:: lemon ::

Sånn - endelig - min Lemon er ferdig, dampet, sammensydd og omsider fotografert i den gryende høsten. Det er et flott mønster som tar sin tid å strikke, men har mange fine detaljer. Jeg strikket den i størrelse M, men hadde nok kunnet nøye meg med den minste størrelsen. Jeg brukte nøyaktig det samme garnet som forslås i oppskriften, Isager Spinni i farge 10s, som er en fin melert lys blåfarge. Jeg har allerede satt i gang med flere prosjekt fra den nydelige Finstickat-boken, og innimellom produseres årets ulne tilbehør; tøfler, sokker, votter og luer. Fint med høst, altså!

:: sommersilke ::



 

For å holde ut de lange glattstrikkede partiene med tynt garn på tynne pinner i mitt sommerprosjekt Lemon la jeg inn et raskt og enkelt mellomprosjekt på tykke pinner. Jeg hadde noe grovt, tykt silkegarn liggende av ukjent opphav som ble til en topp av enkleste slag: Strikket nedenfra og opp, delt i to ved ermene og strikket sammen over skuldrene til slutt. Jeg brukte den samme teknikken med sidelengs masker som i Lemon for å bryte opp glattstrikken, og det fungerte ganske fint. Slik fikk jeg to strikketøy som kompletterte hverandre ganske så bra, og to topper til sensommerbruk. Er litt usikker på hvordan den uelastiske og tunge silken vil holde seg, men akkurat nå er den perfekt å svinge seg i hagen med mens sommerens siste blomster vikler seg ut.

::sensommerhilsen::

 

Det ble en lang flyttepause dette, dagene bare seilte av sted, fulle av saltvann, solskinn og slaraffenliv. Men nå er jeg her, klar for ullens høysesong, og gleder meg til å dele den med dere!

 

Jeg har i grunnen ingen ferdige verk å vise dere ennå, for med meg i sommer har jeg hatt et tynt og tidkrevende strikketøy, nemlig Lemon av Helga Isager. Det har gått svært så langsomt framover med tynt garn på pinner nr 3, men det ser ut til å bli et fint lite plagg til sensommerbruk. Snart, snart skal trådene festes mens jeg funderer over hva som skal bli neste prosjekt fra den nydelige boka Finstickat av Helga Isager.

 

Har du prøvd noen av Isager-oppskriftene, og har du en favoritt? Fortell gjerne!

 

Sensommerhilsen fra meg! 

:: lun søster ::

 

 Jeg ble veldig fornøyd med min lysegrå lune genser fra Pickles, så når min søster fylte år her i vinter bestemte jeg meg for å strikke en til henne også. Denne gang i en blek jadegrønn og med litt lenger bol enn min. Også denne gang strikket jeg den minste størrelsen, for det viste seg at plagger vider seg ganske godt ut i bruk. Angoragarnet har jo noen litt uheldige egenskaper - det er ikke det beste til å holde formen, og så er det røytingen - men jeg syns i grunnen at det veier opp for det luksuriøse, lette, myke og lune resultatet. Jeg tar mine forholdsregler og bruker ikke genseren sammen med mørke plagg, og så strekker jeg den lett i form igjen etter hver håndvask. Etter å ha luftet seg i den første vårsola ble den jadegrønne søstergenseren pakket fint inn og sendt mot øst, der den ble tatt godt imot av en fornøyd søster!

 

Modellen er strikket ovenfra og ned med en stilig økning til ermer som jeg syns er helt genial. Får du lyst til å strikke den, men har et dårlig forhold til angora skal det gå fint å strikke den i alpakka også. Det har for eksempel Doktor Ingrid gjort med fint resultat - se bare her og her!

 

:: strikketanker 2013 ::

 

Kjære venner - godt nytt år til dere alle og velkommen til et nytt år på rareruskbloggen!

