4kantluer

 
Det finnes så mye en har lyst til å strikke, og det finnes så mange som inspirerer. Disse luene strikket jeg rett og slett fordi jeg fikk så lyst, jeg ble inspirert etter å ha sett dem hos Annepålandet. Jeg trenger dem ikke selv, men kanskje noen andre kan bruke dem? Sannsynligvis blir de gevinster i en basar.
Det var morsom strikking og det er slett ikke usannsynlig at jeg strikker flere. De var enkle men likevel er det noe som skjer hele tiden og det rakk aldri å bli kjedelig .Fargene skifter hele tiden og skaper spenning i et ellers veldig enkelt mønster.
Som Annepålandet liker jeg heller ikke snurpefelling i toppen av luer, eller andre ting for den saks skyld, så jeg laget min versjon av toppfellingen. Mønsteret er ellers ikke av det mest velskrevne jeg har sett, men bildene gjør det lett å lage sin egen versjon.
Den minste lua er strikket med masketallet i oppskriften og den ble liten - en barnelue. Jeg ville lage en større modell og la opp flere masker på de to andre luene. Garnet er Nordlys fra Viking, made in China! Jeg hadde noen nøster liggende som jeg ikke husker å ha kjøpt, men det må jeg jo ha gjort en gang. Garnet er vel egentlig et sokkegarn, men det er faktisk ganske mykt og passer fint til luer.
Mønsteret er  gratis på Ravelry. Jeg har brukt pinner nr 2,5 på vrangborden og nr. 3 på resten av luen.

Oppover, nedover og bortover eller sokker i alle retninger om du vil

Sokker for eller i alle retninger!  Jeg har strikket noen oppover dvs nedenfraogopp,  noen nedover som er oppefraogned og noen bortover som er strikket rett bortover med etterpåhæl og de kan du jammen meg velge om du vil strikke oppover eller nedover. Det er nesten så man kan går seg vill i alle sokkeretningene, men heldigvis er det lett å holde retningen når man bare får begynt å strikke. Jeg har jammen meg en gang strikket sokker sidelengs også og det skulle ikke forundre meg om noen ha laget en oppskrift hvor man starter med hælen. Noen som vet?

Men hva er så best?
Tja, det er vel med den saken som så mange andre, det kommer an på.
Det komme an på hva du ønsker, dvs hvor mye arbeid du vil legge i dem og kanskje også en smule på strikkeferdighetene dine. Ikke misforstå, sokker er IKKE vanskelig å strikke, men de aller, aller enkleste og kjappeste er etter mine erfaringer bortoversokker med etterpåhæl. Det er også de med dårligst passform etter min mening, men som sagt det kommer an på..... Nå har jeg strikket meg noen par med bortoversokker og funnet ut at de blir best hvis jeg legger ut noen masker før jeg gjør plass til hælen og så feller igjen noen omganger senere. Det er fordi vi trekker litt mer rundt hælområdet enn vi gjør lengre ut på foten og på den måten blir fasongen og passformen bedre, men fremdeles er de enkle å strikke.
Sokkene på bildene her er strikket bortover, nedover og oppover og har hjulpet til med å redusere garnlageret mitt samtidig som jeg har fått fylt opp i gavekurven. Det er en kurv hvor jeg legger småplagg som gies bort til de i familien som ønsker og hvor de selv kan plukke ut det de vil ha.
I fall du skulle lure på det så er, hvis du ser på det første bildet, de to første parene fra venstre strikket oppefraogned, de neste fire parene er strikket nedenfraogopp og de siste to parene er bortoversokker nedenfraogopp.

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Her strikker jeg

Det har vært artig å se og lese om hvor mange av dere strikker, og nå skal dere få se mine strikkesteder. Monstermønster samler alle på et sted så her er det bare å la seg inspirere av smarte løsninger og lune kroker.

