"Mamma, er det 3 eller 4 ting jeg har bestilt av deg nå?"

Tidligere i sommer hadde jeg og minstemann en kvalitetsstund sammen med iPad'en. Vi surfa selvfølgelig på Ravelry. 5-åringen oppviste om mulig større iver enn mor da søkeord som Spider og Spiderman ble prøvd ut. Etter endt seanse, erklærte det bortskjemte avkommet "Mamma, er det 3 eller 4 ting jeg har bestilt av deg nå?" Man sår som man reder, eller noe i den duren...

Passende garn ble provianetert (Selv om Rauma, hører du: PT5 skuffende nok ikke finnes i ekte Spiderman-blå!), og vottemønsterets forside viste seg å virke ideelt som luemønster også, repetert 5 ganger rundt. Mye bedre resultat enn den opprinnelige planen.

Om noen lurer, er miniedderkoppmannen storfornøyd. Bortsett fra at han syns det drar i langdrag med de siste to bestillingene hans. Den 3. edderkoppen er på pinner, den 4. og siste virrer fortsatt bare rundt i hodet mitt og spinner solide nett og urealistiske planer. Best å få satt dem ut i livet snart, ikke særlig egna å ha edderkopper på hjernen om man har araknofobi!

Fakta:
VOTTER
Oppskrift: We call hin Spidey- mittens av Kathleen Taylor
Garn: PT5 sport, 566 blå, 541 rød og svart svart (fra lageret, uten magebelte og nummer...)
Forbruk: 15-18 g av hver farge.
Pinner: 3 og 3,5 mm
Str: 40 m til mansjett. Oppskriften er egentlig str 3-4 år, men med tykkere garn og pinner passer de med gode monn til 5-åringens store arbeidsnever. Så jeg vil tippe ca str 6-8 år?
Endringer: Lagde motsatt web-mønster bakpå tomlene for at håndflatene skulle ha kontinuerlig nett. bare tull, igrunnen, hvem kan vel brette tomlene så langt tilbake at det noen gang vil synes?
Resultat: La bildene dømme.

Fakta:
LUE
Oppskrift: We call hin Spidey- mittens av Kathleen Taylor. La opp 120 m, strikka 2x2 vrangbord i ca 5 cm, deretter diagram for vottens overside gjentatt 5 ganger.
Garn: PT5 sport, 566 blå, 541 rød og svart.
Forbruk: 15-17 g av hver farge (dvs 1 nøste av hver holder lenge til både votter og lue!)
Pinner: 3 og 3,5 mm.
Str: Hodeomkrets 54 cm.
Endringer: ja.
Resultat: Superkreftene strømmer på. Jeg bare gruer meg til han begynner å klatre på fasader...

Beklager bildeflommen, men jeg klarte ikke å velge... Min egen dukke i gresset. Ja, ACTION HERO da, så klart! Dere la vel merke til den stilige tightsen... Og det strategisk plumberte spytterøret. My Man. (o;

Tornerose remake

Tornerose sov som kjent i 100 år. I alle fall nesten sov. Og mens hun murmlet på sofaen og ventet på å virkelig våkne, strikket hun sjal.

Først et Hawthorne i gråmelert Smart mix, som klør bitte blitte litt, men som får mønsteret til å tre nydelig fram. Og som ble gitt bort til ei venninne som er tøffere enn toget og som ikke lar seg kile av små ullfibre om halsen.

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Sandnes garn Smart Mix, farge grå mix
Forbruk: To alen og et halvt snes, nærmere bestemt 191 g
Pinner: 5,5

Og mens hekken vokste kjempehøy (kjempehøy, kjempehøy) og Tornerose ventet (u)tålmodig på den kjekke prins (fortrinnsvis en med hekkesaks), strikket hun et tornesjal til. Denne gangen i luksus garnet Silkeroad DK Tweed fra Jo Sharp, med både kashmere og silke på innholdsfortegnelsen. Uuuuh, drømmesjal!

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: Ei kvart kjeppe eller 150 g
Pinner: 5,5


Siden prinsen ikke dukket opp, og både hekkesaks og befriende kyss uteble, strikket Tornerose like godt et par matchende votter til det siste sjalet, Flood-favoritten Grove.

Facts:
Oppskrift: Grove av Jared Flood
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: 3 merker og 87 g
Pinner: 4


De levde lykkelige og varme alle sine dager, og har de ikke øyne som tinntallerkener enda, så har vel nød lært dem å spinne og trille pannekaker fortsatt. Vestenfor sol og østenfor måne. Eller deromkring.

"Er det ullgrader i dag, Mamma?"

Spørsmålet kom fra en svært selvstendig 4-åring en tidlig morgen. Det gjaldt valget mellom ullundertøy eller ikke. Jeg spurte forsiktig om han mente kuldegrader, men NEI, når han sa ullgrader, så mente han ULLGRADER. Dermed basta. Litt stolt kunne jeg konstatere at minstegutten har et temmelig rasjonelt forhold til klær, litt sjokkert kunne jeg derimot konstatere at mors ull-hjernevask kanskje har gått litt vel langt? Og at det er på høy tid med en grundigere gjennomgang av termometerets finesser og presisjon? Og kanskje bitte bitte litt mindre snakk om ull og garn og naturfibres fantastiske egenskaper i et klima som våres norske for tiden svært vekslende?

I trygg forvisning om at vi voksne fortsatt styrer alt av nettbruk her i huset, tørr jeg likevel å presentere siste tilskudd på barnebekledningen. 4-åringen er ikke spesielt opptatt av strikkeblogger... Ikke engang mors. Av årsaker som antagelig er åpenbare blir det ikke in situ bilder av votter i bruk på små barnenever denne gang. Jeg har pålagt meg selv ullkarantene overfor ungene. Ikke et ord om ull (er sau greit? Hva med smalahove?), og ingen propaganda om påkledning. På ubestemt tid. I alle fall foreløbig. Godt ungene sover!

