Justin Bieber - I'm a belieber!

I går gikk den første av tre Justin Bieber-konserter av stabelen i Telenor Arena. Gode venner vant to ekstra billetter, og vi fikk dermed muligheten til å impulskjøpe ståplassbilletter til Justin sin første ordentlige konsert i Norge - og vi angrer absolutt ikke!

Vårt eldste Småtroll (gutt, 9 år) har lenge sett på Justin Bieber som sin store helt (både musikalsk og stilmessig), og til tross for at gutta i klassen hans nok ikke ser på det å gå på Justin Bieber-konsert som det kuleste av det kule, var vår gutt aldri i tvil; han ville på konsert! Det synes jeg er tøft gjort i hans alder - og derfor var det rett og slett fantastisk gøy å få muligheten til å gi gutten vår denne opplevelsen!

Copyright Eirik Helland Urke (se alle bildene hans av Justin Bieber på Flickr).

Ettersom dette ble bestemt samme morgen som vi skulle på konsert, på en dag som allerede var fullpakket av foredrag og annet jobbrelatert, fikk jeg ikke gjort de forberedelser jeg nok ville gjort om jeg hadde hatt litt mer tid til å tenke meg om. Men det kan jo hende det finnes noen andre der ute, som skal på konsert i dag onsdag eller på torsdag, som kan ha nytte av mine erfaringer og tips?

Dørene åpner for innslipp til Telenor Arena kl 1830, og vi følte oss lure som da ikke dro fra sentrum før i den tiden. Da så vi for oss at alle ville Beliebers hadde stått i kø i timesvis, og ettersom politiet og sikkerhetsvaktene hadde forberedt innslippet så godt denne gangen, tenkte vi at vi da kunne komme dit og spasere rett inn. Det var rett og slett veldig, veldig feil... ;)

Justin Bieber i Telenor Arena, 16. april 2013

Tips om du skal på Justin Bieber-konsert med barn; 

• Ta Shuttelbuss fra sentrum, ved Albehaugen (ovenfor rundkjøringen ved Nationalteateret) eller Dronningens gate (ved Oslo S). Den koster 100 kr per pers (vanlige Ruter-kort gjelder ikke), og billetten gjelder tur / retur (ingen sjekket våre billetter på returreisen, men det skal gjøres, så ha billettene klare!). Disse bussene går i skytteltrafikk fra sentrum til Telenor Arena, og vi hadde ikke problem med å få kjøpt billett eller få plass. Flust av folk står i gule vester klare til å hjelpe deg. Biler får ikke lov til å stoppe ved Telenor Arena og det står flust av politi og vinker biler videre, så det nytter ikke å skulle kjøre den håpefulle på konsert. Velg Shuttelbuss eller gå fra Lysaker! (Oppdatert: om du 
• Uansett om du har sitteplass eller ståplass, køen inn til Telenor Arena er den samme (jeg vet ikke hva som gjelder for VIP-billetter eller golden / diamond circel dessverre). Idet man går av bussen, er man igang med å bli fortalt hvor man skal gå - og det er bare å følge strømmen. 

Sikt mot venstre del av dette bildet, for å komme raskest til slusen

• Etterhvert kommer man til en stor, åpen grusplass, og til tross for at vi kom etter at innslippet hadde begynt; på denne plassen står man som sill i tønne. Det regnet når vi stod der (og jeg skulle gjerne ha planlagt bedre slik at jeg hadde med meg regnponcho eller paraply), og heldigvis er værutsikten bedre for de to neste konsertene. Likevel; vær forberedt. Vi ble klissvåte fra innerst til ytterst, men dere som skal disse dagene bør antakelig tenke mer på solkrem og nok vann. Ha på gode sko og  ha gjerne med deg mat, men sørg for å ha spist og drukket godt på forhånd. PS: De spiller Justin Beiber-radio over høyttalere der, så det er faktisk riktig så hyggelig!
• På denne store plassen stod vi nok i ca halvannen time, og gikk kun et par skritt frem her og ett par skritt der. Sikkerhetsvakter deler køen med ujevne mellomrom, for å få bedre kontroll, og da gjelder det å være våken. Vi valgte feil kø mange ganger, fordi vi ikke visste hvor utgangen var, men om du får sjansen; alle skal ut gjennom en og samme sluse, så velg helst køen som er nærmest hjørnet på Telenor Arena (ut mot veien).
• Ved innslusingen sjekker de at du ikke har med ting du ikke skal inn, som vannflasker, paraplyer og slikt (og det var helt grusomt hvor mye søppel som folk hadde slengt fra seg her - det så ut som en søppelhaug!), men etter innslusingen går det betraktlig raskere. Da gikk vi i raskt tempo i en guidet bane mot Telenor Arena. Det var noen runder frem og tilbake, opp og ned på fortau, men når vi nærmet oss Telenor Arena var det godt merket med hvor hver enkelt inngang var (ift hva som står på billettene).

