Er det lov å base i senga?

"Mamma, kan jeg base i senga?" Dette spørsmålet stilles daglig her i huset (sammen med "hvorfor døde dinosaurene?", "Hvorfor mååå kroppen sove?" og "Er det lørdag i dag?"). Det er ikke alltid tålmodigheten er av det lange slaget til utførlige svar, ei heller når en plutselig er tom for reine pysjbukser. Hva er vel bedre da enn å sy om et gammelt plagg, gjøre det beste ut av de detaljene som allerede er i plagget og tilføye kun de høyst nødvendige sømmene?

Som man kanskje kan se har denne buksa hatt et tidligere liv som skjorte, herreskjorte, av et fint merke. Tydeligvis godt likt, for den er myk og god etter lang tids slitasje. En 4-åring har ikke lengre bein enn at skjorteermer lett gjør nytten. Etter å ha klippet ermene av resten ved skuldersømmene, brukte jeg et shortsemønster jeg fant på sybordet til å tegne opp sånn ca hvor jeg skulle klippe for søm midt foran og midt bak på buksa. Får å få litt mer rom for barnerump, sydde jeg på en slags linning som var litt høyere bak enn foran, kanskje 6-7-8 cm? Bretta dobbelt ned, sydd som løpegang, itredd strikk. Når innsatsen ikke er så høy i form av dyre stoffer eller plagg som MÅ passe, kjenner jeg at det er mye letter å ta det på sparket, bare prøve, ikke være så nøye med mønster, LEKE! Det er gøy og går raskt, resultatet blir vinn eller forsvinn.

I sønnens øyne var dette definitivt vinn! Særlig når han fikk innvilga 3 minutters basing ved leggetid for fotograferingens skyld...

Pianofingre

Jeg skulle gjerne hatt dem. Pianofingrene. Evnene deres, altså, utseendemessig fungerer disse arbeidsnevene mine bra. Oldemor var i følge ryktene en fantastisk musiker, med international skolering. Grieg har vært på hytta vår, jada, selveste Edvard, skrevet i hytteboka og greier. Han var nabo og venn av Oldemors foreldre, og antagelig en stor inspirasjon for Oldemor. Jeg husker faktisk Oldemors fingre, trass i våre få år med sameksistens. Ikke som lange og slanke og musikalske, men som fascinerende gjennomsiktige. Det var nesten så jeg fikk røntgensyn når jeg så på Oldemor. Jeg tror de var litt blåturkise, omtrent som den svært syntetiske morgenkåpen hennes jeg også vagt minnes. Det er ikke rare minnene av en dame med et svært langt og svært innholdsrikt liv. Men det er da noe.

Jeg får nøye meg med disse minnene, hennes musikalske talent og pianofingre arvet jeg ikke. Har ikke sett snurten av dem. Allikevel fortsatte jeg på disse vottene, selv om jeg allerede før tommelhullet så at de kom til å bli aaaaalt for smale. Strikk er da elastisk nok, så for å kompensere for manglende vidde, strikket jeg dem ekstra lange. Naiv, jeg? I alle fall optimist!

Heldigvis kom svigermor på besøk. Hennes små nette damehender smatt rett på plass, vottene passet perfekt! Og jeg måtte bare innse at, sukk, disse var ikke til meg, trass i min uavsluttede forelskelse i både garn og mønster. Jeg falt så til de grader for det litt luksuriøse og ganske spesielle garnet da jeg fant det at jeg lukket øynene for at det var myyye tynnere en hva oppskriften ba om. Man får som man sår. For små votter.

Jeg benyttet anledningen til å ta bilde av vottene mens de satt som støpt på svigermor. Da jeg dro fram kameraet, utbrøt hun: "Vent litt, jeg må ha på leppestift først!" (o: Kan dere se det? At hun er fresh og nysminket?

Det tilsynelatende flettede mønsteret er laget ved kast og sammenstrikking av masker, håndflatenes (eller palmene, som en nederlandsk venn med litt improvisert norsk kaller dem) ribb gjør at vottene omslutter hånda. Siden alle rettmaskene er strikka vridd, trer maskene og mønsteret ekstra tydelig fram. Og jeg har kommet over mitt ambivalente forhold til vridde masker, fra å syns de er tidkrevende herk til å se på dem som bare en annen måte å strikke på.

Mansjettene vrir seg i motsatt retning, litt kult, men de tok virkelig uforholdsmessig mye tid. Tror jeg bare strikker ribb med 1vridd r, 1 vr neste gang. For det blir flere. Ganger. Jeg vil jo ha disse vottene!