Facts:
Oppskrift: Goldfish mittens, gratis oppskrift på Ravelry. Har vært på to-do lista i evigheter, takk for påminnelsen, Monster-Merete! Som du ser går inspirasjonen begge veier! (o:
Garn: Noen små rester Karisma fra Drops
Pinner: 3,5
Endringer: Noen omganger ekstra etter tommelen (samme maskeantall), og vips passer vottene til både 4- og 6-åringen
Forbruk: Siden resten av restene gikk med til neger-hår og speedo umiddelbart etter at vottene ble felt av, blei garnet aldri veid før eller etter. Jeg kan bare anslå at det var en liten tugge av hovedfargen og en mye mindre tugge av kontrastfargen som gikk med til hvert par. Overraskende lite. Nokså presist

Og om noen er på vei mot Pethons eller en annen pålitelig fiskebok i dette øyeblikk, kan jeg fastslå at disse fiskene er karuss. De er helt geniale fisk, de kan kommunisere med skrekkstoffer for å redde kompisene sine om de blir skadd. Men det beste av alt: De kan overleve i vann som fryser nesten helt om vinteren, ved å danne sin egen frostveske i kroppen! Joda, de danner alkohol, og har antagelig en nokså lystig vinter der dypt under isen. Klart vintervotter i varmeste ull er karuss! Så gjenstår det å se om de overlever vinteren...

At fargene på de to votteparene tilfeldigvis matcher draktene til et av fotballlagene som møter i cupfinalen i helgen, kan jeg ikke skryte på meg at er planlagt. Jovisst har jeg vært i Ålesund flere ganger, og jovisst er det en av Norges flotteste byer. Og så absolutt, jeg heier på alt som ikke er Brann! Men jeg har aldri sett en fotballkamp i hele mitt liv...Flaks kan man ha. Med fargevalg, altså. Heia Ålesund!

Håndfast bevis

Ingenting er som håndfast uomtvistelige bevis. På at høsten er her, på at varme hender er en hverdagsglede, på at jeg har ei virkelig god venninne som fortjener å få vite hvor mye jeg setter pris på henne. Derfor gode fargeglade votter, til både henne og meg!

Facts: 
Oppskrift: Nok en gang Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Pinner: 4 mm
Forbruk: 65 g til de orange, 80 g til de turkise. Det var disse arbeidsnevene mine, da... Krevde to rapporter ekstra på hånda. Og unte meg selv litt ekstra lange mansjetter. (Burde nok unna venninna det også, men siden hennes votter var første par ut, visste jeg ikke helt hvor langt garnet rakk, og safe'a inn på mansjetten.)
Endring: Syns fletter med èn maske på flettepinnen er noe herk, og siden jeg er thrower og ikke picker når jeg strikker vrangmasker, fungerer bare juksefletter (dvs uten flettepinne) med rettmasker. Strikka derfor 1vridd rett, 1 vrang på mansjettene, akkurat som inni håndflatene. Sitter godt, og ser bra nok ut.

Om du nå sitter og vrir pinnene og klør deg i hodet over all denne idiotiske engelsken midt i teksten min, kommer det av at jeg aldri har hørt noen god oversettelse av disse ulike vrangstrikkteknikkene til norsk. Vil du finne ut hva jeg mener, eller kanskje øke forvirringen ytterligere, kan du ta en kikk på KnittingHelp. Her viser de nemlig hele 5 (FEM) ulike måter å strikke vrangt på...

Velkommen fine friske høst, jeg er klar!

Skapstrikker

Jeg innrømmer det. Jeg er en skapstrikker. Joda, jeg strikker gjerne i offentlighet, og er absolutt ikke flau over  min iver etter ull og intrikate mønstre. Hvorfor skulle jeg være det? 

Men når det kommer til ANTALL prosjekter på pinnene på en gang, er selvransakelsen mer pinlig. Jeg har liksom et strikketøy stukket bort i hver en krok. Om jeg oppdager at jeg ikke har et liggende i veska, blir jeg STRESSA, selv om jeg ikke får muligheten til å strikke uansett... Jeg liker jo en viss variasjon i prosjektene jeg har på gang, så jeg alltid kan sette meg ned med noe jeg virkelig har lyst til å strikke. Ok, noen ganger premierer jeg meg selv med at om jeg bare fullfører så så mye på et litt tregt prosjekt, kan jeg få kose meg med det spennende nye etterpå! Eller kanskje til og med legge opp noe nytt?

Men det kan gå litt over styr... Når jeg en sjelden gang har en ærlig opptelling, og tallet kremt nærmer seg 10 ehe, må jeg sparke meg selv bak. Det er GØY å ha 4 prosjekter å velge mellom, men det er fullføringsvegring å ha 9!

Vestfoldvotter som bursdagsgave til ei god venninne som endelig er blitt vestfolding! Hurra og velkommen! Er det flere som vil flytte hitover? Jeg kan strikke flere par, jeg!

Facts:
Oppskrift: Freya av Judy Furlong, fra strikkebladet The Knitter, Issue 27.
Garn: New Zealand lammeuld fra 123knit.com.
Forbruk: ca 30 g støvet blå og 20 g isblå? Veldig lite i alle fall!
Pinner: 2,5 og 3.
Str: Nett damehånd.

