Å spise kirsebær med de.......

.....som gifter seg! Eller nesten. Dette japanske pryd-kirsebærtreet, inspirerer mitt lille vindutsatte "Kanzan", til å bli et stort, sterkt og modig tre! Pinseaften, var jeg så heldig å bli invitert i bryllup her til et vidunderlig vennepar av meg. På det lille torget bak, inne på området til Lepra-museet, sto denne rosa gaven og glinset i ren kjærlighetsprakt. Alle kunne vi ta del i, dets lykkelige, blomstrende omstendigheter og bli innhyllet i berusende bryllupsrus... PS: Blomstene på dette velvoksne treet, er helt lik dem jeg har tatt bilder av, i forrige innlegg.

Hageåret 2011, del 3- SØTE hageminner

Det er litt vanskelig å begrense seg når jeg skal oppsummere hageåret 2011.
For da jeg VAR i hageåret 2011, synes jeg ikke at det var så mye å være så fornøyd med.
Men når jeg ser tilbake på fjorårets gjøren og laden i hagen, kan jeg oppleve en gang til, både å kjenne begeistring og å kjenne de forførende duftene.
Helt inn i denne kalde, fargeløse januardagen....

Juli er høysesong for plenklipping. Noe som fører til regelrett sammenbrudd i Eden!

Juli fortsetter med dugg og regn. De sterkeste rosene holder ut og er riktig vakre i det som skulle bli, av meget tragiske årsaker, rose-måneden over alle rose-måneder; noensinne:
DUGGVÅTE ROSER I EDEN

Juli går mot hell og jeg savner min kjære som befinner seg Italia.
Mens jeg stryker over lavendel og roser i en sommervakker kveld,
snakker både min eksotiske og blomsterknoppene til meg:
Blomster er kjærlighetsspråket!
I midten av august sloss vinden med regnet.
Det var ikke så synlig på denne HAGEVANDRINGEN i min egen hage!

August måned er snart på hell.
Denne fargeeksplosjonen av en hagevandring på Flor og Fjære forlenger sommeren!

Jeg lenker meg til Helene! Med søte hageminner!

Hage-året 2011, del 1

Ut av vinterens apati og bloggtørke,
kommer det en sommerlig vind og stryker lekent over mitt vintertrette legeme...
Jeg drømmer meg tilbake til begynnelsen av hageåret.
Marie-Amelie var overalt i alle nyhets-sendinger
og jeg lot meg inspirere til å pynte litt på en vinterblek terasse:
http://mathildeseden.blogspot.com/2011/01/skygger.html

I februar dukket det opp muligheter for å få vise frem litt vårinspirasjon i mørketiden.
http://mathildeseden.blogspot.com/2011/02/frk-solslikk-2011.html

Når kalenderen bikket 1.april, hadde det forlengst begynt å krible overalt av hagefryd og denne damen måtte finne seg i å bli lurt opp i rose-rabalder!
http://mathildeseden.blogspot.com/2011/04/kjttboller-hagelureri.html

Flere tilbakeblikk på mitt 2011-hage-år følger...

HVITE SOMMERDRØMMER

Behovet for bare hvitt, kom over meg...

Hvite dager, hvite netter , hvite drømmer.

Nye damer i Eden ! Og menn...?

Nå er den begynt

Uroen..

Gleden..

Rykkingen i fingeren som taster pin-koden...

...På bankterminalen i det lokale hagesenteret!

Våren er her og trangen til nye blomstrende erobringer vokser proposjonalt
med håpet om sol....snart.

Der står de!
Ennå unseelige og bleke,
men noen allerede med håpefulle skudd og spenstige grener.
Rosene!

Jomfruene som flytter inn er:

"Honeymilk" Miniatyr-rose, 50 cm, hvit fylldt H5
"Munstead Wood" Austin-Rose, Dyp, dyp rød, 90 cm, H5 og
"Bremer Stadtmusikanten" (KORterschi) klaserose, 120 cm, hvit med rosaskjær...

- Vent litt! Dette kan umulig være en dame! Stadtmusikanten!!!
- Dette MÅ være min første maskuline rose. Muligens gay...

Blomstringen vil avsløre den. Den skal visst være fantastisk !
Og langvarig. I følge det som sto på Lappen....
Men DET er jo en helt annen historie! Det med lappen altså.

Med i følget fra blomstersyndens bule,
ble også en Clematis "Dancing smile"- fylldt pastell- nydelig.

Krysser fingrene for en helg med anstendig hage-vær...

Skygger

Optimistisk leker vinterlig ettermiddagsol på en av mine sommerdrømmer.



Leker med den fargete, skoleløse, MEN kompetente Jern Sengen.

Den har flyttet fra en papirløs tilværelse i min triste garasje;
og har fått opphold på ikke-humanitært grunnlag;
altså på norsk gran-terrasse-territorium.


Etter et anonymt, skittent og ikke-humanistisk-senge-opphold i ulovlige lagringsforhold, nyter den nå et kaldt, men lovlig og annerkjent liv.

Til våren vil Jern Sengen bli omgitt av varme og kjærlige blomstervenner.
Den vil få besøk av myke gode rumper og trette hagerygger.
Den vil komme til å oppleve glede og samhold på terrasseterritoriet.
Og passet er allerede påskrevet!

Den vil ikke ha behov for å måtte søke seg tilbake til terrassen en gang til.
Fra til den usengelige, usynlige tilværelsen i garasjen...


Jern Sengen har nå fått lovlig opphold.
Fått lov til å la seg ruste hen...
Med alle og ingen rettigheter.

GODT NYTTÅR!

2011 BLIR ET FANTASTISK ÅR!

Det er nyttårsforsettet mitt!
Det fantastiske må jeg primært sørge for selv;
pluss litt flaks og hjelp fra omgivelser, venner og familie.


Og hvis ikke det er nok, satser jeg på at disse to vil hjelpe til!
Med ønsker om et vidunderlig 2 0 1 1

TRE FASER I EN BLÅ MÅNE

Rosen BLUE MOON,
ble min en vakker dag i Hardanger. Med fulle knopper tidlig i vår,
ble den med sin berusende duft,den første rosen til å glede meg.

I begynnelsen fikk den stå i en krukke ved terassedøren.
Jeg tok meg selv i; å gå altfor mange ganger
inn og ut av den samme døren.
Bare for å kjenne den vidunderlig forlokkende, litt intense duften.
Bare for å se hvordan knoppene forandret seg fra dyp cerise.
Til lysere blårosa, så til lekker svak lavendelblå
og til slutt til isblå-lavendel-hvit.....

Nå har den tatt plass MELLOM hvit og blå lavendel.
Den hadde fremdeles knopper her om dagen.
Første uken i november....


Blue moon, you saw me standin' alone
Without a dream in my heart, without a love of my own
Blue moon, you knew just what I was there for
You heard me sayin' a prayer for
Someone I really could care for

And then there suddenly appeared before me
The only one my arms will hold
I heard somebody whisper "please adore me"
And when I looked, the moon had turned to gold

Blue moon, now I'm no longer alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own

And then there suddenly appeared before me
The only one my arms will ever hold
I heard somebody whisper "please adore me"
And when I looked, the moon had turned to gold

Blue moon, now I'm no longer alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own

Blue moon, now I'm no longer alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own

Music and lyrics: Lorenz Hart, Richard Rodgers

G for Granatepledrømmer

På kjøkkenet mitt ligger det et inntørket granateple!
Ikke noe særlig vakkert.
Inntørket og litt bortgjemt ligger det der,
mellom de pastellgrønne Figgjomuggene.

Men mitt hjerte smiler når jeg ser på det.
Det rommer en sommernattsdrøm med min elskede...



I mange år har vi reist til akkurat det samme stedet,
for å nyte noen gyldne sommerdager ved kysten av Toscana.
I Castiglione Della Pescaia har vi funnet vårt sted.
Dit har vi reist gang på gang.

Vi har bodd overalt i denne vakre lille byen.
Opprinnelig en fiskerlandsby.
På mange hotel.
I mange forskjellige leiligheter.




Og etterhvert har vi funnet vårt "Bagno"-
det familiedrevne badet BAGNO MEDUSA,
der hjemmelaget pasta serveres sammen med dagsfersk grillet sverdfisk, tunfisk og kongereker. Der de lekreste frukt og grønnsaker,
blir servert på en smakfull, enkel, men utsøkt måte.
Og alt er selvfølgelig fra deres egen avling.

Det er ikke til å stikke under en strandstol,at det unektelig telte litt at eieren
så ut som en gudommelig gavepakke for øyet. Eller snop på to bein!

Min niese på 17 sommre sukker,
mens hun analyserende studerer snopet inngående fra bak de mørke solbrillene:

-Skikkelig lørdagsgodt tante!!!

Heldigvis hadde jeg booket plass før MIN eksotiske partner oppdaget den åpenbare gavepakken.

