Oppover, nedover og bortover eller sokker i alle retninger om du vil

Sokker for eller i alle retninger!  Jeg har strikket noen oppover dvs nedenfraogopp,  noen nedover som er oppefraogned og noen bortover som er strikket rett bortover med etterpåhæl og de kan du jammen meg velge om du vil strikke oppover eller nedover. Det er nesten så man kan går seg vill i alle sokkeretningene, men heldigvis er det lett å holde retningen når man bare får begynt å strikke. Jeg har jammen meg en gang strikket sokker sidelengs også og det skulle ikke forundre meg om noen ha laget en oppskrift hvor man starter med hælen. Noen som vet?

Men hva er så best?
Tja, det er vel med den saken som så mange andre, det kommer an på.
Det komme an på hva du ønsker, dvs hvor mye arbeid du vil legge i dem og kanskje også en smule på strikkeferdighetene dine. Ikke misforstå, sokker er IKKE vanskelig å strikke, men de aller, aller enkleste og kjappeste er etter mine erfaringer bortoversokker med etterpåhæl. Det er også de med dårligst passform etter min mening, men som sagt det kommer an på..... Nå har jeg strikket meg noen par med bortoversokker og funnet ut at de blir best hvis jeg legger ut noen masker før jeg gjør plass til hælen og så feller igjen noen omganger senere. Det er fordi vi trekker litt mer rundt hælområdet enn vi gjør lengre ut på foten og på den måten blir fasongen og passformen bedre, men fremdeles er de enkle å strikke.
Sokkene på bildene her er strikket bortover, nedover og oppover og har hjulpet til med å redusere garnlageret mitt samtidig som jeg har fått fylt opp i gavekurven. Det er en kurv hvor jeg legger småplagg som gies bort til de i familien som ønsker og hvor de selv kan plukke ut det de vil ha.
I fall du skulle lure på det så er, hvis du ser på det første bildet, de to første parene fra venstre strikket oppefraogned, de neste fire parene er strikket nedenfraogopp og de siste to parene er bortoversokker nedenfraogopp.

Knute på tråden

Jeg liker å bruke rester og jeg liker at det blir en smule "rotetet". Du vet når fargene kanskje ikke matcher helt, eller at det ikke blir akkurat slik en ville satt dem sammmen om en skulle strikke noe stripete.  Og,-  jeg liker å strikke sokker av restegarn.

 For en stund siden kom jeg over noe som kalles magiske nøster/magic balls. Det er sikkert mange av dere som har hørt om det og brukt denne metoden tidligere, men for meg var det nytt og spennende.
 Magiske nøster er ganske enkelt nøster av restegarn hvor alle skjøtene er spleiset/knyttet på forhånd, slik at når man strikker så kommer fargeskiftene/garnskiftene tilfeldig plassert i strikketøyet. Egentlig er det jo ikke noe annerledes enn det jeg gjorde før når jeg brukte rester, bare at nå er skjøtene ferdige på forhånd og det er ikke nødvendig med trådfester, og jeg styrer ikke fargeskiftene mens jeg strikker. Akkurat det er jo greit på en måte, men jeg er litt skeptisk likevel, for vil knutene holde? og vil det kjennes at man bokstavlig talt har knute på tråden? Det er visstnok denne knuten fjellklatrere bruker og holder den for dem burde den vel holde for meg?
Jeg laget mine knuter på denne måten.

 Samtidig som jeg ville teste ut magiske nøster ville jeg også lære meg å strikke en etterpåhæl. Jeg har strikket drøssevis av sokker på mange forskjellige måter, men aldri med etterpåhæl så nå er det på tide å lære det også. Jeg synes nok kanskje at etterpåhæler ikke ser like fine og gode ut som den type hæl jeg pleier å bruke, men nå vil jeg finne ut av om de er det eller ikke.
Sokker er noe av det jeg liker aller best å strikke, det er herlig enkelt og veldig avslappende, og med etterpåhæl ble det ennå enklere!  Og best av alt , - passformen var slett ikke så gal som jeg fryktet, Når sokken bare kom på så så den ganske ok ut og den kjennes bra på foten.  Noen ganger har jeg sterkt behov for helt ukompliserte eller minimalt tankekrevende prosjekter og da passer disse 100 %. Det eneste ankepunktet måtte være at ettersom hælen strikkes etterpå så blir den kanskje ikke strikket og sokken blir liggende der halvferdig? Jeg har det problemet med votter, bare at der er det tommelen som stopper meg fra å gjøre dem ferdige og den - tommelen altså er jo når sant skal sies en smule mer knotete å strikke en en hæl.