Siden New Zealand lammeuldgarnet er litt "sprøtt", våget jeg meg på å tove vottene bitte litt for at trådene skulle få satt seg litt og forhåpentligvis minimere sjansen for at enkeltråder drar seg ut og potensielt sett ryker. 20 minutter på hurtigprogram sammen med ei olabukse og 30 gr vann var akkurat passe. Heldigvis. Lett toving-toving-katastrofe er en hårfin balanse!

For ordens skyld: Bache Gabrielsen flaska som fikk være med som vottetilbehør er så lite i bruk at jeg hver jul må teste om den fortsatt er holdbar og grei nok til å inngå i julemarsipanen min. Hvor mange år kan en Cognac holde egentlig? Såpass dårlig omsetning er det på denslags her i huset. Så har jeg i alle fall ikke det problemet! Selv om jeg begynner å forstå avhengighetsproblematikken. Garn er sterke greier!

Pianofingre

Jeg skulle gjerne hatt dem. Pianofingrene. Evnene deres, altså, utseendemessig fungerer disse arbeidsnevene mine bra. Oldemor var i følge ryktene en fantastisk musiker, med international skolering. Grieg har vært på hytta vår, jada, selveste Edvard, skrevet i hytteboka og greier. Han var nabo og venn av Oldemors foreldre, og antagelig en stor inspirasjon for Oldemor. Jeg husker faktisk Oldemors fingre, trass i våre få år med sameksistens. Ikke som lange og slanke og musikalske, men som fascinerende gjennomsiktige. Det var nesten så jeg fikk røntgensyn når jeg så på Oldemor. Jeg tror de var litt blåturkise, omtrent som den svært syntetiske morgenkåpen hennes jeg også vagt minnes. Det er ikke rare minnene av en dame med et svært langt og svært innholdsrikt liv. Men det er da noe.

Jeg får nøye meg med disse minnene, hennes musikalske talent og pianofingre arvet jeg ikke. Har ikke sett snurten av dem. Allikevel fortsatte jeg på disse vottene, selv om jeg allerede før tommelhullet så at de kom til å bli aaaaalt for smale. Strikk er da elastisk nok, så for å kompensere for manglende vidde, strikket jeg dem ekstra lange. Naiv, jeg? I alle fall optimist!

Heldigvis kom svigermor på besøk. Hennes små nette damehender smatt rett på plass, vottene passet perfekt! Og jeg måtte bare innse at, sukk, disse var ikke til meg, trass i min uavsluttede forelskelse i både garn og mønster. Jeg falt så til de grader for det litt luksuriøse og ganske spesielle garnet da jeg fant det at jeg lukket øynene for at det var myyye tynnere en hva oppskriften ba om. Man får som man sår. For små votter.

Jeg benyttet anledningen til å ta bilde av vottene mens de satt som støpt på svigermor. Da jeg dro fram kameraet, utbrøt hun: "Vent litt, jeg må ha på leppestift først!" (o: Kan dere se det? At hun er fresh og nysminket?

Det tilsynelatende flettede mønsteret er laget ved kast og sammenstrikking av masker, håndflatenes (eller palmene, som en nederlandsk venn med litt improvisert norsk kaller dem) ribb gjør at vottene omslutter hånda. Siden alle rettmaskene er strikka vridd, trer maskene og mønsteret ekstra tydelig fram. Og jeg har kommet over mitt ambivalente forhold til vridde masker, fra å syns de er tidkrevende herk til å se på dem som bare en annen måte å strikke på.

Mansjettene vrir seg i motsatt retning, litt kult, men de tok virkelig uforholdsmessig mye tid. Tror jeg bare strikker ribb med 1vridd r, 1 vr neste gang. For det blir flere. Ganger. Jeg vil jo ha disse vottene!

Facts: 
Oppskrift: Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn (fantastisk hefte, vil strikke nesten ALT!)
Garn: Perenne fra Bouton d'Or, delikat og litt rustikk blanding av 70 % mykeste ull og 30 % rå lin.
Pinner: 3,5
Forbruk: ca 2 m unna 1 nøste! (=50 g)
Størrelse: Små pianofingre

...så mye gav jeg bort, så mye hadde jeg igjen!

Fingervanter er perfekt restegarnstrikk, særlig til barn! Disse ganske små BabySilk-restene var for deilige til å bli liggende på bunnen av strikkekurven, men perfekte til å ha der myk barnehud kan smeikes av dem under bruk.

Anne på Landets geniale og enkle oppskrift, samme maskeantall, bare tynnere garn og pinner ble passe barnestørrelse. Økte litt raskere til tommel, og felte tilsvarende raskt etter tommel, eller er det same same. Og fulgte selvfølgelig ikke lengdemålene til voksen hånd, Storebror lånte villig ut en hånd hver gang mor trengte å måle og tilpasse.

Så mye hadde jeg,
så mye gav jeg bort,
så mye hadde jeg igjen...

= NADA! Ok, kremt, det er ikke akkurat skrapa bånn i strikkekista, men det grønne garnet holdt knapt til å felle av maskene, og fingrene ble litt kortere enn oppskrifta, men fine nok? De havner i gi-bort-kurven, jeg tror jeg ligger litt etter på Samstrikk2011-planen? (en liten sjekk avslører at jeg kun har 4 innlegg merket med Samstrikk-etiketten, og vi er da vitterlig i årets 7. måned? Hm!)

"Mas, mas, mas! -over hele linja..." Ikke bare greit å motta mors modellkoreografi!


