

Bevisst bruk av DOF gjør det mulig å separere et motiv fra sine omgivelser. I bildet øverst er fokuspunktet lagt på fluas øye som er skarpt (man kan se fasettene) mens alt foran og bak dette punktet viskes ut i uskarphet. Blenderen som ble benyttet er f/3.5 og sensoren er en cropsensor (2x) av type M43 i et Lumix GX80. Objektivet er Olympus 60mm (120mm effektiv brennvidde).

Noen hevder at M43 kameraer ikke klarer å lage like bra og diffuse og utviskede bakgrunner som et fullformatskamera. Dette er bare nesten sant hvilket bildet øverst for så vidt illustrerer. Alt handler om å bruke utstyret bevisst med hensyn til avstanden til bakenforliggende omgivelser, blender og brennvidde.

Makroskudd uke 47

Jeg oppdaget noe sterkt, lysende, oransjefarget på en sterkt grønn moseflekk. 

Da jeg la meg ned på magen og fokuserte makrotelen ble jeg helt fasinert. 

En helt ny verden åpenbarte seg. 

Fargene og formene fikk meg til å tenke på en skog der alvene svever omkring.

Det var så fjernt fra den virkelighet vi selv lever i.

Og så uendelig vakkert!

Besøk moseskogen du også:

http://makrotips.blogspot.se/2011/06/i-moseskogen.html

Bildeinfo:
Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO 200, f/4.5, 1/200 sekund

Hva gjør jeg når motivet ikke vil stå stille

En kjempeutfordring med makrofotografering er den lille dybdeskarpheten man opererer med. Jo nærmere man kommer, desto mindre DOF. 

Hvis det blåser, beveger motivet seg dessuten inn og ut av fokus hele tiden. Hvis det er et insekt man skal fotografere og det blåser, så blir det dobbelt så vanskelig. Hva gjør man da?

Jo, det finnes noen knep man kan benytte.

Stå opp tidlig

Om morgenen blåser det det vanligvis mye mindre enn på dagen. Dessuten er det som regel noe lavere temperatur og da beveger ikke insektene seg like fort. De blir tregere når temperaturen synker. Men om sommeren innebærer dette at man kanskje må opp allerede ved soloppgang sånn omtrent en gang mellom 4 og 5.

Skaff deg en hjelpende hånd

Om det blåser, så kan du benytte en hjelpende hånd i form av en fleksibel arm som du fester til stativet eller til et ”jordspyd”, en kraftig plugg du slår ned eller presser ned i bakken. En liten hagespade duger godt og på denne fester du den fleksible armen. Bildet under viser den jeg benytter. 

Klemma på den fleksible armen bruker jeg til å støtte grenen eller blomsten eller hva det nå måtte være som motivet sitter på. Alternativt klipper jeg det løs og fester det i klemma. Da kan jeg gå til et sted hvor det er bedre ly og kanskje også en enda mer passende bakgrunn.

Slike fleksible armer går gjerne under navnet "Helping hand". De finnes i flere varianter og størrelser/lengder og til høyst forskjellige priser. En annen jeg benytter er vist på bildet under.

Dette er egentlig et loddestativ. Det selges på Clas Ohlson til kr 69. Det er utmerket til små ting og benytter krokodilleklemmer i hver ende av stangen. Noen ganger kan det være kjekt å benytte to klemmer.

Enda en variant i mellomstørrelsen. Mindre klemme, kortere hals. Her festet til en såkalt Super Clamp, en meget kraftig klemme som kan festes til rør, gren, kant, dør, etc. Egentlig overdimensjonert ifht denne armen. Under vises et annet alternativ for feste, - en enklere klemme og med et kuleledd i bunn. På toppen sitter her et feste for en blits, men det finnes en rekke forskjellige muligheter for å feste ting på denne.

Skaff deg et makrotelt/lystelt

Bildet under viser et makrotelt som er et portablet studio med fire hvite gjennomskinnelige vegger og en åpning på den ene veggen.. Dersom det er fullt solskinn kan det bli tilstrekkelig lys inne i makroteltet, men dersom det er overskyet kombinerer jeg enten med en blits eller med en LCD-lampe.

Makroteltet er sammenleggbart på samme måte som refleksskjermer, og slår seg opp selv. Det er lett å ta med seg på tur og ligger i en liten pose. Her fotograferer jeg en liten peppermynteblomst med maur på. På bildet under ser man hvordan en maur blir inne i teltet. Maur er veldig vanskelig å fotografere fordi det så lett blir så mye skinn på de blanke og sorte skallene.