Hadde jeg valgt på nytt, skulle jeg jammen kommet enda senere enn vi gjorde!
Da tror jeg man bare kan spasere rett inn...

Dårlig bilde tatt i farten, men SE på alt det folk slenger fra seg!

• Vi hadde gjerne valgt sitteplasser om vi hadde fått sjansen - men faktisk ikke om vi visste det vi nå vet. Om du ikke har de sitteplassene som er absolutt nærmest scenen (på høyre og venstre side), så er faktisk ståplasser det som er mest fleksibelt og greit, synes vi. Helt foran scenen var det kanskje fullstendig kaos og press, men resten av gulvet på Telenor Arena var rett og slett fullstendig overkommelig. Derfor; har du ståplasser, og ikke er oppsatt på å stå absolutt helt først, kan du ta det helt med ro og slentre inn på Telenor Arena når det passer deg :)
• Vi ville stå bakerst akkurat denne gangen, av flere grunner. Det var vårt Småtroll sin første konsertopplevelse, vi var lite forberedt (manglet ørepropper, sukkerholdige ting osv) og ettersom konserten var såpass sent, ville vi slippe timesvis med køståing for å komme oss hjem. Selv om Småtrollet sa "Ååååh, kan vi løpe helt frem til scenen?" med en gang vi kom inn, så modererte han seg selv ganske tidlig i konserten. Han syntes lyden var høy (musikken), men det at alle jentene skrek så høyt, var nok likevel det som gjorde at han gjerne ville ha ørepropper. Det er et helt vanvittig lydnivå på fjortiser som hyler! Vanvittig kult, men vær forberedt på barns ører!
• Justin Bieber gikk vel på scenen ca kl 2115 (noe jeg egentlig synes er litt sent for denne type konsert), og vi så folk komme inn i Telenor Arena omtrent helt frem til han gikk på scenen - og de kunne allikevel spasere seg forholdsvis langt frem på gulvet, mot scenen. Derfor; ikke stress!

Vi stod bakerst, men så mye mer av showet, Justin og det hele, enn det disse bildene tyder på!

• Man får som sagt ikke ta med vannflasker inn på konserten, men man kan kjøpe drikke, pølser, chips - og fine Justin Beiber-artikler der inne. Jeg vet ikke hvordan det er når man står andre steder enn der vi stod, men vi opplevde ikke noe stress eller mas med å handle slikt heller.
• Vårt Småtroll hadde vært litt skeptisk til mitt forslag om at vi skulle snike oss ut mot slutten av konserten, for han ville ha med seg absolutt alt - men også på dette området justerte han seg inn i løpet av konserten. Det ble nok rett og slett for sent, for mange inntrykk og for høy lyd til at han måtte ha med seg absolutt hele, så til slutt var det han som lurte på om vi skulle gå nå. Han er egentlig en særs utholden sjel, så jeg tenker dette kan være nyttig info å ta med seg inn i de to neste konsertene.

Justin Bieber hadde et FANTSTISK show, med sang, dans, videoer og kommunikasjon med publikum!

...og noe av det vårt Småtroll var veldig opptatt av; han hadde lasershow!