Facts:
Oppskrift: Annepålandet Mitts
Garn: BabySilk fra Du Store Alpakka, 28g av hovedfargen, 4g av kontrastfargen
Pinner: 3
Størrelse: 4-6 år

I prøvesjauet kom disse fingervantene også fram, "spiderman-vantene" som 6-åringen kaller dem! Bestilt av gutten selv utifra Ysoldas bok Whimsical little knits. Oppskriften Cairn er i størrelse voksen, men også her fungerer trikset med tynnere garn og pinner utmerket! Selvfølgelig, det er litt lotteri hvilken størrelse resultatet blir, men det står ikke så mye hverken garn eller strikketid på spill for et par fingervanter. Dessuten kjenner man da hender i alle størrelser som trenger noe varmt til vinteren?

Facts:
Oppskrift: Cairn
Garn: Drops tynn alpakka, 18g tilsammen av to gråfarger
Pinner: 3 tror jeg? Muligens 2,5? Hvor ble det av det gjentatte forsettet om å notere sånne detaljer ned med en gang?

Takk for alle tantegratulasjonene! Joda, jeg tar gjerne imot flere tantebarn, men først og fremst fra de to svigerinnene mine... Nice try, Merete! (o:

220 par fingervanter og Reidar Hjermann

Jeg liker å ta tog. Mye bedre enn både egen bil og buss. Egen bil må jeg styre selv og følge med, og buss svinger og humper, og jeg blir bilsyk. Tog er mye stillere en fly, om enn ikke like raskt. Ferje er kanskje på samme trivselsnivå som tog, men etter avslutningen på mitt 5-årige eksil på Vestlandet er det sjelden ferje er et aktuelt transportmiddel.

Forrige uke skulle jeg en rask liten tur til Lillestrøm, noe som vanligvis innebærer en togtur på ganske nøyaktig 2 timer hver vei. Klart man pakker med strikketøy uansett! Glad og fornøyd nappet jeg med meg 2 rundpinner og 2 nøster Lima, og tenkte at dette holder da i massevis!

Joda. Det holdt. Såvidt. Etter over 7 (sju/syv!!!) timer med NSB, tog for buss, buss for tog, Gud veit hva og X antall kontrabeskjeder og bytte av transportmiddel, hadde jeg rekkt en tur-retur sentrale Vestfold-Lillestrøm OG et helt fiks ferdig fingervantepar! For mens frustrasjonen steg blant mine medpassasjerer, kakofonien av mobiltelefoner kokte, møter og avtaler ble utsatt og avlyst, bannord og misnøye tok overtaket ("jeg lover deg, NSB suuuuger, SERR!"), satt jeg nokså fornøyd med et stadig voksende strikketøy. Og var sum a sumarum ganske glad for å få ferdig en julegave på en dags togtur!

Og så slo det meg. Hvor mange som dagpendler. Som hver dag tilbringer noen timer med f.eks. NSB. Som Reidar Hjermann. Jeg ser han nesten hver gang jeg er innom Tønsberg stasjon, så med mindre han har bytta jobb fra Barneombud til ekstrahjelp på Narvesen, antar jeg at han pendler mye med toget. Det er vel noe sånt som 220 arbeidsdager i et år. Hva om Reidar Hjermann strikka et par fingervanter hver dag til og fra jobben? 220 par fiks ferdige innen jul. Det hadde vært noe, det!

Reidar Hjermann, om du som alle oss andre av og til Googler navnet ditt og er overaska over å komme opp sammen med strikking og fingervanter, så si ifra! Jeg kan godt lære deg å strikke! Jeg lover deg, SERR! Eller du kan få et par fingervanter av meg, jeg skal nemlig snart reise med NSB igjen...

Facts:
Oppskrift: Annepaalandets mitts. Geniale enkle utkrengbare fingervanter om det skulle bli kaldt både på fingre og underarmer! Takk, Anne! Disse blir det flere av.
Garn: 72 g Lima fra Drops, farge grå.
Pinner: 4
Størrelse: ca medium mann? Så er spørsmålet om en mann vil bruke dem. Eller er fingervanter en feminin greie?

Det gråblå strikketøyet i bakgrunnen på bildene går enn så lenge under navnet "den stygge andungen"... Enormt lace-sjal som forhåpentligvis springer ut som en vakker svane etter blokking! Er i gang med en svært tidkrevende edging-avfelling, og for å være helt ærlig der det ikke noe særlig ut enda... Jeg setter min lit til blokkingens magi nok engang! (o:

Stopp - in the name of love?

Vedlikehold og stopping av vinterens slitasje er hyggelig vårhåndarbeid. Det er noe med kjærligheten til plaggene, til eierne, til materialene og teknikken, men først og fremst en slags respekt for den som engang har laget det. Som med like stor glede som meg har valgt ut farger og mønster, og som med tanke på mottageren har tilbrakt mange timer med strikkepinner og garn før et ferdig resultat. En følelse av kontinuitet kanskje?

Disse vottene tilhører Mannen, med motiv fra ski-VM i Trondheim 1997. Jeg aner ikke hvem som har strikka dem, det var lenge før min tid. Ikke som strikker selvsagt, men som påtroppende kone. Kan hende er de masseprodusert i Langtvekkistan av små underbetalte nensomme hender? Desto større grunn til respekt og reinkarnasjon!

Teknikken veit jeg ikke helt om håndarbeidslæreren min ville godkjent, den er som det meste av mitt håndarbeid etter innfalsmetoden. Med en kombinasjon av stoppenål, strikkepinner og garn blir det i alle fall tett og slitesterkt en god stund til! Kanskje jeg burde skaffe meg en stoppesopp og lære be mormor lære meg den egentlige måten å gjøre dette på?

