Kan man blogge om julegaver?

Javisst kan man det, i hvert fall når mottakerne av gaven garantert ikke leser bloggen min. Dette er tre av i alt fem Laban-smekker. Lenge siden symaskinen har vært i bruk nå, og gjensynsgleden var stor!

This could become a habit

Jeg har begynt å strikke kjøkkenkluter. Hva gjør det med mitt image, tro? Jeg har kjent litt på det, og funnet ut at gleden ved å lage disse fargesprakende fine småsakene overveier angsten for å bli betraktet som gal. Oppskrift fra Mason-Dixon Knitting, garn fra det stadig minkende langtidslageret mitt (Hand Knit Cotton fra Rowan).

Noen som ønsker seg en kjøkkenklut til jul?

Høstgenser

Det er godt med en tykk strikkegenser når man skal jobbe utendørs. Denne genseren hadde jeg egentlig tenkt å strikke til en helt annen, men den ble påbegynt under en halvmørk biltur, og da jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde lagt opp i feil størrelse. Men riktig størrelse til Lillepus!

Et par til meg

Jeg sier det igjen: sokker er ikke min greie. Det tar for lang tid, og jeg er som regel lei av hele prosjektet før første sokk er ferdig. Men det er jo så hyggelig med hjemmestrikkede sokker! På denne bloggen leser jeg om en som har satt seg som mål å strikke 52 par sokker på et år. Fine er de også! Jeg bøyer meg i støvet for slik en produksjon; dette ene paret har jeg jo brukt mesteparten av høsten på.

Sokkene er strikket etter mønster fra boken "Socks from the toe up". Det var en for meg ny og morsom (hvis man kan kalle sokkestrikk morsomt) teknikk som ga en veldig fin tåavrunding.

Ja ja. Jeg får vel lage et par til, da.

Lillepus er syk

Feber og hoste. Søvnløse netter. Og usikkerheten: er det svineinfluensa? Og hvis ja, hva da? Vente og se? Lege og medisin? Min foreløpige vurdering er at hun har best av å sove av seg feberen hjemme, heller enn å trekkes ut for å vente på et legekontor. Særlig fordi legen ganske sikkert vil si at det beste for henne er å ta det med ro hjemme... Men jeg følger selvsagt med.

Det blir hjemmeuke for Lillepus. Jeg går rundt henne og stuller. Skal vi se, hva ble frokosten - to bokstavkjeks og et halvt glass saft? På dager som denne kjenner jeg at jeg er så fryktelig glad i henne. Lille fugleungen min.

Håndarbeidsblogg...?

Jeg strikker masse, jeg! Det er bare det at jeg er inne i en fase der jeg ikke fullfører så mye... Og det er litt synd, fordi akkurat denne høsten er det så mange jeg har planer om å lage noe til; småtasser som er nye i verden eller nye i landet. Men her har vi et hederlig unntak fra min fullføringsaversjon: en ekte islender. (Ikke som den jeg feilaktig kalte islender i et tidligere innlegg, det var jo faktisk en grønlandsgenser). Islenderen er gave til sønnen til en god venninne av meg. Hun og jeg var mye sammen den gangen vi var unge og radikale og trålet byen i hver vår islender. Min var rød med hvite kanter (og stjålet fra min far), hennes var hvit. Denne genseren får være vår nostalgia-tripp.

Elefanter i Eggedal?

Stabburskonstruksjon fra Eggedal. Ser da litt ut som en elefantfot, gjør det ikke?

Morgen i Hanoi

Hanoi er den mest bråkete byen jeg har opplevd, stapp full av motorsykler og biler, ubehagelig forurensning og et vanvittig støynivå. Hemmeligheten er å stå tidlig opp, før trafikken tetner til, og luften blir for varm og tett. Klokken seks om morgenen er parkene og veien rundt innsjøen full av mennesker som har stått tidlig opp for å trene - skyggeboksing, badminton, viftedans, aerobic, eller bare en stille stund med meditasjon ut mot vannet. Og overlessede sykler på vei fra nattmarkeder med varer til eget utsalg.

