Rotebøtte

Stua flyter av leker. To små jenter skal utfolde seg her hver dag, og det synes. Nå skal vi få ufattelig mye bedre kontroll over rotet med denne rotebøtta.

Enkelt og fint mønster er kjøpt på Etsy, og stoffet er en skatt som jeg fikk i store mengder til jul av min gode venn Jack i fjor. Det er et vintage linstoff i svensk design, og jeg har mange flere planer for det. I første omgang blir det nok noen flere slike bøtter/kurver.

Små prosjekter er også prosjekter

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om strikking. Litt merkelig er jo det, siden jeg synes jeg konstant går rundt med et strikketøy. Kanskje det har å gjøre med at jeg helt har gitt opp min selvpålagte "maks tre parallelle prosjekter"-regel? Alt tar jo litt lengre tid da, men jeg ser for meg at det plutselig kommer til å være ufattelig mange strikkeplagg ferdig til omtrent samme tid, sånn litt før jul.

Imens, et par pausefisker:

Jakten på de perfekte babysokkene har så langt resultert i disse. De holder seg faktisk ganske godt på en sprellende babyfot. Oppskriften er herfra.

Også har det blitt noen flere Ballband-kluter. Skikkelig amerikansk tradisjonsstrikking (oppskrift bl.a. her), og lett å lage fine fargekombinasjoner med. Jeg strikker klutene i tynn bomull, da tørker de fort, og er gode å bruke som kjøkkenkluter.

Nyttesøm til bakeren

Min kjære Erik har blitt brødbaker på sin hals. Før var dette med brødbaking en av de få tingene jeg var sjef på i kjøkkenavdelingen, men tidene har forandret seg. Det hender jeg nesten blir litt sjalu på surdeigen hans, som blir matet og kosepratet med. (Jeg får i rettferdighetens navn føye til at han koseprater med meg også, og stadig gir meg mat, i tillegg til at han baker veldig gode brød).

Denne brødbakingen fører imidlertid visse behov med seg. Det første som skjedde, var at min Kenwood ble byttet ut med en god gammel Electrolux Assistent. Jeg mener å ha registrert noen forsiktige grynt om at det kanskje finnes en maskin som til og med ville ha vært enda bedre enn Assistenten, men det får nok vente. Et langt mer overkommelig ønske var dét om nye grytekluter, som gjør at en stakkars baker ikke brenner seg når brødene skal ut av ovnen. Vi får håpe at disse duger!

Ammepute a la Africa. Og en høne å plukke.

Snille Stina bor for tiden i Angola med hele familien sin. Sist hun var hjemom hadde hun med seg en pose med lekre batikkstoffer til meg. Jeg har sydd en ammepute av det ene stoffet, og jeg må ubeskjedent få si at jeg synes det ble veldig fint!

(Og her er det på sin plass med en "dont´t try this at home"-advarsel. Jeg tenkte jeg skulle være så lur å bruke resirkulert fyll fra en kassert dunpute. Etter å ha vasket og tromlet puten, klippet jeg et lite hull, for å overføre dunet fra den gamle puten til den nye ammeputen. "Hvem har slaktet høner her", sa Veslemøy da hun kom tilfeldig innom under operasjonen. En uke senere, og etter flere runder med støvsuger, flyr det fremdeles fjær i luften, i lampene, langs listene og så videre. Det verste av alt er at jeg etter å ha klemt og kjent litt tror jeg vil ha ammeputen litt fastere. Skal jeg da klippe hull i kassert pute nummer to, og slippe løs et nytt fjærhelvete, eller skal jeg mon tro legge opp til at det blir et blandingsprodukt med syntetisk etterfylling? Og hva kommer til å skje når jeg forsiktig spretter opp midtsømmen for å etterfylle, slipper jeg da kanskje uansett løs de 32 gjessene som etter sigende skal til for å fylle en pute? Gakk gakk.)

En pute for baken

Noen vil kanskje betrakte det som helligbrøde å dekke til de fine Scandia-stolene med sitteputer. Men faktum er jo at de er mye mer behagelige med en sittepute, så jeg lar det stå til. Tre blomstrete puter ble det, for tre stoler er det jeg har.

Hyttedrøm comes true

Vi har kjøpt oss hytte! Det er en mangeårig drøm som nå blir realisert. Litt skog, litt fjell, passe kjøreavstand fra byen. Det var kanskje ikke optimal planlegging å kjøpe hytte sånn midt opp i oppussing og bryllup, men det er jo litt spennende når det skjer mye på en gang også...

Nå er jo ikke dette en interiørblogg (ha ha , da måtte jeg jo rydde her hjemme), men jeg må likevel vise frem litt av det fremtidige hytteinteriøret. Den gule stolen er laget av en norsk møbelsnekker på 60-tallet, og hører sammen med en minst like fin sofa. Et FINN-kupp som jeg syntes var en strålende idé til hytta, helt til jeg bar sofaen fra selgerens stue ut i bilen. Kanskje den tyngste sofaen jeg har båret, og den skal løftes gjennom 300 meter myr- og skoglandskap i Eggedal.... Vi får ta det som trening, og det kommer helt sikkert til å bli kjempefint.

Og så har vi funnet hytteserviset vårt - Daisy fra Figgjo. Det er ikke så lett å få tak i, viser det seg - så hvis noen kommer over deler til serviset, så gi meg gjerne et hint!

Regnværsprosjekter

Veldig vått regnvær i dag - perfekt for små syprosjekter. Det fine voksdukstoffet jeg kjøpte i Göteborg ga inspirasjon til tre smekker. 

På Bebop Antik i Haga har de ikke bare fine møbler, men også nydelige vintage-stoffer. De er relativt kostbare, men min elskede spanderte et herlig turkismønstret stoffstykke på meg. Det er laget av en svensk designer (som jeg ikke husker navnet på) en gang på 60-tallet, og har nok hengt som gardin hos en kresen familie. Halvparten av stoffet har nå blitt løper hjemme hos oss.

Gryda utvider repertoaret

...med to picnic-spisebrikker. De er laget i et linstoff som har ligget på hedersplass på syrommer og ventet på at jeg skulle finne ut hva det skulle bli til. Bestikklommene er klippet ut fra noen gamle fine spisebrikker som Kristine var så snill å gi bort. Brikkene skal bli bryllupsgave til noen som er så heldige å gifte seg i finværet i Oslo i dag.

Picnic, ja. Det minner meg om en vits min mor fortalte meg: Erna kom begeistret på jobb på mandag, og fortalte at hun hadde vært på nicnic med Jan i helgen. -Du mener kanskje picnic?, sa Gerd. -Joda, fniste Erna, lett rødmende, -det ble jo litt av det også.

Ha en strålende lørdag, med eller uten picnic ;-)