Jeg er ingen offentlig strikker, med unntak av venteveærelser da, og det er en enkel årsak til det. Ikke fordi jeg ikke vil eller synes det er ugreit å gjøre det, men fordi jeg stort sett aldri er noen steder der jeg kunne strikket. Aldri  nesten på buss eller tog, aldri på kafe eller andre offentlige uterom. Men hjemme strikker jeg og her er strikkeplassen min i stua. Jeg strikker stor sett der, for der er peisen , jeg liker å ha det varmt og ikke er det langt til kjøkken og kaffetrakteren heller. Det er ingen trapper å gå om det skulle ringe på døren eller barnebarna skulle komme på besøk. 

Men det blir lett litt for mye rot, når jeg må bære ned alt jeg tror at jeg kanskje har bruk for og ikke orker bære det opp igjen samme dagen.  Og jeg liker ikke rot! 

På hytta strikker jeg her i denne stolen. Der har jeg godt lys fra vinduet bak meg og utsikt ut av et annet vinduet foran meg. På den gamle krakken legger jeg ofte mønster eller notatbok som jeg alltid har i nærheten når jeg strikker og beina legger jeg i stolen foran meg. På skuffebenken har jeg strikkepenalet med målebånd, saks og andre små nødvendigheter innen rekkevidde.

På loftet hjemme har jeg et stort rom helt for meg selv. Et forhenværende barneværelse er blitt mitt Soria Moria. Her har jeg alt jeg trenger med skuffer, hyller og kurver fulle av garn, pluss alt annet nødvendig utstyr.

Jeg har ennå ikke strikket så mye her, for vi har holdt på med oppussing, men nå er det stort sett bare litt listing igjen. Nå skal det bli andre boller, nå skal jeg ta dette rommet i bruk til mer enn bare oppbevaring av garn og andre håndarbeidsgreier.

I kroken har jeg en gammel stol og en krakk til beina. I sybordet som en gang var min mors ligger håndarbeidsverktøy og i kista har jeg samlet strikkepinnene. Sovesofaen er god å ha når jeg trenger en hvil. Det får ikke hjelpe om jeg må gå ned hvis det ringer på døren, det er tross alt bedre enn alt rotet det blir nede i stua når alt må bæres opp og ned.

I reolen fra IKEA har jeg strikkebøker/mønstre og enda mer garn. Bak til venstre står en stor skrivepult med symaskinen og bare venter på at jeg skal få lyst til å sy igjen. I kottene har jeg kassevis med stoffer pluss all julepynten.
Sommerstid strikker jeg en del ute i hagen også, men er avhengig av at det ikke er så mange lyder rundt meg, av parasollen og av godt varmt vær, så derfor har denne plassen sine begrensninger. I år har jeg håp om at det skal bli varmt, og at de spesialtilpassede øreproppene som kommer i posten en av dagen gjør jobben sin.

 God strikk til dere alle hvor enn dere måtte strikke!

Regnbue i februar

Jeg hiver meg på regnbuefarger14 på pinneguris ravelrygruppe. Sannsynligvis er jeg litt sent ute, men som den impulsive og lett påvirkelige strikker jeg er så blir det bare sånn noen ganger. Jeg blir kanskje ferdig, kanskje ikke, men det spiller for så vidt ingen rolle for meg.  Det er flotte premier å vinne og jeg skulle ikke hatt noe i mot å vinne noen av dem, men det er ikke derfor jeg hiver meg med.
Formålet er godt og derfor blir jeg med.

Å sette søkelyset på at vi alle er likeverdige uansett hvilken seksuell legning vi måtte ha, uansett hvor vi er født, uansett sosial/økonomisk status, uansett alt så er vi alle mennesker og alle "farger" er like fine.
Hva kan vel være en bedre anledning enn nettopp nå disse Ol-tider, og mens vi ennå er i en heller fargefattig februar?
Jakka her strikket jeg for en del år siden, en skikkelig regnbuejakke, men den er altfor stor dessverre. Jeg liker den godt og bruker den selv om den nesten ramler av meg.
Dette var første gang jeg strikket med Kauni som da var et helt ukjent garn for meg.

