Å strikke til et helt land

"Hvem strikker du til?" spør folk, undrende og nysgjerrige over en bitteliten rosa ullsak på mine pinner som knapt nok har møtt rosa før.

"India" svarer jeg.

Bildet er lånt fra Titeli.org

Pretensiøst? Å strikke til et land med 1,21 milliarder, MILLIARDER (!!!), innbyggere? Et land som produserer klær til store deler av verden (ofte til en altfor billig penge, med barnearbeid og dårlige arbeidsforhold og -lønninger)? Et land de fleste av oss kanskje forbinder med storby, tørt og varmt klima, store smil, sterke farger, store utfordringer?

Jordbærknapper! <3>

Jepp, jeg strikker til India. India er også fjell, grenser mot Himalaya. India er ugjestmildt klima, barn uten hjem, uten håp om en bedre framtid. 

Bildet er lånt fra Titeli.org

Med India er også generøsitet. Og fantastiske mennesker. 2 av dem er norske Kristin og indiske Vishal (hvis historie er så romantisk som den beste Bollywood-film), som bygger et barnehjem for å hjelpe noen av verdens minste. Bygget er nesten klart, inventaret holder på å komme på plass, ekstremt mange arbeidstimer og entusiasme er lagt i prosjektet. Men for å kunne ta imot barna (50-60 barn som skal få et helt annet liv) og for å få offentlige godkjenninger, må alt være på plass. Ikke bare soverom, bibliotek, storkjøkken og lekeplass. Også klær. Varme gode klær for å kunne bruke kreftene i skoledagen på å lære og leke på den lokale skolen (som, som de fleste andre bygninger i India, ikke er isolert eller på annen måte bygget for å tåle klimaet den faktisk er bygget i). Barnehjemmet Titeli ligger nemlig i Palampur, 1200 m.o.h, i nærheten av Himalaya. Fortsatt noen som lurer på hvorfor Indiske barn trenger strikkaklær? Du kan lese mer om barnehjemmet her på Titeli - Home for Children sine nettsider, eller på den norske facebook-siden deres (lik og del!)

Så jeg strikker ikke til hele India, "bare" 50-60 barn i alderen 0-18 år... Jeg vet det, pretensiøst nok! Jeg innser at jeg ikke kan klare å kle opp hele gjengen, men jeg håper hver varm kropp er en glad kropp. "Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt" synger Blekkulf. Jeg er enig!

Vil du hjelpe? Ikke meg, men barn som ikke lever i vår ekstreme overflod, men som takket være Kristin og Vishal og Titeli får en mulighet til en barndom og en framtid. Alle størrelser og alle typer strikkaplagg er velkomne ifølge Kristin! Jeg fokuserer foreløbig på luer, sokker, votter, men har beviselig falt for fristelsen til å strikke noen babyplagg jeg ikke har baby til. Dessuten har jeg noen ufo'er liggende som ikke vokste like fort som ungene, men som kanskje endelig kan strikkes ferdig like vel?

Barn av regnbuen-knapper?

Småstrikk er perfekt sommerstrik. Kom igjen, bli med! I midten av august skal en container sendes fra Bærum til India med utstyr, så vi har ikke all verdens av tid. Men jeg har håp om at en liten haug med varmt barnetøy skal med!

Denne Kjappstrikka romperen (de kaller det drakt..) fra Paelas var så rask om morsom å strikke at jeg vips før jeg fikk ord for meg hadde strikka en i hver størrelse... Tre plagg på 4 dager! Så har vi allerede tre varme småkropper. Kan jeg holde dette tempoet oppe, skal jeg da rekke endel på 2 mndr! Hoho!

Bildet er lånt fra Titeli.org

Vil du være med å strikke til Titeli, noe stort eller lite, så send meg en mail (dubedaare (krøll) gmail (dot) com) eller kommenter her, så finner vi ut hvordan vi gjør det med levering til Kristin. Ok? Har vi en sommerplan? 

Fakta:

Oppskrift: Kjappstrikka drakt fra Paelas

Pinner: 4 mm

Garn:  Blå: utgått Drops Silke-Tweed. Rosa: egenfarga nyyydelig BFL 70g. Gul: løkfarga garn (Kampes egentlig? Ligner på hespeknutene...) kjøpt på Bondens Marked i Haga i Göteborg, 64g. 

