God jul!

 

   Lillejulaften. Lillejulaften har en helt egen smak og stemning over seg. En stemning og forventing som ble grunnlagt i barndommen. De fleste forventinger forsvinner på veien, mens man gror til og trår inn i voksenverdenen. Men noe har kommet for å bli.. Luktene, musikken, stemningen, forventingen som lurer når julen står for døren... Selv om forventingene og ønskene endrer seg med tiden, så er det allikevel noe der som er som før... Og godt er det.
   Julen har blitt en tid for ettertanke for meg. Jeg reflektere og tenker på det som var, det som er og det som kanskje vil komme. Jeg tenker på venner og familie, bekjente og ukjente. Hvor forskjellige livene våre er, hvor forskjellige livene våre blir... En del ting kan man selv stake ut, og bestemme seg for, en del ting kan man ikke bestemme seg for...
   Uansett, jeg ønsker det beste for dere alle i julen, og håper roen og freden vil senke seg. At dere alle har noen å dele julen med, og at dere koser dere på den måten som passer dere best - med eller uten ribbe, med eller ut nisser, med eller uten alkohol... Bare kos dere!
   GOD JUL, alle lesere, bloggere, følgere, venner og bekjente!

Mitt kreative rom

   Jeg er inne i mitt lille kreative rom. Der er det rom for alt. Lyse tanker, mørke tanker. Tanker om liv og død, lek og alvor. Tanker om alt som rører seg her- og kanskje utenfor... livet.
   Det er advent, det er juletid. Det er lys, det er pynt i den virkelige verden.
   Selv veksler jeg på å gå ut og inn av den virkelige og den fiktive verdenen. Den jeg finner opp. Noen ganger føler jeg meg litt schizofren. Det er ikke alltid like lett å gå ut og inn av disse to verdenene. Jeg lever meg så veldig inn i det jeg skriver - og det må jeg jo gjøre, for at jeg skal være en del av den, for at det skal bli troverdig... Det hender jeg kvekker til når den virkelige verdenen vil ha tak i meg av en eller annen grunn.
   Akkurat nå er jeg så inne i min fiktive verden at jeg helst vil bare være der en god stund. Jeg må vite hva som skjer videre og videre... Jeg kunne tenke meg å være der en fjorten dagers tid - men det nekter den virkelige verdenen meg å gjøre... Så da er det bare å skrive på når jeg kan.
   Jeg vil så fryktelige gjerne komme i mål med dette manuset - men det er et godt stykke igjen. Men fytti, så moro det er!!

Ideene kommer idet John Blund drysser sovestøvet sitt

   Desember bringer med seg masse aktiviteter. Siden jeg jobber i skolen, så unngår jeg heller ingen av de vanlige tradisjonene. Kirkegang, grøtfest, kakebaking, julegavelaging, osv... Morsomt - men det er ikke til å legge skjul på at det til tider kan bli noe intenst og slitsomt. Men akk, det hører julen til. Og barna fryder seg!
   Det er mye som skjer nå om dagen, og jeg har fått liten tid til å skrive. Men når natten kommer smygende og jeg legger meg godt under dyna, ja da titter et par personer fram bak pannebrasken min - nemlig hovedpersonene i manuset jeg skriver på. Og etter at jeg la meg i går hadde de mye på hjertet, så det var rett før jeg sto opp og begynte å skrive - men jeg tenkte at dette mååå jeg huske til i morgen. Og takk og lov så gjorde jeg det! Det er nemlig ikke vanlig. Når jeg har sovet på skriveidèen jeg har fått - så  har den gjerne smuldret opp i løpet av natten, hvis jeg ikke har tatt meg tiden å skrevet det ned før jeg sovnet.
Men nå har jeg skrevet punktene ned,  så nå kan jeg fortsette dagen min. Når det har sagt, så har jeg IKKE mye lyst til å bevege meg ut på glatta i dag... Fytti... Her gjelder det å ha tunga rett i munnen...
 Ha en fin og lite glatt dag, folkens!

For å få snøballen til og rulle, må den få en dytt...