• Da vi skulle gå, var jeg veldig spent på om det var voldsomme køer og lang tid før vi kom oss til bussene tilbake til byen. Jeg hadde forstått det sånn at man kunne glemme å ta taxi, fordi de ikke fikk lov til å komme til Telenor Arena - men det er feil. Om du ønsker taxi, kan et tips være å forhåndsbestille til når du vet du vil hjem (konserten sluttet ca 2230), og få taxien til å møte deg ved f.eks. Hotell Expo eller et annet kjennemerke i nærheten av Telenor Arena (for nei, de får ikke kjøre helt frem).
• Ut av arenaen gikk det veldig greit, men det er samme vei tilbake som det er inn. Et lite stykke å gå, men det står folk med ropert som rettleder deg underveis. Vi kom faktisk med på den første bussen fra Telenor Arena ned til sentrum, og det sto busser i fleng og ventet - så det tror jeg kommer til å gå veldig greit selv om du ikke er blant de første. Bussene stopper ingen steder underveis, før de har kommet til Oslo S (en sidegate).
• Oppdatert; basert på info i VG i dag, om tilløp til kaos da 23.000 konsertgjenger skulle slippes ut av Telenor Arena i går, vil jeg igjen understreke fordelen med å snike seg ut før siste sangen spilles. Og, ikke press, dytt eller løp folkens - det er da skumle ting kan skje! 
• Oppdatert (takk Karina!); Når du kommer ut, så er Lysaker/tog/taxi til venstre og busser til høyre. Dvs hvis du IKKE skal med buss, så behøver du ikke gå tilbake samme vei tilbake som når du kom inn. 
• Et lite spesialpunkt for folk fra Nesodden; det er satt opp båter fra Lysaker Brygge kl 2230, 2330 og 0030, men da må man altså gå dit. Vi havnet i strømmen mot bussene, og hadde egentlig ikke visst hvordan vi hadde kommet oss til Lysaker brygge. I tillegg var vi kliss våte og ville komme oss fort inn! Ruter sier at det ikke settes opp ekstra båter fra Aker brygge, men den berømte manglende båten 2315, gikk faktisk likevel! 

Takk for en fantastisk kveld, gutten min ♥

Oppdatert;

Vil du se VIRKELIG gode bilder tatt under gårsdagens konsert?
Da anbefaler jeg at du sjekker ut dette albumet til Eirik Helland Urke på Flicr.

Skal du på Justin Bieber i dag eller i morgen?

Gled deg til en FANTASTISK kveld!

Pin It

Huslig mirakelkur!

Er du lei av at huset ditt flyter over at ting du nettopp ryddet vekk, men som på mystisk vis ikke holder seg der det skal være og kommer krypende tilbake likevel? Tenker du at om du bare fikk utdelt litt ledig tid akkurat nå, at verden stoppet bare litt, så skulle jammen både Småtrollenes klesskap og sminken på baderommet bli sortert, slik at klær som er to nummer for små, og sminkestæsj som er to år for gammelt, får komme ut av sirkulasjon? Og - har du en hektisk hverdag og må prioritere, så prioriteres det å støvsuge opp gårsdagens kveldsmat over det å fargesortere prinsesseSmåtrollets strikker og spenner, på husets prioriteringsliste?

Vel, da er vi to.

Jeg har blitt nyforelsket i denne kroken, nå som vi har fått opp bilder på veggen
og har fått samlet gamle amerikabrev og annet fra bestemor, på bestemors gamle skatoll. 

Ikke for det, vi har det ryddig og greit mestparten av tiden vi altså, og vi skal ikke være flauere enn at vi innrømmer at det prioriteres ganske høyt på listen hos oss (som gjør at vi også kjøper oss hjelp til noe av dette). For, det er liksom det der med å kunne finne ting når man trenger det, ikke uken etter. At vi slipper å bruke unødvendig tid om morgenen når Småtrollene skal avgårde på skolen og i barnehagen, fordi vi ikke finner annet enn venstrevotter til Småtroll som skal ha vinteruke (og når vi til slutt finner høyrevottene vi trenger, så befinner en seg på soverommet, en på vaskerommet og en i boden). Jeg blir ikke hysterisk av litt rot, en støvdott her eller en stor hybelkaninfamilie der. Jeg vil at hjemmet vårt skal være et brukshjem, og ikke et utstillingshjem - og det har stuebordet vårt få erfare, så saftflekker fra barnebursdagen er der fortsatt og spisestuebordet vårt har glitterlim-merker fra både juleverksted 2010, 2011 og 2012 godt festet til treverket.

Jeg er lett å glede!
Smykker som henger på rad og rekke (og ikke i en stor klump),
og full kontroll på neglelakksamlingen min - o' lykke!

Men, det er bare å erkjenne det;
jeg liker å ha det ryddig, forholdsvis rent, greit organisert og godt strukturert hjemme. Jeg liker at jeg da med enkle virkemidler (tenne et lys eller tre (-hundre)) kan få det hverdagskoselig og fint, og la det være hevet over enhver tvil; hverdagskosen står høyt i kurs hos meg! En annen ting er at hjernen min virker bedre når jeg har det okay rundt meg. Det blir lettere for meg å være kreativ, jeg opplever å få bedre oversikt og jeg får også mer energi til å gjøre det jeg synes er gøy. Jeg blir rett og slett et gladere menneske av å ha det okay fint rundt meg. Ikke ha det striglet, ikke som i en katalog - men okay fint.

Så, i dagens blogginnlegg skal jeg rett og slett dele noe med dere;
en huslig mirakelkur for hvordan få huset ryddig, strukturert og godt organisert i en fei!