Str: 0-3, 6-12 og 12-18/24 mndr.
Knapper: Treknapper fra ymse knappekupp på etsy. Jeg elsker knapper!

Nevnte jeg at solidaritets-strikk av småplagg er utmerket for å rydde litt i garnlageret?

Bildet er lånt fra Titeli.org.
En ku har flyttet inn på barnerommet i byggeprosessen... Hva skal man gjøre, den er jo hellig!

Gråvær

Alle opplever vel gråværsdager av og til, også i strikketøyet sitt. Hva annet kan man gjøre da enn å oppsøke litt solskinn? Være sin egen lykkes smed, rett og slett! Gjerne i form av byens guleste benk? (Takk, blomsterbutikken på hjørnet!)

Både garn og jakke har vært på to-do-lista mi for har lenge som helst, og i et anfall av utålmodighet, ble de kombinert. Jeg skal innrømme at de ikke er den kombinasjon, om garnet er aldri så nydelig og mykt og rustikt på samme tid, er det allikevel for hårete til å egentlig gjøre denne oppskrifta ære. Jakka er nemlig full av deilige detaljer som sjalskrave, i-cord-kanting på krave og lommer, lommer (i perfekt str til iPhone/iPod, perfekt for en lydbok- og podcastjunkie som meg!), og ikke minst en fin-fin struktur med bølgende masker og riller, avbrutt av stramme søyler av rettmasker. Og nevnte jeg salskuldre? Gir fin og flatterende passform, og er en spennende strukketeknikk. Men: all denne delikatheten forsvinner liksom i fluff og hårete ull. Litt skuffa, men allikevel en deilig jakke jeg allerede har brukt mye! Kan hende jeg må gjenta jakka i et garn med bedre maskedefinisjon en annen gang. Utrolig velskrevet oppskrift, bare ta tak i hånden som rekkes ut og la deg leie gjennom hele strikkeprosjektet. Ingen vanskeligheter eller tvilsomtåder. Deilig av og til å slippe å tenke selv!

Fakta:

Oppskrift: Little Wave av Gudrun Johnston for Brooklyn Tweed

Garn: Norsk Pelsull fra Hifa (fargen med det velklingende navnet 1115, altså grå)

Forbruk: 424 g

Pinner: 4 mm

Str: 41"

Endringer: Ingen?? Jo forresten! Jeg laget 5 knappehull som oppskrifta beskrev, men fant bare 4 like gamle gjenbruksknapper fra Farmors utømmelige knappeskatt. Syns disse passa så fint (og liker tanken på at de kanskje satt på Farfars frakk eller noe en gang), så det måtte bli dem. Lot rett og slett være å montere knapp til det øverste knappehullet, og takket være den tidligere irriterende håretheten til garnet, har det overflødige knappehullet på magisk vis nærmest lukket seg! Det er i alle fall så godt som usynlig, så takk alikevel, Hifa, for fluffy garn!

Og om jeg ser litt usminka og naturell ut her, skyldes det bare at jeg har felt noen gledestårer som tok med seg maskaraen i seieren over å ha vært på kino for første gang på 6 år! Er ikke det solskinn, veit ikke jeg!

Kvikk tidsoptimisme

Skjelettstudier

Kan jeg prøve meg med bortforklaringen at påsken falt ekstra seint i Vestfold i år? Eller at vi valgte å feire kinesisk påske istedenfor tradisjonell, og at den (som nyttår) er et par måneder forsinket? Eller må jeg rett og slett innrømme at tiden går fra meg, men at jeg allikevel ville dele dette ubetimelige påskeegget med dere...?

Man ligger som man reder, og for å være sikker på å ligge godt, sørget jeg for å bestille innhold til mitt eget påske-egg i år. Vi er nok en kjedelig ukonvensjonell familie, hvor mor ordner påske-egg til barn og mann (til og med hund!), mens det er ytterst skjelden at påskemorgen opprinner med egg tiltenkt mor selv. Heldigvis har jeg generøse gutter som gjerne deler (og man er da taktisk nok til å putte noen av sine egne godtefavoritter i eggene, særlig dem ungene ikke liker for å høyne oddsen for tildeling av trøstepremier til mor?)

