Little Bee (2008)
- Chris Cleave
Oversatt av Guro Dimmen (2010)
Mitt første lesereksemplar fra Aschehoug etter å ha fylt ut
dette skjemaet.
Sarah og Andrew reiser til Nigeria på redde-ekteskap-tur, møter Little Bee, søster og jagende soldater på en strand og blir stilt ovenfor et umulig valg som redder liv. 2 år senere dukker Little Bee opp i England.
Fokuset skifter imellom Little Bee og Sarah, nåtid med stadige tilbakeblikk, forskjellig synsvinkel, forskjellige tone, språk og stemning.
Sarahs kapitler dreier rundt ekteskapet med Andrew, elskeren og øyeblikket på stranda. Little Bee forteller om landsbyliv i Nigeria, flukt og kulturforskjeller. Kapitlene er like ulike som de 2 hovepersonene.
Sarahs er hverdagslig England, lett å like, kjent problematikk og jeg kjenner jeg blir revet med og vil vite mer. Trekantdramaet og forholdet til Lawrence, utfordringene på jobben, problemene med sønnen - er alle ting jeg vil vite mer om, godt fortalt, godt skrevet.
Little Bees kapitler derimot hadde jeg problemer med.
Den eneste måten å lese de på er å banke inn forutsetningen om at Little Bee kommer fra svarteste jungelen og er speilblank på alt vanlig vestlig - (jmf colaflaskescenene i filmen The Gods must be crazy) - biler, radio og oljearbeidere tilside - men til og med velmenende hjernevasking strander der.
- for etter 2 år på engelsk interneringsenter (flyktningcamp) snakker hun som dronningen og har utviklet seg fra naiv landsbyjente til en orakelvis Mama Africa. En visdom som understrekes ved stadige passasjer der hun filosoferer over hva - jentene der hjemme - ville ha synes om dette - om fløyel, Topgun, midtsidepiker osv.
Disse sekvensene er sikkert også ment å være morsomme og kommentere forskjellen mellom de 2 kulturene, som koret i greske tragedier (iflg. Cleave selv) - men jeg synes det blir litt krampaktig, ikke nytt - ikke morsomt og vi ser det jo hele tiden på film (fisk på land genren)
Andre Språk-hangups.
- Yevettes Jamaica dialekt som har blitt oversatt til å høres ut som Schønemann i Olsenbanden - skarru, virru, - jæ hakke no pappir å skrive på, jæ kanke skrive - (s21). Litt forskjell på jamaica-maannn og det intrykket dette gir.
- Tror i det hele tatt oversetteren sliter litt med Little Bees kapitler så det kan hende jeg hadde likt det bedre på engelsk.
- Måten Little Bee snakker til Sarahs 4-årige sønn på er beyond troverdig - og normalt godtar jeg glatt overdrivelser, overnaturlig og waayy over there - men det er noe med måten det er skrevet på som skurrer - som Crocodile Dundee som vha bush historier bonder med alle barn - so også Little Bee. Hun griper inn i situasjoner der Sarah må gi tapt - serverer visdom fra sitt indre og Charlie forkaster sitt tantrum og blir from som et lam.
- - å drømme drømmmer.
Jeg ville virkelige like denne boka og jeg trodde jeg kom til å elske den. Rapportene fra inn og utland er stort sett glødende - og jeg hadde håpet på kleenex og politisk avmakt hele veien. Det er i utgangspunktet en viktig historie som blir fortalt og jeg tviler ikke et sekund på at slike ting foregår - både i Nigeria og i engelsk flyktningpolitikk.
Men til og med når jeg skyver alt språklig flisespikkeri til side er det noe som mangler - som om Cleave ikke helt har bestemt seg for hvilken bok han vil skrive - komedie, tragedie, politisk drama eller ekteskaplig trekantdrama??.
- Landsbyliv, før-idyll og etter-helvete - så vidt borti.
- Asylpolitikk - begrenser seg til overfladisk, likegyldighet og dårlig luft på senteret + et par steile politimenn på slutten før hun havner på et fly - selvsagt er det mulig - men det er likevel lettvint.
- Andrew - og senvirkninger av traumatiske hendelser?
- Sarah som plutselig befinner seg på flyet - med sønn. Tar hun virkelig sønnen med til Nigeria - når hun vet hvordan det er. Det virker også som de har mistet alt vett og fornuft når de cruiser rundt og intervjuer folk som om det var Surrey.
Slutten er hjerteskjærende, men likefullt irriterende da den kommer på bakgrunn av noe jeg ser som en grov feilkalkulering av karakterene - noe som igjen er altfor enkelt av forfatteren og jeg blir Misery-provosert
- jeg tror ikke for et øyeblikk at en kvinne som har opplevd det Sarah opplevde i Nigeria reiser tilbake dit med sin 4-årige sønn. Not buying it og - uansett hvor mye jeg prøvde greide jeg ikke å legge ned de nødvendige forutsetningene.
Forutsetningen måtte isåfall vært at - Sarah var så nedkjørt pga ting som skjedde i London (sorry vil ikke spoile fullstendig), at ønsket om å være hvit overmodig og seriøs journalist som redder Little Bee, overtok all fornuft og motiverte turen.
- men hadde jeg kjøpt Little Bees språk og bakgrunn + Sarahs slutthandlinger hadde dette vært en strålende bok. De fleste som har lest den elsker den, bla Beatelill, Anita og flere sider google. Den eneste negative omtalen jeg har lest er Bai, som også har mange gode poenger, blant annet angående Afrika.
Når enden er positiv -
Passasjer av boka likte jeg svært godt.
Ideen bak eller hvordan den kunne vært - god.
- er slutten GOD.
Little Bee hos Bokkilden.
(tips mp3/paperback på engelsk.)
(NB NB - hvis du nå har null lyst til å lese denne boka - merk at jeg hatet Mamma Mia - så sannsynligheten for at du vil like Little Bee er ganske stor - tross alt har jeg til nå kun truffet et annet menneske som ikke falt i Abba staver og hun er jeg i slekt med)
Jeg har også lagt ut Little Bee somBookcrossing bok.
Bokas Historie.
Du finner den inntil videre på Availablelista og vil du lese er det bare å si ifra.
