Sola mi

Når en Isageridé møter Annette Danielsen design, og forener seg med Geilsk garn og Nøstebarnull, da er oddsen virkelig god. Både for et vellykka resultat og ikke minst en frydefull strikkeprosess.

Saken er at jeg lenge har sikla (fortrinnsvis ikke bokstavelig, jeg er glad i bøkene mine!) lenge på Marianne Isagers Solen/ The Sun fra hennes Japanbok, men har vært litt tvilende til flaggermus light fasongen i originalen (som egentlig er høyaktuell igjen, så mulig jeg må revurdere mitt standpunkt...). Samtidig har jeg en økende samling av restegarn i blåtoner fra ymse Geilskprosjekter, og et par hesper opprekkt naturfarga 2 trådet nøstebarnull. Under en opprydning i garnkista havna de sammen, og vips! En ide, demring av bilder sett på Ravelry for en stund siden og ønske om å lære en ny teknikk: Voila! Nytt strikketøy på pinnene. Med maske antall og ermhull- og halsfell etter Stikkelsbærgenseren til A.D. (som jeg fortsatt bare har på tysk, argh!) og med instruksjoner for intarsia og solmønster fra M.I. ble dette et utrolig morsomt og vellykka prosjekt, om jeg skal si det selv! Og det skal jeg vel?

Disse litt rustikke garntypene egnet seg godt for intarsia, etter at jeg innså at oppskrifta hadde rett i at små nøster i hver farge på baksida av strikketøyet VAR en god idé... Mitt stae forsøk med hele nøster endte med endeløs surring av tråder og store tugger, og tok nesten intarsialysten fra meg. Var det noe med å lytte til erfarne fjellfolk?

Og noen ganger oppdager man tilfeldige vellykka sider, som vranga på en arm. Hadde ikke ermene vært strikka fra skuldra og ned ved opplukka masker, tror jeg at jeg hadde brukt vranga ut! Er den ikke fin? Neste gang, kanskje? For bortsett fra et ulidelig kjedelig ryggstykke med 3 omganger rett og 1 vrang i havregrøtfarga tynt garn på pinne 2,5 herfra og inn i evigheten, frista mitt første møte med intarsia til gjentagelse. Og restegarnet etterlot seg ytterligere rester! Stafetten går videre...

Fakta:
Oppskrift: Ett steg hit og ett steg dit, men mye fra Marianne Isagers Solen og Annette Danielsens Stikkelsbær.
Garn: Geilsk uld i 4 fine blå/turkis nyanser, 10 g av hver farge ca (virkelig??? Gikk det så utrolig lite?). Nøstebarn ull (Askeladden merino lammeuld 2 tråd) farge 306 s, 126 g.
Pinner: 3 på forstykket, men måtte av en eller annen grunn ned på 2,5 på resten av stykkene! Puh.
Str: Spinkel 7-8 åring
Endringer: Ja, stort sett.
Resultat: Deilig lett og tynn ullgenser. Fornøyd! Både strikker og bærer. (o:

Fargesirkel

Som de fleste storstrikkere har jeg et garnlager. Og som de fleste samvittighetsfulle nøysomme husmødre (? jasså, hva veit jeg om det?) har jeg ambisjoner om på bruke av det jeg har. Først. Eller mellom hver gang jeg går på en real garnshoppeblemme. Og jeg trives igrunnen godt med denne spare-overshoppe-rytmen, den gjør at jeg stadig har nydelig spennende garn på lager som jeg kan ta på og vurdere hva jeg skal bruke til, samtidig som jeg tross alt ikke drukner i garnnøster og heller ikke går konk.

Garnpreferansene går som det meste i perioder, da ungene var nyfødte og litt før det, strikket jeg nesten bare i babyull i str mini, til egne og andres barn. Etter utallige prosjekter samler det seg en betydelig mengde restenøster i ymse størrelser. Siden jeg for tiden har "vokst ifra" å strikke med babyull, tenkte jeg det var greit med en storopprydding i sorten.

Resultatet ble dette tivoliteppet, til lek eller kos eller hva man vil, plass til et par småtasser eller en litt større.

Det gikk med nesten 1 nøste av hver farge, og siden resteprosjekt skal spise rester, ble det noen ikke helt usynlige fargeoverganger i noen av feltene. Men pytt, hvem sa at en gradient er galt?

Alt av garn som het noe med baby og ull, som var superwash og ca 150-200 m per 50 g fikk bli med på festen. Totalt 502 g. Diameter ca 120 cm. Voldsomt fargerikt til meg å være, men jammen må jeg si jeg liker det! (og HAH, der fikk jeg vist for meg selv at garnlageret mitt inneholder andre farger enn blått, blått og brunt...)