Tilfeldigvis kom jeg over garnbutikken To damer på Askøy ved Bergen sin garnpakke på kvikklunsj-luer uka før påske. Hva kunne vel passe bedre? Rask service og god timing: dette ble årets påskestrikk. Og gutt etter gutt (etter mann) kom med entusiastiske tilrop og ønske om egen lue. Men tofargestrikk med lange trådspenn og mye surring av garn på pinne 3 går hverken fort eller lar seg kombinere med tv (så takk Jørn Lier Horst og Radioteateret for god gammeldags påskekrim på radio!), så utsiktene til å strikke 3 like luer var litt urovekkende. HELDIGVIS (og dette er en førstegangsuttalelse jeg neppe vil gjenta) erklærte luemottager nummer to at "lua kløøøøør", og donerte umiddelbart sin nystrikka lue videre til far i huset. O lykke å ha minst ett barn som er litt kresen på ulla (vi andre tre syns forøvrig garnet er deilig, mykt, men med litt hold. Vi er for gamle til babyull uansett). Jeg slapp unna med 2 luer, påsken var over, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Fakta:

Og jeg innser at det ikke eksisterer fotografisk dokumentasjon
av begge luene på en gang... Jeg lover, det ER to!

Oppskrift: Kvikk lunsj-lue av Berit Løkken/ Hillesvåg Ullvarefabrikk (hæ, er kvikk lunsj to ord? Det finnes da ikke en person i Norge som uttaler dette med snev av pause mellom kvikk og lunsj? Jeg skjønner poenget, i betydning "raskt mellommåltid" må selvfølgelig kvikk lunsj være to ord. Men denne sjokoladen er jo så mye mer, den er et fenomen, selve tursjokoladen, symbolet på fjell, ski, tur og kos. Fenomenet skrives som et ord. Kvikklunsj. Jeg er overbevist!)

Garn: Hifa Hjerte Superwash

Forbruk: (tilsammen på to luer) 
Rødt 32 g

Grønt 34 g 

Hvitt 10 g

Gult 16 g
Så i prinsippet, om jeg kniper litt på den grønne vrangborden, har jeg garn nok til enda en lue... Neste påske?
Str: Dame (54-56 cm omkrets)

Pinne: 2,5 og 3

Endringer: Lue nummer to ble felt over flere omg, syns den første ble vel snurpete i toppen. Smakssak.

The land of the free

Ok, så pleier jeg ikke å blogge halvferdige prosjekter. Når rett skal være rett (og ikke vrangt, kast eller to rett sammen) pleier jeg ikke engang å blogge lenger. Men når jeg tilfeldigvis strikker på et par rød-hvite-blå sokker jeg har tenkt på lenge, og når det plutselig, helt på begynnelsen av den 13. stripa, ca midt nede i Louisiana, viser seg å være selveste 4. juli, er det duket for fravik fra de fleste prinsipper. Da tar man sokkene fatt, med pinner og navlestreng tilknyttet, og lokker med seg hund og fotoapparat ut i kløverenga. Du ska' ikkje søva bort sumarnatta, veit je.

De 13 stripene er ivaretatt, de 9 linjene med "stjerner" likeså. Selv om det av mønstertekniske årsaker ble 14 stjerner i hver linje. Javel. Så har vi tatt høyde for eventualiteter. Det burde være rom for flere i de modiges hjem.

Og visste dere at USA ikke er alene om stars and stripes i rødt, hvitt og blått i flagget? I celebert selskap finner vi Liberia (med én stjerne) og Malaysia (med måne og sol, men det er så himmelsk nært, at det må vi kunne godta). Interiørtips nr. 1 (jeg lover at det ikke skal komme et nr. 2, interiørblogging overlater jeg til noen som er mer glad i å rydde enn meg): Verdenskart med flagg på doveggen! Mannen har full kontroll på mellom- og sør-Amerikas stater nå, 9-åringen har registrert at både Italia og New Zealand har form som en damesko, og svigerfar har reflekter over at Grønland pga Lamberts flatetro asimutprojekson ikke er så stort som det ser ut som på kartet. Men hva er vel det her i livet?