 

Jeg har startet strikkeåret på fornuftig vis med å reparere slitte ullplagg og tenke nøye over hva det egentlig er vi trenger mest her i huset. Jeg har laget en prioriteringsliste som ble ganske lang, og det viste seg raskt at det var pappa rusk selv som var den mest trengende på ullfronten, mens mine favorittmodeller havnet ganske langt ned på listen. Den kan derfor ikke følges slavisk, for det er guttejakker, guttevester og guttegensre jeg trives aller best med å strikke. Men - har du sett en mann som i disse dager sykler rundt med sokker på hendene så er det sannsynligvis min - og med tanke på hvor mye jeg strikker og på hvor godt utstyrte mine to gutter er, så er det både rart og nesten litt skammelig.

 

Årets første prosjekt er derfor votter til pappa rusk, akkurat som han vil ha dem - i brunt og hvitt og med norske stjerner på. I tillegg strikket jeg nye vrangborder på favorittgenseren hans som hadde blitt helt frynsete i kantene etter iherdig bruk. Den strikket jeg for nesten 10 år siden da jeg var student og pengelens og kom over en haug med førsteklasses islandsk ullgarn på et loppemarked. Mønsteret er funnet i en svensk bok fra det lokale biblioteket som handlet om fiskertrøyer fra Island og Færøyene, og jeg vet dessverre ikke hva den het og om den fremdeles er å få tak i. Denne genseren låner jeg når jeg fryser skikkelig og den fungerer nesten som en sauna! Det er også det plagget som har blitt mest brukt av alt jeg noensinne har laget. Og tenk at en så takknemlig mottaker ikke en gang har et par skikkelige votter!

 

2013 skal bli året vi skal tette den slags hull i garderoben. Tilbehør har vi i det hele tatt lite av alle sammen, så det skal strikkes flere par votter, luer, sjal og sokker. Det vil også komme nye mønster i min Ravelry-butikk. Akkurat nå jobber jeg med et morsomt lite vestemønster som vil bli ferdig i løpet av vinteren. Og apropos rarerusk-mønster: Mens jeg skriver dette innlegget melder Charlotte at hun - som en av de aller første - er ferdig med Septemberjakken. Den ble skikkelig fin - se her!

 

Ellers gleder jeg meg til å besøke andre strikkeblogger utover vinteren og gleder meg til å se alt det flotte som skal strikkes i 2013. Og forresten - ser du en dame som er ute og sykler med en liten blå vott og en diger brun en - ja, så er det meg! Men ikke så lenge til - det er et nyttårsløfte!

 

:: min tur ::

 

 

Når det nå endelig skulle strikkes noe til meg selv slo jeg likevel til med noe skikkelig luksuriøst til hverdagsbruk - nemlig en lett genser i mykeste angora. Mønsteret er fra Pickles og garnet likeså. Jeg ble nyskjerrig på dette mønsteret på grunn av den morsomme og smarte fellingen til ermer - og jeg ble kjempefornøyd med resultatet. Jeg strikket genseren i den minste størrelsen - ikke for at jeg vanligvis bruker xs - men fordi det fort blir for mye "over-size" for min smak. Dette ble akkurat passe syns jeg. Jeg strikket ermene litt kortere og bolen litt lenger enn oppskriften foreslår og slik ble det akkurat en slik genser (jeg egentlig ikke visste at) jeg ønsket meg. Nå gjenstår det å se om den holder seg fint i vask og bruk, for da kan det godt tenkes det blir flere angoragensere i min garderobe etterhvert. Pickles har nemlig flere fine og fristende modeller i angora!

 

 

Ønsker alle mine lesere en fin uke i gråværet! 

 

Storebrors ull

 

Varmt takk for alle de fine kommentarene til innlegget om lillebrors ull! Veldig hyggelig å dele erfaringer og ull-entusisme med så mange likesinnede!

 

I dag skal jeg vise dere storebrors samling av ullklær, som ikke er så helt ulik lillebrors. Jeg pleier nemlig gjerne strikke en til hver av modeller som har blitt spesielt bra.  