Lenge, lenge har jeg tenkt å strikke meg en ny, men det blir liksom aldri tid eller rom for det mellom alle de andre "strikkelystene". Men nå som dette temaet dukket opp og jeg er i en prosess med å krympe lageret mitt for rester og enslige nøster så kom inspirasjonen.
Jeg har funnet frem alt jeg har av flerfarget sokkegarn med lange fargeskift pluss noen biter tynn alpakka som forøvrig passer godt her ettersom sokkegarnet er av den pusete typen; Delight og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Bildet er ikke av de beste, vi mangler lys, og det er mørkt både ute og inne for tiden. Ute regner og blåser det og lyset glimrer  (går det an å si det?) med sitt fravær, så å ta bildet der var bare å glemme.
Men dette er jo ikke noe ferdigprosjektbilde så jeg lar det passere.
Det er ikke mye gult å finne i nøstene mine og ikke har jeg gult i andre kvaliteter heller som kan brukes.
Gult er tydeligvis en mangelfarge i mine skuffer, og nå som jeg er med i denne KALen så blir jeg nok nødt til å skaffe meg noe mer gult. Tenker det blir noe gult i kantene på en eller annen måte.

Kontraster

Nå kunne jeg ikke holde meg lengre, lua fra Purl Bee  fristet for mye, så da passet det perfekt at gutten trengte noe nytt å ha på hodet. Det er noen dager siden jeg strikket den og notatene mine er borte vekk, som dugg for solen, eller snø for regn. 

Det er ganske utrolig hvor dårlig jeg er til å huske, men lua er helt sikkert strikket i Lima fra Drops, et godt og mykt garn og helt nydelig til luer. Jeg mener å huske at jeg brukte litt mer enn et nøste og pinner nr.4.

Lua er god i fasongen, den sitter godt og var morsom å strikke.  

 De markerte fellingene er en fin kontrast til rillestrikken og prikken over I'en er den lille søte pjusken av en dusk.

Nå skal siste bit av snø skal hjelpes bort, for her er vi  mer enn klar for vår, og håper inderlig ikke kong Vinter vil det annerledes. 

Snøklokkene er snart i full blomst, de mangler bare litt sol. De første spirer av krokus er også der, men solen uteblir. Sol, sol kom igjen.....!

På hytta, bare noen mil lengre inn i landet er der snø i bøtter og spann, og ingen vår i sikte ennå på en stund. Lørdag så det slik ut.

Det er vakkert med hvite trær og snødekke, men akkurat nå foretrekker jeg hvite snøklokker.

Det enkle

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter, og det er det mye sant i, men jeg vet nå ikke om det gjelder disse vottene. For all del de er greie og gode i fasongen, men kanskje litt i det enkleste laget? Kanskje sier jeg det fordi jeg har blitt hekta på mønsterstrikkede votter den siste tiden, noe de fleste som leser her inne har merket.

Oppskriften er enkel akkurat som vottene, og kan lett tilpasses forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Man strikker ovenfra og ned og det gjør det veldig enkelt å få en vott med eksakt passform.
Men er de litt kjedelige? Fargen er fin, den liker jeg kjempegodt og garnet er deilig mykt etter en liten vask.
Noen ganger kan det være bra med votter som ikke gjør mer av seg enn at de er varme for hendene tenker jeg, og bestemmer meg for å like dem.
Til disse her gikk det med 77 gr Kirkcaldy 3 tråds fra Malsen og Mor

Mange bekker små.....

Tja, hva skal man si? Typisk restesokker, ingen mål eller mening i fargekombinasjonene, men man tager hva restekurven haver og strikker til garnet tar slutt. 