   Det er stille. Det er mørkt. Jeg digger begge deler. Det er da roen senker seg, og ordene og tankene kommer.
   Jeg holder på å skrive et manus som jeg gjerne vil sende inn til en konkurranse. Hvilken konkurranse det er snakk om, vil jeg ikke si noe om enda. Jeg liker ikke å snakke om det jeg skriver før det er i boks - eller nesten i boks, da... Det er så kjipt å legge ut om ting som kanskje ikke blir noe av.
   Målet mitt er å fullføre dette prosjektet - og der er det selvfølgelig en deadline. Den må jeg forholde meg til hvis jeg vil være med, men klarer jeg ikke den deadlinen, så kan jeg jo allikevel sende manuset fra meg når det blir klart. Med tanke på utgivelse. Et eller annet sted...
   Men å vinne i en skrivekonkurranse - og da særlig hos de større forlagene er nok som nåla i høystakken... Men dog, klarer jeg å fullføre, så er jeg også med og deltar....
  
   Jeg husker godt den første store skrivekonkurransen jeg var med på - Jeg lurer på om det var hos Aschehoug... ikke helt sikker, men tror det... Det var i 1997 - og jeg sendte inn manuset "Mikkel og Ekornia." Jeg vant så absolutt ikke og manuset ble heller ikke antatt med tanke på utgivelse...
   Manuset ble lagt i en skuff - bokstavelig talt. Men i 2006 tok jeg det frem fra glemselen og sendte det inn til et forlag jeg fant på nettet. Publica. Og der ble manuset antatt!!
   Jeg kommer aldri til å glemme den lykkefølelsen da jeg leste brevet! (ja, jeg fikk svaret på brev - og ikke mail) Fytti, en drøm gikk i oppfyllelse!!
   I 2007 ble boka utgitt - og i 2010 ble boka satt opp som skolemusikal - for to fulle saler i Larvik. Vanvittig opplevelse... ( i mellomtiden hadde jeg kommet med tre andre bøker)
   Så... om man ikke vinner en skrivekonkurranse , så er det ingen som vet hva som kan skje med manuset. En snøball kan da ha begynt å rulle...

Mamma har ingen alder, mamma bare er!

    Mamma. Det lille ordet som kanskje er mest brukt av alle. Det ordet som er mest uttalt. Alle har et sterkt forhold til ordet - og ikke minst til personen bak. Mamma er det mennesket som fødte deg til denne jord. Mamma er kanskje den første personen som ga deg mat og som strøk deg over kinnet. Som skiftet på deg, som kjente varmen din. Hun har alltid vært der.
   Det finnes selvfølgelig mange som aldri har sett sin biologiske mamma eller som mistet henne da man var liten. Men mange av de som mistet sin mamma får en reservemamma etterhvert - som blir som mamma. Eller kanskje ikke.
    Mamma er liksom den som alltid er der. Den man kan støtte seg til, be om råd, få trøst, ringe til. Mamma er den som bryr seg. På et tidspunkt i livet synes man at hun bryr seg for mye, er irriterende og "gammeldags" - men dette hører også med i definisjonen av mamma, tenker jeg.
   Når man er liten betyr mamma alt, så vokser man til, blir selvstendig - og mamma er på et tidspunkt veldig unødvendig og irriterende. Hun bare hakker og maser og bryr seg... Men man vokser og modner mer - og følelser og behov og tanker endrer seg. Og mamma betyr på nytt mye.
  Man blir voksen, er midt i livet og kanskje halvgammel. Og mamma betyr fortsatt mye. Noen klipper aldri navlestrengen. Da har mamma fått for mye plass. Det er ikke så bra. Balansegang når det gjelder  mammainvasjonen i livet ditt - er viktig.
   Når mamma en dag blir borte, så opplever mange at hun fortsatt er der. Mamma er. I tanker, ord og gjerninger.
  Når jeg tenker på "begrepet mamma" og mamma... så slår det meg; Man tenker ikke mye på hvor gammel mamma er.. Mamma har ingen alder, hun bare er!