Det første paret ble virkelig rotete. Det må da være bedre å styre sammensetningen av garnrestene en smule med tanke på hva man skal strikke? På et andre paret har jeg derfor laget to nøster samtidig og brukt like lange tråder fra samme garn på samme sted, og da ble det hele en smule roligere.

Det var spennende å strikke med magiske nøster, jeg liker tanken og ideen, men er ikke så glad i de knutene. Kanskje det hadde vært bedre å spleise garnet på en annen måte uten knuter? Hvis man strikker med 100% ull er det enkelt, men på superwash og blandingsgarn er det kanskje ikke mulig. Her er en annen link og her som jeg synes er god, og her er det ullgarn det handler om. Nå fikk jeg lyst til å lage et nøste i ren ull og strikke lue eller en hals.

Sokkene er strikket på p. nr. 2,5 med mange forskjellig slags garn satt sammen til et magisk nøste
Til det første paret har jeg brukt denne oppskriften. Det andre paret er gjort på nesten samme måte, jeg bare kuttet ut økningen og fellingen henholdsvis før og etter hælen.
Og jeg gadd ikke verken vaske eller blokke dem før de ble fotografert, blogget og tatt i bruk.
PS; jeg kjenner ikke noe til knutene.

Lett som ei fjær

Det har blitt lite strikking i det siste, og derfor lite blogging.
Jeg stikker innom for å fortelle om teppet som har fulgt meg de siste ukene;  tatt frem når strikkefingrene har protestert mot altfor lav aktivitet, og glemt og gjemt når resten av kroppen ville hvile.
Det er herlig enkelt og gjør seg nesten av seg selv, og krever så godt som ingen tankevirksomhet. Med andre ord et perfekt prosjekt for dovne/dårlige dager. Praktisk og greit med strikketøy som kan legges bort i dagevis og så bare fortsette strikkingen når det måtte passe, uten å streve med å finne ut hvor langt man er kommet eller hvor i mønsteret man er.
I fjor vår strikket jeg et annet teppe av restegarn, det er mye brukt og godt likt, men kanskje en smule tungt.  Nå hadde jeg lyst på et tynnere og lettere teppe. Et teppe man kan tulle seg inn på kjølige sommerkvelder, nesten som et kjempedigert sjal.
Jeg hadde ikke noe oppskrift, men her er en enkel forklaring på hvordan jeg gjorde.

1 - Jeg begynte med tre masker og la ut 1 maske i begynnelsen av hver pinne helt til jeg ikke gadd mer. Akkurat hvor mange masker jeg hadde da er jeg ikke sikker på, men sånn rundt 350 tenker jeg.
2 -  For å få teppet rektangulært fortsatte jeg noen cm med  å øke i begynnelsen av 2. hver pinne samtidig som jeg strikket to masker sammen på slutten av samme pinne.
3 - Neste trinn er å strikke to masker sammen på slutten av hver pinne til der bare er tre masker tilbake.
4 - Fell og fest alle løse tråder. For ikke å få så mange tråder å feste har jeg strikket dem inn underveis, så her var det bare to tråder å feste.
5 - Vask og blokk.

Garnet er stort sett rester, men jeg har også brukt av enslige 50 gr nøster, sånne som bare ligger der fordi man bare har et av den fargen og som ble kjøpt en eller annen gang fordi det kunne jo være greit å ha. Og det var det jo
Alt er tynn ull, men forskjellige merker.
Teppet ble akkurat slik jeg hadde tenkt, og det er det sannelig ikke så hver gang et strikketøy blir det. Det er lunt, lett, mykt og deilig.

450 gr garn er strikket på lang rundpinne nr. 3.

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Regnbue i februar

Jeg hiver meg på regnbuefarger14 på pinneguris ravelrygruppe. Sannsynligvis er jeg litt sent ute, men som den impulsive og lett påvirkelige strikker jeg er så blir det bare sånn noen ganger. Jeg blir kanskje ferdig, kanskje ikke, men det spiller for så vidt ingen rolle for meg.  Det er flotte premier å vinne og jeg skulle ikke hatt noe i mot å vinne noen av dem, men det er ikke derfor jeg hiver meg med.
Formålet er godt og derfor blir jeg med.