Facts: 
Oppskrift: Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn (fantastisk hefte, vil strikke nesten ALT!)
Garn: Perenne fra Bouton d'Or, delikat og litt rustikk blanding av 70 % mykeste ull og 30 % rå lin.
Pinner: 3,5
Forbruk: ca 2 m unna 1 nøste! (=50 g)
Størrelse: Små pianofingre

Blåmann, blåmann

Liten nyfødt i nabolaget. Klart han må kles varmt for vinteren!

Har hatt denne oppskrifta utprinta i flere år Drops nye BabyAlpaca Silk blei det ei lett og myk, men varm, babyjakke.

Rillekantene i knappestolpen så litt lurvete ut, som de ofte gjør i alpakkagarn med mindre elastisitet enn ull (jeps, jeg prøver å skylde på garnet, det kan da overhode ikke ha noe med min teknikk å gjøre?? Hrmft.), så jeg hekla på en rad med fastmasker i etterkant, 1 fm i hver rill. Syns det blei en nett og fin avslutning. Knappene er alt annet en barske, men søtt duger til en gutt i str 6-9 mnd.

Facts:
Oppskrift: Garnstudio, modell nr z-023-by
Garn: BabyAlpaca Silk fra Drops
Forbruk: ca 3 nøster? Jeg HAR vied, for jeg syns det er så gøy å følge med på Ravelry hvor mange meter (eller kilometer!) jeg har strikka, men jeg husker aldri hvor jeg skriver sånt ned... Ordning & Reda, kom til meg...
Pinner: 3
Str: 6-9 mndr

Kleshengeren fra loppis er jeg så glad i, så den får duge for fotografering, enten det er flink pike eller flink pjokk.

I forrige innlegg gav jeg dere en liten botanisk utfordring i form av fjellflora, og den ellers anonyme bloggleseren Anne med bloggen  Det X-Bundne Håndarbeidsgenet var helt uovertruffen! Noe sier meg at vi har mer enn strikking og biologi til felles, som studiested og hundepreferanser? Gleder meg til å bli bedre kjent med deg på den nyoppstarta bloggen din! Men, du slipper ikke unna med heder og ære, mail meg adressen din og kanskje yndlingsfargen din, så dumper noe ned i postkassa di! dubedaare@gmail.com

Visste du forresten at enghumleblom på svensk heter Mormors natthuva? (= mormors nattlue, svensk rettskriving er ikke blandt mine sterke sider gitt, vi fikk "svenskeantenne" omtrent da jeg hadde nådd en tenåringsalder med interesse for annet enn tv-titting). Fint navn?

(Bildet har jeg lånt her)

ThunderCats - HO!

7 års bryllupsdag er visstnok ULL-bryllupsdagen, og derfor en ypperlig anledning til mannestrikk. Da jeg kom over dette diagrammet til Tordenkattenes symbol, og jeg tilfeldigvis akkurat hadde testa ut dobbeltstrikkteknikken på en gryteklut, var kombinasjonen gitt: ThunderCatslue!

For de av dere som ikke var 8-9 år i 1984 da ThunderCats kom, kan jeg fortelle at disse menneskelignende kattene var helter i en tegnefilmserie (og tegneserie) som Mannen var lidenskaplig opptatt av i sin barndom. Og det rare er at, til tross for enorme framskritt i animasjonsteknikk de siste 20 åra og et utrolig utvalg av gode nye animerte barnefilmer, så fenger disse filmene på nytt de to minste gutta i huset også! Trenger jeg å fortelle at det har kommet inn to bestillinger til på denne lua? I henholdsvis str 4 og 6 år? (o:

Facts:
Oppskrift: 120 m (i hver farge), dobbelstrikk og ThunderCatsdiagram
Garn: Pt5 Sport, 1 nøste rød, 1 nøste svart (det holdt AKKURAT! Satt igjen med kun noen ørsmå meter med garn i hver farge)
Pinner: 2,5 (ja, virkelig, maskene blir mye løsere i dobbelstrikk siden det ligger en maske i mellom hver maske man strikker av hver farge) på diagramdelen, 3,5 på krona.
Str: Fornøyd mann

Flaks at vi tilbragte noen av sommerens varmeste dager ( i alle fall her hjemme ved kysten) på Hardangervidda så lua kunne innvies umiddelbart! Lykken er ei 116 år gammel KALD steinbu på fjellet!

Hva dobbelstrikk angår: Digger det! Gøy å lære en ny teknikk, som gir rom for nye flerfarga muligheter uten begrensninger som lange tråder på baksida etc. Men Aller Anfang Ist Schwer (som pianolæreren min prøvde å innprente i meg, noe jeg egenhendig erfarte og aldri kom forbi på pianoet...), resultater er ikke helt smooth enda, jeg har en tendens til å strikke innsida (vrangmaskene) løsere enn utsida... Rom for forbedring er en utfordring jeg gjerne tar! Foreløbig går teknikken ganske sakte også, man strikker jo tross alt 2 luer på en gang!