Jeg nyter å bruke rester og sparer på det meste, for det meste kan brukes om man vil, selv de aller minste nøstene, eller nøster og nøster fru Blom, det er nok å ta en smule hardt i, for disse bitene er ikke store.  Rester er verdifult og kan forvandles til de herligste ting. Hvorfor skal man kaste garn bare fordi det er lite igjen ? Sammen med andre smårester kan de bli til noe stort. Mange bekker små osv...

Det spiller ingen rolle om de ikke blir like. Den røde tåa, hælen og vrangborden binder det hele sammen så det blir et par likevel.

Jeg blir glad i slike sokker, fargene og det at de ikke er helt like og ikke så perfekte er akkurat slik jeg liker det, også det at jeg vet de er blitt til ut av noe som egentlig ikke er noe

 De passer nok ikke i penskoene, men i hageskoene eller inne til hverdags er de akkurat slik jeg liker.

Votten Gerdur

 Mønsteret til  denne votten står i Vantkalendern 2014 av Solveig Larsson. Fantastisk - for en herlig ide; å lage en kalender med et nytt vottemønster for hver måned i året!

 Hun har latt seg inspirere av gamle strikkemønstre fra øyer; fra Island i vest til Runø i øst.

Akkurat dette mønsteret kommer fra Island, og er inspirert av strikkede innleggssåler.
Tenk deg det - innleggssåler! Jeg tviler på at det er noen som i år 2014 strikker innleggsåler av slikt kaliber, med så mye mønster der ingen noensinne får øye på det.
Mønsteret var greit å strikke, men jeg synes tommelen ble litt klumpete helt nede ved roten. Kanskje for mange masker eller bare min mangel på erfaring.
Tomlene er fremdeles den største bøygen ved vottestrikk, og jeg skjønner at her er det mye å lære.
At det finnes flere varianter, eller måter å lage tomler på er sikkert en stor fordel.
Konstruksjonene på de forskjellige tomlene gjør det mulig å finne sin favoritt eller velge den tommelen som passer best for den enkelte vott.
Jeg har lite erfaring og trenger mer trening, men etterhvert finner jeg vel ut av fordelene og ulempene ved de forskjellige.

Vottene er strikket i Rauma finull på p nr.2,5 på håndleddsdelen. Jeg la opp litt færre masker og strikket en liten vrangvord før jeg startet mønsterstrikken. Jeg liker når denne delen på votten sitter litt stramt til armen og ikke er for løs. Resten av votten er strikket på p nr.3.

Egentlig

Egentlig er det gensere og jakker jeg strikker mest av, men i det siste har det blitt mye votter. Vottestrikkingen skulle egentlig bare være innimellom, og for å øve meg på noe jeg egentlig ikke kan.
Men noen ganger blir det som bare skulle være innimellom slett ikke innimellom men nesten hele tiden.
.

Egentlig var det jo meningen å drive med litt klaring (ferdigstilling) innimellom, men nå har det altså blitt votter. Det ligger der bak i hodet mitt et sted, tanken på alle de halvferdige strikketøyene som trenger den siste lille innsatsen for bli ferdige og sloss om oppmerksomheten med vottene, men vottene ser ut til å vinne hver gang.
Kanskje ender jeg opp med ledige pinner bare i de alle største størrelsene og 40 cm's rundpinner nr. 2 fordi alle de andre er sterkt knyttet til de nesten ferdige før jeg klarer å klare?
Egentlig har jeg MANGE pinner i MANGE størrelser.

Denne genseren er blitt til innimellom vottestrikk som egentlig skulle være innimellom genserstrikk.
Den er strikket tidligere i en mindre størrelse som nå er blitt for liten. Mammaen ville gjerne ha en akkurat maken bare i andre farger og en større størrelse sånn at det likevel ville være en ny genser men egentlig den samme.

Mønster til genseren finnes bare i min notatblokk, men sauemotivene har jeg lånt herfra.

Garnet er Isager høylandsull i fargene Ocean i strukturmønsteret og Turquise og Chiffon på saueborden.

