Shake it!

Ha en strålende ukestart, og shake your bootie, folkens!

Padle

Patriarken og jeg har vært på kurs i kajakkpadling. Moro og utfordrende! Basking i vannet og stive armmuskler. Så moro syns vi det faktisk var, at vi vurderer å kjøpe oss egen kajakk. Eller to.

I dag var jeg heldig å få være med en kollega ut for å padle. Frimandag etter jobbehelg.

I hver vår kajakk, før sommerturistene setter sitt preg på båtlivet, padlet vi utover mellom holmer og skjær. En ubeskrivelig frihetsfølelse med kun himmel, hav og horisont for øye. Fredelig, og fritt for hurtige båter. Tett på naturen. Uten hensyn til klokka. Yrende fugleliv. Medbragt picnic på ei holme, i selskap med tjeld, makrellterner, ærfugl og grågjess. En liten "dubb" i sola bevilget vi oss også, før vi padla oss hjemover.

Er ´e rart jeg saumfarer Finn.no for "Brukt kajakk selges"?

Like lett og ledig

… skulle jeg ønske at patriarken og jeg kunne svingt oss på parketten om tretti år. Priceless!

Fjellet

Det nærmeste fjellet der vi ferierer i Romsdalen, er Ystetind. - Det spisse fjellet litt til venstre i bildet over. Tatt fra kjøkkenvinduet på "Kåret", huset vi bor i.

Ystetind ligger 1162 moh. Fjellet er en av de mange Romsdalsalpene, som ligger på rekke og rad innover i Romsdalsfjorden. Spesielt godt ser man dem fra Moldesida, når man ser sørover. En klarværsdag vel og merke.

For patriarken er det DET fjellet som gjelder, når det gjelder toppturer. Og da skal man gå "frå trappa" på Kåret, dvs fra havnivå.
Man kan kjøre opp et stykke med bil på setervei, for å slippe noen høydemeter å gå.  Og på den måten gjøre turen kortere. Men det er, i følge den høye mannen på 1,93 m som jeg er gift med, "juks". Det skal gjøres som det alltid har blitt gjort.

Så da gjorde vi det i år også. Gikk til Ystetind "frå tråppa". I et helt fantastisk vær! Fire stykker i følget. Men Riga-feriehund 10 år gml, som den aller beste turkamerat.

Siste del av turen er relativ bratt, der man går omtrent på alle fire i steinura. Men den flow-følelsen man opplever og ikke minst utsikten man får når man kommer på toppen, er bare herlig! Jeg kjenner meg takknemlig for at kroppen spiller på lag med meg fortsatt, slik at jeg kan gjennomføre slike turer.

Er du glad i å gå i fjellet?

Walk and talk

Fridagen min ble brukt på denne måten:

God venninne. Gode sko. Vakre omgivelser. God prat. Svette rygger. Ingen sol. Fin temperatur. Myggstikk. Årets første bad. Uten klær. Fliring og latter. God kaffe. Mere prat. Energyboost! Perledag.

Tral-la-la vår

Noe av det fineste med våren, er den enorme forvandligen som skjer i naturen. Vi bor tett på Norges største bøkeskog, med et nettverk av stier på kryss og tvers. Nå i mai er det en nytelse å gå turer her, se hvitveisteppene og bøkekronene som etterhvert blir grønne.

Det er tørt og fint i skauen, så turskoa har fått lufta seg flittig siste tiden. Rett og slett helt bakvendt å gå inn på treningssenteret. Plukking av vårblomstbuketter hører med til vårens "to do". Det blir jeg aldri lei.

Kommende to dager drar jeg på konferanse i tigerstaden, der sjølvaste helseminister Gahr Støre er et av trekkplasterene. Hm, lurer på om jeg får lura meg til en svingom med´n, på aftenens festmiddag?

Birk

Patriarken er en fin fyr. Sprek er´n og. Jevnt og trutt hele året, stikker´n til skogs. Enten med skia eller joggeskoa.

I helga har han vært Birkebeiner. Skisesongenes store mål. For ellevte gang. Du vet, turskirennet som går fra Rena i Østerdalen til Lillehammer i Gudbrandsdalen.

Birkebeinerrennet er 54 km og går i klassisk stil. Tilsammen byr løypa på ca. 1000 meter stigning. Det er visst det som gjør skiløpet spesielt krevende. Deltakerne må bære sekk som veier minst 3,5 kg fra start til mål.