Vår stue sett gjennom en fotolinseFoto: @jeanetteskreativeutbrudd på Instagram

Si ja takk til å bli besøkt av en journalist og en fotograf som vil lage boligreportasje av hjemmet ditt! Det i seg selv er ikke hele mirakelkuren, for en vesentlig del av kuren, er at man booker inn så mange avtaler i ukene før fotograf/journalist kommer på besøk, slik at man ikke har tid til å ta fatt på ryddingen i god tid og i små porsjoner. Nei, mirakelkuren er som følger; takk ja til å være med på en slik boligreportasje, "glem" det i en ellers hektisk og fin hverdag - for så å oppdag avtalen maks to dager før besøket. Da har du gitt deg selv akkurat litt for lite tid til at hele huset kan shines fra topp til tå, fra innerst til ytterst - men  det er akkurat det du trenger for at du skal rydde på autopilot. Da ryddes alt som ryddes kan, og prioriteringer gjøres ikke. Jeg skal naturligvis illustrere med noen eksempler;

Tror du at fotografen kommer til å ta bilder av det fine systemet du har laget for hårspenner og strikker, oppi en settekasse, sortert etter både funksjon og farge - når denne settekassen er plassert øverst på badeskapet? Selvfølgelig ikke, så bør da slik aktivitet prioriteres fremfor mer generell rydding - eller det å gi både voksne og Småtroll i husholdningen middag ila dagen? Såklart ikke, men om man rydder på autopilot, så tenker man ikke like logisk, og vips - der var hårstrikker fargesortert i en settekasse!

Tror du fotografen kommer til å bry seg med om Småtroll-guttenes lukkede skap er ryddige på innsiden? Eller om neglelakkboksene inneholder den hele og full neglelakksamlingen, og ikke har et medlem på rømmen i en veske her og en toalettveske der? Tror du at fotografen merket at telysholdere, spredt i hele huset, var nøye vurdert og utvalgt, til fortvilelsen fra telysholdere som måtte ut av rotasjon og forsvant inn i glasstøyskapet? Eller at skuffene i bestemors gamle skatoll nå inneholder Småtrollenes tegnesaker i sirlig system, at yatzy-blokken ligger i skuffen for yatzy-blokker og at stekespadene nå har funnet sitt felles samlingspunkt?

Men uansett om fotografen er opptatt av det eller ikke;
det er så greit med alt som er gjort, og når vi er igang, så er vi igang på skikkelig!

Småmøbler kjøpt for 4 år siden, med intensjon om å male.
Nå malt. Ikke fancy og fint malt, men malt. Jeg er godt fornøyd! ;)

Da Småtrollene lurte på hvorfor vi måtte henge opp bilderammene, male småmøblene, sortere klesskapene, rydde i hobbysakene og fikse skittentøyskurvene akkurat nå, så måtte jeg rett og slett innrømme; dette har vi hatt planer om lenge, men vi har utsatt og utsatt og utsatt.

Så nå, nå skal vi virkelig kose oss i vårt ryddige hus!

Småtrollene har "flyttet inn" på rommene sine, storkoser seg med å vite hvor alt er - og det har gått virkelig sport i det å rydde ting tilbake, så får vi se hvor lenge det varer :) EkteMannen og jeg fikk endelig kjøpt oss deilige hotellputer på soverommet for anledningen, og nå tror jeg jammen at jeg skal ta opp igjen 'lese på sengen'-aktiviteten jeg egentlig er så glad i! Jeg er så lett å glede, at nå gleder jeg meg til å sminke meg i morgen, for nå vet jeg jaggu hvor jeg har alt jeg trenger (sminking er noe jeg bedriver sjeldent)!

Jeg elsker å fylle huset med blomster 
- og gjør ikke unntak for en fotoshoot til et interiørmagasin (for å si det forsiktig) ;)

Tusen takk for besøket til hyggelige Kjersti Lunnan Aas og hennes fine fotografkollega, Jeanette Bækkevold (med den fine bloggen Jeanettes kreative utbrudd!) - dere inviteres herved hit på regelmessig besøk! Bare husk; jeg trenger to dagers varsel før dere kommer.... ;)

Tusene takk til fantastisk svigermor og svigerfar, som hjalp oss både med aktivisering (og mating) av Småtroll i løpet av helgen, men også for uvurderlig hjelp til alt fra opplæring i symaskinhåndtering, til vatring av knaggrekker, oppheng av bilder og omplaning av blomster! Dere er gull!