Siden kantene av glattstrikk ofte ruller seg inn, hekla jeg opp en skjellkant i brunt rundt hele teppet.

Og JA: jeg har strikka dette på strikkemaskin. Fant denne ganske geniale beskrivelsen, som betydde null montering eller sying, bare avfelling av de gasillion maskene i ytterkant.

Montro hvilken garntype jeg skal rydde i neste gang? Falk-Smart-pt5 etc kanskje? Og hva det skal bli? Tips og ideer mottas med takk! (Selv om en rask runde på bloggene jeg leser viser at tepper, tepper, TEPPER i alle regnbuens farger er topp. Kanskje jeg må finne fram min uvenn heklenåla og se hva vi kan utrette sammen?)

Ha en strålende dag, alle sammen! Her titter sola fram, og jeg skal ta med meg strikketøyet hjem til min gamle Mormor. Som en gang lærte meg å strikke, som tålmodig lærte meg å felle hel ca 17 ganger. Som har lagt opp strikkeproduksjonen dessverre. Men kanskje jeg kan glede henne litt med mitt strikketøy?

Distraksjoner

Hva gjør en for å få tatt bilde av den siste genseren en har strikket til Mannen, når ydmyke forespørsler om fotoposering bare blir møtt med grimaser og stønn? Jo, man passer på å be Mannen gjøre noe han liker ganske godt, og så, sånn i forbifarten i det han er på vei ut døra, be han ta på seg den nye genseren sin! Så sniker man seg etter, og knipser litt rundt hushjørnet i ubevoktede øyeblikk. Skal tru hva naboene tenkte da de så jeg tok bilde av den rustne gamle grassklipperen vår? Tjihi.

Jeg må innrømme at jeg faktisk kjøpte garn til denne genseren to (2 altså) ganger tidligere, for begge gangene å komme hjem med store garnposer og innse at jeg hadde kjøpt grått garn. Igjen. De to genserne jeg har strikket til Mannen (den første som Kjæresten) tidligere er tilfeldigvis også grå. Hm. Jovisst kler han grått godt, og han liker tydeligvis sine to tidligere gensere godt, for de er stadig i bruk, men jeg kunne jo klare å gi han litt fargevariasjon! Til slutt klarte jeg altså noe så sprekt som å velge blått. Gråblått...(den første genseren er strikka lenge før blogging sto på dagsordenen, men akkurat nå ligger den i "fiksehaugen" (fikseBERGET) med utslitte og hullete mansjetter og venter på en forbarmende hånd. Jeg skal prøve å huske å ta bilde av den og vise dere den! Glemmer jeg det, kan jeg røpe at den kommer i Husflid-bladet tidlig neste vår i en ganske annen kontekst sammen med svigerfar og husets 7-åring! Den som venter får se...).

Summa summarum: Jeg har temmelig mye grått halvtykt garn i huset! Kapret på to salg, uten for mye gjennomtanke... Kanskje jeg skal få en grå genser også?

Fakta: 
Oppskrift: Guston av Ann Bud
Garn: Coast fra Holst Garn, farge Denim. 2 tråder sammen. 55 % lammeull, 45 % bomull. Lett og fin kvalitet. Litt flat struktur siden garnet er 2 tråds. Skal garn legges dobbelt, bør det helst bestå av et oddetall tråder fordi det da er rundere og lettere former seg sammen med en tilsvarende tråd. (Dette var utrolig vanskelig å beskrive, merker jeg! Men finn fram noen 2- og 3tråds garn og prøv! Det er logisk, mine deskriptive evner er bare ikke så logiske i dag...)
Forbruk: 320 g! Til en hel mannegenser ca str M! Så lett og luftig er den altså!
Pinner: 4 mm
Endringer: En hel del småplukk. Det var rett og slett en masse feil i oppskrifta. Ved nærmere ettersyn av bildene i oppskrifta (og jeg innrømmer at det tok sin tid å klare å se forbi kjekkasen og heller på selve genseren), oppdaget jeg at frontbildene faktisk er speilvedte! De hadde antagelig strikka opp modellen med "kvinnelukking" på knappestolpen, og løste dette nokså uelegant ved å speilvende bildet. Dessto mer uelegant var det at de glemte at om man fulgte oppskriften fikk man da ikke en pen fletteavslutning på yttersiden av knapphullet, heller en pen innside BAK knappestolpen. Som ingen noen gang vil se. Fellingene til ermhullene var dessuten sånn plassert at de ikke ble symetriske i mønsteret! Og DET hadde ikke sett pent ut! Strikka også ermene ca 5 cm lengre.

