Tre små bokstaver - L E V

Jeg liker mandager, jeg. De er så fulle av muligheter og optimisme - gang på gang. Det er jommen fint å ha denne jevne troen på og tilliten til at jeg har fine ting foran meg. Samtidig opplever jeg det viktigere enn noen gang å ikke bli borte i nettopp "foran meg". I ordene, tankene, ideene og forestillingene om det som skal komme... Leve kan jeg jo bare gjøre akkurat NÅ. 

I dag må jeg derfor dele litt av prosessen bak denne AJ-siden. Den startet nemlig i framtiden. Jeg fant frem noen gamle art-journal-stempeltekster fulle av gode sitater og sannheter. AJ-siden var hvit og fin, og når jeg stemplet de fine tekstene med sort blekk, ble de nesten som i sangen om "Du skal få en dag i mårå, med blanke ark og fargestifter til...". Så rent og tydelig og enkelt. Helt til jeg stemplet "Fake it 'till you make it"-babe'n. Den fikk skikkelig dårlig trykk og plutselig satt jeg der og kjente at det traff meg rett i magen! Plutselig ble det dårlige avtrykket nettopp bare det - et dårlig avtrykk. Tekstene rundt ble bare massivt kaos og harde bokstaver. Jeg ble irritert og pøste på med enda mer bokstavkaos på kryss og tvers! Prøvde å skrive litt med hvit penn oppå for å redde tankene, men alt druknet. 

Ok, så stemplet jeg fake-dama én gang til, på et rent ark, klippet ut og limte den over. Nå ble i alle fall trykket skikkelig, og jeg digger jo egentlig dama! Hu er kul og har attitude! Så drit i ordene - få frem dama, Åshild! Fram med farger - få dama til å skinne her og nå. Pøs på med glitrende gullprikker også! Jeg klippet ut en glossy, smilende munn fra et blad og plasserte den først som munn på dama, men da ble uttrykket plutselig så sarkastisk og det vil jeg ikke. Jeg liker dama og jeg liker smilet - begge må få skinne naturlig. Bokstavene LEV kom plutselig, kanskje inspirert av den lattermilde munnen? 

Tekstsiden måtte også lages. Som en renere variant av kaossiden, kanskje. Det er det jeg liker så godt med art journaling og kunstterapeutisk jobbing: ut av kaoset kommer det ALLTID et fokus. Og mitt fokus ble så tydelig på tekstsiden. Bokstavene er der, men de er utkrystallisert i 3 av dem: L E V. For i dag er det det jeg trengte å høre. Joda, det er mandag og tid for ny uke, nye planer og alt det der, men det er også - like viktig - tid for å leve akkurat her og nå. 

Så - kos dere med ny uke, blanke ark og nye muligheter, men også med å LEVE. 

En ny begynnelse

Enn det...! Enn det at det første jeg viser frem i 2018 er en Art Journal-side! Undrenes tid er ikke forbi... Jeg har ikke laget AJ-sider på år og dag, ja, strengt tatt føles det som om jeg ikke har laget noe kreativt på år og dag heller. Det er vel strengt tatt ikke sant, men tanken viser bare at papirkreativitet har vært nedprioritert lenge. Det har vært så mye annet i livet mitt som har krevd både tid og fokus. Nå lengter jeg etter forutsigbare hverdager igjen og en fin fortsettelse på det nye livet mitt. 

Jeg har brukt art journaling mye i tidligere prosesser og har lyst til å sjekke ut om det kan være en fin måte å både jobbe meg igjennom og dokumentere denne prosessen også. Så derfor ble det en litt fortumlet start med litt spray, gesso, teksturpasta og fettfarger - og jeg er forundret over hvordan siden endret seg underveis og ble akkurat slik den tydeligvis skulle bli. Jeg får ta det som et tegn på at det er greit å ha tillit til at livet skjer og finner sin vei - i stor grad uavhengig av hvilke planer jeg prøver å legge. 

Vi trenger håpet

Det er oktober og rosa måned. Det er også kvelden før ny kreftkontrolltime. Sånt blir det mye tanker av. Og følelser. All fornuft sier at jeg ikke trenger være redd, men redsel er ikke fornuftige greier. Det sitter i margen. Der har den bitt seg hardt fast i hele dag. Kjevene er helt ømme av bitingen. Sånt blir det ikke mye ord av. Heldigvis er jeg heldig. Jeg er heldig som ikke trenger ord for å få uttrykt følelser. I dag kom følelsene ut via en pensel, og sånn på tampen dukket ordene frem også. Rammet inn i den hvite firkanten sånn at jeg har litt kontroll på dem. Uleselig for deg, meningsfulle for meg. Der i bokstavkaoset står historien min. Den starter merkelig nok med ordene "Jeg er heldig". Jeg ER heldig. I morra er jeg så heldig at jeg får møte en fantastisk dyktig kreftlege som ikke bare tar seg tid til å se på blodprøver og kjenne etter kuler, men som bruker minst like mye tid på å både småprate og ha fokus på håpet og fine ting. Jeg ER heldig som bor i Norge når jeg var så uheldig å bli syk. Så, om rosa sløyfer, oktober måned og kreftkontrolltime er kraftkost å fordøye, vil jeg være med og løfte frem fokuset på brystkreftforeningens viktige arbeid. Vi trenger håpet. 

https://kreftforeningen.no/rosasloyfe/

Life is tricky, baby...