Fakta:
Oppskrift: Improvisert, 56 m, kilehel osv.
Garn: Sildre (rødt og blått) fra Gjestal, PT5 i hvitt, 30 g av hver ifølge stipulert forbruk (takk for det begrepet, Ustekveikja!)
Pinner: 3,5 mm på skaft og overside fot, 3 mm på hel og under fot for større slitestyrke
Størrelse: 39 og venninne gjennom nesten like mange år

Da JEG var ung...

Halloween er elsk eller hat. Ungene elsker det stort sett, med fest og morro, utkledning, godteri og mystikk. Oppskriften på unger i skyene. Vi voksne, derimot, har mye imot dette "nye", nei vi har mer enn nok med våre gamle tradisjoner, hvor ble det av julebukkene? Vi skylder på amerikanerne, kommersielle krefter og markedsføring, og vil med våre jantete holdninger ikke sette fingrene våre i dette hysteriet. Hm.

Helt til en strikkeoppskrift kommer seilende. Da gir jeg beng (kraftuttrykk i anledning Halloween) i amerikanisering, motvilje kastes på båten, gulorange garnrester graves fram, ro og lykke senker seg over heimen. "Høytider" og festligheter som innbefatter koselige (strikke-)forberedelser, kom min vei!

Hva ungene angår, har vi inngått et kompromiss. De får lov til å kle seg ut og skremme her hjemme, og de får besøke to naboer. Med streng beskjed om å gjøre seg fortjent til godteri ved å synge en sang (akk, de hyggelige forgangne tider med julebukk...) eller fortelle en skummel historie. Totalt uten trusler om eggkasting eller sjikanering om døråpnerne velger "knep".

Og joda, trappa er pynta med gresskar, kjøpt hos en bonde i nabolaget (det var disse hyggelige forberedelsene mor er så svak for...). Utskåret for så lenge siden at innsidene av gresskarene er fulle av lyssøkende insekter og mugg. Er ikke det skummelt, veit ikke jeg!

Fakta:
Oppskrift: Jack Be Little Pumpkin (gratis). Reser superrask, du strikker én i lunsjen!
Garn: Ymse rester av pt4 og Karisma, ullvatt til fyll.
Pinner: 4 mm
Bilder: Bondens marked i Haga i Göteborg for noen uker siden. Fine farger, hyggelige kunnskapsrike mennesker. Plantefarget garn! O lykke.

Tillatelse versus tilgivelse

Nye iPad-cover på Epla-butikken min! Nye farger, nye kombinasjoner... Gammel tradisjonsstrikk. Som jeg har spurt pent om å få lov til å bruke, jada! Sånn generelt har jeg større tro på å be om tillatelse enn å be om tilgivelse. Selv om, absolutt, når situasjonen krever det, skal man ikke kvie seg for det siste heller.

Nåvel, nok om moral. Direct Connect burde be om tilgivelse. Eller rett og slett fikse problemene. Vi er så godt som nettløse her for tia. Nettløse, men ikke rådløse eller trådløse (det skulle tatt seg ut i en strikkers hjem, hva?). Så beklager dårlig oppfølging både på egen og deres blogger! DC lover bot og bedring, jeg tror det når jeg ser det... Mannens iPhone funker som modem sånn litt innimellom i nøden. Hva gjorde folk i "gamledager"?? Bytta Mariusstrikka iPad-vesker mot nykinna smør hos naboen?

Sees plutselig! Gleder meg!

Edit litt seinere: Apropos oppskrift. Jeg har tenkt litt på det, fordi selve Marius mønsterborden jo er patentert, kan jeg jo ikke lage en komplett oppskrift hvor denne er inkludert. Vurderer om jeg bare skal lage en generell oppskrift med strikkefasthet, maskeantall, søminstruksjoner etc, og så overlate resten til kreative googlesøk eller Sandnes sine oppskriftshefter? Evt inkludere en Setesdalbord? Jeg antar at denne ikke er patentbeskyttet, den må vel gå under betegnelsen tradisjonsstrikk? Noen som veit?