Kontraster

På litt mer enn to uker har jeg opplevd ståk og bråk i noen av Asias storbyer, og en beroligende helg på hytta. Tut og bært fra jeepneyer i Manila, og en enslig klase frostbitte rognebær mot blå himmel i Eggedal. Det er nesten for rart å tenke på, hvor stor verden er.

Badeengel

Så stor hun er blitt. Og så liten hun var forrige sommer.

Nemmelig hemmelig

Det er få ting som er forbundet med så mye hemmelighetskremmeri (eller heter det hemmelighets-skremmeri?) som gode moltesteder. Jeg trosser herved den urgamle regelen som sier at man aldri skal røpe et slikt sted, og viser litt av fangsten vår - et halvt steinkast fra hytta. Det var en hyggelig overraskelse at hytta hadde en moltemyr i bakhagen og et fantastisk blåbærfelt på forsiden! Vi måtte dessverre dra hjem før moltesesongen virkelig hadde startet, så dette er bare de første dristige modne bærene. For vi plukker jo ikke kart. (Som er en av de andre moltereglene jeg fikk innprentet som barn. En riktig god regel, synes jeg.)

Selvstripende garn=lat strikker?

Min gode venninne Thorvalda forakter selvstripende garn. "Hva er greia liksom, hvis man skal ha mønster, kan man vel gidde å bruke to nøster?", synes jeg å høre at hun formelig freser. Men Thorvalda: Bit i deg skepsisen, disse ble da riktig fine? Garnet er fra Lorna´s Laces, kjøpt fra PurlSoho.com.

Det blir nok mye sokkestrikk på Eggero. Perfekt hytteprosjekt, både fordi det er nokså overkommelig i omfang, og fordi det kommer til å være behov for mange gode sokker på hytta. Jeg har jo ikke vært så glad i å strikke sokker frem til nå (synes det er kjedelig!), men skal forsøke meg på noen nye varianter.

Nøtteliten

Det går mye i Prøysen for tiden. Heldige er vi da som stadig møter de vi synger om! Her er Nøtteliten, som bor på Eggero og stadig titter oppom terassen for å se om noen har glemt igjen noe godt. Å kalle ham nøtteliten er egentlig litt villedende, jeg tror dette må være det største ekornet jeg har sett.

Hjemme i hagen bor Bolla Pinnsvin. Det å ha et pinnsvin i hagen er noe av det koseligste jeg vet, og hun er nok glad for alle haugene med greiner og annet hageavfall som vi ikke fikk ryddet bort i fjor. Noen ganger lønner det seg å være litt lat, i hvert fall hvis man liker pinnsvin.

Før og etter - fra mørkerødt til eggehvit

Feriedager er ikke nødvendigvis late dager, det har nemlig skjedd mye på Eggero (vår nye hytte) siden sist. Den utrolig tunge sofaen er båret opp (det var litt av en øvelse, og bedre ble det ikke da vi ble overfalt av både et skubrudd og en knottsverm på veien). Og så har jeg malt stua, farvel til mørkerøde vegger, og velkommen eggehvit! Det ble dobbelt så stort, dobbelt så lyst, og ti ganger så fint. To vel anvendte dager!

Hun er fri

Det er fint å være 16 år og være ferdig med tannregulering. Agnes tok akkurat av reguleringen, etter nesten to år i jern. Hun ble så fin! Heldige Agnes har dessuten verdens beste sommerjobb, hun er knappestøper hos Snella&Petronella. På bildet har hun som vanlig tyvlånt skjerfet til Lillepus, strikket etter en oppskrift fra Ysolda Teague. Ysolda har en veldig koselig blogg med fine oppskrifter. Jeg har tidligere laget to luer etter hennes oppskrift, og sjekk ut denne nydelige jakka som Thorvalda har strikket etter et Ysolda-mønster.

For øvrig er jeg nå behørig gift! Det ble et fantastisk fint bryllup. Været ble selvsagt bra (som bestilt), massevis av flotte gjester, god mat, kjekk brudgom og alt det der. Det kommer nok noen bilder både fra bryllup og fra nyervervet hytte etter hvert, vær tålmodig! Inntil videre får dere nøye dere med en smakebit fra en av de fine og hjelpsomme gjestene, med blogg-alias Alt Godt.