Andre søndag i advent

   Andre søndag i advent. Våknet opp til snø utenfor... Nydelig! Men regnet har trengt seg litt på, så snøen er tung og våt nå. Men dog,- det er hvitt ute... så lenge det varer...
   Gammel julepynt begynner å dukke opp i kriker og kroker - lett blandet med litt nyere ting. Fargene i år går mye i grått, hvitt og sølv her i huset... men litt rødt innimellom, må jeg ha.

   Jeg holder på å skrive på et større prosjekt nå. Det har tatt tid å bli enig med meg selv om handlingen, men nå begynner jeg å lande - og jeg har satt meg en deadline som jeg håper å klare og overholde. Men det er ingen som forventer noe, og det føles veldig deilig ut... Ingen deadliner å forholde meg til (utenom de jeg selv setter) - så det er bare herlig å ta fatt på prosjektet. Jeg koser meg og skal skrive et par timer nå...
   Jeg venter jo også i spenning på å få høre om hvem som går videre i ÅRETS KRIM 2014...
Èn etter èn kommer til å bli "utnevnt", og det betyr at sjansen blir mindre og mindre for hver som blir med...
   Uansett, moro å klare og fullføre historien min, enda mer moro å komme helt til finalen, og superspennende å vente på avgjørelsen videre...

   Ha en flott 2. adventssøndag, dere! :-)

Adventstanker

Advent. Tanker. Takknemlighet.
Lys i mørket. Innekos. Sosiale aktiviteter. Tid til ettertanke.
Kreativitet. Pynting. Kaldt ute. Varmt inne.

... og skriving!

God adventshelg, alle lesere!

Årets krim 2014 - jeg er i finalen!

   Åååh, så spennende... Jeg som trodde at jeg verken hadde tid eller noen god handling å stille opp med i en slik konkurranse! Men i siste sekund satte jeg meg ned og "en sleip handling tok form i mitt skrullete forfatterhode"...
   Jeg skrev på spreng for å rekke fristen - og tenkte at novellen ble noe av det bedre jeg har skrevet innen krimnovellesjangeren - så jeg sendte inn og håpet på det beste.
  
   Jeg leser på nettsiden til LIV forlag og Årets krim (Facebook) at det kom inn 98 bidrag. 40 gikk videre til delfinalen, og ti har nå gått videre til selve finalen. Det er der jeg befinner meg i skrivende stund. Men det er bare halvparten - altså fem stk. som får bli med i krimboka.
   Åååh, det hadde vært enormt gøy å få ha mitt bidrag sammen med blant annet Gunnar Staalesen og Anne B. Ragde... Men halvparten av oss finalister må gå slukøret hjem, mens resten får menge seg "med de store"...
   Det blir grusomt spennende å følge med. Ennå mer spennende enn i fjor. Jeg kom nemlig til finalen i fjor også - og røyk ut på målstreken...
    Men i år har jeg fryktelig lyst til å klare det - kanskje særlig for at skrivegnisten min er så veldig til stede for tiden... Det er lov å håpe... ;-)

http://www.aaretskrim.no/#!nytt/c1pz

Har du åpnet din luke i dag?

   Desember har banket på, og den har nok blitt tatt hjertelig godt i mot i de tusen hjem... Det er vel ingen av årets måneder som blir satt så stor pris på som nettopp desember... Enormt mange forventningsfulle ansikter åpnet i dag luke 1 i kalenderen sin. Og det samme vil gjenta seg hver dag fram til 24...
   Her i huset åpner vi ikke noen pakkekalender. Ingen barn bor lenger hjemme, så den aktiviteten er det slutt på.
   Men det som er viktig, tenker jeg, er at hver og en åpner sin luke, sin dag... gjerne med forventning, - men også med en god porsjon nysgjerrighet, åpenhet, - og ikke minst takknemlighet.
Å få en ny dag i luken, en ny utbrukt dag - der du selv skal fylle timene, minuttene og sekundene... ja, det er jo en vanvittig flott gave i seg selv. Det er heller ingen selvfølge for alle.
   Og det at ingen andre har pakket inn din gave som befinner seg bak luken,... for ingen andre vet hva de skal pakke inn i luken din... det er spennende, det...
   Du åpner en tom luke - og du skal selv fylle og fargelegge dagen DIN...
   God 1. advent og fyll luken din med mange gode øyeblikk!