Mariusmønsteret er brukt med tillatelse fra Lillunn Design of Norway: 
- " Dette er strikket med tillatelse fra rettighetshaver, for salg av ekte norsk håndstrikk. Jeg garanterer at produktet er strikket i Norge. Mitt produkt er basert på MARIUS-mønsteret, som opprinnelig ble designet av Unn Søiland i 1953. Hennes firma Lillunn Design of Norway, har siden 1953 hatt både opphavsretts beskyttelse, og beskyttelse via Markedsføringsloven, for all kommersiell utnyttelse av mønsteret".

Arvegods

Storebrors siste tilskudd til høstgarderoben. Fin, klassisk genser, med så detaljert oppskrift at en kan koble inn cruise kontrollen og ledes trygt over målstreken uten å tenke sjæl i et sekund. Om en klarer å stole på oppskrifta, da. For JA, du SKAL strikke en del omganger før du begynner på raglanfellen etter at ermer og bol er satt sammen. Uvanlig praksis ifht mønstre jeg har strikka før, men absolutt ingenting å si på resultatet.

Med knapper fra oldefars frakk og albuelapper fra morfars skinnjakke, blei resultatet personlig og litt eget. Men garnet, fyttirakkern! Smart fra Sandnes, i en tweed-aktig variant som ser lekker ut, men som er utrolig ujevn og rufsete. Noen steder var en av trådene garnet består av myye lenger enn de to andre, det hopet seg liksom opp fra tid til annen. Jeg prøvde å skjule disse løkkene på vranga, men noen steder måte jeg rett og slett til med saks og nål. Kvist og kvast (høy?) drøyde garnet flere steder også. Veldig ulikt Sandnes sin bombesikre gode, jevne kvalitet. Mest sannsynlig kjøpte jeg garnet på et sluttsalg til en latterlig lav pris, men allikevel! Litt skuffa. Dessuten er garnet vel røft til barneklær. Poden klaget heldigvis ikke, bestukket med lørdagsgodtpose, hestemating og gapahukbygging. Hvem har vel kapasitet til å legge merke til rustikk ull da?

Hm, kan det ha vært knott her, mon tro...? 

Og joda, lillebror har også ny genser, ingen særbehandling her! Fortsettelse følger.

Fakta:
Oppskrift: Lancelot av Solenn Couix-Loarer
Garn: Sandnes Smart, farge 3071.
Forbruk: 245 g
Str: 8 år
Pinner: 4 og 4,5 mm
Endringer: la til et par cm på både bol og ermer til smalgutten min, satser på at genseren holder lenge.

Den observante leser vil kanskje oppdage at albuelappene ikke var med på tur ut... De ble sydd på samme kveld, men jeg kunne ikke la muligheten til utebilder av nygenseren gå fra meg, selv om den bare var neeesten ferdig. Og lappene er symetriske, fotografen er bare ikke helt stødig i forberedelsene.

Tar en snartur til Göteborg i helga for å slappe av litt, noen som har noen rekreerende tips? Garnbutikker, kunsthåndverk, museer? Denslags som passer for to aldrene damer på noen og tredve? (o:

Jeg hjerter deg

Hjertet har blitt brukt som symbol i uminnelige tider. Hos de gamle grekerne var hjertet et blad fra livstreet, og symboliserte udødelighet. I bibelen finnes hjertet som symbol både i det gamle og det nye testamentet, og katolikkene refererer stadig til Jesu hjerte. I våpenskjold har hjertet blitt brukt helt tilbake til middelalderen, det inngår to av dem i min families gamle våpenskjold. I poesi og kunst brukes hjertet både som et symbol for kjærlighet og erotikk. Og så rimer det jo så fantastisk bra på smerte! En gavepakning til enhver tragiker.

I strikkeverdenen er hjertet et gammelt velbrukt symbol som finnes igjen i masser av norsk flerfarget tradisjonsstrikk. Brudevotter, border på kofter, here, there and everywhere. Og det er tross alt strikking vi er opptatt av, glem heraldikk, bibel og erotikk! (måtte for sømmelighetens skyld plassere bibelen midt i ordrekken der, men herlighet for et flott rim! Lurer på hvorfor Wildenvey og andre romantikere ikke brukte to av disse ordene oftere i sammenheng? Hm.) (Og lurer forøvrig på hva dette innlegget gjør med treff-statistikken på denne bloggen? Hm igjen.)

