Kuslepp

Vi har tatt noen feriedager på Kåret i forbindelse med 17. maihelga. 

I dag fikk vi overvære kusleppet på gården. Snakk om underholdning! Våryre kyr som raste i full fres ut fjøsdøra var fascinerende. 600 kg som hoppet og spratt med bakbeina opp i lufta, mens jura dasket og slang var nesten voldsomt. Ikke rart med en slik adferd etter flere måneders inneliv i fjøset. 

Den naturskjønne rammen rundt det hele, gjorde jo ikke opplevelsen noe dårligere kan man si. Skikkelig nasjonalromantikk. Nesten som i Freiareklamen. Et lite stykke Norge. 

Unikko

Marimekkos mest kjente design "Unikko" fyller 50 år i år. Siden 1964 har det finske blomstermønsteret blitt trykket i ulike fargevarianter på bekledning og metervarestoffer. 

I høst sydde jeg blårutete kjøkkengardiner til retrokjøkkenet i feriehuset vårt i Romsdal. Det ble pent og greit, men ga meg ikke noe wow-følelse. Litt kjedelig liksom.

Sist jeg var i Oslo stakk jeg innom Marimekko-butikken i Hegdehausveien, for å kjøpe nytt gardinstoff. Et par nye kaffekrus ble også med hjem forresten. Det ikke bli de siste, for disse er veldig gode å drikke av. 

I dag kom den knæsjgule liftgardina opp. Vi befinner oss nemlig på Kåret igjen. Riktignok griseforkjøla og virusbefengte både Patriarken og jeg for øyeblikket. Det spreke gardina var akkurat det som skulle til for å understreke retrostilen på det gamle kjøkkenet. Og gi meg wow-følelse ;)

De blårutete gardinene fikk en ny, grei plassering i entre'vinduet isteden. Så var ikke symaskinjobben jeg gjorde i høst "waste of time" likevel. 

La Boqueira

Vil du være med på matmarked i Barcelona?

Tett ved "La Rambla" - Barcelonas kjente turistgate, ligger "La Boqueira".  Et digert overbygget område, proppfullt av boder med frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, ost, nøtter, olivener, oljer, krydder…
You name it, it´s there.

Og så lekkert presentert all ting var! Mathallen i Oslo og København kan bare gå hjem å legge seg, for nå er det "La Boqueira" som gjelder. Ordet "å bugne" får helt andre dimensjoner etter dette.

Så fristet ble jeg, at markedet måtte besøkes to ganger. Siste gang tidlig om morgenen på avreisedagen.

Ulike spanske godsaker ble vakumpakket og bringt hjem i kofferten. Slik at feriefølelsen kan strekkes enda litt lenger, med katalansk skinke, manchego og spicy olivener til ferielunsjen her i Miacasa. Ummm...

En av dagene kjøpte vi med oss lunsj fra "La Boqueira". Se bildet over. Lunsjen inntok vi på steintrappa, i skyggen, av den lokale kirka. Det enkle er ofte det beste.

Todelt

Jada, der var sommerferien 2014 skutt i gang. 

I år har vi delt den i to. Del 1 starter i morgen allerede, del 2 fra midten av august. Litt spent på åssen dette faller ut. Vanligvis tar vi 3 uker sammenhengende. 

Planer for ferien har vi også. Gryotta i morgen sitter vi på flyet til Barcelona. I fem heile dagar skal storbyen utforskes, og et 50 årslag skal feires. Siden ingen av oss har vært der før, er vi spente. Gode sko, kamera og badetøy er pakket. En dukkert i Middelhavet virker fristende. Likeså tapas og kald cava på en fortauscafe' i gamlebyen. Og den berømte katedralen bør vel vies oppmerksomhet. Og Picassomuseet... Lista er lang. 

Utrolig hvordan fotball fenger folket om dagen forresten.  Her i huset er det kun meg som ikke er fotballfrelst. Resten av gjengen storkoser seg foran skjermen fra ettermiddagen og seint utover kveldene. 

Jeg? Nyter isteden peonene og de andre skjønnhetene i hagen. Hagerusling på kveldstid i Miacasa er fint. Fotballen får andre ta seg av. Følger du med på VM forresten? 

Dette innlegget blogger jeg via I-pad'n. Har lite erfaring med det, men vil prøve det ut. 

Vel, jeg får pakke ferdig kofferten. Tudeloo!

Fravær

Det er stille herfra om dagen. Vi er nemlig på feriehuset vårt "Kåret" igjen. Her er nettilgangen ustabil og tildels dårlig. Kjens godt i grunn. Å være litt fraværende mener jeg. Borte fra mail, blogging og sosiale media.

I går gikk den gamle kasse-tv´n her oppe fløyten også. Du verden hvor mye man får gjort, når man ikke bruker tid foran skjermen! Det har vært reine arbeidsleiren siste uka. Været har vært topp, men ingen topp-turer denne gang. Vi har vært i arbeidsmodus. Fulle av energi til oppussing av gamle møbler, maling, montering av nye senger, vedhogst og hagearbeid.

I løpet av vinteren har en snekker omgjort et rom og to små kott i Kårets annen etasje til to nye soverom. Denne ukas prosjekt har vært å innrede og få dem funksjonelle. - en artig jobb forøvrig.

Mer soveromsblogging kommer etterhvert. Skal bare male ferdig først...

Påskeinnrykk

Påskeferien 2014 er skutt i gang. Tolv sammenhengende fridager. Oj, oj, oj, så godt det skal bli! 

Påskeplanene er klare. Ikke fjell, ski og klisterføre her i gården. Men tur på Kyststien med pølsegrill og bålkaffe. Og påskevandring og galleribesøk i idylliske Stavern, der barnehagebarn har pyntet den lille byen med sine kreative innslag. Virkelig verd et besøk. 

"Barna" kommer hjem. Eldstemann har ikke vært hjemme siden august, etter lang tid i Japan. Denne gang har han med seg ei vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med. 

En stor familiebeivenhet skal nemlig feires i Miacasa like over påske <3 Følg med, følg med!

GOD PÅSKE!

Fjellet

Det nærmeste fjellet der vi ferierer i Romsdalen, er Ystetind. - Det spisse fjellet litt til venstre i bildet over. Tatt fra kjøkkenvinduet på "Kåret", huset vi bor i.

Ystetind ligger 1162 moh. Fjellet er en av de mange Romsdalsalpene, som ligger på rekke og rad innover i Romsdalsfjorden. Spesielt godt ser man dem fra Moldesida, når man ser sørover. En klarværsdag vel og merke.

For patriarken er det DET fjellet som gjelder, når det gjelder toppturer. Og da skal man gå "frå trappa" på Kåret, dvs fra havnivå.
Man kan kjøre opp et stykke med bil på setervei, for å slippe noen høydemeter å gå.  Og på den måten gjøre turen kortere. Men det er, i følge den høye mannen på 1,93 m som jeg er gift med, "juks". Det skal gjøres som det alltid har blitt gjort.

Så da gjorde vi det i år også. Gikk til Ystetind "frå tråppa". I et helt fantastisk vær! Fire stykker i følget. Men Riga-feriehund 10 år gml, som den aller beste turkamerat.

Siste del av turen er relativ bratt, der man går omtrent på alle fire i steinura. Men den flow-følelsen man opplever og ikke minst utsikten man får når man kommer på toppen, er bare herlig! Jeg kjenner meg takknemlig for at kroppen spiller på lag med meg fortsatt, slik at jeg kan gjennomføre slike turer.

Er du glad i å gå i fjellet?

Tilbake

Siste feriedagene tilbringes her hjemme i Miacasa. Etter mange dager på farten, er det godt å være i ro før jobben igjen kaller. Og noe av det beste med å reise syns jeg, er nettopp det å komme hjem. Igjen.

Det har vært 3 deilige ferieuker. Aktive, sosiale, opplevelserike. Akkurat slik vi liker det. Heldige har vi vært med mye sol og godvær også. Det setter jo prikken over ferie i´en.

Jeg kommer tilbake med mer ferieblogging etterhvert. Minnekortet på kamera og telefon er full av nye fotominner. Blandt annet dette over, som ble tatt i fjæra på Olsok.

Akkurat nå snurres vaskemaskiner, rene senger res opp, mat forberedes og hagen får "et røsk" - for vi venter nemlig diverse besøk de kommende dagene.
Blandt annet kommer denne damen og mann. Nok et bekjentskap som bloggingen har gitt meg, og som jeg gleder meg til å møte. Helt på ordentlig.

Flammentanz

Her er ferielukket på bloggen. Nesten.

Etter noen deilige dager i København, mellomlander vi en stund her hjemme i Mia Casa. Hagen står på sitt vakreste og været er bærre lekkert. Sol, skyfritt og 24-25 grader. Man kan jo ikke takke nei til slikt. Iallefall ikke når været dit vi skal reise til pr i dag er tåke og regn…

Apropos Mia Casa. Jeg har 4 klatreroser i hagen. Type Flammentanz. De sto her når vi kjøpte huset for 16 år siden. Rosene krever lite, men gir mye. Flammentanz er ei såkalt H6 rose - dvs på lune steder tåler den "alt". Grenene blir så overfylte og tunge av roser, at de kan knekke.  Hvis man ikke er nøye med oppbindingen.

Sjekk dette overflødighetshornet av ei klatrerose. Kan´ke reise bort fra slikt?

Straks

Kun 1 arbeidsdag igjen - så går startskuddet for sommerferien 2013. Treogenhalv skinnende blank uke. Jeg er SÅ klar.

Allerede i morgen kveld befinner patriarken og jeg oss i kongens by. Byen i hjertet mitt. Fire dager - pure pleasure. Bloggtreff med denne damen er noe av det jeg ser fram til.

Her ser du stjerneskjermene som pryder Fifty-bedet i Miacasa just nu. Om de hjemmeboende studentene er flittig med hageslangen på disse skjønnhetene, mens hobbygartneren er borte - tja, det gjenstår å se.

Håper du har gode sommerdager der du er.

Gartnerens ferienegler

Min venninne er negldesigner. Hun driver sin egen praksis. I dag var vi fler hos henne, som fikk filing og feriefine farger på neglene.
I følge reklamen kombinerer Shellac egenskapene til neglelakk og gele´, til et produkt som altså skal sitte pent på neglene uten å flasse av eller ripes opp i minst to uker.

Neglene ble superblanke og glansfulle, - mine som vanligvis har "sørgerenner" etter luking og "kniping" i hagen. Nå gjenstår det å se om reklamen holder mål. Eller om hageredskapen skal få totalfri de kommende 3 ukene…

Kan du gjette hvilken farge jeg valgte?

Pontresina

Pontresina er et sjarmerende tettsted, som ligger sørøst i Sveits. Den lille "dorfen" ligger like ved grensa til Italia, 1800 meter over havet, og omgitt av alper på 3000 moh eller mer. Virkelig i "Heidi-land" for dem som kjenner den historien.

For folk flest er det nok det mer fifne vintersportstedet St. Moritz, 8 km unna, man kjenner til. Kjendisstedet var jo vertsskap for de olympiske vinterleker i 1928 og 1948.

Pontresina ligger i Ober-Engadin, i fylket Graubunden. Området er trespråklig. Her snakkes tysk, italiensk og retoromansk. Snodig i grunn. Tenk at Sveits, det lille fjellandet midt i Europa, ikke har mindre enn fire offisielle språk.






Typisk engadinsk byggestil vil si tykke, dekorerte murvegger, med små, dype vinduer. Dette for å slippe inn mye lys, og samtidig holde på varmen i vinterkulda.

Det florerer av hoteller. I alle prisklasser. Sjekk dette husværet da. Hotell Kempinski i St. Moritz.
Selv leide vi en ferieleilighet, midt i Pontresina. Moderne og komfortabel. Mer vår "cup of tea".

Området tiltrekker seg en drøss av turister sommer som vinter. Vinterstid er det supre skimuligheter, både for den som er glad i nedover- og bortoverski. Vi hadde langrennskia med, og lot oss friste av de milevis med preparerte løyper. For de som er glad i å gå på beina, var det gangveier på kryss og tvers i naturskjønne omgivelser.


Sveitsere smører sjelden med seg matpakke eller kaffe på termosen når de drar på tur. Det ligger ikke i kulturen deres. For selv langt innerst i dalen eller høyt oppi fjella finnes det alltids en restaurant eller kafe`. Som serverer nylaget, kortreist mat og dertil deilig drikke. Og som kjent "When you´re in Rome" osv...

Dessverre var min sveitsiske svoger uheldig med fall på ski, brudd og påfølgende sykehusopphold. Uhellet la naturlig nok preg på ferieuken, men heldigvis var akuttberedskapen og oppfølgingen av ulykkesfuglen den aller beste.

Alper

Om du syns det er litt stille her på bloggen om dagen, så har det sin naturlig årsak. Jeg er på ferie. Direkte fra jubileum i trønderhovedstaden, til Pontresina i kanton Graubunden i Sveits.

Våren må vente ennå en stund på meg. Jeg er travelt opptatt med skigåing. Og jeg liker det.

Madklubben

I København florerer det av lekre spisesteder, kafeer og restauranter. Noe av det beste med å være ute å reise, er gode mat- og drikkeopplevelser, syns jeg.

Av Vibeke med bloggen 4 i Kiellandsgata hadde jeg fått anbefalt restauranten Madklubben. Hun hadde noen helger tidligere vært på jentetur til København, der de hadde spist på overnevnte.

På nettet leste vi at i København fins det intet mindre enn 4 Madklubben-restauranter. Vi reserverte bord på Madklubben Vesterbro. Det angret vi ikke på. For dette var et populært sted! Her var sultne mennesker rundt alle bord.

Stedets interiør er rustikt og lunt. Konseptet er slik at man tilbys lekker, fristende mat og drikke, til en ualminnelig fornuftig pris.

I stedets manifest kan man bl.a. lese:

[1] vi sørger for god vin & mad i pæne omgivelser - vi fortæller ikke lange historier om maden & kender ikke til de intime detaljer omkring vinenes tilblivelse.

[2] du er selv en aktiv deltager i måltidet; du skænker selv & læser dig selv til elementerne på tallerkenen - derfor kan vi servere gode råvarer & store vine til billige priser.

Vil du se hva jeg spiste?
Til forrett valgte jeg malt kalverelette med Dijonsennep, sylteløk og fennikkelbrød.

Til hovedrett ble det ovnsbakt fisk ("Kuller" på dansk) på en seng av gulrotmos.

Og som en søt avslutning på det hele granateplesorbet, skumfiduser med lakris- og sjokoladepulver. Sukk!

I manifestet leser vi videre:

Vi sætter stor pris på kvalitet – det skal være godt, ligetil og uprætentiøst. Vi mener, at fokus skal være på produktet – det håndgribelige – og her hos os er der hverken tale om pompøsitet eller fine fornemmelser. Vi ønsker blot, at alle vores gæster skal få en god aften hos os.

Dette kan vi skrive under på. Det ble en vellykket aften på Madklubben. For oss alle tre.
(Det eneste minuset ved det hele, var at volumet på musikken var litt høy.)

Likevel, hit kommer vi gjerne tilbake. Ikke sant, K og A?

Så tusen takk for anbefalingen Vibeke! (Nok en fin ting med bloggingen. Nemlig lure reisetips å plukke opp, både her og der.)

Lurt

Lurt i grunn, med ei ferieuke på høsten. Det har jeg ikke hatt siden ungene var i skolealder. Tida mellom sommer og årsskifte kan bli lang. Uten et avbrekk. Må jeg huske til neste års ferieplsnlegging.
Roadtripuka med patriarken har gitt gode opplevelser, sol, frisk luft og rekreasjon i passelige doser.






Det beste med å reise bort, er å komme hjem.
Som for eksempel å sove i senga si igjen. Etter mange netter i ei kort, smal seng fra 1932. Skjønt jeg skal vel ikke klage. Men stakkars patriarken med sine 1,93 m!






Sofalivet i vinterhagen med strikketøy og bok er ikke det værste man har, når østlandsregnet pøser ned denne lørdagen. God helg!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Livet på Finnskogen

... anbefales!

Gjestfri losji hos gode venner med katt, milevis med furuskau, tyttebærlyng og mosedotter,





kunstrunde til 'Klart glass'på Tjora og gården 'Syversæter'











Med salg av bilder, keramikk, grisla bakerovnsbrød og kaker og andre fristende saker.












Elgbiffmiddag, kransbinding av naturmaterialer, nytt strikketøy, samvær og snakk.
Takk for oss AG og T. Vi kommer gjerne tilbake!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Nå

En ukes høstferie foran meg. På hjul med patriarken. Roadtrip. Jeg er klar. Ta plass!

Nå står tiden stille
nå e alt så trygt
eg vett at om eg ville
kunne eg reist heilt uten frykt

Ein tid for å se på det du har
ein aen for å gjørr seg reiseklar
ein tid for å stansa, ein for å gå
og finna seg et tog å hoppa på

ta plass ombord
ta plass ombord

Nå står tiden stille
nå e alt så trygt
eg vett at om eg ville
kunne eg reist heilt uten frykt

Så mange bekymringer, min venn
møde deg igjen og igjen
det e`kje lett å se livet utenfra
ka ska du hiva, ka ska du ha?

så mange spor
ta plass ombord

Nå står tiden stille
nå e alt så trygt
eg vett at om eg ville
kunne eg reist heilt uten frykt



Sivart Dagsland

Halleluja i Harlem

Forrige søndag var jeg i kirken. Rettere sagt i Mt Neboh Baptist church i Harlem. Av en ihuga New York venn, var vi blitt anbefalt å dra på gospelgudtjeneste, mens vi var i New York.

En drøy time før det hele begynte, var vi på plass. Utenfor kirken ble køen, av andre turister som også hadde lyst til å overvære dette, stadig lengre. Gospelgudstjeneste i Harlem er åpenbart blitt en turistattraksjon, som kirken tar 20 dollar for.

Kirkens medlemmer kom strømmende ettersom klokka nærmet seg elleve. Unge og eldre om hverandre. Stivpyntet, fargerike, både med og uten hatt.

Det ble en opplevelse jeg aldri har opplevd maken til, i et kirkerom noensinne. Hverken musikalsk eller innholdsmessig.

Pastoren med sine 150 kg pluss og dype røst, startet med en rolig tale. Etterhvert gikk pastorens tale over i improvisert rapping, og solisten og musikerene fulgte på.
Raskt ble hele den afroamerikanske forsamlingen med i lovsangen. Salen "kokte" av heftig gospel, musikk og lovsang. Folk danset, sang, gynget og klappet i takt med musikken. Enkelte beveget seg rundt i kirkerommet.

Wow! Snakk om trøkk! Klin umulig å ikke la seg rive med. Tror at selv englene fikk bakoversveis, og at salige vekkelsepredikant Åge Samuelsen ville blitt skikkelig misunnelig.

Fordi vi ikke fikk lov til å fotografere under seansen, kan jeg dessverre ikke vise bilder.
Legger ut en youtube gospelsnutt, så kan du få en anelse. God søndag!