Takk til verdens beste Småtroll, som gir seg i kast med å rydde på rommet og fargesortere bøkene i bokhyllen, kun med bittelitt jevnt mas fra "overordnede" ;) Og aller mest takk til verdens beste EkteMann, som responderte følgende da jeg sa jeg hadde takket ja til å få besøk av fotograf og journalist; "Akkurat ja, det var vel det berømte sparket bak vi trengte til å få ting unna det da. Lets go!"


Nå er vi slitne, men lykkelige! Og så håper vi på massevis av besøk av kjente og kjære, sånn at dere kan se så fint vi har fått det - og som en kjær venninne sa; få være med på rotefesten! Nå skal EkteMannen og jeg se Halvbroren fra i går, og en ny episode av Girls, mens vi spiser litt av den helgekosen vi kjøpte inn før helgen, men som vi slettes ikke hadde tid til å spise i de dagene som nå har vært ;)

♥

PS: Vi vet ikke hvilket magasin dette kommer i enda, for sånn virker ikke magasinverden visst. Først skal ting lages, så skal det selges - så da får vi se hvem som evt biter på og vil vise frem Case del VU ;)

Pin It

Impulsiv radiodebut og Småtroll på slep

For en dag!

At dagen i dag kom til å bli litt hektisk, det visste jeg. Vi hadde planlagt noen møter og ærender med kunder av VU, i Oslo, og vi hadde bestemt oss for å gjennomføre disse tingene med våre tre Småtroll på slep. Derfor var vekkeklokken stilt på alt for tidlig ringing, frokosten ble kastet inn i de så vidt åpne trutene på tre trøtte troll, og ut på veien mot hovedstaden bar det med oss.

Lite visste jeg at en rask telefonsamtale bare et par timer senere, skulle sette fri en hel sverm av sommerfugler i magen min. Sommerfugler som representerte alt fra forventninger, stress og nervøsitet, til rødblussete kinn, klamme hender, hektisk planlegging og vill omorganisering. 

Det kom nemlig en telefon fra redaksjonen i Dagsnytt18.

Meg i Dagsnytt18-studio, med programleder Sverre Tom Radøy.
Fotograf og redigering: NoahVU, 8 1/2 år.
...og stolt mamma, over hva en 8-åring får til med et iPhone-kamera; meg.

De lurte på om jeg kunne komme i studio til dagens sending og denslags telefoner er slettes ikke dagligdags for min del. Jeg har uttalte meg i enkelte saker om sosiale medier til noen aviser og magasiner, og noen ganger har jeg blitt intervjuet i litt lengre artikler også. Men - jeg har aldri vært på tv eller i radio - og jeg har definitivt aldri hatt noen som helst befatning med selveste medieinstitusjonen NRK. Å bli invitert dit, er rett og slett stor stas!

Så, etter å ha forespurt både Småtroll og EkteMann om de ville henge i hovedstaden hele dagen, for så å bli med meg til Marienlyst og NRK, var saken avgjort; vi fikk det til, jeg takket ja - og nå var det tid for å begynne på forberedelsene. Er det en ting som gjør meg tryggere i slike situasjoner, så er det å være best mulig forberedt. Nå var det ikke akkurat lett å forberede seg til noe jeg ikke hadde veldig godt oversikt over hvor omfattende skulle være, men Dagsnytt18-redaksjonen er proffe folk, og vi avtalte en ny telefonsamtale litt lengre ut på dagen, for å gå igjennom temaene jeg skulle snakke om. Etter å ha fått flust av gode innspill og eksempler, for ikke å snakke om en fantastisk støtte og heiarop!, fra facebookvenner og twitterfølgere, følte jeg meg godt rustet til å ta en radioprat om emnet kjendiser og sosiale medier. 

...og det var cirka da noen fine folk på Home&Cottage nevnte for meg; "...men Astrid, er ikke Dagsnytt18 på tv også da?" Jeg hadde frem til da trøstet meg med at det bare var radio, men vips - der kom jammen sommerfuglene, de klamme hendene og de rødblussete kinnene tilbake. 

Brått inneholdt dagen ikke bare møter og jobbing for kunder, men også å stable Småtroll på kafé, mens jeg trålet butikkene på CC Vest for klær som gjorde at det ikke så ut som jeg kom rett fra sommerferie. Greit nok at Dagsnytt18 ikke er et tvshow med flere millioner seere, men det er greit å ikke ha en hvit posebukse og en utvasket topp, kanskje? Alt går, CC Vest leverte innholdsmessig, noen klær og noen penger byttet eier, og deretter var vi klare for NRK. Småtrollene, EkteMannen og jeg. 