Om ikke alle mine hensikter for reparasjon er like edle, må jeg vel innrømme at jeg utsetter prosjekt nye votter til Mannen med å prøve å få disse gamle til å holde en sesong til. Jeg er liksom ikke i vottemodus, det er vår, og jeg har florlette lace-garn på handlelista... Om bare kroppen vil lystre litt. Den trenger litt vedlikehold selv, og er ikke helt med på mine forslag. Det beste med sofatid er i alle fall at det er strikketid! Så får garnhandling og bloggen få sin oppmerksomhet etterhvert.

God vår, dere! (o:

I siste lita

Det høres kanskje overilt ut å kalle julegaver ferdigstilt på denne årstia for i siste lita, men ifølge Anne på landet sin julegavealong 2011 skal jeg jo legge bort minst én ferdiglaget gave hver måned. Her er februar- og mars-gavene mine:

Superduperdeilig myk hals! For giraffer om skulle man tro, lengden tatt i betraktning! Liggende flatt måler halsen ca 18 x 140 cm. Altså rikelig nok til et par runder rundt halsen i ymse arrangementer. Garnet er et testbekjentskap, Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge ambrosia som akkurat nå selges litt billigere på 123knit.dk. Ah, for et deilig garn! Med kun 135 m på 50 g har det allikevel nok substans til å tåle fint pinne 4, og med hullstrikk som her syns jeg det ble luftig og fint, uten å være slapt. Kokosknappene lå på vent på syrommet, akkurat passe antall og størrelse til dette prosjektet. Kjenner det holder hardt å gi bort denne, likte den godt selv, og se som den matcher brillene mine, da gitt! Men nå er det offisielt, julegave 2011. Hvilke ofre man tar...

Facts:

Oppskrift: Winsor Warmer fra boka New England Knits: Timeless Knitwear with a Modern Twist

av Cecily Glowik MacDonald og Melissa LaBarre.
Et must av en bok om en liker plagg hvor tekstur og form er i fokus. Har allerede strikka 3 ting fra denne boka faktisk, kjøpt inn garn til et fjerde, og akkurat nå er boka på utlån til ei venninne som strikker sin andre genser derifra. Mest jakker og gensere, litt luer og annet tilbehør. Verdt sin vekt i gull. Kanskje ikke med dagens gullpriser, men definitivt verdt dagens dollarkurs! Takk, snille SuperMann for en svært verdsatt julegave!

Garn: 2 nøster Jo Sharp Silkroad DK Tweed, 85 % ull, 10 % silke, 5 % kasjmir (what is there not to like??), farge Ambrosia.

Pinner: 4

Disse vottene og jeg var svært gode venner gjennom mansjetter og det søte husmønsteret. Perlestrikken med to farger på mansjetten er dekorativ og ikke minst praktisk, passe stramme rundt håndleddet så vottene sitter godt på. Men stripedelen av vottene ble jeg aldri helt venner med, trass endringer og tilpasninger. For det første ga maskeantallet oppskrifta ba om noen svømmefot-breie hender. Masketall endret og mindre pinner satt inn, men allikevel. Felling på hver omgang gav litt "stive" fingertupper også.  Notat til meg selv: Skal jeg strikke disse igjen, skal jeg gå over til en velkjent og utprøvd oppskrift etter at byen er grunnlagt. Kirsten Kapur har flotte og lettfattelige oppskrifter, men akkurat denne passa ikke helt med meg og mine hender. Likte i alle fall Heilogarnet i duse fine farger.

Men Kirsten, jeg har ikke gitt opp troen på deg enda! Faktisk har jeg to printervarme oppskrifter liggende klare til nye erobringer...

Facts:

Oppskrift: Kirsten Kapurs Reykjavik

Garn: Dale Heilo, 1 nøste i hver blåfarge

Pinne: 3,5. Endra til p 3 på stripene for å begrense skadeomfanget av for mange masker...

Forfremma sjøvotter

Deilige votter i perfekt motiv, både for meg og området jeg bor i! De største funn av vikingskip er gjort et steinkast borte (vel, ikke mitt steinkast, da, kast med liten ball var ikke akkurat min største styrke i friidrett...), og fugl og fisk (og bjørn...) står mitt hjerte nært. Når jeg i tillegg fikk muligheten til å bruke 2 av mine favorittgarn sammen, var jeg solgt. Eller kjøpt. Disse vottene beholder jeg selv! Men jeg er helt helt sikker på at jeg kommer til å strikke flere etterhvert!

Både Malabrigo Sock garnet (brunt) og tULLibaLL Kos garnet (støvturkis) er semisolid, men små delikate variasjoner i fargeintensiteten. Jeg syns det gjør et allerede morsomt  tofarget mønster enda mer spennende uten at det blir for rotete. Med garn av fiberkombinasjon ull, kashmer og silke er resultatet sikra mykhet som smør og forhåpentligvis slitestyrke som stål.

Siden de to norske tULLibaLL-jentene håndfarger garnet sitt i svært små kvanta, er det litt tilfeldig hvilke farger de selger til enhver tid. Men det gjør garnet desto mer eksklusivt, og det er helt tydelig at garnet er populært! Kort tid etter at de oppdaterer bloggen sin med nye garn, er de solgt ut. Med god grunn, det er fantastiske garnkvaliteter i deilige farger! Jeg sitter parat, med pekefingeren på museknappen, for å kaste meg over nye funn fra "laboratoriet" deres. Heia innovative jenter som tørr! Også i Norge, da gitt! (o:

Oppskrift: Freya av Judy Furlong, The Knitter Issue 27
Garn: Malabrigo Sock, farge Chocolate Amargo 812 + tULLibaLLs Kos, farge Antikkgrå (200 m pr 50 g på begge)
Pinner: 2,5 på bølgemanskjettene, 3,5 på resten.
Forbruk: 52 g tilsammen.