Pinner nr. 2,5 på vrangborder og nr. 3 på alt det andre. Ferdig veier genseren 125 gr, hadde jeg strikket bolen en rapport mindre ville det holdt med to nøster av bunnfargen.

Egentlig er et adjektiv som forklarer noe som burde vært i stedet for det vi ser, noe som er sannerer eller mer i tråd med virkeligheten står det å lese i ordboken, og det er jo egentlig nokså treffende!

Gåtefullt

Liker du gåter? Jeg gjør. Det kan være morsomt å gruble seg frem til løsninger på gåter som krever litt tankevirksomhet, og jeg er like forbauset over svaret idag når barnebarna spør som jeg var da barna mine var små og spurte om jeg visste hva det var for noe som gikk og gikk og aldri kom til døren?
Klarer du denne?
Hvilket dyr er flinkest til å pante flasker?
Et anagram er en slags gåte hvor man skal lage nye ord ved å stokke om bokstavene i et gitt ord. Her skal du få et å prøve deg på:
SKRIKET
Svaret som i allefall kan være to nye ord får du helt på tampen av innlegget

Wikipedia har denne forklaringen på hva en gåte er for noe.
En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne. Gåter kan være dype filosofiske spørsmål, mysterier en forsøker å løse i vitenskapen, eller en form for underholdning.

Jeg holder på med å strikke en gåte som mange andre strikkeentusiaster rundt om verden . ( Ravelry KAL fra torirot). Denne gåten kvalifiserer vel under kategorien underholdning tipper jeg. Det er i alle fall ganske gøy, men også en smule frustrerende fordi det er så mange ting jeg ikke vet. Fargekombinasjonen er en ting; å bestemme fargene før man vet mønsteret er ingen enkel sak for meg. Valg av garn er en annen, selv om strikkefastheten er oppgitt. Strikkefasthet er en gåte i seg selv, for det hender rett som det er at min strikkefasthet stemmer dårlig med den som oppskriftene oppgir selv om garntypen er den samme. Men når det er sagt så har jeg aldri vært så opptatt av strikkefasthet, for jeg har stort sett strikket etter eget hode og da får jeg det alltid til å stemme. Problemene eller utfordringen med strikkefasthet kommer når man skal strikke etter mønster og ønsker bestemte og på forhånd angitte mål.

Disse vottene var en annen og tidligere gåtesamstrikk fra torirot, men jeg har strikket dem etter at den var ferdig og alle løsningstråder var kjente.
Da var det strengt tatt ingen gåte lenger for jeg kunne bestemme farger utfra en helhetsvurdering og gjøre mine forandringer for å få en bedre tilpasset vott.
Helt fra jeg for noen uker siden begynte vottestrikkingen har jeg strevd med gåten; hvor mange masker og hvor mange rader trenger jeg for å få en vott strikket i Rauma finullgarn til å passe mine hender?
Nå er den gåten løst for disse vottene passer perfekt.  Jeg trenger mellom 60 og 64 masker, ca 20 omganger før tommel (etter vrangbord), og ca 30 omganger før felling på p str. 2,5.
Før du får svarene så vil jeg bare si at om du har lyst til å være med å strikke torirots gåte så er det tid frem til den 14 for melde seg på gåtesamstrikken på ravelry-

Panteren er flinkest til å pante flasker og bytter du rundt på bokstavene i "skriket" kan det bli både strikke og sikkert.

Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire

Betong og klaring #1

Det ligger en del halvferdige strikketøy her i huset, og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dem. Noen blir gjort ferdig, men andre vil bli rekkt opp og havne som nytt og "ubrukt" garn klare for nye strikkeideer.

Her blir det en del klaring i tida som kommer, innimellom andre prosjekter.

Klaring betyr for de som måtte lure å rense et fiskegarn slik at det blir uten rusk og rask og klart for å settes ut igjen. 

