Hus forbi

Det gikk dem hus forbi...

 

At fuglene ble stille.

Og reiste sydover.

De så ikke at

brun hud ble pakket inn,

og sommerklær lagt vekk.

De stod der og nikket i vinden

som ble kaldere og kaldere.

Før de visste ordet av det var svalende regn

blitt bitende snøfnugg.

Det gikk dem hus forbi at deres sesong var over.

At solen ikke lenger varmet og lokket hodene deres til å strekke seg.

Så står de her

i vinteren og lyser opp en verden som har gått i dvale.

et solstreif...

fra så uventet hold
en stemme som har vært fjern så lenge
uvisst når jeg ville få høre den igjen

en stemme som musikk i ørene
lykkemat for hjertet

en kort
men akk så velsignende samtale

takk

Trygghet

Plutselig står man midt i en situasjon der livet ikke henger med i svingene. Følelsene og tankene konsumeres av noe vondt som aldri skulle skjedd. Som gjør at hjernen kjennes som vatt og tiden som en stillestående kapsel.

Noen ganger flytter kapselen på seg akkurat nok til å få hodet ut av vacuum, og hjertet til å være med i dansen igjen. Og da er man mottakelig for trøst og gode tanker.

I går fikk jeg denne sangen av en nydelig jente. Og tårene trillet mens jeg hørte på den på repeat i bilen. Tenk å ha en klippe, som bygger fjell under vaklende gelèknær. En far som sier kom til meg og jeg skal gi deg hvile. En trygg stemme i hjertet som sier stol på meg, det er i mine hender og min kontroll. Når man stoler på det.. da kan man våge å sovne i en dyp barnlig søvn på pappas fang.

å skrive brev

Å skrive brev
til en syk venn
på et papir med engler
engler en skulle ønske hadde ekte vinger
og makt til å hjelpe

Å skrive brev
til en syk venn
over en kopp kaffe
som smaker bitrere enn før
fordi kaffen skulle vært delt med den vennen

Å skrive brev
til en syk venn
når tiden står stille
og en ikke kan være der selv

Et brev som skrives
med bønn og tårer mellom linjene
Et brev med engler som budbærere
om hjertevarme
og håp.

skjørt som krystall

livet
med sine mange vendinger og svinger
rett bak neste, hva venter der
en kampestein som falt ned fra fjellet
en solnedgang så vakker at man må stoppe og bli der
helt til mørket faller på og du oppdager at stjernene ikke skinner
kanskje mister du balansen
tusener av perler danser rundt på gulvet
alt som var under kontroll raknet
og alle de gode ideene og stundene danner sitt eget lille kosmos under føttene dine og ser til at du må balansere på tå for å gå videre

livet
skjørt som krystall
slipper like lett som en ivrig barnehånd som oppdager et nytt eventyr
minner som flyter rundt i bomull og gjør tankene vektløse og store
så store at de ikke får plass
en luftballong som trenger varme for å fly
daler sakte
og vi venter uten å trekke pusten
til vi ser det nødvendige ildblusset

Vår

Når det lysner tå dag...
Har fuglene kvitret i timesvis allerede.
Åpner blomstene seg etter en kald natt.
Bilene frakter kaffetørste trøtte arbeidere dit de skal.
Studentene åpner søvnig øyne og bøker.
Putrer det vakkert i kaffetraktere over hele landet.

Når det lysner tå vår
Begynner russen å sverme.
Insektene å summe.
Gressklipperne å brumme.
Skuldre senkes.
Varme jakker legges vekk.
Lette sko hentes frem.
Malepensler frisker opp inne og ute.
Kaffekopper nytes på fortau i storbyen.
- og på terasser i solstek.

Jeg hører på Lillos utgave av vakre Prøysensanger.
Går tur i skogen.
Leser til eksamen.
Fryder meg over hvite dører.
Ser fram til enda en sesong på slottet.
Gleder meg til ultralyd.
Lengter etter å kjenne et spark fra innsiden av magen.

Når det lysner tå vår, lysner det tå sinns.

Eventyrets begynnelse...

En gang.. for lenge lenge siden. Ja for det kjennes nesten som et hav av tid. Feiret en prins og en prinsesse bryllup. .





og fra den dagen levde de lykkelig...