Desserten; utover den mannlige gavepakken på stranden, er gjerne iskald, supersøt vannmelon. Den nytes med tærene godt begravet i sanden,
mens vinden stryker mildt mot brun-uten-sol-brune bare legger.

Vi har ruslet gatelangs rundt omkring i byen i alle disse årene
og trodde vi hadde kontroll på det meste.
Vi vet hvor de beste bakevarene selges.
Vi vet hvem som tilbyr det beste utvalget i vin.

Vi vet hvor; hvis man er villig til å stå litt i kø,
hvor man får den mest himmelske isen i hele verden.

GELATO!!!
Smakene kunne vært beskrevet i en hel bok!

Vi vet hvem som holder lengst åpent;
hvis en påtrengende lyst på noe godt sniker seg innpå en.
Og det gjør det jo ofte i ferietiden
Og det langt etter anstendig middagstid !

Ferien skal jo nytes...

Og vi vet om noen av de vakreste gatene,der blomsterfloret ingen ende vil ta...

Vi visste vel egentlig at der fantes en kino også,
uten at vi hadde avlagt denne et besøk.
Men så en kveld, ser vi en plakat:
Selveste Lisbeth Salander
blir dubbet denne kvelden under stjernehimmelen.
"Menn som hater kvinner" er kveldens film.

Etter å ha tråkket opp smale, svingete og steinlagte små gater,
kommer vi inn i et fantastisk uterom.
Bilettluken er en middelaldersk, barliknende arkitektonisk perle.
Det er rammet inn av oliventrær og ja!
Granatepletrær!

Herlighet for en åpenbaring!

Og der. Der står han!
Kinomannen.

Liten, blid og senete.
La oss kalle ham Signor Mario,

Brunbarket og med hud som pergament. Sikkert 150 år gammel.
Stemmen tyder i alle fall på det. Den knirker.

-Benvenuti signori! Velkommen skal dere være!

Det er som å høre Den 7de Far i Huset på lykkepiller!

Øynene glitrer mens han for skams skyld tar seg betalt en euro
for to popcorn og en kaffi.

Vi går inn. Oppover, oppover...

Og der under glitrende stjerner,
finner vi oss hver vårt skaitrukne sete.
Bak oss ruver middelalderborgen.
Alltid synlig, uansett hvor du er i området.
Bak kinoskjermen glimtes lysene fra
det fruktbare Maremma, kledd i mørkeblå sommernattkjole.

På de vakre borgveggene leker firfirslene gjemsel.

Og mens Lisbeth Salander hacker seg inn i Mikaels Blomquist sin PC,
synger sikadene sitt ode til den deilige duftende kvelden.

Og der sitter vi to. Hånd i hånd.Og heier på Lisbeth når hun tar sin hevn.
Og smiler til hverandre; til opplevelsen
og til det nye hemmelige favorittstedet vårt!

Kvelden etter er vi tilbake igjen.Signor Mario hilser oss
enda mer hjertelig velkommen.

I kveld har han tømt hele lykkepilleboksen !

Denne kvelden slår han ut den optimistiske hentesveisen
og gir oss hver vår pose med popcorn.

Gratis!

Siden vi var så vennlig å komme tilbake.
Som om vi orket å IKKE komme tilbake !!

Jeg kjenner at jeg rødmer lett av å ta i mot noe som helst
fra denne sjeldne skapningen av en mann.

Han forteller at han har drevet kinoen i nesten hele sitt liv.
Alene har han snurret film for kinoglade fra hele verden.

Nå er det nesten ingen igjen her sier han.
Vi undrer hvorfor. Når vi er her andre kvelden, ser vi at det er slitt.
At det er skittent og forsømt.

Men det gjør ingenting.
Vi har hatt vidunderlige opplevelser her.
Fra skaisetet har summingen fra turiststrømmen i hovedgaten nådd oss.

Lyder av skrattende barn på kveldstur med mor og far,
har sammen med duften fra feriesigarer,
eksklusiv parfyme og Gucci steget opp til oss.

Til oss to der oppe under stjernene.

Granatepletreet stryker meg ertende på min bare skulder i trappen på vei ned.

- Ikke gå !
- Bli en stund til!

Fruktene henger rødmende der.
Høyt nok til at en kan nyte synet av dem.
Lavt nok til friste en med uhederlige hensikter...

" Blond granatepletyv tatt på fersk gjerning i Italiensk ferieby...."
Utdrag fra "La Reppublica" 29 august 2009