Knute på tråden

Jeg liker å bruke rester og jeg liker at det blir en smule "rotetet". Du vet når fargene kanskje ikke matcher helt, eller at det ikke blir akkurat slik en ville satt dem sammmen om en skulle strikke noe stripete.  Og,-  jeg liker å strikke sokker av restegarn.

 For en stund siden kom jeg over noe som kalles magiske nøster/magic balls. Det er sikkert mange av dere som har hørt om det og brukt denne metoden tidligere, men for meg var det nytt og spennende.
 Magiske nøster er ganske enkelt nøster av restegarn hvor alle skjøtene er spleiset/knyttet på forhånd, slik at når man strikker så kommer fargeskiftene/garnskiftene tilfeldig plassert i strikketøyet. Egentlig er det jo ikke noe annerledes enn det jeg gjorde før når jeg brukte rester, bare at nå er skjøtene ferdige på forhånd og det er ikke nødvendig med trådfester, og jeg styrer ikke fargeskiftene mens jeg strikker. Akkurat det er jo greit på en måte, men jeg er litt skeptisk likevel, for vil knutene holde? og vil det kjennes at man bokstavlig talt har knute på tråden? Det er visstnok denne knuten fjellklatrere bruker og holder den for dem burde den vel holde for meg?
Jeg laget mine knuter på denne måten.

 Samtidig som jeg ville teste ut magiske nøster ville jeg også lære meg å strikke en etterpåhæl. Jeg har strikket drøssevis av sokker på mange forskjellige måter, men aldri med etterpåhæl så nå er det på tide å lære det også. Jeg synes nok kanskje at etterpåhæler ikke ser like fine og gode ut som den type hæl jeg pleier å bruke, men nå vil jeg finne ut av om de er det eller ikke.
Sokker er noe av det jeg liker aller best å strikke, det er herlig enkelt og veldig avslappende, og med etterpåhæl ble det ennå enklere!  Og best av alt , - passformen var slett ikke så gal som jeg fryktet, Når sokken bare kom på så så den ganske ok ut og den kjennes bra på foten.  Noen ganger har jeg sterkt behov for helt ukompliserte eller minimalt tankekrevende prosjekter og da passer disse 100 %. Det eneste ankepunktet måtte være at ettersom hælen strikkes etterpå så blir den kanskje ikke strikket og sokken blir liggende der halvferdig? Jeg har det problemet med votter, bare at der er det tommelen som stopper meg fra å gjøre dem ferdige og den - tommelen altså er jo når sant skal sies en smule mer knotete å strikke en en hæl.

Det første paret ble virkelig rotete. Det må da være bedre å styre sammensetningen av garnrestene en smule med tanke på hva man skal strikke? På et andre paret har jeg derfor laget to nøster samtidig og brukt like lange tråder fra samme garn på samme sted, og da ble det hele en smule roligere.

Det var spennende å strikke med magiske nøster, jeg liker tanken og ideen, men er ikke så glad i de knutene. Kanskje det hadde vært bedre å spleise garnet på en annen måte uten knuter? Hvis man strikker med 100% ull er det enkelt, men på superwash og blandingsgarn er det kanskje ikke mulig. Her er en annen link og her som jeg synes er god, og her er det ullgarn det handler om. Nå fikk jeg lyst til å lage et nøste i ren ull og strikke lue eller en hals.

Sokkene er strikket på p. nr. 2,5 med mange forskjellig slags garn satt sammen til et magisk nøste
Til det første paret har jeg brukt denne oppskriften. Det andre paret er gjort på nesten samme måte, jeg bare kuttet ut økningen og fellingen henholdsvis før og etter hælen.
Og jeg gadd ikke verken vaske eller blokke dem før de ble fotografert, blogget og tatt i bruk.
PS; jeg kjenner ikke noe til knutene.

Stoppesopp og mysteriestrikk

Stoppesoppen min har kommet til heder og verdighet igjen.
Den var mormors og etter det min mors og begge to brukte den til det den er laget for. På den tiden pleide enhver husmor med respekt for seg selv å stoppe familiens sokker og strømper. Jeg antar det var både nødvendig og nyttig. Nå for tiden kjøper eller strikker man seg nye når de gamle er utgåtte. Jeg har aldri brukt den til sokke eller strømpestopping; stoppesoppen min har vært hyllepynt i mange år. De hadde nok flirt godt de gode husmødrene om de hadde vist at den skulle bli et dekorasjonsobjekt.


"Elsk din mann, og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser"

NRK P1's Postkort fra livet har en historie om et bryllupstelegram med denne teksten. Ja, før i tiden var det vanlig å sende telegrammer til brudeparet med hilsener og lykkeønskninger.
Men nå er tiden som dekorasjonobjekt forbi, jeg har tatt stoppesoppen tilbake. Den er super når trådene ytterst i tommelen skal festes.

