Var det ikke Pippi som at "det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert" ?
Noen ganger tar jeg en Pippi og tror at jeg kan saker og ting jeg aldri har gjort før bare fordi det ikke ser så vanskelig ut, og når andre kan så kan jeg!
Noen ganger kan jeg og andre ganger kan jeg ikke. Noen ganger lykkes jeg på første forsøk andre ganger må det mere øving til.
Denne her gangen er en slik gang som det må mer øving til. Jeg hadde lyst til å strikke en vott med latvisk flette, og det måtte da være en smal sak for en som har flere års strikkeerfaring på nakken tenkte jeg.
Vel, det var ikke en smal sak viste det seg. Det begynte helt OK men fortsatte ikke så OK. Hva er det jeg gjør feil siden fletta blir så rar? Kanskje flettemønsteret kommer bedre frem etter noen omganger? Så fortsatte jeg med hodet langt ned i sanden og strikket i vei i håpet om at fletta på mirakuløst vist skulle vise seg å bli perfekt. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, for det var ikke bare det at den SÅ rar ut, den VAR rar og strikket helt feil. Sånn kan det gå når jeg ikke tar meg bryet med å lese meg opp når nye ting skal læres og bare stoler på den først forklaringen jeg leser.
Jeg har funnet en god forklaring, og nå får jeg det til, men mer om det når de vottene er ferdige.
Selv om fletta ble feil er vottene greie nok og havner i gavekurven min.
Mannen foreslo at jeg kunne kalle det for ei Flekkerøyflette og bare late som om det var det det skulle være helt fra starten av. Jeg kjøper den:)
Mønsteret "Astrid" er fra Vantar för alla årstider av Clara Falk og Kamilla Svanlund.
Strikket i Rauma Finull, pinner nr. 2,5 på mansjetten og nr. 3 på resten. Sist jeg strikket en vott fra denne boken synes jeg tomlene ble litt lange, så her har jeg forkorta den en smule og avslutta med rund, hvit tupp.