Første strikkegarnsklaring er ferdig, en genser jeg opprinnelig strikket i fjor, men den ble ikke helt vellykket. (for lang i ermgapet)  Det var første gang jeg strikket etter "contigous" metoden,  en genial metode når man bare får tak på den. 

Mønster: Egentlig ikke noe mønster, men jeg har brukt metoden contiguous til Susie Myer

Garn: Sandnes alpakka/ull

Pinner: 4,5 og 5

Ca 400 gr til sammen.

Rye sokker

Dette er ikke en diger sokk, men en fabelaktig flott genser, eller det skal bli en fabelaktig flott genser!
Jeg er så heldig å få lov til å være med å teststrikke torirots nye mønster - en ære!
Det er fantastisk moro, men krevende, og når jeg vanligvis vandrer rundt i ME-tåka så blir jeg helt nødt til å ta pauser inni mellom, og da passer det godt å strikke sokker.
Det kommer mer om genseren senere, for nå skal det handle om sokker.
Jeg kom over dette mønsteret en dag jeg satt og tittet i ravelrys rikholdige mønsterarkiv.

Det fristet og veien til skuffen med  sokkegarn av det litt tykke slaget var kort.
Det går utrolig raskt å strikke et par av disse sokkene, og mønsteret er veldig enkelt og godt forklart med tegninger og beskrivelser.
Så er det da også beregnet på nybegynnere, og kan du bare bittelitt engelsk så er det bare å gå i gang. Anbefales!
Gratis er det også.
Det ble til slutt en hel stabel ryesokker, både til store og små.
 Heldigvis er det mange som ønsker seg sokker, og de som ikke har sokker øverst på ønskelista trenger faktisk også sokker. Jeg har gitt bort drøssevis, men aldri hørt at de ikke blir satt pris på.
Her i landet kan vi faktisk bruke sokker året rundt, -  supert for meg som elsker å strikke dem. Jeg liker å strikke enkle ting innimellom, ting som blir fort ferdige og da faller jeg ofte ned på sokker.
Mange ganger har jeg ønsket å variere litt og begynner på votter, men som oftest ender det opp med bare en eller i verste fall en halv vott. Det ligger noen halvferdige par  i mine skap, og  noen ganger tenker jeg at nå er det på tide å gjøre noe med det, men det blir som regel med tanken. Jeg beundrer alle som synes vottestrikk er topp og jeg ønsker både titt og ofte å være medlem i den klubben.
Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, - det finnes ikke bedre "tankeløs" strikk enn sokkestrikk av det enkle slaget. Jeg slapper av når det går sokker på pinnene og ME-tåka blir ikke fullt så merkbar, det hele går nærmest på autopilot og jeg behøver ikke bry de små grå nevneverdig.

Mønster: Rye sokker
Garn: Diverse tykkere sokke garn -  blant annet Sterk og Robust
Pinner: 3 og 3,5

Maskemarkører kan være så mangt

Maskemarkører er nyttige og nødvendige, og finnes i et utall av fasonger og materialer. Noen ganger er de fancy og flotte med perler og annen pynt og kan være rene smykker. 

Ulempen med de jeg har prøvd er at de har en tendens til å henge seg fast i maskene og er mer i veien enn til nytte. Andre kan være mindre flotte å se på men har det med å gli ut og forsvinne.  For meg er det enkle oftest det beste, og det gjelder så avgjort når det kommer til maskemarkører. Tidligere brukte jeg bare en tråd som lå mellom maskene, og det bruker jeg stadig når jeg vil følge med på antall omganger som blir strikket. Da bare flytter jeg tråden ved hver 5,3 eller hvilken som helst antall rader jeg har behov av. En trådende kan også knytes til en liten løkke som fungerer utmerket som maskemarkør når men vil holde rede på antall masker på samme omgang. Noen ganger kan det være lurt å lage dem i forskjellige farge for lettere å huske hvor de forskjellige ting skjer på pinnen. F.eks en farge for der hvor økningene skjer, en farge der et mønsteret slutter og et annet begynner, en farge for begynnelse og midt osv. Disse enkle maskemarkørene koster ingenting ,er lette å bruke og fungerer utmerket. Jeg kommer aldri til å bruke noen andre, uansett hvor fine og flotte de måtte være.