Mannen er ikke helt komfortabel med nyervervelsen, han mener den har noe feminint ved seg... Om det er flettene, knappestolpen eller knappene som er feminine, klarer ikke jeg å se. Jeg syns han er barsk. Selv med øreklokker på grassklipper. Der har jeg igjen for en oppvekst på landet!

Forøvrig har jeg aldri helt forstått hvorfor knappestolper for kvinner og menn skal vende hver sin vei! Andelen venstrehendte menn er kanskje større enn tilsvarende kvinner, men jeg tviler på at en hel tekstilindustri tar hensyn til dette! Er det rett og slett for forvirringens skyld? Jeg lurer.

På en snurr

"Det sitter midt i magen" ifølge DumDum Boys. "En pine og en plage, som iskalde glør". I litt mer alternative kretser er visstnok Solar Plexus sentrum for makten over eget liv (hva man lærer av internett! (o:  ). I strikkedesign er det pur glede, genial design og overraskelse. Jeg bøyer meg i støv, ull og kakesmuler for designer Annette Danielsen. Dette var morsom strikk! Ingen kjedepartier, ingen dødtid, ingen store vanskeligheter. Og se så fin den ble, da! Ok, kanskje bittelitt tight, men hva annet kan man vente etter 10 bursdager i nærmeste familie, 1 dåp, 1 konfirmasjon og ett bryllup på 1 drøy måned? Hugh Grant, go home.

Den dagen boka Sommerstrik kom i hus, måtte jeg begynne på denne toppen umiddelbart. Siden garnlageret mitt inneholder svært lite bomull og lignenede sommerlige garnkvaliteter, fant jeg isteden fram tynne og lette ullalternativer som kunne duge. 7-åringen fikk velge farge (de frammøtte på valgdagen var plomme, grå, turkis og denne ubestemmelige rødsaken), han var ikke i tvil.

Siden garnet var en årgangskvalitet uten andre opplysninger om seg selv enn at det bestod av 75 % ull og 25 % silke, het Knoll Samarkand, og hadde stått oppspolt på kone for strikkemaskin lenge nok til å bli både stivt og litt sprøtt, ble prøvelapp løsningen. Joda, det kunne muligens passe. Men jeg visste ikke før siste knapp var sydd i og toppen var vaska 2 ganger (spinnolje lukter ijæk) at den faktisk passa! Og at fargen overraskende nok slett ikke var så verst til meg! Takk, flaks og sønn!

Fakta:
Oppskrift: Solar Plexus fra Sommerstrik av Annette Danielsen
Garn: Knoll Samarkand, farge Wild Cherry. Utgått gammelt garn, men kan det være det samme som Holst garn sitt Samarkand?
Forbruk: 140 florlette gram!
Pinner: 3,5 mm
Størrelse: M
Knapper: 14 kokosknapper fra Etsy
Endringer: Ingen! Virkelig! "Ikke fiks noe som funker", som bilmekanikerkameraten sier!

Det foregår en hyggelig "bli-kjent" kampanje i blogglandia for tia med 11 spørsmål som stilles og besvares i øst og vest. Siden jeg som vanlig er litt treg på avtrekkeren, har jeg fått 11 ulike spørsmål fra 3 forskjellige hold så langt(Skrablera-Marianne, Felisia og Solveig-Solis)! 33 spørsmål, altså! For ikke å sette ny verdensrekord i meg-meg-meg pjatt, har jeg tatt meg den frihet å shoppe de 11 spørsmålene jeg helst ville besvare fra alle de stilte. Here goes:

1. Hvor er det mest spesielle stedet du har utført hobbyen din? I baren på en båt mellom Albi i Italia og Dubrovnik i Kroatia. Midt på natta, mens folk festa, sang og dansa. Vi var på backpacker-bryllupsreise, hadde tilbragt noen dyre dager i Roma, og ville ikke bruke ekstra penger på lugar på den halvlugubre ferja tilbake til Kroatia. Fantastisk ferie! Hva jeg strikka, husker jeg ikke. Men det var noe grønt!
2. Har du et prosjekt liggende bakerst, innerst i skapet som du aldri får gjort ferdig? Kremt, ja, hvem har ikke det? Og hvem vil vel innrømme det? Resteteppet til minstemann som etter planen skulle bli størrelse sengeteppe, en February Lady Sweater i et håpløst garn i en nydelig farge... For å nevne noen...
3. Hvilken nettside besøker du oftest for å finne inspirasjon? Bloggene deres og Ravelry. Ravelry var så banebrytende for meg at jeg regner tiden som før og etter Ravelry...
4. Hva er din favorittfarge? Og strikker du i samme farger som klesskapet ditt inneholder? Definitivt blått. Jeg prøver å være vill og gal og strikke med spennende farger, men vender stadig tilbake til mine egne nyanser. Det samme gjelder nok for kles-shoppingen  min. Jeg er rett og slett ikke vil og gal. Av natur.
5. Hvilken årstid liker du best? ALLE! Jeg er så glad for å bo i et land med ordentlige årstider!
6. Produserer du ufoer eller har du ett prosjekt av gangen? Jeg har mange prosjekter på gang samtidig, men jeg prøver å fullføre dem. Se spørsmål 2 for en granskning av samvittigheten min...
7. Når du bare må starte et prosjekt, av den typen som skal gå fort og greit, være morsomt og gi litt inspirasjon til deg selv, hva velger du? Barneplagg eller tilbehør. Gjerne noe jeg ikke har lagd på en stund, lace, fletter osv. Akkurat nå kjenner jeg det er veldig lenge siden jeg strikka noe med lace! På tide med et nytt prosjekt i kveld?
8. Foretrekker du ull eller bomull ? Ull! Blomster er for botanikere.
9. Strikker du gaver? Ja, dessverre. Altfor mange. Jeg plager meg selv med tidsfrister (som jul og bursdager), har stadig ambisjoner om å slutte å strikke til alle andre, men hvert år pakker jeg inn en hel haug med bløte presanger til jul... Heldigvis har jeg mange takknemlige mottagere!
10. Hvilken pinnestørrelse strikker du mest i ? 2,5 - 3,5. Fra 5 og oppover får jeg assosiasjoner til roårer. For all del, jeg liker årer! Veldig godt! Men helst på sjøen.
11. Har du hatt en fin dag i dag? Strålende! Har spist opp restene av bursdagskaka mi fra mandag, hengt opp de nye kjøkkengardinene jeg fikk av mamma ved hjelp av den nyopp-pussa musmorkrakken jeg fikk av ei venninne og flytta alle de kaotiske strikkepinnene mine inn i det superlekre pinne-etuiet en annen venninne har sydd til meg. Ja, jeg elsker hjemmelagde gaver! (og forresten har jeg liljekonvall på bordet som 7-åringen overraska meg med på bursdagen. Hvem kan vel la være å være glad da?)

Nå er det egentlig meningen at jeg skal stille 11 nye personer 11 nye spørsmål, men siden denne utfordringen allerede er langt framskreden blant mine bloggvenner, overlater jeg til den som måtte ønske det å svare på det knippe gode spørsmål jeg har plukket ut. Ikke noe press, bare et vennlig push. Hyggelig å bli kjent med dere!

Allergitestvest, take 2.

Som tidligere nevnt, har nevøen utfordringer i forhold til ull. Og som den ihuga strikketanta jeg er, lar jeg ikke sjansen gå ifra meg til å teste ut garn, ulike fibre og strikke i vildens sky.

Og som de utrolig generøse leserne dere er, stormet det på med gode tips, råd, erfaringer og "lykke til"-ønskninger da jeg serverte dere spørsmål anngående mulig ullallergi. Siden dette tydeligvis engasjerer folk, og lille nevø absolutt ikke er aleine om problematikken, tenkte jeg å dele noen av tipsene tilbake til dere. Så, om du er av typen som bare klør litt av ull, eller den mer ekstreme varianten som får flammende utslett ved lyden av sauebjelle, kanskje dette kan hjelpe:

• Lanolin, sauefett, som finnes i større og mindre grad i all saueull, er et kjent allergen. (Takk, strikkefarmasøyten!). I tillegg til å være i ull, brukes lanolin mye i kremer og kosmetikk, også i noen vaskemidler beregnet på ull (Soak) og tøymykner (Milo tøymykner). Du kan godt reagere på ull, uten nødvendigvis å ha allergi mot lanolin. Og du kan ha påvist kontaktallergi mot lanolin, uten å reagere på ullklær.
• For oss som tåler lanolin, er det et fantastisk stoff! Det gjør ulla vannavvisende, og salver av lanolin har helende egenskaper. Jeg hadde en brystsalve som jeg tror var nesten ren lanolin da jeg hadde ammebarn, den brukte jeg til alt fra det tiltenkte området til såre barnerumper, forkjølelesessår nese og sprukne lepper. Vidundermiddel!
• Mange kan reagere på ull av grov og "rustikk" karakter, men ikke på den mykeste myke behandla ull. Det handler da neppe om allergi, bare en hudirritasjon fordi fibrene i ulla skraper mot huden.
• Selv om superwashgarn gjerne kjennes enda mykere enn "vanlig" garn,  kan noen reagerer på den kjemiske behandlingen superwashgarn har gjennomgått. Prøv i så fall Nøstebarn ull eller lignende.
• Farga garn kan også inneholde kjemikalier fra selve fargene eller fikseringsmiddel som kan irritere huden.  Vask alltid nystrikka plagg før bruk! Vedvarer problemet, prøv å strikk med ufarga garn (sauer og alpakkaer finnes i mange flotte nyanser!), evt prøv økologisk garn som også skal være farga med naturlige fargestoffer for å kunne bruke betegnelsen økologisk.
• Det finnes mange andre naturlige fibre enn saueull! Lama, alpakka, angora, kashmere, kamel (!), hund osv. Old Mac Donald had a farm... Kun sau har lanolin. Men mange er allergiske for kanin og hund, så strikk en test.
• Vask strikka plagg så sjelden som mulig! Ull er temmelig selvrensende pga lanolinen, alpakka pga svovel. Luft og tørk av flekker. Særlig gjelder dette barneplagg, unger svetter lite! (sikkel og andre viskøse vesker er de derimot gode på...) Ull absorberer fukt uten å endre karakter eller egenskaper betraktelig.
• Alpakka er ikke ull, men hår! Dvs at det godt kan vaskes med shampo. Men: hold deg langt unna balsam og tøymykner, disse løser opp flokene og gjør at garnet loer grasalt. (Takk til dama i Du Store Alpakka-butikken på Gran for gode råd og ny lærdom! Nå veit jeg hvorfor den grønne jakka mi i BabySilk loer og nupper... Tøymykner... )o:  )
• Bånsull har ifølge Tusenfryd-Marit en olivensåpe som egner seg godt til håndvask av både det ene og det andre. Har ikke prøvd den selv, men den frister!
• Ingen meddelte spesielt positive erfaringer av akryl etc, de blir klamme på kroppen og gjør evt eksisterende hudirritasjoner verre. Det samme gjelder antagelig bomull som heller ikke transporterer fukt bort. Bambus og melkefiber kan muligens funke, har ikke prøvd dem selv. Men vil tro de har begrensa varmeegenskaper.

Puh, har jeg glemt noe nå? 

Og ja, allergierfaring: Etter noen dagers bruk av alpakkalua på hodet, fikk nevøen stappa den samme lua oppi bodyen sånn at den var helt inntil huden hans hele dagen. Uten tegn til irritasjon eller utslett! Hurra! Enn så lenge funker altså eksperiment alpakka!

Og gidder noen å fortsette å lese for å finne ut noe om vesten? Ok, short and sweet:

Fakta:

Oppskrift: Lark Vest fra Helga Isagers The Bird Collection

Garn: BabySilk fra DSA, farge 331 brun

Forbruk: 101 g.

Str: 3 år

Pinner: 3,5 mm

Endringer: Plukka opp 1 ekstra maske på smekkas største del for å unngå glippe ved knappene. Strikka dessuten hele bolen opp til ermhulene på vranga, 3 r og 1 vridd vr går for meg mye raskere enn 3 vr og 1 vridd r. Dessuten strikker jeg rette masker mye jevnere enn vrange. Altså enn vinn-vinn forandring.

Vestmodellen er min snart 7 år gamle smal-gutt. Noe sier meg at str 3 år er ganske stor? Med ekstra 20 m i vidden og 10 cm lengre bol hadde den vært helt hans størrelse... Noe sier meg at lille nevø på enda ikke fylte 2 år blir gående i kjole første sessong... Men hvem har vel noen gang lidd skade av varm sess?

Allergitest 1

Min lille nevø har iløpet av sine 1,5 år utvikla en sterkere og sterkere reaksjon mot ull. Det er jo helt K R I S E! Jeg veit ikke hvem som er mest bekymra, den strikkeglade tante eller mor som tross alt skal holde en liten pjokk varm gjennom kalde norske vintre. Tante ser i alle fall for seg knuste drømmer om deilige småbarnsplagg. Det er jo noe av det morsomste jeg veit å strikke, småttisting med gode muligheter for fargesprell og raskt fullførte prosjekter.

Løsningsorientert som man er, prøver man så klart ut alternativene. Hva med alpakka, vil han tåle det? Eller kashmere? Jeg har en liten rest av et 100 % kashmere nøste liggende til neste test, men med et vagt minne om at et bittelite (suuuperdeilig) hespe på 50 g sytrådtynn kashmere kosta nærmere 200 kroner, ser jeg for meg luksusgensere som ikke er så egna for barnehagebruk.