Jeg har plukket opp noen triks rundtomkring i årenes løp, for hvordan få tofarget strikk pent og jevt, særlig på omganger med få masker (typisk votter). Deler, og håper det kan være til hjelp for noen. Dere som allrede er utlært, har kanskje noen flere tips til meg i innbytte?

1. Vær konsekvent med hvilke av fargene som "ligger øverst og nederst" på baksia av strikketøyet. For min del holder jeg styr på dette ved å ha et nøste på hver side av meg, og for enkelhets skyld og fordi jeg VEIT hvor ekstremt distre jeg er, har jeg alltid det lyseste garnet på min høyre side. Dette gjør at de mørkeste maskene kommer best fram. Om det alltid er hensiktsmessig, kan nok diskuteres, men det blir i alle fall jevnt!
2. Jeg vrenger votten før jeg begynner på tofarga mønster. Jeg strikker fortsatt mønsteret rett, men på de maskene som er lengst fra meg. På denne måten går alle trådene bak mønsteret rundt en større omkrets enn mønsterets forside, og jeg unngår stramme tråder inni votten.
3. Fordi jeg veit at jeg strikker tofarge mønster mye strammere enn strikk med 1 farge, går jeg alltid opp en halv pinnestørrelse ifht hva jeg trenger på ensfarga glattstrikk
4. På tommel og i tuppen av votten tillater jeg ikke lenger trådspenn på vranga enn 2-3 masker. På den måten unngår jeg at fingrene plutselig drar ut en maske eller tråd.

Og: underveis i disse vottene, kom jeg over noe genialt! Jeg har hørt på diverse podcaster om magnet-oppskriftsholdere hvor en skyver en slags linjal oppover for hver fullført linje, men har hittil ikke sett det i noen tilgjengelig butikk. Inntil jeg kom over denne hos nettbutikken To Damer på Askøy! De selger oppskriftsholder i 2 størrelser, A4 og A5. Foreløpig klarer jeg meg med en A5, oppskriftarket kan jo brettes for å passe til, dessuten er det greit at holderen får plass i strikkeposen. Jeg har i et par titalls år klart meg med klissete post-it lapper som stadig rømmer fra diagrammet, og i grunnen vært tålelig fornøyd med det. Men dette er 1000 ganger bedre! Særlig med tanke på at jeg skal strikke maange av disse vottene.  Håper jeg. Flaks at jeg har sikra meg enda et tULLibaLL-nøste, da!

Edit: Det kom inn et tips fra Syserine, om hvordan man lager sin egen mønsterholder. Billig og enkelt! Lykke til! Og tusen takk for tips. (o:

Ti tusen tommeltotta, MINST!

Min gamle snille Mormor, som har forsynt hele familien med KILOMETERVIS av strikketøy gjennom en mannsalder (som definitivt burde kalles KVINNEalder, for makan til strikkeforbilde!) hadde plutselig noen stusselige hullete vanter. De hadde antakelig i utgangspunktet vært stusselig, butikk-kjøpte og masseproduserte. Pføy! Som en ydmyk takk for strikkearven jeg bærer, syntes jeg hun absolutt fortjente nye. Forseggjorte, hjemmestrikke (selvfølgelig) i et deilig garn. Lykken står den tapre bi. En stund.

Siden gamle velkledde damer ikke bruker skrikende farger, og siden vantene skulle kunne brukes i alle anledninger, valgte jeg motvillig grått garn. Koksgrått. Men litt usynlig luksus må man da unne en mormor, så 2 nøster Sterk fra Du Store Alpakka ble med hjem fra strikkebutikken. Fine fletter og oppskrift fant jeg hos Drops.

Jada! Jeg har jo strikka mange vottepar, og har trivdes med det. 1 tommel er da ingen sak, noen økninger og opplukka masker. Men 5 fingre da gitt! På HVER hånd! For det første oppfordra ikke oppskrifta til samme antall masker på hver finger, ikke engang på slikkepott, langemann og gullebrann! Dessuten skulle det jo legges opp og plukkes opp masker der det knapt var noen struktur å plukke opp i! På et tidspunkt ligna vantene på en hybrid av, ja nettopp, vanter og nettingstrømper... Neppe særlig varmt. Eller behagelig. Men i alle fall ikke i nylon!

Etter en innsats som burde gi svennebrev i vev og maskesting fikk jeg tettet det værste, men beholdt plassen til fingrene. Selv følte jeg meg alt annet enn fingernem. Strikkearv du liksom. Eplekjekke faller ikke langt fra stammen. Eller var det Hovmot står for fall? Neste gang går jeg på HM og finner noen lekre lammeullsvanter til 100,-, masseprodusert og feilfrie. Av noen med litt færre tommeltotter enn meg...

Mormor skal i alle fall slippe neglesprett i vinter! Hva angår stillongs med strekk, veit jeg sannelig ikke.

Votter, vennskapskommuner og lampeskjermer

En av mine favorittbloggere EllenSand og jeg inngikk en avtale for en stund siden om å bytte noe til de små gutta vår. Ellen hadde sett vottene jeg hadde strikket til min 5-åring, og ønsket seg like til sine gutter. Det var et morsomt prosjekt, og småtassene mine blei svært interessert i hvem jeg strikket til, noen de ikke kjente?? Vi måtte inn på Ellens blogg, se på bilder og snakke om disse kjekke gutta, som nesten var akkurat like store som mine! Syns nesten vi blei litt kjent med hele familien mens jeg strikket! Nesten som å ha en vennskapskommune i Finland, eller hva det var som var så populært da jeg gikk på barneskolen.. (o:

Gutta mine engasjerte seg veldig, og fikk være med å velge ut knapper. Ingvar fikk den litt paranoide varianten med øyne på, full score på barnebarometeret i heimen, litt skepsis fra meg... Dale Heilo, Pinne 3 og 3,5. Str 5-6år.