 

Genserne: Storebror har en Alfred-genser og en Viggo-genser i ull/bomull som han har brukt veldig mye i overgangen mellom sommer/høst og vinter/vår, ja egentlig hele året. Disse har holdt seg veldig fint, og jeg liker spesielt godt Viggo-genseren, som er en litt annerledes genser som kan varieres i det uendelige med fine stripefarger, noe det lett kan bli for lite av i guttegarderober. Mer enn et år etter at den ble ferdig er den fortsatt like fin syns jeg! Min favoritt er likevel Bestefarstrøyen i turkisblå tynn ull fra Malsen og mor. Den er så fin og anvendelig i all sin enkelhet, og jeg kan godt anbefale Malsens tynne ull til denne oppskriften. Liker Nøstebarngarn kjempegodt, men det tynne ullgarnet kommer i en fargeskala som bare blir altfor fristende syns jeg.

Jakkene: Selv om strikkejakken er mitt store favorittplagg, har Storebror "bare" 3; en rillestrikket jakke i nydelige strandfarger men i halvveis garnkvalitet (samme som Lillebrors grønne), en lys grå kragejakke i tykk alpakka (samme som Lillebrors brune med stjerner) og så septemberjakken, den aller første jeg strikket i barnestørrelse. Den har blitt skikkelig myk og god etter å ha blitt brukt flittig gjennom tre sesonger. Det er en fin egenskap med det norsk-produserte PT2-garnet!

Vestene: Storebrors favorittplagg. Flere av vestene er rene bestillingsverk, som den lysegrønne Lille livstykke (samme som Lillebrors lysebrune) i ull/bomull og den mørkegrønne Lille frø-vesten. Han har også to Spirevester, en i gult og en i blått - som pynter fint opp i gareroben. Disse er ganske tykke og passer kanskje best når det er kaldt, mens de andre vestene godt kan brukes året rundt. I tillegg har han en gåsungevest som først ble brukt til bare fest, men nå også som hverdagsluksus. Lengst nede ser dere et glimt av Storebror i sin favorittvest, en mørk blå Lille Frø som min mor har strikket (så det er egentlig litt juks at den er med her, men det er nå favoritten ...).

Konklusjon: Storebror trenger ikke flere blå strikkegensere, men gjerne en bestefarstrøye eller to i fine farger. Han kan godt ha en til strikkejakke, mer striper og mer mønster. Han har ingen strikkebukser som passer, men jeg er usikker på om han kanskje har blitt for stor for den slags? Noen som har meninger om hvor aldersgrensen går? Del gjerne egne ull-erfaringer i kommentarfeltet, og husk å legge igjen en lenke hvis du som jeg lar deg inspirere av Merete til å lage en lignende innlegg!

Lillebrors ull

Det var så utrolig inspirerende og lærerikt å lese Monstermønsters innlegg om hennes barneullgarderobe i sommer så når nå mine barns ullklær er pakket opp, luftet og klargjort til sesongen fikk jeg lyst til å vise dere min egen oppsummering av ullbestanden her i huset.

Lillebrors ullgarderobe består av mange jakker, en del vester, tre bukser og en eneste tynn ullgenser. I den kalde sesongen kler jeg helst mine barn i stilongs, tynn ulltrøye og tynne ullsokker fra Nøstebarn. Over det blir det ullbukse og vest, og strikkejakke ytterst. Blir det varmt, ryker strikkejakken og blir det veldig varmt kastes vesten.

Jakkene: Den turkise septemberjakken har vært med lengst og har blitt flittigst brukt, siden det en stund var den eneste strikkejakken lillebror hadde. Den er strikket i mellomtykt ullgarn (PT2) og har holdt seg utrolig godt. Den har nesten bare blitt finere og mykere i bruk, og siden jeg strikket den ganske lang på ermer og bol har den kunnet brukes lenge, ja - det er faktisk tredje sesongen nå! Den lys naturbrune kragejakken med stjerner er strikket i alpakka og er lillebrors nest eldste og høyest elskede jakke. Jeg var litt bekymret for om alpakkaen skulle bli for tung og sige og bli uformelig, men den er etter mye og tidvis hard bruk fremdeles som ny, - helt kløfri og med den praktiske kragen som kan erstatte hals og skjerf hvis det ikke er altfor kaldt. Den rillestrikkede jakken i grønne nyanser er utrolig fin i fargene, men holder ikke formen så godt. Den oransje septemberjakken er ganske tykk og fungerer veldig fint på varme høst- og vårdager istedenfor ytterjakke. Og så har vi humlejakken, det siste tilskuddet som hittil har vært veldig bra.