Vottene i toriots mysteristrikk på ravelry  er ferdige. Motivet på vottene passer  godt sammen med historien om stoppesoppen og er en liten fortelling i seg selv. Det var morsomt å strikke disse, men samtidig en smule frustrerende for fargevalget ble litt i det blå siden man ikke vet hvordan vottene ser ut ferdige før man er ferdig. Garnet jeg har valgt er rester og av ymse slag. Jeg er ikke helt fornøyd med det valget - litt i tynneste laget for votter. Men strikt er strikt og jeg skal nok bruke dem. 

Ikke bare til blomster

Leirpottene er fine og kan brukes til mange andre ting enn blomster.
I går kom jeg på at det lå et par i kjelleren som jeg pleier å lage fuglemat i. Det hadde jeg helt glemt da jeg skrev innlegget om fuglemat for en liten stund siden.
Da var det bare å finne frem fett og andre godsaker og sette igang.
I denne fuglematen er det delfiafett, solsikkekjerne både med og uten skall, linfrø, usalta peanøtter, hakka hasselnøtter, hakka cashew nøtter, hakka svisker, kokos og en smuldret gammel bolle.
Hyssingen trer jeg gjennom hullet i bunnen og knyter sammen så det blir en passelig lang løkke til oppheng.
Pottene har et ganske stort hull i bunnen, men det går greit å fylle dem hvis man venter til fuglematen begynner å stive. For sikkerhets skyld la jeg en ganske stor bit av bollen helt i bunnen over hullet, og satte pottene på avispapir mens jeg fylte dem. Når massen var helt stiv hang jeg en av pottene ut på stativet hvor det sommerstid henger blomster, og det tok ikke lang tid før godsakene ble oppdaget.

Fuglemat

I natt har vi hatt minusgrader for første gang i år.
Sola skinner og får det til å glitre som i perler på både gress og løv, det er fantastisk vakkert så lenge det varer. Skulle gjerne tatt noen bilder, men kameraet mitt er til reparasjon og det blir ikke helt det samme med telefonbilder.
Fuglene flyr i skyttelstrafikk mellom diverse matstasjoner og forsyner seg godt. De trenger mye mat for å klare seg gjennom kalde vinternetter og dager.
Det er enkelt å lage næringsrike og gode meiseboller selv, og så er det morsomt.
Jeg pleier å bruke tomme melkekartonger, gamle kopper eller annet som det går greit å ha varmt fett i.
Smelt fett, f.eks smult eller kokosfett i en gryte og bare  pass på at det ikke blir for varmt. Brannfarlig!
Når det er flytende tar jeg gryta vekk fra varmen og rører inn solsikkekjerne, nøtter, tørket frukt, div. frø og kokos. Det må stå en liten stund og stivne før det helles i formene.
Formene er gjort klare på forhånd med hyssing til oppheng som er surret rundt en liten kongle. Jeg har funnet ut at det lønner seg å feste hyssingen i noe mer enn bare fettet for at den skal holde lengre og ikke gli så lett ut, særlig hvis jeg vil fjerne "støpeformen" før jeg henger fuglematen ut. Kongler er supre fordi de har "mothaker" som hjelper til med å holde det hele og når maten er spist ser det ikke så stygt ut som jeg synes det gjør med de grønne posene på kjøpte meiseboller, og veldig ofte kan de brukes flere ganger.

Hvis du fjerner "støpeformen" må du regner med at maten forsvinner fort hvis det bor noen skjærer i nærheten. De er glupske og forsyner seg grovt samtidig som de med glede river ned hele "meisebollen".

I år har vi hatt mange forskjellige fugler innom, og det er alltid like gøy å se hvem som kommer, og det blir liv i en hage som ellers er ganske død på denne tiden av året. Nå venter jeg med spenning på om ikke spettmeisa snart finner ut at her er det mat å få. Den pleier være her vinterstid, men ennå har den ikke dukket opp her hos oss.

Maskemarkører kan være så mangt

Maskemarkører er nyttige og nødvendige, og finnes i et utall av fasonger og materialer. Noen ganger er de fancy og flotte med perler og annen pynt og kan være rene smykker. 

Ulempen med de jeg har prøvd er at de har en tendens til å henge seg fast i maskene og er mer i veien enn til nytte. Andre kan være mindre flotte å se på men har det med å gli ut og forsvinne.  For meg er det enkle oftest det beste, og det gjelder så avgjort når det kommer til maskemarkører. Tidligere brukte jeg bare en tråd som lå mellom maskene, og det bruker jeg stadig når jeg vil følge med på antall omganger som blir strikket. Da bare flytter jeg tråden ved hver 5,3 eller hvilken som helst antall rader jeg har behov av. En trådende kan også knytes til en liten løkke som fungerer utmerket som maskemarkør når men vil holde rede på antall masker på samme omgang. Noen ganger kan det være lurt å lage dem i forskjellige farge for lettere å huske hvor de forskjellige ting skjer på pinnen. F.eks en farge for der hvor økningene skjer, en farge der et mønsteret slutter og et annet begynner, en farge for begynnelse og midt osv. Disse enkle maskemarkørene koster ingenting ,er lette å bruke og fungerer utmerket. Jeg kommer aldri til å bruke noen andre, uansett hvor fine og flotte de måtte være.