Yr.no er en svært upålitelig værmelder

De melder nemlig om kaldt og vått vær neste lørdag. Det må jo være feil, i invitasjonen har vi lovet fint vær!

Lørdag
13.06.2009

	15°
Noe usikkert	Usikkert	Noe usikkert

Regn. Lett bris, 4,8 m/s fra nord-nordøst. 2 mm nedbør i døgnet.

Bryllupsproduksjon

Neida, jeg syr ikke brudekjolen min selv. Den har Cecilie Melli tatt hånd om. Men jeg har strikket et sjal til kjolen, et temmelig møysommelig arbeid med Kidsilk Haze fra Rowan. Vakre Veslemøy er modell på bildet. Det kan nok hende hun må få love til å låne sjalet en gang, men ikke neste lørdag....

Kjolen til Lillepus har jeg imidlertid sydd selv. Det er kanskje en litt utradisjonell brudepikekjole, men hun kommer til å matche Papsen. Det er nok det viktigste både for paps og Lillepus. Nå lurer jeg bare på om jeg skal "pynte" den litt - kanskje en heklet eller strikket blomst eller noe. Hvis jeg får tid. Gode forslag mottas gjerne!

Hyttedrøm comes true

Vi har kjøpt oss hytte! Det er en mangeårig drøm som nå blir realisert. Litt skog, litt fjell, passe kjøreavstand fra byen. Det var kanskje ikke optimal planlegging å kjøpe hytte sånn midt opp i oppussing og bryllup, men det er jo litt spennende når det skjer mye på en gang også...

Nå er jo ikke dette en interiørblogg (ha ha , da måtte jeg jo rydde her hjemme), men jeg må likevel vise frem litt av det fremtidige hytteinteriøret. Den gule stolen er laget av en norsk møbelsnekker på 60-tallet, og hører sammen med en minst like fin sofa. Et FINN-kupp som jeg syntes var en strålende idé til hytta, helt til jeg bar sofaen fra selgerens stue ut i bilen. Kanskje den tyngste sofaen jeg har båret, og den skal løftes gjennom 300 meter myr- og skoglandskap i Eggedal.... Vi får ta det som trening, og det kommer helt sikkert til å bli kjempefint.

Og så har vi funnet hytteserviset vårt - Daisy fra Figgjo. Det er ikke så lett å få tak i, viser det seg - så hvis noen kommer over deler til serviset, så gi meg gjerne et hint!

Ukens hund

Siste innlegg på denne bloggen var 27. mars, ser jeg. Hvor ble den tiden av? Vel, jeg er tilbake. Forrige uke var Lillepus og jeg på besøk hos min bror for å hilse på lille Lupo, en liten sjokoladebrun sjarmør av en labrador. På et tidspunkt fikk selv Lillepus nok, det var nytt for henne å møte en som var enda mer intens og pågående enn henne selv.

Buksa på det nederste bildet er forresten fra en strålende byttehandel med Karolina (Ester och Konrad). Det er en favorittbukse både for Lillepus og meg!

Ukens drink

Ukens drink har lenge glimret med sitt fravær her på FintFor-bloggen, men nå er vi i gang igjen! La meg presentere:Valentini

Oppskrift

nok til to

En god håndfull frosne bringebær

4 cl bringebærlikør (eller egentlig: jeg bruker en sour basert på bringebær - Mickey Finn´s. Den er ikke søt, derfor trenger jeg også litt sukker i. Har du søt bringebærlikør kan du sikkert droppe det.)

1 ss melis

Kjør i blender, ha i cocktailglass. Fyll på med champagne eller cremant.

Soundtrack

Radka Toneff: My funny valentine

Vurdering

Dette er en variasjon over den mer kjente Bellini, som har ferskenpuré istedenfor bringebær. Drinken ble spesiallaget til Valentine´s day, og har en nydelig smak av luksus og romantikk. Og det som blir igjen i champagneflaska er det jo ingen problemer å få brukt....

En islender uberørt av finanskrisen

I sympati med våre islandske venner, og med stor beundring for islandsk strikkekultur, har jeg designet min første genser.  Det er jeg selvsagt temmelig stolt over. Jeg har dessverre ikke skrevet opp underveis hva jeg gjorde, det er vel en klassisk nybegynnerfeil.