Tre spente Småtroll, og ei skikkelig spent Husfrue, utenfor NRK Marienlyst.
Fotograf: GlennVU, 38 1/2 år.

Jeg har faktisk aldri besøkt NRK tidligere, annet en muligens en klassetur til "Ti i skuddet" for alt for mange år siden, så dette var nytt, spennende og litt skummelt. Likevel, en proff håndtering fra Dagsnytt18-redaksjonen sørget for at nervene ble holdt under kontroll. Småtroll var ingen hindring, de var hjertelig velkommen sammen med meg. De hentet oss i resepsjonen, hadde lekekrok til Småtrollene, ga dem hver sin bolle i hånda og lot de forsyne seg av Twist og vann. Og så fikk de lov til å være med helt opp og frem til studioet, slik at de kunne sitte med nesen klistret til vinduet inn til Dagsnytt18-studioet, så stille som tre små, overtrøtte mus klarer å være.

Så der satt vi da. Ventet. Var stille.

Brått var det min tur. Brått var jeg i stolen. Brått fikk jeg noen spørsmål. Og brått var det over.

Det jeg var redd for skulle vare i 10 minutter eller mer, var heldigvis bare en kort seanse. Og det tror jeg var veldig greit. Jeg slapp unna alt for mange "eeeh" og "liksom", og ettersom jeg nå er dreven og vet hva dette går ut på, er det bare å booke meg inn som en fast kommentator, kjære Dagsnytt18-redaksjon! Neste gang vil dere kanskje jeg skal mene noe om den nye neglelakk-kolleksjonen til Deborah Lippmann? Eller hvordan man kan få en vegg til å se ut som den er laget av planker, når det egentlig kun er gipsplater? Som dere skjønner er jeg svært alsidig og kan brukes til det meste ;)

Dagsnytt18 avsluttet tv-overføringen av sendingen akkurat før mitt innslag, på grunn av EM i friidrett. Man kunne følge sendingen videre på P2 eller nett-tv på nrk.no, men jeg vet det var noen frustrerte sjeler rundt omkring som følte de hadde pint seg gjennom en Dagsnytt18-sending de normalt ikke ville sett, kun for å få fnise godt av meg på tv som en bonus til slutt. Til dere tenkte jeg herved å gi en liten kompensasjon. Sendingen er tilgjengelig på nett-tv nå - og her kan dere spole forbi det dere vil på dagens sending, for så å finne meg og mine ca 3 minutter i radiorampelyset langt der fremme i det fjerne (fra ca 45:30); 

Dagsnytt18-sending 29.06.12 - hvor jeg snakker om Rihannas twitring.

Etter endt studiotid fikk jeg high-five av stolte barn, et kyss av en fniste og stolt EkteMann, og forsvissing fra dem alle om at det var den greia foran munnen min (altså mikrofonen), som var årsaken til at stemmen min hørtes litt hes ut. Bedre å høres hes ut, tenker jeg, enn å høres ut som en førskolelærerinne på speed - noe som er slik jeg vanligvis hører min egen stemme, om jeg må høre den i opptak. 

Vi suste videre på The Broker på Majorstua for å feire med brus og burger (lovlig sen middag for sultne Småtroll), og deretter var det tid for å koble av med hiphop på full guffe i bilen på vei hjem. Og et tips fra meg til deg som neste gang skal på Dagsnytt18 med klamme hender og hjertebank; hør på "Toyotaen til Magdi" med Karpe Diem på full guffe i bilen på vei til studio. Og om du, som meg, i tillegg får høre noen tynne og trøtte Småtrollstemmer som så vidt bærer gjennom skråling av "Kom og ta meg beibi, bak i Toyotaen til Magdi", etter endt tid i studioet; 

"Mamma, du var så fin! Og dette har vært en av de beste dagene i mitt liv!"

...ja, da vet du at det har vært en veldig god dag. Vi skal virkelig ikke klage, med Småtroll som kan være på farten med oss hele dagen, i tolv timer i strekk - på jobbting, shoppingting og radioting, for så å oppsummre det hele med at det har vært den fineste dagen i deres liv.

Jeg feirer dagen med å dele Karpe Diems video ;

Følg Karpe Diem på twitter; Chirag og (Toyotaen til) Magdi

Nå er det fullstendig avslapping i armkroken til EkteMannen, med hver vår øl og Graham Norton som underholdning. En perfekt avslutning på en veldig anderledes, men veldig, veldig fin, dag.