Personlig syns jeg forming av hjerter i strikketøy ved å øke, strikke sammen og ellers manipulere masker er ekstra fascinerende. Jeg imponeres av masterminder som klarer å tenke ut den slags. Tidligere har jeg strikka   Sweetheart sokker, og lenge har jeg kikka på Tora Frøseths Kjærlighet på pinne. Men siden plagget var tiltenkt lille niese, måtte oppskriften bygges om. Da jeg la opp til prosjektet var hun nemlig midt i mellom krabbe- og gåstadiet, noe som er lite kompatibelt med kjoler. Med påstrikka ermer, forkorta rader for høyere bak enn forann og rett modell på bolen (dvs ingen økninger for A-fassong) ble kjolen en tynn og deilig sommer-høst genser.

Pynta opp mansjettene med et lite hjerte, fornøyd med det, selv om det krevde improvisert felling under armen for å ikke få for vide mansjetter.

Jeg har dessverre ingen livebilder av lille niese i genseren, men sammen med den fikk hun et av mine små hekledyr, nemlig skilpadda Pedro. Og han ble umiddelbart tatt i bruk!

I løpet av sommeren ble oppskriftene jeg laget for Ung Husflid lagt ut på nett også! Bare forsyn dere! Jeg har  lagt dem inn på Ravelry også, for de av oss som liker å ha orden i prosjektene våre... Siden oppskriftene er laget delvis for barn/ungdom, har jeg kanskje forklart ting vel nøyaktig. Dere finner snart ut at dere ikke trenger å lese hvordan man avslutter en omgang hver omgang... Ha tålmodighet med meg, det er første gang jeg skriver hekleoppskrifter, sånn på ordentlig! Og gi meg eller Ung Husflid tilbakemeldinger om dere finner feil, ok?

Fakta Hjerter i brann, blikkstille vann (sorry, romantikken kom visst over meg også):
Oppskrift: Kjærlighet på pinne av Tora Frøseth
Garn: Duo Silke/Merino fra Design.Club.dk i en deilig bringebær-rød.
Forbruk: 67 fjærlette gram
Pinner: 2,5 og 3 mm
Str: 12 mndr
Endringer: En hel del
Resultat: Fornøyd!

Fakta Pedro:
Oppskrift: Pedro Skillpadde
Garn: Ymse Falk og Smart
Krok: 3
Innmat: vatt og en ranglekule med perler

Og takk for overveldende respons på iPad veskene! Jeg hjerter dere! Jeg legger ut nye i Epla butikken fortløpende, monterer for harde livet! Oppskrift kommer smått om senn. Takk! (o:

Kledd for enhver anledning

På tide å sikre iPad'en trendy høstpåkledning, og samtidig beskytte den for støt og riper. Hva er vel bedre enn et hjemmelaget etui i strikka Mariusmønster, fora med tykk habalonvatt og tildels nerdete bomullsstoff? Min indre matte-entusiast jublet da jeg kom over stoffet med trigonometri i både figurer og de velkjente (?) sammenhengene mellom cosinus og sinus. Andre etuier har søte små hus, Tilda-sirkler i strerke farger, hjerter eller trykk fra en ordbok. Gøy å mikse og trikse med farger på garn, stoffer og glidelåser, og lage ulike uttrykk!

27 x 21 cm.

iPad'en min gleder seg til vinteren.


Er du interessert, ligger disse ute i Epla-butikken min nå. Finfin gave, og JA, det er lov å gi gaver til seg selv... (o:

Vurderte å skrive ned en oppskrift også, vil noen ha det? Med en beskrivelse av hvordan man syr og fester foret, så ingen sømmer synes? Kanskje?

Fakta:
Oppskrift: Min egen (også Marius sin, da)
Garn: 100% Shetland ull fra Stanett/Donegal Tweed fra Rowan
Fór: Bomullstoff og habalonvatt
Glidelås: YKK 11"
Teknikk: Strikkemaskin, symaskin og "sy deg sjøl i fingeren"-håndsøm.Sømløs bunn med kitchener stitch

Misjonering

Det er vel ingen bombe for noen av mine blogglesere at strikking er en av mine store lidenskaper. Og når man har noe man brenner for, som man koser seg med og som gir en masse glede; hva er vel mer naturlig enn å prøve å få andre interessert også?