Det følger også med forskjellige bakvegger man kan montere i flere farger (jeg savner grønt så jeg får lage meg en  papplate). Det finnes i mange størrelser fra 30x30cm og opp til 150x150cm. Jeg valgte 40x40. Dersom du har en adresse i Sverige kan du kjøpe dette hos Kaffebrus som er et utmerket sted med masse billig og nyttig fotoutstyr:
http://www.kaffebrus.com/ljustalt-g19.html

Hvis man bare får med seg bladet/strået/blomsten med insektet bort og inn i teltet, så roer ofte insektet seg ned. Når det er "tak" over, virker det som om de blir roligere og utforsker sin nye bolig.

Fotografer inne

Inne har du full kontroll, bortsett fra at insektet kan velge å stikke av. Du kan selvfølgelig benytte de samme fleksible armene inne og makroteltet/softboksen.

Kill the beast

Om nødvendig må du drepe insektet. Se link til entomologisk forenings nettsider om hvordan du gjør det. 

http://www.entomologi.no/hobby/hobby.html

Så kan du montere det på en nål og lyssette det som du ønsker.

Makrobilder, - kunst eller kitsch?

Jeg våger ikke å mene noe om hvorvidt makrobilder er kunst eller kitsch. Å gjøre noe andre ikke kan definerer noen som en kunst, men definisjonen av hva som er kunst innen bilder handler like mye om smak og hva som er gjeldende og akseptert innen de kunstfaglige miljøene.

Poenget mitt er veldig enkelt: Ikke kast et bilde om det ikke skulle være 100% skarpt! Mange søker etter optimal skarphet i sine makrobilder og benytter avanserte bildeteknikker som digital bildestacking. Andre søker etter det supersofte med minimal DOF.

Andre igjen utnytter Photoshop-effekter som andre igjen synes er "billige" forsøk på å lage kunst. Ta bildet øverst på denne siden som et eksempel hvor jeg har brukt posterize effekten i Photoshop. Denne effekten reduser omfanget av antall farger. Hvis jeg hadde valgt enda færre farger, hadde byttet ut noen av fargene med andre pastellfarger, hadde laget en serie av det samme bildet og i stort format, så ville kanskje noen ha karakterisert det som Andy Warhol stil. - Kanskje .... ;-)

Hva er det så jeg prøver å si? Vel kanskje at du bør være mer opptatt av hva du selv synes enn av hva andre synes. Gir det deg selv en glede å lage ditt uttrykk, å skape et bilde etter din egen smak, så har nettopp det en stor verdi.

Under har jeg inkludert noen bilder som jeg har skapt eller lekt meg frem til. Håper det kan inspirere deg til å skape du også.

Posterized

Soft og med minimal DOF

I kombinasjon med tekstur

Form og farge

Sommerfugl med bevegelsesuskarphet

Morgenstemning med minimal DOF.
f/2.8 og 150mm telemakro.
Ved å beholde en del av gresset foran og bak motivet
får man denne effekten.

Solhatt med Bleached etterbehandling

På vei, inn i en makroverden

Fra min første serie av bilder med Raynox DCR-250 + 105mm macro. f/16
Har senere testet og sett at jeg kunne ha gått enda nærmere enn dette.
Ville da oppnådd en større forstørrelse.
Med dette utsnittet tror jeg bildet ville blitt bedre uten Raynox'en.

Raynox DCR-250 Super Macro conversion lens

Etter å ha blitt kjent med hvilket utstyr som enkelte anerkjente makrofotografer benytter, f eks den svenske fotografen John Hallmén, kom jeg over denne lille saken. John er blant de beste og mest anerkjente på makro, og han deler sine erfaringer med alle andre. Han søker kontinuerlig etter å finne nye og enkle måter å ta gode makrobilder, og han har funnet og også til dels funnet opp svært rimelige tekniske løsninger og hjelpemidler. Besøk hans nettside og bare bli imponert:

http://www.morfa.se/flogr/index.php

En ting jeg la merke til når jeg studerte hans bilder var at han ofte benytter noe som heter Raynox DCR-250. Det viser seg at dette er en forsatslinse. Det betyr at det er en linse du setter foran ditt eget objektiv. Nærlinser hadde jeg hørt om før, og jeg visste at man kunne få disse i forskjellig styrke, og at det går an å kombinere disse for å komme mye nærmere motivet og på den måten oppnå en en forstørrelse av motivet.

En ulempe med vanlige nærlinser er at de må skrus på som et filter. Man må da kjøpe de i den størrelsen/filterdiameteren som passer til det objektivet man ønsker å benytte de på. Raynox derimot har laget sin linse med et snap-on feste slik at det kan benyttes på objektiv med diametre fra 52-67mm.