Vestene: I vestebunken på bildet over har det sneket seg inn en fin blå Nøstebarnvest som min mor har strikket (og det er jo litt juks), mens denne sennepsgule vesten ikke kom med. I i tillegg har vi en lys naturgrå gåsungevest, en sandfarget lille livstykke og en tynn syrlig grønn improvisert vest i klassisk modell. Alle blir brukt mye, og holder seg fint, spesielt hvis jeg er nøye med å strekke dem forsiktig i form etter vask og plukke et par nupper innimellom.

Genseren ble strikket før bloggingens tid og har vært Storebror sin. Det er en improvisert bestefarstrøye i et fint og tynt koksgrått Navia-garn. Mykt og godt, men nupper litt.

Buksene: De tre ullbuksene nederst er strikket etter Nøstebarnoppskrift - en i rustrød silketweed fra Malsen og mor, en i blå ull som jeg ikke husker hva er og en i gule og grå rester av diverse ullgarn. Den røde og den blå har blitt fikset og lappet, men så er de også på vei inn i sin tredje sesong, så jeg syns i grunnen buksene har holdt seg veldig fint, og de er storfavoritter under dressen. Jeg strikker også buksene ganske lange så de kan brukes lenge.

Konklusjon: Lillebror kunne godt hatt et par ekstra tynne ullgensere. Han trenger egentlig ikke alle de jakkene som står i kø for å bli strikket til ham, men de kommer sannsynligvis til å bli strikket likevel siden vi elsker strikkejakker her i huset og det er gøy med variasjon. Han trenger en vest eller to til (jo han gjør faktisk det!) og han kunne gjerne hatt noe rødt, noe med striper og noe med mønster.

Ellers er ikke dette en gutt som trenger å fryse i vinter! I et kommende innlegg skal vi se på hvordan det står til med storebrors ull. Ønsker dere fine høstdager så lenge!

 

Guro har laget et lignende innlegg her, også inspirerende og lærerikt!

sommerminner :: storebrorgenser

Hei! Jeg er tilbake etter en spennende ferie i Danmark, full av valmuer, kornåkre, hav og gode minner. Et av feriens strikkeprosjekter var en Alfred-genser til Storebror. Den er ennå full av sandkorn fra de hvite sanddynene ved den danske vestkysten. Den er strikket av 3 nøster Rasmillas yndlingsgarn i en nydelig lys blågrå farge, med kanter i mørk brun etter inspirasjon fra denne fine lille Alfred-varianten. Jeg fulgte Monstermønster-Meretes lenker i dette innlegget for å finne fram til mønsteret, og strikket den største størrelsen. Jeg brukte en halv pinnestørrelse tynnere pinner enn oppskriften sier for at det skulle passe med garnet og den passer fint til min 6-åring. Det er en veldig enkel modell, lik framme og bak og uten noen fellinger på ermene, noe som passet veldig bra til ferieliv. Litt monotont kanskje, men strukturmønsteret blir kjempefint. Storebror er veldig glad for den nye genseren sin som passer så fint i denne regntunge sommeren. Kanskje minner den om de fine dagene på stranden ved det danske Vesterhav, om strandskatter og bølgesus ...

pappa blå

Det har blitt mange småbarnsvester her i det siste. En av de viktigste grunnene til det er at jeg har hatt en herregenser på pinnene, og jeg har ikke hatt disiplin nok til å sysle med den slags monotoni uten noen avstikkere underveis. Men her er den endelig på plass på berget i kveldingen - Cobblestone av Jared Flood, en moderne klassiker i strikkeverden. Jeg strikket den i Supersoft ullgarn fra Holst i fargen Opal - en nydelig blåfarge, men likevel litt for sart til en voksen mann, så jeg blandet inn en tynn grå ulltråd fra en spole av ukjent opprinnelse, og da ble det perfekt. Jeg strikket riktignok med en halv pinnestørrelse tykkere pinner enn det som er anbefalt i oppskriften, men jeg syns likevel at størrelsene virker ganske store. Jeg strikket størrelse Small til en mann som vanligvis bruker iallefall medium, og jeg måtte redusere masketallet på ermene betydelig for at det skulle se greit ut. Tror jeg la opp hele 10 masker mindre på ermene enn det som står i oppskriften for å få et bra resultat, og så økte jeg oftere slik at jeg endte opp med samme masketall som det som står i oppskriften når ermer og bol skulle strikkes sammen. Den ble fin, og blir brukt hver dag - det er nå iallefall en positiv ting med ruskevær i juni!