Første test er ikke snauere enn at den består av alpakka og silke. Nydeligdeilig garn, mykt som et barnekinn (et uten eksem etter møte med allergi-ull, i alle fall). Jeg krysser fingre og håper. Og er klar for å strikke opp en kolleksjon for neste vinter, fra topp til tå og innerst til ytterst. Håpe håpe!

Om noen har erfaring med ullallergi, gi meg gjerne noen tips! Om det er selve lanolinen (sauefettet) i ulla han reagerer på, burde vi nok ikke vaske klærne i milo heller. Er det noen som kjenner til alternative ullvaskemidler som ikke er tilsatt lanolin? Hvordan er det f.eks med Soak? Innspill og erfaring mottas med takk.

Om alpakka ikke funker, står jeg litt rådløs. Silke har vel visse varme egenskaper, men plagg i 100 % silke blir fort stive og uegna for en liten aktiv tass. Akryl og andre helsyntetiske "garn" byr meg sterkt imot, men jeg er villig til å svelge noen lodne syntetiske kameler om det kan holde nevøen varm. Men selges denslags makkverk av garn lenger? Og gir det egentlig noen varme? Som dere ser; jeg er totalt uvitende og trenger svar og hjelp fra dere!

Lua er en morsom konstruksjon hvor slip stitches gjør at man får et slags flettemønster som trer fram i bare en av de to garnfargene. Selve krona på verket er virkelig krona på verket: Fellinga i toppen. Fellingene implementeres i flettene slik at de ikke synes, og gir et spennende mønster som bukter og snor seg inn mot midten. Gøy! Etter avfelling utgjorde toppen et slags lite tårn pga felling over mange omganger mot slutten. Lett damping av lua tredd over et syltetøyglass løste problemet. Lett avrundet og jevn krone, perfekt for et rundt barnehode. Jepp.

Fakta:
Oppskrift: Oxidize fra Ysoldas nyeste lille bok Whimsical Little Knits 3
Garn: BabySilk fra DSA
Forbruk: 20 g gråblå 336, 17 g nestenlittturkisblå 318.
Pinner: 3,5 mm
Størrelse: 98 m, forhåpentligvis ca 2-3 år.
Endringer: Strikka ca 3 cm med vrangbord 1x1 før jeg begynte på mønsteret. Gjør lua litt høyere, men foretrekker det framfor ei lue som ruller seg i underkant. Barneplagg må sitte! Strikka ribben med 2.hver omgang i de to garnfargene, ga et litt rotete uttrykk. Note to me: strikk hele vrangborden i hovedfargen (her: grå) neste gang.

"Modellen" er sjokoladegutten min igjen. Takk, furtegutt!

Hell i spill og hell i kjærlighet. Og finaleplass i Håndlaga 2011!

De siste ukene har vært svært innbringende på give-away-fronten for min del. Jeg syns gi-borter er gøy for deltagerne og en fin måte å bli kjent med nye bloggere for arrangøren. Kanksje jeg må ha en selv snart? I alle fall, jeg tar stagig et lodd her og der fra de ulike loddbøkene, krysser fingre og strikkepinner og venter i spenning med loddene krølla i lomma. Og av og til kommer det inn en hyggelig melding: "du vant!"

Dette herlige garnet vant jeg hos Anne på Landet med bloggen A's almanakk. Det fantastiske Impulse of Delight-garnet falt perfekt i min smak, summit sock håndfarget garn i turkise-aqua-grønn-blåtoner, AH! Forelskelse ved første blikk. Garnet gikk rett på pinnene, ja de krøllete 2 mm metallpinnene jeg har vist før. Rillestrikk med vridde masker på hel og tåfell var drepen for mine stakkars skjøre småpinner. Jeg strikker vanligvis ikke så hardt, men vridde masker kjenner både mine hender og pinner at jeg har et anstrengt forhold til. I alle fall i sånne konsentrasjoner.

Sokkene er Lacy Kable Socks fra boka Knitting 24/7, nok et must av en bok. Herlig tilbehør, jeg har lyst til å strikke nesten ALT i hele boka, og har bare såvidt begynt. Denne linken kommer dere til å se igjen! (o:

Anne på Landets blogg er forresten en av mine favoritter, og vel verdt et besøk. Hun skriver godt og morsomt, har fine bilder og ikke minst fantastiske strikkerier. Masse inspirasjon der!