Raynox DCR-250 består av 3 elementer (linser) i 2 grupper, gir en forstørrelse på ca 2,5X og kan på mange måter sammenliknes med et objektiv i seg selv. Det holder meget høy optisk kvalitet og produseres i Japan. Det er også lite og hendig og lett å ta med seg. Her er link til Raynox sin hjemmeside:

http://www.raynox.co.jp/english/dcr/dcr250/indexdcr250eg.htm

Fra Amazon.com har jeg tillatt meg å klippe ut en ”user review”:

I've been suitably impressed with the Super Macro - it takes macro photography to entirely new levels. Using the Super Macro does demand greater patience & stability from the photographer; and one has to take some time to 're-learn' the new limits of depth of field/focus for one's favourite camera when employing the lens. However, if you are a serious macro photographer you are probably employing due diligence in this area anyway. 

The resulting images are extremely crisp & clean. I haven't had any occasion to complain on any aspect of the quality of the images provided I take enough care to ensure that the subject is correctly in focus.

My decision to buy this lens was also motivated, in part, by the Snap-on Universal mount that goes with it. It really is snap-on and significantly reduces 'mounting' time. I'm really pleased that I don't have to screw the Super Macro into my lens threads.

Highly recommended for the serious macro photographer.

Raynox DCR-250 kan benyttes på alle objektiv, også vanlige telezoomer. Det innebærer at man kan komme i gang makrofotografering til en meget rimelig penge uten å måtte kjøpe et kostbart makroobjektiv. Jeg står nå foran en testfase hvor jeg skal prøve meg frem for å finne den best egnede kombinasjonen med mine forskjellige objektiv.

Med kraftig forstørrelse følger dessverre liten dybdeskarphet med på kjøpet. Det innebærer bruk av stativ og trolig også makroslede for finjustering av fokus. Jeg ser av andres bilder at de også ofte benytter blender f/22. Det innebærer at man ofte må benytte en ekstra lyskilde, - enten en blits eller en softboks.

Så her følger det nok mange innlegg etter hvert på bloggen min med nye erfaringer.

Under bilder av den lille esken den kom levert i. Det finnes også mange videoer på Youtube, da Raynox DCR-250 også kan benyttes på videokameraer.

F/20
Dybdeskarpheten blir veldig liten.

God skarphet, men liten DOF.

Erfaringer

• Den kraftigste forstørrelsen oppnås med lange brennvidder, dvs teleobjektiv. 
• DOF blir mindre ved bruk av denne linsen enn ved bruk av et makroobjektiv alene.
• For å kunne benytte den på min Sigma 150mm Makrotele kreves en stepdownring fra 72mm filterdiameter til 67mm.
• Jo mindre sensor desto bedre DOF. Derfor benyttes denne linsen ofte på kompaktkameraer, videokameraer og gjerne på de som har kraftig telezoom. En speilrefleks med cropsensor vil gi noe bedre DOF enn et fullformats kamera.
• Det objektivet jeg så langt har sett størst forstørrelse med er min 55-200mm telezoom og da på 200mm. Dette objektivet er lett og ser ut til å være en meget god kombinasjon med Raynox'en. Og da på en speilrefleks med cropsensor.
• Raynoxen egner seg best til fotografering av stillestående motiver, da kontroll av fokus blir en utfordring. Manuell fokusering er å foretrekke.
• På grunn av sine begrensninger blir derfor Raynox'en noe jeg vil benytte ved spesielle behov hvor jeg har god kontroll over opptakssituasjonen.

Hvor kjøpe og til hvilken pris?
Jeg ser at man kan kjøpe denne på www.dustin.no til kr 499, men jeg tror ikke dustin har den på lager og vet ikke hvor lang leveringstid de opererer med.


Selv valgte jeg å kjøpe fra www.adorama.com, et nettsted jeg har meget gode erfaringer med. De leverer dør til dør og ofte raskere enn norske nettbutikker (ca 3 dager). Prisene varierer, - på noe er de rimeligere enn norske fotobutikker eller nettsteder, og dollaren står lavt ifht krona. På andre ting kan de være dyrere.

I moseskogen

Dette er nærbilde av noe som vokste opp av grønn mose på en eng. Høyden var ca 2-3 cm og de sto tett som en skog. Siden de sto så tett valgte jeg å benytte f/4.5 som ga forholdsvis liten DOF og manuell fokus. Kameraet (D700) sto på bakken med Sigma 150mm macro og vinkelsøker. Lyset var kveldsol fra venstre/vest og hvitbalansen er balansert ifht dette.

De sterke fargene var det som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Nesten høstlige, men fotografert på våren/forsommeren.

Det var svært vanskelig å bestemme seg for komposisjon og utsnitt. Jeg la bildene ut på foto.no og ba folk velge seg sin favoritt, men det var vanskelig å kåre noen vinner.

Hva denne type mose heter skulle jeg gjerne visst. Håper noen kan gi det en kommentar.

I et tettere utsnitt ser det ut som det er frø eller sporer som sitter i toppen av stilkene.