Fine Mina er 8 år, og en meget foretaksom ung dame. Når hun i tillegg er ganske opptatt av klær, har sterke fargepreferaser og sier at jeg er hennes personlige designer (<3 ante="ante" at="at" dusker="dusker" eget="eget" egne="egne" et="et" etter="etter" h="h" helt="helt" hum="hum" hun="hun" ideen.="ideen." jeg="jeg" kj="kj" lue="lue" med="med" nske="nske" og="og" om="om" p="p" pe="pe" r.="r." sin="sin" strikke="strikke" striper="striper" ville="ville" visst="visst">

For at ikke terskelen skulle bli for høy for strikkegleden, strikka jeg opp vrangborden for henne. Heretter bare plankekjøring og rettstrikk fram til toppfelling. Det er nok å bryne seg på for en liten strikkespire, og det kan være greit å komme inn i rytmen med en masketype av gangen, ingen snuing av strikketøy eller første og siste slappmaske.

For sikkerhetsskyld la jeg ved en liten Pandurobrosjyre som viser de forskjellige maskene, hvordan felle etc. Av og til kan en illustrasjon si mer enn 875 ord. Skulle det knipe, har Mina en habil Bestemor i nabohuset som helt sikkert hjelper til med utfordringene.

Koffert fra leketøysbutikken ble kjøpt inn, inspirert av Tusindfryds flotte gavesett. (Hun har flere, sjekk denne med hekleutstyr og denne med papirgøy også! Perfekte gavetips til små kreative! Skal prøve å få laget noen varianter til jul... Misjonen brer om seg!) Men så lite kofferten rommet! Ingen plass til fine festeopplegg for sakser og nåler, bare stapp etter beste på-vei-hjem-fra-shopping-ferie-prinsipp. Uansett; vil mottageren like dette?

Og, O lykke! 3 dager etter at gaven ble sendt, tikka denne MMS'en inn:

Hun strikker såååå pent!
Elsker luen.
Hun stråler!


Mission completed? (0:

Fakta:
"Oppskrift": 100 m, vrangbord 2r, 2vr på pinne 3,5. Felling a la Huanlua i Eplas Jul-boka
Garn: Drops Merino Extra Fine
Pinner: 4,5 (og ikke vær kjipis på strikkepinner til en nybegynner! INGEN blir glad i å strikke på tråe plastpinner fra Nille. Ingen. Sorry Nille.)
Annet innhold: Oppskrift, pompon sett fra Prym, strømpepinner til felling, oppskrift og strikkeskole fra Panduro.

"Mamma, er det 3 eller 4 ting jeg har bestilt av deg nå?"

Tidligere i sommer hadde jeg og minstemann en kvalitetsstund sammen med iPad'en. Vi surfa selvfølgelig på Ravelry. 5-åringen oppviste om mulig større iver enn mor da søkeord som Spider og Spiderman ble prøvd ut. Etter endt seanse, erklærte det bortskjemte avkommet "Mamma, er det 3 eller 4 ting jeg har bestilt av deg nå?" Man sår som man reder, eller noe i den duren...

Passende garn ble provianetert (Selv om Rauma, hører du: PT5 skuffende nok ikke finnes i ekte Spiderman-blå!), og vottemønsterets forside viste seg å virke ideelt som luemønster også, repetert 5 ganger rundt. Mye bedre resultat enn den opprinnelige planen.

Om noen lurer, er miniedderkoppmannen storfornøyd. Bortsett fra at han syns det drar i langdrag med de siste to bestillingene hans. Den 3. edderkoppen er på pinner, den 4. og siste virrer fortsatt bare rundt i hodet mitt og spinner solide nett og urealistiske planer. Best å få satt dem ut i livet snart, ikke særlig egna å ha edderkopper på hjernen om man har araknofobi!

Fakta:
VOTTER
Oppskrift: We call hin Spidey- mittens av Kathleen Taylor
Garn: PT5 sport, 566 blå, 541 rød og svart svart (fra lageret, uten magebelte og nummer...)
Forbruk: 15-18 g av hver farge.
Pinner: 3 og 3,5 mm
Str: 40 m til mansjett. Oppskriften er egentlig str 3-4 år, men med tykkere garn og pinner passer de med gode monn til 5-åringens store arbeidsnever. Så jeg vil tippe ca str 6-8 år?
Endringer: Lagde motsatt web-mønster bakpå tomlene for at håndflatene skulle ha kontinuerlig nett. bare tull, igrunnen, hvem kan vel brette tomlene så langt tilbake at det noen gang vil synes?
Resultat: La bildene dømme.