Nok et maleri fra fredagens kreative kaos med Heike. Her mistet jeg helt tellingen med hvor mange lag det er med maling... Lærte den hårde veg at India Ink er lurt til å spare til det øverste laget, for det spiser seg igjennom flere lag med maling. Noterer meg det til neste bilde... 

Også her legger jeg ved bilde av det første laget - sånn just for skøy :) 

Bloom, baby, bloom.

Jeg har nettopp hatt besøk av Heike, og det gir alltid godt påfyll på flere plan. Gode samtaler, rusleturer, latter og kreative sprell. Denne gangen lot vi kortlagingen ligge og kastet oss ut i lek og moro med pensler og maling. Collage og lag-på-lag-på-lag med maling, mye frustrasjon, minst like mye konsentrasjon og definitivt mye eksperimentering. Jeg har lenge hatt lyst til å male bilder hvor jeg har fokus på flytende, lekne og "tilfeldige" overganger mellom fargene og elementene, og ikke så stilistisk og detaljert som jeg vanligvis bruker. Men, gosj - det er tusen ganger vanskeligere å være fri og leken i strøket! Det var virkelig en prosess i å gi slipp på både forestillinger, tanker og vaner, for det er sykt lett å ramle ut av det intuitive og over i det kontrollerte. Og når man jobber lagvis, så er det vanskelig å gi slipp på de tidligere lagene og stole på at det dukker opp noe nytt som kan være minst like bra. Jepp - maleprosessen er en miniutgave av livet... 

Helt nederst i dette innlegget ser du hvordan bildet så ut etter det første laget. Det skjedde mye på veien, som du ser. 

"...og i det at kunne nynne selv om livet falder langt."

Jeg hadde nesten glemt hvor godt det er å få tanker og følelser ned og ut i form og farger. Noen dager fylles jeg av intenst dype hjertesukk og de kommer uten forvarsel og uten noen konkret grunn. Det er bare sånn at livet mitt tydeligvis har behov for å ta et dypt sukk. Men disse dype sukkene har en tendens til å både lamme meg og gjøre noe med humøret. Jeg tror det er sorg som presser på - og det er helt greit. Ja, helt naturlig. De fleste av oss har noe vi sørger over og noen ganger må sorgen luftes. 

Jeg tok frem en av collagebakgrunnene mine og kjente at alle de glade fargene trengte dybde i dag og slik fikk sorgen ta plass uten å lamme meg. Og teksten som jeg hadde spart på, ga bildet mitt enda en dimensjon. For det er noe i det å tillate seg selv å nynne litt selv om dagene kan være tunge. Jeg fylte kontoret med musikk for sjelen og tenker at musikken har malt seg inn i bildet som en nerve.  

Maleri i prosess... Stas!

Det er lenge siden jeg malte bilder. Nå har jeg funnet frem igjen malesaker og prøvd meg på litt lek og moro. Ja, for det er det dette skal være - kun lek og moro. Jeg tester teknikker, prøver ut fargekombinasjoner, klipper, limer, skribler, stempler... Og koser meg! Nå sier jeg at bildet over her er ferdig. Det er malt på lerret i størrelsen 30 x 40 cm. 

Teksten sier: 

"dette fikser du 

ett skritt av gangen"

Slik så bildet ut etter at lag 1 var ferdig:

Så ville jeg ha et lag med collageelementer:

(Og plutselig passet bildet best i liggende format... Men som du så på det ferdige bildet, ble det (i siste sekund omtrent) i stående format likevel. Jeg fikk assosiasjoner i bildet som gjorde at det bare måtte være stående. Så jeg rev av den pålimte teksten og limte den på på nytt - riktig vei.) 

Grønt kaos

Disse ATC-ene ble overhode ikke slik jeg hadde tenkt at de skulle bli! Kaotisk prosess, kaotisk bakgrunn og kaotiske tanker... Men så er det greit innimellom og si at, joda, dette er godt nok. Denne gangen var det viktigere AT jeg fikk laget noe enn at det skulle bli så vakkert. 

Bakgrunnen er sprayet, sammen med stensiler. Så har jeg fargelagt litt med fettfargene til Distress og drodlet litt med både China Ink, sort og hvit penn. Temaet var "Blomst(er)". 

Kjærlighet uten det røde...

Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har vært så som så siden lenge før jul, og det har visst humøret vært også. En salig blanding av fatigue og vinterdepresjon har gjort at jeg har blitt Sjefen av sofaen. Det blir det ikke mye kreativt ut av. (Bare en haug med MasterChef-episoder og oppussingsoprogrammer...) 