Hvordan få til en nøytral bakgrunn

Objektivet

Jeg synes at min telemakro (Sigma 150mm) visker ut mye mer av bakgrunnen enn f eks en Sigma 17-70mm Macro som jeg også av og til bruker og det selv med samme blender.

Det finnes en app til iPod/iPhone/iPad som heter iDoF Calc. Denne beregner hvilken dybdeskarphet, DOF (Depth of Field), man oppnår med forskjellige brennvidder/objektiv i forhold til blenderåpning og avstand til objekt.

Ved blender f/8 og med en 70mm brennvidde og en avstand til objektet på 40cm (nærfoto) blir dybdeskarpheten 1,29cm.

Med en brennvidde på 150mm og samme blender og avstand til objektet blir dybdeskarpheten 0,21cm.

Dette er jo ikke så veldig stor forskjell, men når man fotograferer et bittelite insekt så betyr det noe. Likevel er den effekten brennvidden gir på å viske ut bakgrunnen enda større. App’en viser dette med noe de kaller ”Hyper Focal Distance”, som er avstanden til der hvor man har uendelig fokus. Jeg tror at dette i praksis betyr at dette er fra den avstanden alt bak ser ut til å være i fokus for å si det enkelt. Sammenlikner man de to objektivene/brennviddene så er ”alt skarpt” på en 70mm ved f/8 fra 20,42 meter, mens det er først i en avstand av 93,75 meter at alt virker skarpt på en 150mm.

Gjør vi eksemplet enda mer ekstremt f eks ved å benytte en 200mm tele, så er den hyperfokale avstanden 166,67 meter mot 1,15 meter ved en 17mm vidvinkel. 

Dette betyr altså i praksis at et teleobjektiv bedre visker ut bakgrunnen.

Rydd opp på ”åstedet”

Jeg tar med meg en saks og klipper bort alt som forstyrrer i bilderuten. Noen ganger kan det likevel være fint å ha med noe av nærmiljøet, så her må jeg hele tiden vurdere hva som forstyrrer og hva som bør være med.

Flytt deg litt

Ofte kan bare noen centimeters forflytning gjøre underverker. Selv om bakgrunnen er uskarp, så kan farger og kontraster i bakgrunnen forstyrre. Om jeg prøver bare å vri meg litt, så kan resultatet bli helt annerledes. Et lavere perspektiv gjør at man ofte får mindre forstyrrende elementer med fra bakkenivå, og at avstanden til det omliggende terrenget øker og man i det fjerne får et grønt tre eller en blå himmel som bakgrunn.

Blende ned

Med speilrefleks jobber man ”hele tiden” med full blenderåpning. Det er først når man trykker på avtrykkeren at objektivet blendes ned. Derfor bruker jeg den manuelle nedblendingsknappen på min D700 for å se hvilken effekt den valgte blender gir på dybdeskarphet og bakgrunn. Om man ikke har denne knappen på ditt kamera, så må man ta et bilde og se på resultatet eller benytte seg av Live View modus (skjermsøkeren).

Den sorte trøya

En gammel T-skjorte, svart sådan, kan noen ganger være redningen. Den danderer jeg i bakgrunnen der hvor noe lyst forstyrrer. Jeg bruker også av og til store fargede papp-plater, men dette er vanskelig å bringe med seg ut i terrenget, så jeg benytter dette mer ved fotografering inne (blåser ikke bort i vinden) eller i hagen.

Hvem har sagt at man må fotografere blomster på bakken?

Blomsten på bildet over ble plukket i naturen og tapet fast til et annet fotostativ. Stativet ble plassert slik at jeg i bakgrunnen hadde en grønn gressplen et godt stykke unna. Det ga en fin og ensartet grønnfarge. Så plasserte jeg kameraet slik at jeg fikk motlys på blomsten. Det gir ofte et flott lys.

Hvis det blir for mye skygger, kan man bruke en reflektor og lyse opp i skyggepartiene.

Hvis man ønsker en annen farge på bakgrunnen enn grønt, kan man bruke en papp-plate i en annen farge og feste denne også på stativet som holder blomsten. Man kan få kjøpt fleksible armer med klyper i begge ender slik at man kan feste de på stativet og fungere som en hjelpende hånd.

Hvis intet nytter

Hvis intet nytter har du likevel noen muligheter. Mye kan ordnes i etterbehandlingen ved å klone bort eller selektivt nedtone farger eller gjøre uskarpt. Noen ganger kan det skape en flott tekstur å ha en ikke helt nøytral bakgrunn, men man kan nedtone fargene for å gjøre den mer nøytral. Alternativt kan man i Photoshop benytte seg av lag-teknikk og legge på en helt annen tekstur i bakgrunnen og viske fram hovedmotivet. (Se bildet under.) Dette er et helt kapittel for seg som jeg henviser til helt andre sider enn denne.