Å sette søkelyset på at vi alle er likeverdige uansett hvilken seksuell legning vi måtte ha, uansett hvor vi er født, uansett sosial/økonomisk status, uansett alt så er vi alle mennesker og alle "farger" er like fine.
Hva kan vel være en bedre anledning enn nettopp nå disse Ol-tider, og mens vi ennå er i en heller fargefattig februar?
Jakka her strikket jeg for en del år siden, en skikkelig regnbuejakke, men den er altfor stor dessverre. Jeg liker den godt og bruker den selv om den nesten ramler av meg.
Dette var første gang jeg strikket med Kauni som da var et helt ukjent garn for meg.

Lenge, lenge har jeg tenkt å strikke meg en ny, men det blir liksom aldri tid eller rom for det mellom alle de andre "strikkelystene". Men nå som dette temaet dukket opp og jeg er i en prosess med å krympe lageret mitt for rester og enslige nøster så kom inspirasjonen.
Jeg har funnet frem alt jeg har av flerfarget sokkegarn med lange fargeskift pluss noen biter tynn alpakka som forøvrig passer godt her ettersom sokkegarnet er av den pusete typen; Delight og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Bildet er ikke av de beste, vi mangler lys, og det er mørkt både ute og inne for tiden. Ute regner og blåser det og lyset glimrer  (går det an å si det?) med sitt fravær, så å ta bildet der var bare å glemme.
Men dette er jo ikke noe ferdigprosjektbilde så jeg lar det passere.
Det er ikke mye gult å finne i nøstene mine og ikke har jeg gult i andre kvaliteter heller som kan brukes.
Gult er tydeligvis en mangelfarge i mine skuffer, og nå som jeg er med i denne KALen så blir jeg nok nødt til å skaffe meg noe mer gult. Tenker det blir noe gult i kantene på en eller annen måte.

Stoppesopp og mysteriestrikk

Stoppesoppen min har kommet til heder og verdighet igjen.
Den var mormors og etter det min mors og begge to brukte den til det den er laget for. På den tiden pleide enhver husmor med respekt for seg selv å stoppe familiens sokker og strømper. Jeg antar det var både nødvendig og nyttig. Nå for tiden kjøper eller strikker man seg nye når de gamle er utgåtte. Jeg har aldri brukt den til sokke eller strømpestopping; stoppesoppen min har vært hyllepynt i mange år. De hadde nok flirt godt de gode husmødrene om de hadde vist at den skulle bli et dekorasjonsobjekt.


"Elsk din mann, og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser"

NRK P1's Postkort fra livet har en historie om et bryllupstelegram med denne teksten. Ja, før i tiden var det vanlig å sende telegrammer til brudeparet med hilsener og lykkeønskninger.
Men nå er tiden som dekorasjonobjekt forbi, jeg har tatt stoppesoppen tilbake. Den er super når trådene ytterst i tommelen skal festes.

Vottene i toriots mysteristrikk på ravelry  er ferdige. Motivet på vottene passer  godt sammen med historien om stoppesoppen og er en liten fortelling i seg selv. Det var morsomt å strikke disse, men samtidig en smule frustrerende for fargevalget ble litt i det blå siden man ikke vet hvordan vottene ser ut ferdige før man er ferdig. Garnet jeg har valgt er rester og av ymse slag. Jeg er ikke helt fornøyd med det valget - litt i tynneste laget for votter. Men strikt er strikt og jeg skal nok bruke dem. 

Mange bekker små.....

Tja, hva skal man si? Typisk restesokker, ingen mål eller mening i fargekombinasjonene, men man tager hva restekurven haver og strikker til garnet tar slutt. 

Jeg nyter å bruke rester og sparer på det meste, for det meste kan brukes om man vil, selv de aller minste nøstene, eller nøster og nøster fru Blom, det er nok å ta en smule hardt i, for disse bitene er ikke store.  Rester er verdifult og kan forvandles til de herligste ting. Hvorfor skal man kaste garn bare fordi det er lite igjen ? Sammen med andre smårester kan de bli til noe stort. Mange bekker små osv...

Det spiller ingen rolle om de ikke blir like. Den røde tåa, hælen og vrangborden binder det hele sammen så det blir et par likevel.

Jeg blir glad i slike sokker, fargene og det at de ikke er helt like og ikke så perfekte er akkurat slik jeg liker det, også det at jeg vet de er blitt til ut av noe som egentlig ikke er noe

 De passer nok ikke i penskoene, men i hageskoene eller inne til hverdags er de akkurat slik jeg liker.