TAKK til alle dere fine som dannet verdens beste heiagjeng for meg i dag! Hver kommentar er lest / skal leses, og jeg besvarer alt forløpende, på twitter, facebook og instagram. Dere er virkelig helt fantastiske, og støtten dere gir meg og troen dere har på meg, gjøre meg virkelig rørt.

♥

Pin It

Fra VU blogg; Hvordan måle suksess i sosiale medier?

Dette innlegget er først publisert på min firmablogg
- den finner du her.



I mange måneder har vi blitt foret med artikler om fordelene ved å engasjere seg i sosiale medier.  En god del bedriftsledere har blitt overbevist og har bestemt seg for å satse. De ønsker å gi disse mediene et  forsøk for å se om de klarer å innkassere noen av de mange fordelen som omtales.

Fordeler som for eksempel;

• tett dialog med kundene
• økt salg av bedriftens tjenester / produkter
• rask spredning av informasjon til en stor gruppe mennesker
• kostnadseffektiv markedsføring
• god omdømmebygging
• tilstedeværelse og erfaringsdeling
• utnyttelse av menneskers engasjement for ditt merkevare, ditt produkt, din tjeneste

Valen-Utvik er konsulent for noen få av alle disse selskapene som ønsker å prøve ut hva sosiale medier kan gjøre for deres bedrift og ikke minst; som vil se hva deres bedrift kan tilføre dialogen i sosiale medier. Dette er ekstremt spennende oppgaver å få lov til å holde på med og tilbakemeldinger fra kundene det jobbes med tilsier at også de synes dette  både er spennende og lærerikt.

Likevel, som konsulent med ansvar for tiltak, kommunikasjon og effekt i sosiale medier, for flere, veldig ulike kunder, er det naturlig at jeg er opptatt av hvordan suksess kan måles. Kundene mine er fornøyd, men er det nok? Vet kunden nok om mulighetene og utnyttelse av disse mulighetene, til å kunne ha en god mening om hva som skal til for at de er fornøyd? Det har naturligvis mye med forventningsstyring å gjøre og jeg tror også på viktigheten av å formidle at det er lite godt sammenlikningsgrunnlag foreløpig. Det å ville bruke sosiale medier for å øke salg på kort sikt, er nok ikke den beste utnyttelsen av disse mediene, men det har de aller fleste fått med seg.

Derimot; man ønsker økt salg på lang sikt, det er vel ingen hemmelighet? Så hvordan kan vi måle det? Det er klart at man kan bruke de 'gamle' metodene, måle merkevarekjennskap før og etter sin inntreden i sosiale medier. Måle salgstall før og etter. Måle omfang av positiv omtale før og etter.

Dette er interessante tall, helt klart. Og jeg håper noen bedrifter tar seg råd til å gjennomføre en slags nullpunktsanalyse, for så å måle effekten av sosiale medier etter en tid. Men om mine kunder ikke vil bruke pengene sine på det, så forstår jeg det veldig godt og jeg vil ikke anbefale de å gjøre dette for enhver pris og ikke som det første de bør gjøre.

Jeg mener at det er mange andre måter man kan måle suksess i sosiale medier på, som etter min mening er viktigere og riktigere ting å se på.

• Har vi klart å skape dialog? Har vi etablert oss med en stemme i sosiale medier som folk vil snakke med og snakke til og som de forventer å få svar, råd, informasjon og tilbakemeldinger tilbake fra?
• Får vi tilbakemeldinger på både godt og vondt? Ris og ros? Og gjør vi noe med det? Har vi klart å kommunisere viktigheten av dialog og tilbakemeldinger til hele vår organisasjon, slik at når vi får tilbakemeldinger av relevans, så kommuniseres det videre til riktig ledd i vår organisasjon og så vurderer, konkluderer og kommuniserer vi tilbake?
• Har vi fått innspill som har ført til endringer i vår organisasjon, i vår produktkatalog, i vår leveranserutine o.l., som følge av vår stemme i sosiale medier?
• Har kundenes opplevelse av vårt kundeservicenivå og vår tilgjengelighet bedret seg som en følge av vår inntreden i sosiale medier?

Det er flere spørsmål man kan stille seg i en slik sammenheng og til sammen kan svarene man gir på disse spørsmålene gi en indikasjon på hvorvidt vi føler vi har vært suksessfulle i vår utnyttelse og delaktighet i sosiale medier.

Ikke minst;
Har vi det gøy? Føler vi at dette gir oss mening? Lærer vi noe nytt? Skaper det positive ringvirkninger for miljøet i vår bedrift? Klarer vi å formidle noe av kjerne i vårt fagområde til andre som vil lære av dette?