Eimund fikk knallgule knapper, disse likte jeg godt, gladvotter! Dale Heilo, pinne 2,5 og 3,5, str 3 år? Knapper fra Oldemors lager.

Og gutta mine; de fikk nye FAVORITTGENSERE! Finnes det noe tøffere en monstertrucker i kule farger? Jeg var LITT uheldig med tidspunktet for fotografering, modellene var en del mer opptatt av en av de siste gavene på adventskalenderen enn av å posere... That's life.

Og ja, det stemmer, stålampa i bakgrunnen (ikke Mannen altså, eh) har strikka lampeskjerm. Det som engang startet som en Mary Jane lue, gikk ikke helt som planlagt... Den ble aaalt for stor. I mangel av et såå stort hode, tredde jeg den på lampa for å ta bilde av den for å dokumentere hvor misslykka den var, men vips, der satt den jo fint! Etter litt felling og en ekstra vrangbord var den på plass, og har sittet der siden. Men hva husets lamper skal med deilig myk Sandnes Alpakka kan en jo lure på...

Og så gikk det som det ofte gjør mens jeg holder på med noe: Det kom inn flere ønsker... Hva passa vel bedre sånn like før jul? Siden jeg var så godt i gang og allerede kunne oppskrifta nesten utenatt, ble det tre par til:

Min egen 3-åring ville ha røde votter, og fant selv fint håndfarget garn i mors velfylte lager. Kremt. God og ganske dyr smak har han: Araucania Ranco, farge 105. Pinne 3, str 4 år.

En liten venn som deler min interesse for marint liv fikk disse med fiskeknapper på. garnet er av ukjent opprinnelse, det hadde vridd av seg magebeltet sitt et sted på sin ferd, men lignet misstenkelig på Falk eller noe i nærheten.

Så måtte jo morfar få sine egne jaktvotter, som 5-åringen påpekte at dette egentlig er. Nevnte noen at det er håpløst å ta bilde av noe mørkt koksgrått, inne, uten dagslys? Som den garnsnobben jeg må innrømme jeg er i ferd med å bli, sitter det langt inne å innrømme at dette er MorÅse garn. Jada, fra Rema1000. Rett vis a vis Lano dusjsåperefil, ved siden av Scotch teip og Kong Haakon på halv pris. Alt til sitt bruk... 
Alle etter oppskriften Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!). Boka fikk jeg faktisk til jul i fjor av Mannen, den sto ikke på noen ønskeliste eller var blitt nevnt annet sted, men ble desto mer satt pris på! Fulltreff!

Da disse 5 votteparene var ferdige, kom det en forespørsel fra barnehagen om jeg ville strikke sånne til hele skolestartergruppa, for den eneste med varme fingre under nistematen på tur var min lille hjemmestrikka ulltass! Veldig hyggelig å bli spurt, men nok er nok. Jeg tror jeg skal holde meg unna akkurat denne oppskrifta en goood stund. Bortsett fra at jeg har oppdaget at jeg selv mangler votter, og det KUNNE jo vært kjekt med sånne til å vifte med fingrene i...

Riksmål

Gress er definitivt ikke endel av vokabularet i min dialekt. Gresskar derimot har en obligatorisk riksmålsuttalelse, litt i likhet med Fremtiden i våre hender (mulig de forlengst har modernisert seg til Framtiden?) Grasskar høres liksom mest ut som grønske. Heldigvis er riksmål vs. dialekt diskusjonen død for lengst, dialekter er både akseptert og FLOTT, både muntlig og skriftlig. Og det er lov å bruke erkebokmål av og til. Puh.

Så konservativ som jeg enn kan virke, lar jeg meg påvirke av Halloween-trenden. Med to småtasser i huset er det vel ikke mulig å la være. Men jeg prøver å strekke grensa litt før godteritigging. Gresskarlykter derimot er en hyggelig ting å lage sammen med ungene. Og en motvekt til den litt mer uhyggelige utkledningen. UHU! Jeg glemte faktisk helt å ta bilde av det lille skjellettet som rasla rundt meg i går, og hans lillebror supermann/dinosaur (=superdinosaur!).

Åja, var dette en strikkeblogg? Eh.
Vottene: Bursdagsgave til mamma
Oppskrift: Maskepi av Tine Solheim
Garn: 2 nøster + ca 4 m Drops Merino Extra Soft
Pinner: 3,5

Og en ting til: Tusen takk for alle gratulasjonene ifbm den nye nettbutikken min! Glad og stolt! Og gjett hva: Jeg solgte to smekker like etter at jeg åpna! (o:

Jeg lovet å dele litt med dere, så Fru Tuss og Bente: Smekker er på vei til en postkasse nær dere! Kan dere sende meg en adresse på dubedaare(at)gmail.com? Gratulerer!

Og jeg er definitivt enig i at boller og brus var en mer passende meny på butikkåpningen min. Kanskje sammen med hatter og smellbonbon'er. (o:

Men at work

Alle vi strikkere er vel enige om at godt verktøy er halve jobben. En solid og stødig jekk og skrudings med godt grep (trenger jeg å nevne at dette er et godt stykke utenfor mitt fagfelt? Eh...) sørger Far for når det er dags for vinterdekk. Mor derimot sørger for varme ører og fingre, myk ull og god passform. Og varm, velfortjent kakao. For makan til arbeidskarer jeg har!