Børen i sekken skal minne om ferden i 1206 da Torstein Skevla og Skjervald Skrukka hadde med den to år gamle Håkon Håkonsson for å redde ham fra Baglerne som hadde kontroll over området der han ble født. Navnet hadde de fått, i følge Wikipedia, fordi de hadde så dårlig stell med fottøyet sitt, fattige og forkomne som de var, at de surret bjørkenever rundt føttene for å holde varmen.

Kunne du tenkt deg en tur over fjellet du også, men i grunn er lei av hele skigåinga, klikk på linken.

(Bildet er IKKE fra hverken Skramstadsetra eller Sjusjøen, men fra Julierpasset i Sveits, 2284 moh.)

Mojito

Her er Mojito. Navnet assosieres med en viss rombasert drink. Men dette er altså de nye turskoa mine. Komfortable å ha på. Uforet lær. Ultralette, kun 315 små gram! Vibram såle, som gir god kontakt med underlaget. Lover reklamen. Fra den italienske fabrikanten Scarpa.

Hei vårsol - kom igjen! For meg kan snøen gjerne forsvinne. Så fort basseluskene er jaget på dør. Jeg vil ut å prøvegå Mojito.
These shoes are made for walking!

Pontresina

Pontresina er et sjarmerende tettsted, som ligger sørøst i Sveits. Den lille "dorfen" ligger like ved grensa til Italia, 1800 meter over havet, og omgitt av alper på 3000 moh eller mer. Virkelig i "Heidi-land" for dem som kjenner den historien.

For folk flest er det nok det mer fifne vintersportstedet St. Moritz, 8 km unna, man kjenner til. Kjendisstedet var jo vertsskap for de olympiske vinterleker i 1928 og 1948.

Pontresina ligger i Ober-Engadin, i fylket Graubunden. Området er trespråklig. Her snakkes tysk, italiensk og retoromansk. Snodig i grunn. Tenk at Sveits, det lille fjellandet midt i Europa, ikke har mindre enn fire offisielle språk.






Typisk engadinsk byggestil vil si tykke, dekorerte murvegger, med små, dype vinduer. Dette for å slippe inn mye lys, og samtidig holde på varmen i vinterkulda.

Det florerer av hoteller. I alle prisklasser. Sjekk dette husværet da. Hotell Kempinski i St. Moritz.
Selv leide vi en ferieleilighet, midt i Pontresina. Moderne og komfortabel. Mer vår "cup of tea".

Området tiltrekker seg en drøss av turister sommer som vinter. Vinterstid er det supre skimuligheter, både for den som er glad i nedover- og bortoverski. Vi hadde langrennskia med, og lot oss friste av de milevis med preparerte løyper. For de som er glad i å gå på beina, var det gangveier på kryss og tvers i naturskjønne omgivelser.


Sveitsere smører sjelden med seg matpakke eller kaffe på termosen når de drar på tur. Det ligger ikke i kulturen deres. For selv langt innerst i dalen eller høyt oppi fjella finnes det alltids en restaurant eller kafe`. Som serverer nylaget, kortreist mat og dertil deilig drikke. Og som kjent "When you´re in Rome" osv...

Dessverre var min sveitsiske svoger uheldig med fall på ski, brudd og påfølgende sykehusopphold. Uhellet la naturlig nok preg på ferieuken, men heldigvis var akuttberedskapen og oppfølgingen av ulykkesfuglen den aller beste.

Puddersnø

Patriarken er over snittet glad i å gå på ski. Han går langt, fort og gjerne. Han er som en logrende hundevalp når han forbereder seg til treningskiturer.

Mens jeg GÅR på ski, mer fyker han avsted. Han tenker teknikk, rytme og glid.

Jeg derimot tenker naturopplevelse, gode fotomotiv, samt å holde meg på beina i utforkjøringer. Pysete kjerring vil jeg jo ikke bli.

Frimandagen blei brukt til å teste ut det nye skiutstyret mitt. Skiløypene befinner seg 10 min kjøring hjemmefra. Minus 4, 5 cm puddersnødryss, blå Swix og sol. Februarsola har begynt å ta tak.

For en dag! To timer helt i mitt eget tempo. Jeg og pensjonistene i skisporet. Sjekk de svette rosene i kinna matcher lua. Blid som ei lerke.

Push it!

Salt-N-Pepa´s låt fra 80-tallet i ørene. Jeg svinger moppen og meg sjøl rundt på parketten, i noen vaklende mooves. Fredagsyr som jeg er. Inspirert av "Fifthy shades" eller ei. Ikke godt å si.

Come on, it´s friday. Let the weekend begin. Push it!





Syns du musikk funker som motivasjon til kjedelig husarbeid?

Topptur eller topp tur?

Roadtripen har ført oss til nordvestlandet. Igjen.

Romsdalen byr på fjell, fjord og friluftsliv i bøtter og spann. (Jeg har de siste dagene gått bananas med Nikon, dere er herved advart av et bilderas).

Mye fint å legge merke til når man er ute å går.

Første stopp på dagens tur er Misfjordvatnet, ca 650 moh. Isen har lagt seg på vannet allerede. Bålfyr, kaffe og niste smaker himmelsk i slike omgivelser.

Kjekt å ha med Riga, feriehund på tur.

Snøen har allerede lagt seg ved ca 700 moh. Sola står lavt på himmelen og skyggene av Romsdalsaplene er lange, til tross for at det er midt på dagen.
Her ser vi rett ned til Flatevågen i Vestnes, samt Molde tvers over fjorden.

Langt der oppe skimter vi toppen.

Jeg er egentlig ei pingle når det gjelder høyder. Må medgi at jeg var skikkelig skjelven i knea på et visst punkt i oppoverklatringa. Likevel trekkes jeg mot slike turer.

Men eré rart man trekkes, når man blir belønnet med et slikt panorama fra toppen?

Remmemstind 1090 moh. Top of the world.

Jeg kjenner nasjonalromantikken bruser i brystet av alt det vakre.

Kveldshimmelen over Blåskjæringen samme kveld - som en dessert til en topp topptur!

Gå planken!

På min arbeidsplass har vi tilbud om personaltrim 1 time hver fredag. Lønnet trening altså. Hva denne treninga består i varierer. Noen ganger er det innebandy. Eller sirkeltrening. Andre ganger er det instruerte timer med aeorobicliknende trening.

I går hadde vi styrketrening i sirkel. Du god tid! Her snakker vi "styrketreningsdødaren"!

Vi var delt inn i to grupper. 10 ulike øvelser som skulle gjøres i en bestemt rekkefølge.
Ene gruppa startet med en øvelse f.eks. spensthopp, som skulle gjøres 10 repetisjoner. Mens den ene gruppa gjør spensthopp, står den andre gruppa i "planken". Mellom hver øvelse må vi løpe ei runde i treningssalen.
Gradvis bygges disse 10 øvelsene på hverandre, slik at vi alltid starter med spensthopp, så 10 x sit-ups, så 10 x biceps vha strikk osv. Det vil si at tida man står "planken", forlenges ettersom de andre øvelsene bygger på hverandre.

Jeg jobber i et ungt miljø. Vi har ofte studenter i praksis hos oss. Denne treningstimen ble presentert av idrettshøyskolestudenter for en tid tilbake.
Jeg kan ikke si jeg elsker styrketrening. Tvert om. Jeg liker å være i aktivitet, men kan også være rimelig makelig anlagt. Alt avhengig av situasjon og motivasjon.

Men jeg forstår at slik trening blir viktigere og viktigere dess eldre man blir. Fordi musklaturen svekkes i den naturlige aldringsprosessen. Og med normal slitasje i leddene tregs styrke i musklaturen rundt. Så da så.

Godt å få drahjelp til "kjedelig", nødvendig trening av unge entusiastiske kollegaer.

Med det resultat at jeg måtte omtrent gå baklengs ned trappa i morres...


Kanskje jeg skulle gjøre som denne karen her på mine gåturer i vårværet framover?

Søndag med sol på

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien...

Pluss 4 grader, sol og klisterføre. Hei hvor det går!

Ennå en stund til disse blir grønnkledde. Men utifra dagens temperatur "så ær'e låvands".

Varm drikke på termos og noe godt i sekken. Tur med rast, er ordentlig tur!

Har orrhanen blitt narret april i februar? Her har det vært leik på gang...

Søndag med sol på, gir stål (les: støl) i ben og armer.
Og lys under pannebrasken.