Fakta:
LUE
Oppskrift: We call hin Spidey- mittens av Kathleen Taylor. La opp 120 m, strikka 2x2 vrangbord i ca 5 cm, deretter diagram for vottens overside gjentatt 5 ganger.
Garn: PT5 sport, 566 blå, 541 rød og svart.
Forbruk: 15-17 g av hver farge (dvs 1 nøste av hver holder lenge til både votter og lue!)
Pinner: 3 og 3,5 mm.
Str: Hodeomkrets 54 cm.
Endringer: ja.
Resultat: Superkreftene strømmer på. Jeg bare gruer meg til han begynner å klatre på fasader...

Beklager bildeflommen, men jeg klarte ikke å velge... Min egen dukke i gresset. Ja, ACTION HERO da, så klart! Dere la vel merke til den stilige tightsen... Og det strategisk plumberte spytterøret. My Man. (o;

Sola mi

Når en Isageridé møter Annette Danielsen design, og forener seg med Geilsk garn og Nøstebarnull, da er oddsen virkelig god. Både for et vellykka resultat og ikke minst en frydefull strikkeprosess.

Saken er at jeg lenge har sikla (fortrinnsvis ikke bokstavelig, jeg er glad i bøkene mine!) lenge på Marianne Isagers Solen/ The Sun fra hennes Japanbok, men har vært litt tvilende til flaggermus light fasongen i originalen (som egentlig er høyaktuell igjen, så mulig jeg må revurdere mitt standpunkt...). Samtidig har jeg en økende samling av restegarn i blåtoner fra ymse Geilskprosjekter, og et par hesper opprekkt naturfarga 2 trådet nøstebarnull. Under en opprydning i garnkista havna de sammen, og vips! En ide, demring av bilder sett på Ravelry for en stund siden og ønske om å lære en ny teknikk: Voila! Nytt strikketøy på pinnene. Med maske antall og ermhull- og halsfell etter Stikkelsbærgenseren til A.D. (som jeg fortsatt bare har på tysk, argh!) og med instruksjoner for intarsia og solmønster fra M.I. ble dette et utrolig morsomt og vellykka prosjekt, om jeg skal si det selv! Og det skal jeg vel?

Disse litt rustikke garntypene egnet seg godt for intarsia, etter at jeg innså at oppskrifta hadde rett i at små nøster i hver farge på baksida av strikketøyet VAR en god idé... Mitt stae forsøk med hele nøster endte med endeløs surring av tråder og store tugger, og tok nesten intarsialysten fra meg. Var det noe med å lytte til erfarne fjellfolk?

Og noen ganger oppdager man tilfeldige vellykka sider, som vranga på en arm. Hadde ikke ermene vært strikka fra skuldra og ned ved opplukka masker, tror jeg at jeg hadde brukt vranga ut! Er den ikke fin? Neste gang, kanskje? For bortsett fra et ulidelig kjedelig ryggstykke med 3 omganger rett og 1 vrang i havregrøtfarga tynt garn på pinne 2,5 herfra og inn i evigheten, frista mitt første møte med intarsia til gjentagelse. Og restegarnet etterlot seg ytterligere rester! Stafetten går videre...

Fakta:
Oppskrift: Ett steg hit og ett steg dit, men mye fra Marianne Isagers Solen og Annette Danielsens Stikkelsbær.
Garn: Geilsk uld i 4 fine blå/turkis nyanser, 10 g av hver farge ca (virkelig??? Gikk det så utrolig lite?). Nøstebarn ull (Askeladden merino lammeuld 2 tråd) farge 306 s, 126 g.
Pinner: 3 på forstykket, men måtte av en eller annen grunn ned på 2,5 på resten av stykkene! Puh.
Str: Spinkel 7-8 åring
Endringer: Ja, stort sett.
Resultat: Deilig lett og tynn ullgenser. Fornøyd! Både strikker og bærer. (o: