Hageåret 2011, del 3- SØTE hageminner

Det er litt vanskelig å begrense seg når jeg skal oppsummere hageåret 2011.
For da jeg VAR i hageåret 2011, synes jeg ikke at det var så mye å være så fornøyd med.
Men når jeg ser tilbake på fjorårets gjøren og laden i hagen, kan jeg oppleve en gang til, både å kjenne begeistring og å kjenne de forførende duftene.
Helt inn i denne kalde, fargeløse januardagen....

Juli er høysesong for plenklipping. Noe som fører til regelrett sammenbrudd i Eden!

Juli fortsetter med dugg og regn. De sterkeste rosene holder ut og er riktig vakre i det som skulle bli, av meget tragiske årsaker, rose-måneden over alle rose-måneder; noensinne:
DUGGVÅTE ROSER I EDEN

Juli går mot hell og jeg savner min kjære som befinner seg Italia.
Mens jeg stryker over lavendel og roser i en sommervakker kveld,
snakker både min eksotiske og blomsterknoppene til meg:
Blomster er kjærlighetsspråket!
I midten av august sloss vinden med regnet.
Det var ikke så synlig på denne HAGEVANDRINGEN i min egen hage!

August måned er snart på hell.
Denne fargeeksplosjonen av en hagevandring på Flor og Fjære forlenger sommeren!

Jeg lenker meg til Helene! Med søte hageminner!

S A M M E N

Aldri har vel roser hatt så stor plass i bevisstheten til det norske folk!
Roser har blitt det offentlige symbolet på styrke, nærhet og samhold.


Roser er tro, håp og kjærlighet.....

Roser er også det som klister meg igjen og igjen til hagespaden.
Og når de begynner å henge med hodet
og begynner å vise tegn til skrøpelighet og død...
Da klipper jeg dem brutalt ned og venter...
Og plutselig våkner de igjen; blomstrer på ny!
Jo mer jeg klipper dem ned,
jo kraftigere og vakrere blir deres neste blomstring!

Og vi, vi gleder oss over dem; sammen...

Å leke seg på en mandag!

Mandag er en like god dag som en annen til å leke seg på!
Og disse to karene leker seg titt og ofte.
Spesielt når de får løpe rundt i solnedgangen her i Eden.

Se Petunia for flere lekende...

MINI-DRIVHUS

moseplassen utlyser konkurranse om beste hagetips! Petunia har GJENBRUK som tema i Mandagstema.
Jeg har valgt å kombinere noe som passer for begge damene:



Det er på tide å ta på seg rollen som den høye beskytter!
Den høye beskytter av de som er mindre og mer pinglete enn meg...
På tide å hive seg rundt og få de søte små trygt frem
fra yngleplassen, til barnehagen.

Småfrøene begynner å bli vel bøllete og bred over skuldrene,
i de mikroskopiske vuggene der de ble lagt for å bli født.

Jada. Her fødes det direkte i plastvugger,
dorull-vugger og andre tilgjengelige potter og kar.

Og når vuggene blir for små og holder på å sprekke av spretne planterøtter som vil opp ut og frem i verden;
ja da kommer Edens noe rustne vannkvalitet til nytte!

Ja tenk- endelig lønner det seg med kjøpevann!

Disse vann-beholderne har for tiden en veldig viktig jobb her i Eden.

Man tager 1 stk spiss skarp kniv...
Her skal det helst ikke ryke noen fingertupper!
Så IKKE BRUK SLØVE, DÅRLIGE KNIVER!




Legg beholderen på rygg og ta tak rundt magen...
Gjør et kirurgisk kutt- enten i tanga-truse-høyde- hvis du skal så kraftige planter, men med grunne røtter og høye hoder.
Eller gjør et snitt i sloggi-slash-bestemor-truse-høyde, hvis du vil så plantebarn med lange legger, men med korte halser og små hoder. Stakkars...
Skjær rundt til det er igjen 5 cm +. Som på en hermetikkboks. Da kan toppen løftes av og på, samtidig som at de to delene fremdeles henger sammen.
Hvis du vil kan du lage små hull i et par cm høyde nedifra for å bli kvitt overskuddsvann. Bruk gjerne et tynt bor. Eller du kan legge litt drenerende leca, kongler eller småknask i bunnen før du fyller på med passe mye såjord.
Her kan du se hva jeg sådde tidligere i vår.



Og når småkrekene blir store nok, kan de enten herdes, eller plantes rett i bedet eller som disse sarte sjelene, få litt beskyttelse mot elementene i et lite mini-drivhus. Man tager av hatten, kaster ( kanskje kjolen ) eller gjenbruker bunnen, setter hatten over de nyplantede sarte små- e voila!
Alle hjerter gleder seg!



Fullstendig beskyttelse!
Hullet i hodet på beholderen fungerer som vanningshull.
Jeg pakker litt jord rundt på utsiden så ikke vinden farer avgårde med drivhuset, de søte små og nattesøvnen til Mathilde...

Psst: Hvis du liker ideèn min,
klikk på lenken til Moseplassen- Hagetips- og stem på meg!

G r å m a n d a g

Mandagen er slettes ikke grå!
Vanligvis synes jeg at DEN er en positivt ladet dag.
Alt begynner på nytt liksom.
Akkurat som våren!

Så da tåler jeg å minnes en sølvgrå januarnatt....







Petunia lokker med grått tema før den grønne våren setter ordentlig inn.

L I K H E T

DETTE ER GENETISK LIKHET!

Jeg og min kjære mor har flottet oss
på SPA i Marienbad i Tjekkia!
Og vi føler at "diamantene" er helt ekte! Og helt fortjent!

FORVENTNINGER PÅ EN MANDAG.

PETUNIA begynner årets første mandagstema;
med vidåpne muligheter...

FORVENTNING


Det er et ord som ofte går igjen i mitt liv...
Hvilke forventninger har jeg for i morgen ?
For neste uke?
For våren som unektelig kommer?
Snart...
Eller til hele det nyfødte, blankpussede 2011 ?

Året er nytt- som et blankt lerret.
Rammene er ganske tydelige, men innholdet er ennå ukjent.


Å ønske seg noe sterkt nok- skaper forventninger.
Å fortelle andre hva du ønsker deg mest-
skaper forventninger hos dem.
På hva du vil klare å oppnå.
Hva du vil orke...

Vil du seire ?
Vil du ha suksess ?
Vil du bli lykkelig.
Lykkelig nok ?


Det er sunt å ha forventninger.
Jeg elsker å ha forventninger!
Mest til meg selv.
Og til de som jeg vil vel.

Forventningene ligger å slumrer ennå;
gjemt i det ennå barnlige, nye året.
De venter på meg,
på at jeg skal gripe tak i dem.


Sanse dem.
Leve dem ut.
Glede meg over og- med dem.
Av og til er det best...
Å bare eie dem.