Øyeblikkslykke

   I 2001 kom denne boka ut, og det er nettopp i denne boka jeg fikk min første lille tekst på trykk (jeg snakker ikke om blader eller magasiner, men om bøker)
Boka var et samarbeidsprosjekt mellom bladet Familien og Yngvar Holm (forfatteren av boka). Det ble utlyst en konkurranse om å sende inn bidrag som handlet om øyeblikkslykke. Jeg husker jeg sendte inn tre bidrag og alle kom på trykk i bladet - og jeg fikk fine premier for det, noe som gledet meg enormt. (øyeblikkslykke!) Men det jeg ikke visste var hvilke bidrag som ble plukket ut for å være med i denne boka.
Jeg hørte aldri noe mer, og da jeg fikk med meg at boka hadde gått i trykken, så regnet jeg jo med at ingen av mine bidrag var med...
   Men en dag ringte telefonen (fasttelefonen)- og da mannen i den andre enden presenterte seg som journalist i lokalavisa, undret jeg meg....
   "Ja, jeg sitter her med boka "Øyeblikkslykke" i hendene, og jeg ser at en av bidragsyterne er fra Larvik, og da ville jeg gjerne ha et lite intervju med deg..."
   "Jeg ante ingenting om at mitt bidrag er med, "svarte jeg, men kjente gleden bruse... " - så jeg vet heller ikke hvilket bidrag du snakker om..."
Journalisten ble også en smule paff over at jeg ikke var informert, men pytt... journalisten ga meg absolutt et stort øyeblikk med lykke!!

... Og det er nok av små glimt og øyeblikk hvor gleden og lykken blomstrer rundt oss. Jeg opplever masse av det, og det gleder meg stort. Denne boka er full av øyeblikkslykke som veldig mange vil ha glede av å lese om, men det viktigste er at du tar del i din egen øyeblikkslykke, tenker jeg...

Nyt øyeblikket!

Fire venninner

   Vi er fire venninner. Igjennom mange år. Vi er veldig forskjellige og vi jobber med vidt forskjellige ting. Vi ser hverandre ikke veldig ofte.
   En jobber med regnskap, den andre er sykepleier, tredjemann jobber med prosjektledelse innen data og fjerdemann er meg; lærer og forfatter.
   Fellesnevneren for oss vil jeg si er; alderen, humoren, vi koser oss når vi kommer sammen og vi kan åpne oss for hverandre. Kanskje netopp at vi ikke jobber med det samme, at vi ikke ser hverandre til daglig, gjør at vi trives så godt sammen...
   I går koste vi oss med vin og latter fra tidlig ettermiddag til nærmere midnatt... Vi feiret. En hadde blitt 48 og en blir 50. Sånt må vi ta på alvor... eller med humor!
   Latteren og alvoret fløt om hverandre. Og plutselig lurte de andre på om de kanskje er nevnt i noen av novellene mine - med fiktive navn og yrker... hmmm... Jeg røper aldri noen ting, folk får finne ut selv. Legge hva de vil i mine skriverier. De kan tenke at kanksje jeg har skrevet om han... eller hun...       
   Jo, forresten... jeg røpet en ting; jeg viste dem coveret på boka. Og...det ble jentebegeistring og skåling! De synes det var kuuult!
   Innen vi forlot kvelden og hverandre hadde vi avtalt noe nytt. Vi skal møtes en gang i måneden. Vi skal gjøre forskjellige ting. Det går på omgang at vi bestemmer hva kvelden skal inneholde... f. eks. en kveldstur, en ost og tekveld, en bokkveld, en kinokveld, osv.
   Egentlig så har jeg på følelsen at det blir en spennende høst... Noveller, venninner, arrangementer...

...Og ellers har jeg begynt å lese denne berømmelige "Sommerboka" til Mummitrollenes mamma, Tove Jansson.