Vel, sånn ser det ut når familien biolog finner et lemenskjelett som ikke kom seg gjennom vinteren... Beinstrukturer studeres, plausible forklaringer på hvorfor denne lemenen ikke fikk være med på årets smågnagerår-festival i fjellet og hvor den er nå kreeres, 4 åringen synger trist i empati mens 6 åringen maser om å få ta med skjelettet hjem til skjelettsamlinga... " Væææær så sniiiiil, Mamma?" Engasjerende!

Og om du trodde den hatteformede fjellformasjonen i bakgrunnen er Hårteigen så tok du feil! Det er nemlig "Indiana Jones"-fjellet... Så det så...

Eller hva med en leksjon i hvordan noen kjøttetende blomster spiser seg mette? Ny entusiasmen og spørsmål om å ta med hjem... Stakkars hjernevaska nerdebarn.

Og for ordens skyld: De lille blomstene på bildet er kjøttetere, men bruker ikke den teknikken mannen gestikulerer.

Vi var heldige og kom midt i blomstringa, kort og intenst! Og fikk friska opp fjellflorakunnskapene.

Så hvor mange av disse kan du? Den som klarer å navngi flest, får en strikkerelatert overraskelse i posten!
Jeg kan minne om at vi befant oss på 1300 m.o.h., så begynner du med fjell- , har du kommet langt... (o:

En 6-åring i fri dresur

Storebror i huset er skoleklar i høst. I anledning barnehageavslutningen før sommerferien, ville han gi to av tantene i barnehagen en liten gave. Disse to har fulgt han ekstra nært, og de er nok blant hans første store kjærligheter.

Og før alle pedagoger der ute hisser seg opp over at jeg kaller dem tanter, kan jeg opplyse om at jeg er fullstendig klar over at dette er svært ukorrekt politisk og kulturelt, men ærlig talt, damer, hvem tror vel at jeg mener GAMLE tanter, grått hår, briller og strikketøy? (kremt, bortsett fra det gråe håret, passer jeg selv godt inn i denne gamle tante beskrivelsen...) Jeg mener tanter i sin beste form, nære og kjære familiemedlemmer. Er det ikke en tillitserklæring å kalle barnehagepersonell for tante?

Nok om det. 6-åringen har forlengst fått prøve seg på mammas strikkemaskin, og etter ville fabuleringer om at han ville strikke jakker eller gensere til damene, ble vi enige om at luer kanskje var et litt mer passe prosjekt.

Stolt og fornøyd valgte han selv ut garn i strikkebutikken, og som alle kan se ble han forført av de gnistrende fargene i to nøster Fabel fra Drops. Heldigvis er mottagerne fargerike damer på flere måter, så vi får håpe disse falt i smak?

Klart mamma måtte hjelpe til med opplegg på maskinen og treing av garn, og klart jeg måtte assistere overgangen fra ribb til glattstrikk. Men ellers er dette sønnens verk, både form, farge og utførelse.

Etter mangeåring indoktrinering i barnehagehverdagens organisering, var sønnen fast bestemt på at det måtte stå navn på luene. Med tekstiltusj og nyervervede stavekunnskaper ble sjarmerende og tildels speilvendte bokstaver festa til fleecehjerter han allerede hadde klippet ut. De som tror maskinstrikking gjør seg selv, kan tro om igjen og spørre 6-åringen. Etter denne strikke-, klippe- og skriveinnsatsen var han utslitt og leggetid forlengst passert. Mamma måtte derfor vikariere på kveldskiftet med påsying av hjerter og sidesøm.

Dere kan tro det var en stolt gutt utkledd som astronaut som overleverte egenproduserte gaver på avslutningsfesten! Etter å ha lest dikt høyt! For bl.a. en stolt og rørt mor. (o:

Forøvrig har oppdagelsen av strikkemaskinens tross alt relative hurtighet gjort at strikkepinnene hans ligger ganske på stedet hvil med et lite antall gule masker på.  Hans pågående prosjekt er nemlig et vognteppe til kusina! Ikke dårlig av en 6-åring, eller hva?

Facts:
Garn: Fabel fra Drops, 1 nøste per lue
Pinner: Nope, strikkemaskin
Oppskrift: Tegnet opp på stort hvitt ark av sønn og omformulert til maskeantall og omganger av mor med kalkulator og lue-erfaring