Royal Brun

Et nytt prosjekt med "feil" strikkefasthet", men denne gangen var det med fullt overlegg.
Det hender både titt og ofte at jeg ser et plagg som umiddelbart får frem "baremåstrikkedet" behovet i meg. Jeg vet ikke riktig hva det skyldes, men det er nok noe med både fasong og mønster som trigger.
Denne genseren er et eksempel på akkurat det. Susie Haumann har laget denne oppskriften og oppskriften står i boka "babystrik 0-18 mdr", men jeg hadde lyst på en større størrelse og hadde et av mine barnebarn i tankene.
Ved å skifte garntykkelse og pinnestørrelse skifter man også størrelse, det behøver man ikke være rakettforsker for å forstå, men å treffe den riktige størrelsen kan vel heller by på broblemer.
Da må man i såfall frem med regneark og kalkulator, og ære være dem som orker sånt. Jeg er nok litt lat på det området, og tar heller en sjangs og lar det stå til. Det er viktigere for meg å strikke, det å skape noe, enn det er at det passer i størrelse, og når man strikker barneklær vil det alltid være en eller annen det passer en eller annen gang er min enkle filosofi.

Jeg strikket denne da vi var på hytta for noen dager siden, og håpet den skulle passe en treåring, men resultatet er nok mer passe en 4 åring vil jeg tro. Nok en gang er jeg glad for at barn vokser!

Her henger den til fotografering på en granstamme, ferdig strikket, men uten knapper.

Jeg har brukt rester etter denne genseren og garnlageret mitt er redusert med noen få gram, 193 gr for å være nøyaktig.

Fasongen er god og mønsteret er enkelt, strikket ovenfra og ned. Oppskriften er godt skrevet og enkel å følge, jeg strikker den gjerne igjen, og da vil jeg forsøke å treffe litt bedre på strørrelse.

Oppskrift: Vest eller bluse med perlemønster fra boka "Babystrik 0-18 mdr av Susie Haumann

Garn: Royal Alpakka fra Dalegarn 

Pinner nr. 3

Størrelse:  18 mdr etter oppskrift = ca 4 år , jeg strikket genseren lengre enn oppskriften tilsa både på bol og ermer.

Rillejakke

Ja, sånn kan det gå når en for sløv til å  sjekke strikkefasthet før strikkinga er nesten ferdig. Jeg synes nok den så en tanke stor ut mens jeg strikket, men gadd ikke sjekke og fikk ikke målt skikkelig for på toppen av det hele hadde jeg valgt en litt kort rundpinne.
Jakka er fin og jeg liker både farge og kvalitet på garnet, og mønsteret er enkelt, lett å strikke og gjort i en fei.
Det er forresten mange fine mønstre i boka til Lene Holme Samsøe, så jeg ser ikke bort fra at det kommer mer derfra på pinnene, men kanskje det hadde vært en ide å huske å sjekke strikkefasthet først.
Den skulle egentlig være en barselgave til en nyfødt, men jakka er vel mer passe til en 1-åring vil jeg tro. Godt barn vokser, neste vinter tenker jeg den blir super.
Jeg gjorde noen forandringer på mønsteret (som jeg pleier), Avfellingen på ermene og nedekanten strikket jeg på samme måte som jakka starter, med en pinne vrang på vranga før jeg felte av på rettsiden. Jeg hoppet over flettene på raglanøkningene, og plukket opp masker langs ermkantene og felte av med 3 pinner. På engelsk heter det 3 needle bind of, et greit og forklarende begrep, men har vi noe sånt navn på norsk mon tro? Jeg strikket jakka  etter lengdemålene til str. 1 år men la opp og hadde masketallet til 0-3 mnd.