Men så er de disse ATC-greiene, da. De har vist seg å være de mest overkommerlige å gå løs på. Ja, jeg skriver bevisst "gå løs på", for her er vi langt unna flow og mojo og sånne ting som gjør at fingrene går av seg selv... Nei, vi snakker kamp og utfordring og småslossing og pushing. En real kamp med farger, materialer og teknikker. Men de er ganske små (2,5 x 3,5") og skal bare byttes bort og ikke selges (og det gjør noe med prestasjonsangsten). Dessuten er det ok å lage mange like - disse skal jo være en serie på 6. Så på scrappetreffet i Tromsø, sånn laaangt ut i de sene lørdagstimer, sloss jeg meg frem til disse - temaet var "Kjærlighet uten rødt". Og jeg kjente til og med glimt av skaperglede underveis i prosessen! Så til dere som har det som meg og føler dere må sloss for å få til noe kreativt: test ut ATC-er. Få med deg en venn eller tre og avtal at dere skal bytte innbyrdes. Det er koselig og (i alle fall ganske) upretensiøse greier. 

Fargebombe!

Jeg er så grådig glad i årntli'e farger - sterke, lekne og glade farger, og gjerne i kontrast til sort og hvitt. I dag fant jeg igjen en collagebit jeg hadde liggende i en restekasse og den ble dagens mønsterark. Syns den litt røffe collagestilen passer så godt til brushstroke-stemplene våre. Og så fikk jeg plutselig lyst til å lete frem igjen den ene stempelplata med art journal-stempler, for den er det veldig lenge siden jeg har brukt. Så ble det et vindu i frontpanelet, og ei av damene inni kortet. Og litt drodling sånn på slutten. Og jepp - om du skulle lure: jeg har kosa meg skikkelig med dette kortet! Skulle du ha lyst til å kjøpe det, ligger det i nettbutikken min - sammen med både andre kort, en haug med Pinguer og en del malerier og collager. 

www.kreativtuttrykk.no 

Og dermed er kort 4 - uke 1 laget!

#åshildsnyttårsprosjekt

(Og her kommer to like bilder av kortet - men med forskjellig bakgrunn... 

Jeg greide ikke bestemme meg for hvem av dem som funket best... Hihi)

En dose galskap

Klin crazy bananas! Ikke spør meg om hvordan dette kortet ble laget, for det husker jeg ikke. Jeg vet bare at det involverte mye klin & klæsj og en god dose galskap. Men det funker på sett og vis, det også... Nå stikker jeg til Køben noen dager. Håper på godt påfyll der nede! Jeg skal ha øya åpne for det som måtte komme. 

Takknemlighet og sånt...

Dagens kort burde egentlig ikke se slik ut i det hele tatt. Eller kanskje litt sånn likevel... Egentlig burde jeg lagt ut Art Journal-siden jeg laget i dag, for den er ekte meg akkurat i dag. Men den er så sinna og sinnaskalmanjoikkeværenårmanerfriskmeldtfrakreftogsåntsvineri. Da skal man jo være full av takknemlighet. Og joda, jeg er det også. Men ikke bare. Definitivt ikke bare. 

Så da velger jeg en slags middelvei med dette kortet som er laget av et temmelig kaotisk selvlaget klinogklæsjbakgrunnsark. Kaos og det svarte - sammen med en hvit og enkel takk. Let it be. 

(Sinnavarianten ligger lagret her i bloggen. Kanskje dukker den opp - kanskje ikke. Jeg er ikke sikker på om jeg er modig nok til å stå frem med alle de sinna og utakknemlige tankene og følelsene mine. Enn så lenge får dere ta til takke med litt ambivalent takknemlighet...)

Se, hun maler!

Det er veldig lenge siden jeg har malt bilder. I dag kastet jeg meg ut i det! Hadde sitatet som utgangspunkt og satte igang med prosessen - som jeg aldri vet hvor leder hen... Det er jo noe av det fantastiske med kreativitet! Den lever sitt eget liv hvis jeg bare våger slippe den til. 

Her er noen bilder fra prosessen:

Først sprayet jeg bakgrunnen med litt grønt og turkis - og vips, så dukket regnbuen frem.

 Så la jeg til noen collageelementer for å skape litt liv i bakgrunnen. Papir og teksturpasta.

 Deretter fikk jeg plutselig behov for å dempe bildet litt og malte den nederste delen sort.

 Og så sleit jeg veldig med å få til den venstre delen av bildet, så klippklipp - bort med det!

Finishen satt langt inne, men det ble jo et bilde til slutt. Men aller viktigst: jeg har hatt så fine timer! Det å kunne forsvinne inn i det kreative, er like spennende og godt hver gang. Nå rydder jeg opp for i dag - og gleder meg til nye timer i morra. Jeg må jo bruke regnværsdagene på en fin måte, sant? 

Nytt design - nytt innlegg - ny vår

Overskriften sier det meste, egentlig. Jeg har frisket opp med nytt bloggdesign, krydrer det med de nyeste kortene jeg har laget og gleder meg over å ha en splitter ny vår foran meg. Nå håper jeg den vil boble over av kreativitet. Bring it on - jeg er klar!