Søvnløse netter og "Bunnfall"

...Denne influensaen tror jeg er noe av den hardeste jeg har vært ute for, på enormt mange år. Det samme sa mannen i huset, for han tok runden før meg. Han er vel fortsatt ikke helt på stell, stakkar...
Men det begynner å hjelpe, sakte med sikkert. Det som derimot ikke har hjulpet, er søvnen...
Det er nå syvende natten John Blund ikke har kommet og drysset sovestøv i øynene mine... Jeg får rett og slett ikke blund på øynene, før utpå morgenkvisten... Alt er liksom feil i systemet, og kroppen får ikke ro. Ok! Nå orket jeg ikke å ligge og vri meg mer, så nå har de to siste nettene gått med til å lese nok en krimbok av Jørn Lier Horst.
Jeg begynner jo i helt feil rekkefølge, men pytt, det gjør vel ingenting! Jeg begynte nemlig å lese den siste boka "Vinterstengt" først, og nå tok jeg altså får meg hans nestsiste bok; "Bunnfall".

Horst har et fantastisk godt språk som aldri lugger. Han lar deg rive med i mysterie etter mysterie i denne boka,- og det er bare ikke til å skjønne hvor dette kommer til å ende. Selv om man etterhvert aner litt...

"Det er midtsommer i Stavern. Den idylliske småbyen i Vestfold er klar for årets innrykk av sommergjester da et uhyggelig funn blir gjort. En avkappet venstrefot i en joggesko blir skylt opp på stranda. Så dukker det opp en fot til - også det en venstrefot. Stammer de fra en ulykke, eller er flere personer blitt drept, partert og dumpet? Kan de ha drevet til området fra fjernere strøk? Men det stopper ikke her: I løpet av én sommeruke blir det funnet enda to venstreføtter i Larviksområdet. De morbide funnene setter sommeridyllen på hodet i Jørn Lier Horsts Bunnfall.
Savnede personer?
Wisting har en anelse om at funnet kan ha en kobling til flere forsvinningssaker i distriktet - eldre menn er sporløst forsvunnet fra hjemsted eller aldershjem, og et par kvinner også, blant annen en som er ansatt på et sykehjem der flere av mennene bodde. I det Wisting begynner å nøste opp trådene, aner han lite om hvor mange forgreininger saken har. Grådighet, forspilte liv og hensynsløs hevntørst danner drivkraft for et mysterium som viser seg nesten å være bunnløst"

Denne boka anbefales så absolutt - hvis du er ute etter en god krim. Jeg tør vel påstå at jeg likte "Bunnfall" en smule bedre (selve handlingen) enn hans siste bok, "Vinterstengt"

Hakk i leserytmen

Som noen av dere vet, så språkvasket jeg en rekke bøker i vår og sommer. Det tok veldig mye av min tid, men jeg lærte mye av det, - både når det gjelder riktig tegnsetting, grammatikken, og om en del språklige vinklinger.
Jeg fikk også lest mye forskjellig. Mye drepende kjedelig, spør du meg. Noe som var midt på treet, og noe som var veldig bra.
Men det gikk jo opp for meg, at jeg aldri fikk skrevet mine egne ting, og brukt mitt eget kreative hode. Jeg ble plutselig en lærer døgnet rundt. Det var ikke så moro, så jeg har droppet det, inntil videre...
Men bivirkningen av denne språkvaskingen har jeg nå fått kjenne sterkt på... Og det er ikke noe moro! Den har ødelagt leserytmen min! Samme hva jeg leser, så stopper hjernen min opp og tenker: Næmen, her var det en kommafeil, eller: her skulle det være dobbel konsonant. Eller; her har de gjentatt seg selv, her burde det vært formulert annerledes...
Dette er jo bare IKKE greit, tenker jeg. Jeg vil jo bare lese, for å lese og kose meg! Ikke for å rette eller språkvaske! Boka eller teksten har jo allerede kommet på trykk! Men dette har altså skjedd.. hmm..
Jeg må bare få avinstallert denne språkvaske-biten i meg! Rett og slett1 Ellers kan jeg ikke lese en bok på vanlig vis lenger...
Du hildrande du... Jeg må jo være stein rar... Noen som skjønner meg?