Noen uker etter kom dette luksusgarnet dumpende ned i postkassa mi (det er da mye bedre å ha ull en skjegg i postkassa?). Angora Fino fra BC garn i sart rosa farge. Garnet har enda ikke fortalt meg hva det skal bli, men jeg har hørt visking om noe ekstraordinært mykt og delikat til ei lita jente. Jeg venter i spenning. Garnet og den deilige teen var en premie fra snille Torunn, som bland annet har strikka verdens råeste marius/moods genser. Fantastisk!

Da jeg gjorde min forsiktige inntreden i bloggverden for 1,5 år siden, raste det pay-it-forward-runder på mange av bloggene jeg besøkte. Jeg kom meg liksom aldri helt med. Men denne gangen var jeg rask og heldig nok hos Marit og hennes frydefulle Tusenfryd! Gaven jeg fikk var en super strikketøypose (med enkel og svært effektiv lukkemekanisme, Marit!), en liten mappe til alt strikketilbehøret, og et par lekre pulsvanter i en av mine mest brukte farger. Alt laget med flid og nøyaktighet, herlig! Min temmelig saktevoksende hullkrus i kauni og finnull har flytta inn i strikkeposen, matcher den ikke bra?

Pay-it-forward er jo et slags altruistisk motsatt pyramidespill, så om en liten stund kan dere være med på min videreføring og vinne gaver herifra. Følg med!

Tusen takk for flotte gaver, alle tre! (o:

Om ikke all denne vinnerlykken allerede har gått til hodet på meg, fikk jeg regelrett sjokk da jeg oppdaga at ikke bare har flere av dere nominert meg i ulike kategorier i Håndlaga 2011, jeg er dessuten valgt ut som finalist i kategorien Beste Håndarbeidsblogg 2011!! Oh my! I beinhard konkurranse med 9 andre flotte blogger, hvorav dem min absolutte favorittblogg, er jeg beæret, stolt, stum (jammen godt jeg kan skrive ganske lydløst!), ydmyk og bitte litt nærvøs. Virkelig? Dere er herlige, bloggmennesker og andre besøkende, jeg setter utrolig pris på at dere tydeligvis setter pris på meg også? (o:

Om du har lyst til å stemme (på meg eller noen andre, selv i strikkeposisjon er ikke mine albuer spesielt spisse...), besøk Håndlaga 2011 og stem! Du trenger hverken gyldig legitimasjon eller oppnåd myndighetsalder ved dette valget, og valglokalene er faktisk åpne hele døgnet fram til 12. april! Snakk om valgvake!

Så var det dette med spill og kjærlighet, da, og hell i de respektive. Om alle denne strikkemedgangen skulle resultere i høye pærer (godt baggy luer er på moten!) og dårlig strikkekarma, er det kanskje best jeg investerer litt på hjemmbane også, og endelig begynner på de vottene Mannen har bedt om i et halvt år?

Petimillimeter

2 prøvelapper (mine 2 første, ever?) på en uke, OMG, hvor skal dette ende?

Men fint blir det tror jeg, og jeg kan liksom ikke få strikka fort nok! Og heller ikke bestemt meg for hvilket av de to prosjektene jeg skal jobbe med... For en bortskjemt heldiggris jeg er!

Vinnerlykke?

Ta-ta! Endelig trekning i lotteriet mitt, og for et loddsalg! 187 personer kommenterte giveawayen min, og med mulighet for maksimalt 4 lodd hver, delte jeg til slutt ut 392 lodd! Hipp hurra! Litt av en tombola! Og litt av en loddtrekning. Hadde egentlig tenkt å skrive små lapper og la ungene være med på trekningen, men med utsikter til null strikketid i kveld, lot jeg random.org ta seg av trekningen. Ooooooooog:

Vinnern eeeeeeeer:




.....(spent, nå?)....


.....lodd nr 176.....



Lise Kathrine!!!! Lise er innehaveren av bloggen Lises scrap og påfunn, og har ei lite tulle og en tass på vei, så dette passa vel bra? Håper dere får glede av teppet alle sammen!

Med et så enormt oppmøte, syns jeg at jeg burde trekke en trøstepremie også, såååå:

2 nøster New Zealand lammeuld i herlige isblå og petrol farger går til:

.....lodd nr 75....


Tidsoptimisten!!!! Så får jeg håpe hun har tid til å bruke garnet, da.... (o:
(og takk for Rowantipset forresten, det blir ikke det jeg strikker til Mannen denne gangen, men jeg har forelska meg helt i noe til meg selv....)

Dere var superflinke til å gi meg masse gode tips til gensere til Mannen, jeg har vært på nippet til å legge opp til bl.a. Cobblestone og Tora Frøseths Adonis. Men, det skulle være fletter, og Moans tips om vesten Laredo førte meg til designgjengen Twist Collective, og DER fant jeg akkurat det jeg lette etter: Gwendolyn!