Til dere som har ventet på mønsteret på Lille Gåsunge - vesten: Det er nå tilgjengelig i min Ravelry-butikk. Mine mønstre er nå også tilgjengelige via bloggens sidebar for dere som ikke har Ravelry-konto.

Ønsker alle mine lesere en fortsatt fin søndag og TUSEN TAKK for alle hyggelige tilbakemeldinger!

Bestefarstrøye :: Grandpa sweater

Noen ganger tar det virkelig altfor lang tid for meg å få festet tråder og sydd i knapper i et plagg. Denne genseren er et av de plaggene som har blitt liggende i månedsvis, faktisk kan den skimtes i et blogginnlegg allerede i april i fjor! Nå ja, bestefarstrøyen til storebror ble omsider svært vellykket. Mye takket være garnet, som skimrer vakkert i blålilla nyanser i det turkise. Garnet er Shetland soft fra Malsen og mor (Nettbutikken er dessverre stengt en periode nå), og mønsteret er fra Nøstebarn. Siden det er så lenge siden jeg strikket denne husker jeg verken hva fargen heter eller om jeg fulgte oppskriften og hvilken størrelse jeg strikket den i, men jeg pleier som regel å strikke plaggene lenger både på bol og ermer enn hva oppskriften tilsier. (Jeg liker lange og smale modeller). Bestefarstrøyen er veldig anvendelig siden den er så tynn og fin. Den passer bra å bruke innendørs om vinteren og med en tynn, langermet ulltrøye under blir det akkurat passe varmt inni vinterdressen, iallefall her i sør. Hvis du ikke allerede har prøvd oppskriften, kan jeg varmt anbefale å strikke en bestefarstrøye eller to eller fem!

Ønsker deg en fin vinteruke!

Sometimes it takes way too long for me to finish a garment. This sweater has been resting in my knitting basket for months, lacking only a few stitches and some buttons. It can actually be spotted in a blogpost back in April last year already! Anyway, the "grandpa sweater" for big brother turned out to be a big success in the end. Mainly due to the yarn, a thin wool quality in turquoise with beautiful shifts in purple-bluish nuances. The yarn is from Malsen og mor (The shop is closed for some time at the moment), and the pattern is from Nøstebarn (and available, as far as i know, in Norwegian only).

Wishing you a good winter week!

Viggo

Viggo er klar - en myk og god genser med mange fine detaljer. Oppskriften er fra Rasmilla og den er strikket i Rasmillas yndlingsgarn, en blanding av ull og bomull i en nydelig kvalitet.

Jeg hadde tenkt at dette skulle være storebrors skolestartgenser, men det ble ikke akkurat slik. Arbeidet med genseren krevde litt oppmerksomhet, så det var ikke noe strikketøy for bilreiser og filmkvelder, som er de anledningene jeg pleier å ha til å strikke. Det var også noen sømmer og tråder å feste, og da blir det ofte liggende litt ekstra her hos meg ...

                            Nå ja, det var mildt og fint når skolen startet i august, så Viggo passer likevel bedre nå som det er kjøligere i luften og kastanjene modner langs skoleveien.

Viggo er et spennende mønster å strikke, og man får mye igjen for den ekstra oppmerksomheten det krever å følge med på fargeskift og fellinger. Rasmilla er for øvrig en veldig hyggelig nettbutikk som jeg varmt kan anbefale. Og har du som jeg et barn som syns at all ull klør, så kan Rasmillas yndlingsgarn være løsningen.

Ønsker deg vakre høstdager!