Baby ull. Et debattinnlegg.

Dalegarn har en del ålreite mønstre. Noen av modellene henger riktignok litt igjen i "tidlig 90-tall" etter min mening, men når de kjører på med retro (altså en del tidligere enn tidlig 90-tall) og klassiske norske mønstre, er de på trygg og god grunn. Som seg hør og bør for "una donna in stato interessante", som de sier i Italia, har jeg kjøpt meg et par hefter fra Dale med oppskrifter for baby. På grunn av nazi-politikken Dale kjører for oppskriftene sine (kan bare kjøpes sammen med Dale-garn), har jeg også endt opp med noen nøster Dale baby ull. Og det er her problemet ligger.

Baby ull (ikke bare Dales) er behandlet på en spesiell måte for å gjøre det egnet til maskinvask. Det er mulig at lanseringen av superwash-garn var et viktig trinn to i kvinnefrigjøringen (etter oppfinnelsen av vaskemaskinen), men noe er definitivt tapt på veien. Sammenlignet med andre ullgarn av samme tykkelse synes jeg baby ull er gnissete og "trått", og lager en vemmelig knirkelyd når jeg strikker. I tillegg blir jeg lett svett i hendene når jeg strikker baby ull - det må da vel også si noe om brukskvaliteten på det ferdige plagget? (Dette med svette hender henger nok også litt sammen med at jeg for tiden er sofaliggende og febril med en heftig forkjølelse, men so what - små babyer blir jo også svette!)

Nei, gi meg heller skikkelig ull når det skal strikkes babyplagg. Jeg tar mer enn gjerne en runde eller to med håndvask for den økte strikkegleden og ikke minst den økte brukskvaliteten. Ullprogrammene på dagens vaskemaskiner er dessuten ofte helt utmerkede også for "ikke superwash"-ull (og det går fint å sentrifugere - de mest ømfintlige plaggene putter jeg inn i en vaskepose eller et putetrekk som kan lukkes).

En liten utfordring er at norske strikkebutikker i god REMA/RIMI-ånd sjelden har gode alternativer i tynt ullgarn til baby. Det "skal" liksom være superwash. Tynn alpakka er en mulighet, men ofte ikke helt midt i blinken for de fineste små plaggene som krever godt definerte masker Alpakka kan dessuten bli i overkant varmt. Og så har vi 2-trådsgarnene fra Nøstebarn og andre tilsvarende forandlere. De er fine, men jeg synes de er for løst spunnet for en del formål, og gir litt "rufsete" plagg.

Nettbutikker er redningen. Gode alternativer er for eksempel Abuelita 3-tråds tynn merino fra Pickles, og Rowans 4ply soft (noen som vet hvor man får tak i det i Norge for tiden? En engelsk leverandør jeg har god erfaring med er Angel Yarns, men det blir jo lett dyrt med all den hersens fortollingen.). Ellers leste jeg akkurat om et garn som så helt vidunderlig ut - Høylandsull fra Garnudsalg.dk. Det har jeg jammen meg lyst til å prøve, hvis de leverer til Norge.

Andre gode tips til skikkelig ull for babyer?

Nyttestrikk

Strikk votter i mai, skriver strikkeguru Elisabeth Zimmermann i sin Knitters Almanac.  "It is better not to make mittens in a hurry. Let´s make them in May; let´s take our time over them; let´s venture into new approaches and designs; let´s enjoy them."

Vel, nå er høsten her, og jeg har glemt Zimmermanns kloke råd. Jeg har derfor fått det litt travelt med å strikke små ullplagg til Lillepus nå, hun trenger både skjerf, votter og sokker i tillegg til denne ullbuksa som ble ferdig i går. Knit knit!

Klockarbarns tunika

Fra Klockarbarn har jeg fått denne fine tunikaoppskriften. Jeg har gravd i gjemmene etter restegarn, og selv om jeg var litt skeptisk til fargekombinasjonen først, er jeg nå riktig så fornøyd!

Det ble veldig stille i fem minutter

.... og så hadde jeg nøstejobb i en hel time. Så spennende for Lillepus å holde på med strikketøyet til mams -  en fristelse som ikke kunne motstås, det kan jeg godt forstå. Jeg strikker på en tunika i mønster jeg har fått fra Klockarbarn, det blir riktig fint!

Plutselig er både sommeren og permisjonstiden over (dvs: sommeren er jo ikke over, det bare virker sånn. Tenker vi får en skikkelig indian summer om en uke eller to.). Det blir merkbart mindre tid til alt, selvsagt. Det går jo ikke an å fylle dagen med alt jeg har gjort de siste månedene, i tillegg til at jeg skal jobbe åtte timer hver dag. Jeg trives godt med å være tilbake i jobb, altså. Men jeg gleder meg til jeg har kommet litt mer inn i rutinene igjen, slik at jeg  har litt overskudd igjen også når jeg kommer hjem på ettermiddagen. 

Kunsten å strikke prøvelapp

I dag vil jeg skrive litt om strikkefasthet. Jeg har opp igjennom tiden strikket en del plagg etter engelsk oppskrift. I England strikker de på en annen måte, det er noe med hvordan de holder tråden. Jeg har aldri forstått det der helt, men har en teori om at dette medfører at engelske strikketøy generelt sett er mye fastere. Min strikkefasthet er temmelig normal når jeg forholder meg til norske/danske/svenske oppskrifter, men når jeg strikker engelske mønstre, blir strikkefastheten min alt for løs. Dette vet jeg av sur erfaring, blant annet sitter jeg her i et telt av en jakke som jeg strikket til meg selv for noen år siden. Så hvorfor i all verden setter jeg i gang med enda et engelsk prosjekt uten å strikke prøvelapp først?? Jeg strikker en jakke til lillepus (-enda en, kan du jo si, men slik som hun åler seg rundt for tiden, trenger hun et rikholdig utvalg. Pussig nok blir hun nesten like skitten inne som ute...). Denne gangen er ullen erstattet med tynn gråblå  bomull (Rowan 4ply). Ryggen på bildet ble flere cm bredere enn den skulle, og siden jeg hater å rekke opp, har jeg forsøkt å justere litt med å lage en klokkeform. Fortsettelse følger! 

Den observante leser vil se at jeg har brutt min egen strikkeregel nr 1: Ikke Flere Enn Tre Strikkeprosjekter Samtidig. For tiden strikker jeg nemlig på:

- sort høyhalset genser til Frikejenta/Glamourprinsessen

- orange kragejakke til T, tre år over sommeren

- vendejakketil Lillepus, passer til vinteren

- bomullsjakke i klokkeform til Lillepus

Som en passende reaksjon på dette regelbruddet, innfører jeg herved en ny strikkeregel for meg selv: Man Skal Strikke Prøvelapp