Denne genseren er strikket av ubehandlet ull fra Færøyene (selv om genseren vel formelt skal omtales som en islender). Garnet lukter skikkelig sau! Det gule i mønsterfargen og i halsen er imidlertid et mykere garn, for å ikke fremkalle barndomstraumer med stikkeullgensere.

På bildet peker Lillepus på et pappakopper, eller et helikopter som det heter på voksenspråk.

Gretel 1 og Gretel 2

For noen uker siden strikket jeg Ysoldas Gretel-lue. Den ble en fin gave til Marianne, så fin at jeg måtte lage en til. Jeg hadde vel kanskje tenkt at Gretel 2 skulle være til meg, men denne ble litt mindre enn den første - og passet derfor perfekt til Sylvia.

Mor og datter med fine luesmil er en flott inspirasjon til å lage enda en lue - men neste lue må nok være til meg selv!

Joda, jeg blogger. Og strikker.

Laber bloggaktivitet siste uker! Men her er jeg tilbake, for å skryte av den nye jakka til Lillepus. 

Mønsteret er hentet fra min mors gamle oppskriftshefte - velbrukt og nostalgisk. 

Garnet er fra Purl. Litt tykkere enn det som var angitt i oppskriften, men jeg orker jo ikke å strikke plagg med strikkefasthet 28 masker på 10 cm! Det er nok heller jobb for min mor...

De røde knappene ble funnet sist sommer hos en skikkelig skraphandler i Haga, Göteborg.

Planlegging

Ja, og så skal man da altså gifte seg. Plutselig ble det så mange ting som skal tas stilling til, så mye som skal planlegges. Brudekjole, for eksempel. I kveld har jeg drømt meg vekk på internett....

Glamourprinsessen klatrer i trær

En drøy uke inn i det nye året, og det er som om det er blitt oktober igjen. Mørkt, vått og vindfullt. Glamourprinsessen ble kommandert ut og opp i trærne for at jeg skulle ta bilde av hennes nye jakke; Oslo Cardigan fra Rowan. Jakka er fin den, men jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg fikk til finishen. Det kan være at jeg burde ha strammet en del inn på kantbåndene da jeg strikket dem og sydde på - det ble litt for slaskete. Egentlig tror jeg denne jakka med fordel kunne vært strikket i et "strammere" garn. Jeg brukte Cocoon fra Rowan, som oppgitt i oppskriften. Det er et nydelig garn som er deilig å jobbe med, men siden det er såpass løst spunnet, synes jeg det er vanskelig å få til en jakke som denne, som skal ha en litt definert og damete fasong. Burde jeg egentlig nå demontert kanten, strikket ny og strammere, sydd på nye trykknapper og sett om det ble bedre? Antakelig. Gidder jeg? Neppe. Tror helle jeg skal ta den med til Thorvalda en dag, for å se om hun kan peke og fortelle litt om hvordan jeg kan gjøre ting penere neste gang.

Gretel

Etter lang tids planlegging har jeg endelig gitt meg i kast med en av Ysoldas mønstre. Resultatet ser dere her - en Gretel-lue som ligger og tørker over en tallerken, for å gi den Ysolda kaller "a crisper shape". Jeg brukte ganske mye tynnere garn enn i oppskriften - Mirasol og p nr 3,5 og 4 - men lua ble likevel stor nok i massevis. Nå må jeg bare bestemme meg fort for om den er til meg eller om jeg må gi den bort, jeg vet nemlig en som har bursdag snart. 

Mars attacks!

Godt nytt år, folkens! Årets siste kreasjon ble en finlandshette inspirert av både Thorvalda og designerne Arne&Carlos. De sistnevnte har gitt nytt liv til bitmap-figurene fra 80-tallets dataspill, og her er min variant: en Space Invaders-hette til Lillepus (trykk på bilder av hetta for å se detaljene). Jeg husker godt min brors sorte spillboks med Space Invaders som han kjøpte på familieferie til England en gang i første halvdel av 80-tallet. I tillegg hadde han Pacman, jeg mener  å huske at det var en blå boks med gule knapper. Kanskje Pacman også er et strikketøy verdig?