Mannen har ydmykt bedt om at det ikke skal være så mye pupper i hans genser, ellers følger han nøye med på de voksende cm. Ja, jeg har allerede begynt. Ja, jeg strikka til og med prøvelapp!!!

Så Moan med bloggen Meg & Mitt: Tusen takk for inndirekte oppskriftstips! (likte vesten veldig godt også, men mannen er ingen vestmann... Kanskje jeg kan strikke den til pappa en gang?) Siden du er så glad i å strikke sokker, tenkte jeg kanskje litt sokkegarn kunne passe? Dette kommer snart i postkassa di:

Gratulerer alle tre, og tusen takk for deltagelsen! sender dere meg en mail med adressene deres? duBedaare@gmail.com

Nå har jeg mange nye flotte blogger som jeg er i ferd med å gjøre meg kjent med, HERLIG! (o:

Ha en fin dag, alle sammen!

Putekrig i fredstid

Jeg må være verdens heldigste venninne. Plutselig, helt uten anledning, og med perfekt timing for litt trøst og motivasjon, dumper denne overraskelsen ned i postkassa mi. 3 herlige nøster i perfekte farger for meg og min stue, i en spennende blanding av lin og bomull! Har aldri vært borti garnet, men har 1000 ideer og tanker om bruken. Det spørs hvor langt 3 nøster holder... (o:

Sammen med garnet kom noe så skjeldent som et lang og hyggelig kort, med fine ord og info om barn og håndarbeid. Rart hvor eksklusivt det kjennes i disse SMS og mail tider! Tusen tusen takk, snille A!

Mens jeg tok bilde av herligheten, kom jeg på at vårens kolleksjon av nysydde puter i sofa og sengebenk jo ikke var bønnhørlig dokumentert, så her kommer de:

Stoff: Ymse gamle rester spart til et passende prosjekt, noe nytt fra S&S og Marihøna i Larvik. Strikkaputa med fisker bak garngaven er et gjennoppstått babyteppe en velvillig barnehage vaska litt for hardt. Godt det kan brukes til noe annet!

Fototrykk via transferark av to kjekke sommerhelter som har blitt et år eldre siden i fjor, som da var herlig små med henholdsvis bleie på brygga og naken på trehjulssykkel i vannsprederen. I år er de belevne verdenskjennere (føles det som når jeg ser på disse bildene, men heldigvis røper alderen at de fortsatt er ganske små. En god stund til. (o:  )

Jeg prøver meg med litt bakgrunnstøy på bloggen her. Hva syns dere egentlig? Fargerikt eller rotete? Får ikke helt bestemt meg...

Postkasselykke! Og avsløringen....

For et par uker siden kom en pakke fra Pinnsvindesign med dette innholdet: Nydelige Clara (som jeg kastet meg over og startet med umiddelbart) med deilige Isager Alpaka 2 i rustrødt og Mille fra Design Club DK, med garn i en fantastisk ull/silke blanding. Lykke o lykke.

Bare ett skår i gleden: Garnet til Mille hadde feil farge... Altså, rødfargen var fin den, men til en som kler rødt... Jeg er liksom litt på en rød bølge (ikke politisk, altså!), strikker rødt til mine små feminine mottagere, maler garasjen rød, høster de siste deilige overmodne knallrøde tomatene osv. Og jeg vurderte i mange dager om jeg skulle ta den utilsiktede utfordringen fra Pinnsvindesign og fravike mitt faste, trygge blåe fargevalg og for en sjelden gangs skyld strikke rødt, til meg selv. Men. Jeg har ønsket meg Mille lang lang tid, og har ganske stor tro på at hun kan bli min nye favorittgenser. Da er det ikke rom for impulser og feilleveranser. Så jeg byttet farge. Tilbake til blå. Pinnsvinene i Bergen var utrolig serviceinnstilt, ikke noe problem med retur. De gav meg til og med et ekstra nøste Isager Alpaka 2 (som ruller opp på favorittgarn plassen!) som kompensasjon for utlegg til porto! I LIKE!

Dette var hva som ventet meg i min stapp fulle postkasse i går: Nytt garn til Mille, ekstranøste fra Isager, som jeg allerede har en plan for, strikkebladet The Knitter som jeg abonnerer på, og ny katalog fra Nøstebarn... Oyoyoy! "Det e min dag, min dag i daag...." (o:

Og ikke nok med det: I dag kom denne fantastisk innholdsrike pakken fra min hemmelige venn på Hobbyforum! Sveve sveve!

Noen høyt oppe i strikkeuniverset/Posten må elske meg...