Lue:
Oppskrift: Bubbles fra Wolly Wormhead
Garn: Dobbel tråd Arwetta classic, farge Petrol. 39 g
Pinner: 4

Votter:
Oppskrift: Egen improvisert, men med flettene fra sokkene Tern. Syns det funka bra på votter, er ganske fornøyd med avslutninga mot tuppen av vottene!

Garn: Arwetta classic, 1 tråd, 26 g

Pinner: 2,5

Men å pille buser med votter, det er jammen ikke så greit!

Hottenvott

Det begynner å nærme seg vottetid igjen, og lite er så gøy å strikke som barnevotter! Det går fort, man kan bruke opp restegarn, og man kan eksperimentere uhemmet med mønstre og farger. Eller bare følge oppskrifta...

Oppskrift: Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!)

Garn: Dale Falk, endel mindre enn ett nøste...

Str: Barn i oppskrifta, passer ca 4-6 år

Pinner: 3,5

Knapper: Beinknapper fra Oldemors skattekiste

Storebror syns det er morsomt med flip-top, "akkurat sånn som morfar har på jakt, jo!" Er det ikke en up-comming farsdag (og morfarsdag) snart, så morfar kan få sine egne?

Blonde blonder

Jeg må nok bare innse det. Jeg er en mer effektiv strikker enn blogger for tiden. Det har vel litt med hva jeg bruker de to aktivitetene til; selve strikkingen er en veldig beroligende syssel, jeg kan nesten bli litt meditativ over noen spennende masker og flotte farger. Bloggingen derimot, gir meg masse inspirasjon og kreativitet, både gjennom deres tilbakemeldinger på ting jeg har laget, men kanskje aller mest av alt det flotte dere lager, spennende oppskrifter, orginale løsninger, nye garntyper, underfundige syn på livet generelt. På høyre side her i bloggen blir lista over "blogger hvor jeg henter inspirasjon" og "1001 ting jeg vil lage engang" stadig lenger, så en skulle kanskje tro at jeg har fått nok input for en stund? Men neida, stadig på jakt etter noe nytt og spennende. Innimellom er det uansett perioder hvor behovet for avslapping og det å gjøre ferdig påbegynte prosjekter er størst.

For å komme til poenget: Disse pulsvantene har vært ferdige leeenge, og de har vært masse i bruk allerede. Pinneguri's oppskrift Blonde gir en enkel og effektfull pulsvante, blonden nederst gjør liksom hele strikketøyet. Og det er jo den som syns! Jeg laget mine ekstra lange, jeg la opp 50 m istedenfor oppskriftens foreslåtte 30. I den øvre enden heklet jeg til slutt en kant med museører, sånn at vantene er fine om jeg bretter dem dobbelt også, det er jo ikke alltid det er praktisk med så lange pulsvanter!

Garnet er fra nydelige Geilsk Uld, en lite garn- og oppskriftbutikk som drives av en veldig søt prestekone. Jeg har selvfølgelig ikke møtt henne, og veit ikke at hun er søt, men når en ubetenksom ivrig strikker glemmer å tenke på både beløpsgrenser for fortolling og billigste betalingsmåte, ordna prestekona opp, sendte meg hyggelige mailer og proseserte ikke ordren før hun hadde forsikret seg om at alt var til min fordel. Hun er søt, helt sikkert!

Avgang Peru via Jaren

5 par votter, 2 par sokker og 2 luer er på vei. Første etappe startet igår med Posten fra Stokke, og 4. mars drar Kari fra Du Store Alpakka videre til Mallkini i Andesfjellene. Jeg håper mange av dere har vært med å bidra så hun har kofferten stappende full av deilige strikkeplagg til barna på skolen som de er med på å bygge og drive!

Vottene er blogget tidligere. De grønne stripesokkene er i Alpakka-rester. Kanskje ikke verdens mest slitesterke sokker, men fargene lå sammen i resteskuffen min og ropte om gruppeoppgave. Utrolig deilige og myke. 45 g, pinne 3,5, str 8 år?

Multifargegarn er for å være helt ærlig ikke helt min greie, men disse ble ikke så værst, ungene syns de var supre, så kanskje de faller i smak hos noen andre unger også? 67 g Onlinegarn, pinne 3, str 10 år.

En liten skuffelse, Meedom &Meedom har helt geniale sømbøker med mønstre for barn, så etter å ha sjekket strikkefastheten i denne oppskrifta derifra, durte jeg ukritisk i vei uten å sette noen spørsmålstegn ved maskeantall eller fellingsinterval. Resultat en gedigen lue for høye pærer! Jeg har mine tvil, men kan jo håpe at luemoten i Peru også bærer preg av baggy luer. Tanken på at den tross alt kan varme noen kalde ører i vinter, gjorde at jeg ikke rakk den opp, men sender den. 103 g Dale Falk gikk med, DET er vel nok bevis på at denne lua er tykk og varm! Str. 10 år du liksom!!! Nå har jeg uansett forstått prinsippet med forkorta pinner og luestrikk, så kanskje jeg prøver meg igjen seinere, uten oppskrift og med egne kalkulasjoner (les: prøv og feil...)

Flettelua Nottingham derimot ble en favoritt. Et tilsynelatende intrikat flettemønster som faktisk lar seg gjøre å strikke uten hjelpepinne! 55 g Dale Freestyle, pinne 5, str barn... Denne blir det flere av!

Det var det jeg rakk denne gang, det fine er at Kari reiser til Peru en gang i året, så sjansen til å gi barna noe kommer igjen. Litt deilig å ha noen sånne småprosjekter innimellom, og så godt å vite at det gagner noen som virkelig trenger det!