Det er en av fordelene med å strikke ovenfra og ned, det blir lett å forandre str. hvis man strikker med annen strikkefasthet enn den oppgitte, hvis størrelsen ikke betyr noe vel og merke.
Jeg er fornøyd med jakka, men knappene er ikke så bra. Siden jeg begynte med den minste størrelsen kommer knapphullene litt for tett, og blir for mange.
Det var ikke nok av samme type knapp til hele jakka i knappeboksen min, så neste gang jeg er i byen må jeg kjøpe nye knapper.

Mønster: Rilletrøye fra boka  Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe.
Garn:  Isager alpaka 1 og Isager Tvinni strikket sammen, ca 140 gr
Pinner: 2,5 og 3

Se min kjole......

Barnebarnet ønsket seg en stripete kjole, og den skulle være rosa og hvit. Sånne ønsker er det veldig lett for farmor å forstå og enda lettere å gjøre noe med, for hva er vel bedre for farmor som elsker å strikke til barnebarna  enn å få slike bestillinger? Jeg kommer ikke på noen.
Denne kjolen har gått som en farsott på ravelry  (til nå er det 289 som har strikket den) og den har stått på strikkeønskelista mi lenge så når ønsket om stripete kjole kom var det ikke langt til strikkepinnene.
Det eneste lille problem jeg muligens kunne ha er at prinssess K er temmelig lunken til ull. Jeg ville jo gjerne at kjolen skulle bli noe mer enn garderobefyll. Jeg liker at det jeg strikker blir brukt, om det søles på og får flekker så ser jeg  ikke på det som noe minus, men heller som en stjerne på min strikkehimmel. Det betyr jo at plagget blir brukt og likt, og det er jo derfor jeg strikker. Skulle jeg være  redd for at mine strikkerier skulle bli ødelagt av lekende og levende barn hadde jeg aldri strikket til dem.
Men tilbake til garnvalget; jeg elsker ull og vil så gjerne at alle andre også skal få øynene opp for ullens kvaliteter, og velger man bare rett ull så behøver den slett ikke verken klø eller stikke. Det er i allefall det jeg tror. Denne kjolen ville jeg fryktelig gjerne strikke i ull, men jeg ville også at den skulle bli brukt og da måtte den være både lettstelt og lettvasket. Jeg har lett med lys og lykt for å finne et slikt garn, og innser at jeg må ty til enten blandingsgarn eller superwash.

I slike stunder er det innmari kjekt å være ravelrymedlem, jeg logger inn og begynner å sjekke hva slags garn andre har brukt, og jeg ender opp med Cascade Heritage sockyarn som er et helt nytt garn for meg. Det er et blandingsgarn, 75% merino ull og 25% nylon, men jeg ser flere har brukt det til denne kjolen så jeg bestemmer meg for å gi det en sjangs. Det er bare et lite minus, jeg må bestille over nett fra USA og kan bare belage meg på at det drøyer noen dager før jeg kan ta fatt.

Garnet viser seg å være både mykt og glatt, faktisk deilig mykt til sokkegarn å være og kan umulig klø. Det er slett ikke verst å strikke med og maskene faller pent og pyntelig.
Strikkefastheten stemmer ikke helt med mønsteret så der måtte jeg foreta noen justeringer.
Jeg gjorde som vanlig andre justeringer også, prinssesse K ønsket seg kjole med korte ermer, og det er jo praktisk for da kan den senere hen brukes som tunika.
Jeg ville ikke strikke forstykket med alle knappene så derfor laget jeg bare vanlig raglanfellinger.
Det ble et vellykket prosjekt, prinssesse K er superfornøyd får jeg høre og farmor håper hun bruker den hver gang hun har lyst.

Mønster: Nova
Garn: Cascade Heritage Solids, strikkefasthet 25m pr 10 cm
Pinner. Nr 3
Hvor mye jeg brukte husker jeg ikke nøyaktig, men sånn ca 100 gr av hver farge.