Fyrer løs: – Føler oss jaktet på
Publisert 30/08/2024 klokken 22:47 GMT+2
Birgit Skarstein (35) retter sterk kritikk mot det hun mener blir en «karakteristisk endring» i sporten.
Birgit Skarstein.
Foto: NTB
- Følg Viktor Hovland og resten av golfeliten i TOUR Championship på Max og Eurosport.no!
Dette er bakteppet: I Paralympics er det utøvere med en rekke ulike funksjonshemninger. For å gjøre øvelsene i roing mest mulig rettferdig, deles de inn i tre grupper (PR1, PR2 og PR3) avhengig av nettopp funksjonshemmingen.
Nå er det blitt gjort en såkalt «regeltolkning», som blant annet innebærer at utøvere som kan bruke beina aktivt, kan delta i klassen for armer og skuldre. Slik var det ikke tidligere. Dette fører til et uhyre stort fortinn for disse «nye» utøverne.
Skarstein setter ord på hva dette betyr for utøvere, som henne selv, som ikke kan bruke beina aktivt.
– Dette er en karakteristisk endring for den klassen. Nå har man utøvere som kan sparke så mye ifra med beina at ro-taket blir veldig mye hardere, sier hun tydelig frustrert.
I tradisjonell roing er beinsparket 70% av rotaket, mage og rygg 20% , og armer er 10%. Det er med andre ord en markant fordel dersom man ikke er lam i beina i denne klassen.
Fredag var Skarstein i aksjon før første gang i Paris-lekene. Hun ledet hele veien, men ble tatt igjen helt på slutten og endte som nummer to. 35-åringen må derfor ut i oppsamlingsheat for å prøve sikre seg en plass i finalen på søndag.
Max har vært i kontakt med sjef for Norges tropp i årets Paralympics i Paris, Cato Zahl Pedersen, for en kommentar til denne saken, men han har ikke ønsket å kommentere.
Roer Birgit Skarstein er en av Norges store gullfavoritter i Paralympics.
Foto: NTB
– Har helt ulike forutsetninger
Nå som den såkalte «regeltolkningen» er innført, er det et utrolig stort spekter av utøvere med ulike teknikker, og dermed ulik funksjon til å drive båten.
– Nå er det faktisk sånn at man har utøvere som sykler til banen, for så å sette seg ned å ro i klassen for armer og skuldre, før de bærer båten sin inn i båthallen etterpå. Det er jo en kjempeendring, meddeler Skarstein.
Hun sier videre at hun er skeptisk til det som nå ser ut til å bli en helt annen måte å konkurrere på.
– Det gjør jo at man har helt ulike forutsetninger for å ro, og helt ulike forutsetninger for å foreta et rotak. Noen utøvere kan dermed bruke en veldig mye mer effektiv teknikk.
Utøverne som ikke har den samme funksjonsnedsettelsen som Skarstein, får blant annet fordel i lårmuskelen i rumpe og setet. Det er også en stor fordel når det gjelder balanse, da balansepunktet sitter i hoftene og ikke skuldrene.
Må overkompensere
Når noen utøvere har mye mindre mengde muskulatur, må de finne på nye løsninger for å kunne hamle opp med de som blant annet kan bruke beina.
Det er ikke en optimal måte å drive idrett på, forklarer roeren fra Christiania Roklubb i Oslo.
– Vi må jo tenke annerledes og overkompensere. Vi har gjort alt vi kan innenfor vårt handlingsrom, og akkurat klart å holde unna.
– Som å bli jaktet på
Skarstein og de andre utøverne har lenge klart å holde tritt med utøverne som har flere fordeler i sporten.
Når Paralympics i Paris nå er i gang er hun redd det ikke lenger er noe å gå på.
– Det har vært litt som å løpe i forkant og bli jaktet av en større flokk. Vi har klart å holde unna lenge, men nå blir det vanskelig.
Skarstein har rodd i fjorten år for å bli en av verdens beste.
– Kvinnen som vant forrige verdenscup hadde bare rodd i to år. Det er jo veldig kort tid å bli god på, sier hun, litt i stuss over situasjonen.
Gjør som 3 millioner brukere på appen
Hold deg oppdatert på siste nytt, resultater og livesport
Last ned
Scan her
Del denne artikkelen
Relatert
Reklame
Reklame