Jeg tror at å man kan starte med å gjøre en øvelse hvor man definerer hvorfor man ønsker å kommunisere via sosiale medier, hva man ønsker å oppnå og ikke minst; hva man ønsker å tilføre. Deretter kan man definere noen spørsmål à la de over som en slags 'nullpunktsanalyse' og si noe om hva slags svar man ønsker at man skal kunne klare å gi på disse spørsmålene etter et gitt tidsrom.

På denne måten mener jeg man får et godt grunnlag for å måle suksess i sosiale medier. Om man gjør dette, så vil man uansett sitte igjen med noen formeninger, tanker og ideer som i seg selv, tar deg og bedriften din mange skritt videre på veien videre for å lykkes i sosiale medier.

Det viktigste er uansett ikke å vinne, men å delta - et spesielt godt ordtak for sosiale medier,  etter min mening. Lykke til og god helg!

Pin It

Valen-Utvik; ny hjemmeside og i media!

Nå er det tid for litt informasjon om hvorfor det er så stille her på bloggen for tiden;

Jeg har jobbet med hjemmesiden til Valen-Utvik!
Om man ser bort fra endring på noe tekst og litt fargejustering på logoen, så kan jeg endelig si at hjemmesiden min er ferdig! Ta gjerne en titt på Valen-Utvik.no og kom tilbake hit og si hva du synes. Tar gjerne imot gode råd og innspill, vil jo ha det best mulig - men samtidig må jeg innrømme at jeg nå har såpass mange baller i luften, at jeg har behov for en hjemmeside å kunne henvise til. Så får jeg heller utvikle den videre underveis...

Mitt firma har fått sin aller første presseomtale!
For en god stund siden ble jeg kontaktet av redaktør i Dine Penger, Carsten H. Pihl. Han lurte på om jeg kunne stille opp i en reportasje han skulle lage om sosiale medier. Det endte opp i Dine Penger nr. 3, i salg fra i dag, som en slags guide til bedriftsledere som har lyst til å begynne å blogge og bruke sosiale medier. Det ble et par sider med intervju med meg i tillegg til mine tips og råd, samt noen screenshots fra mine kunder. Må si jeg synes dette er utrolig stas! Naturligvis skummelt og rart og pussig opplevelse, men det har jeg bestemt meg for ikke å tenke på; Dette er gøy, det er strålende for meg å få spredd det glade budskap om sosiale medier ut til enda flere - og såklart det er fint for mitt nye firma å få slik reklame! Takk til Carsten for utrolig proff og hyggelig dialog underveis! Løp og kjøp Dine Penger, fine lesere!

Jeg skal holde mitt første frokostseminar!
I dag ble jeg kontaktet av Nesodden Næringsråd og de lurte på om jeg kunne holde et frokostseminar for deres medlemmer - om temaet sosiale medier. Vet ikke hvor mange som møter opp på slike seminarer her ute på Nesodden, men må si jeg synes det er gøy å bli spurt! Og, med dette følger intervju i lokalavisen - så her snakker vi rett og slett presseoppslag nummer to! Stor stas for mitt nyoppstartede firma.

Så, det er dette jeg holder på med for tiden. Det går i hundre, Ekte Mannen tar mestparten av arbeid her hjemme og med ungene, men heldige meg kan jobbe mye hjemmefra, så jeg får vært litt med i familien likevel.

Helt til slutt; 
Jeg vil gjerne takk min søster Jannicke Valen for all god hjelp med logoen min. Både her på web og på visittkort - hun er virkelig dyktig som grafisk designer, så om du trenger hjelp med denslags, så ta kontakt med henne! 


Jeg må også takke Peter Andre Jensen i Bloggshop for all strålende veiledning, god hjelp og fin drodling i forhold til min hjemmeside! Her snakker vi serviceinnstilling på et høyt nivå - og den type dialog passer meg utmerket! Trenger du hjemmeside, drifting eller noe annet? Ta kontakt med Peter Andre!

Pin It

Å bli intervjuet og andre drodlerier

De som leser mine oppdateringer på facebook eller twitter, vet nok dette allerede. De er kanskje til og med lei av dette snakket nå og vil ha meg til å skrive om krig og fred og barneoppdragelse igjen. Men for dere andre (og for den delen av denne bloggen som fungerer som min hukommelse); Husker dere at jeg sa det skjedde så mye underlig, spennende og kult for tiden? At jeg hadde et par hemmeligheter på gang som jeg ikke kunne fortelle om enda?

Vel - nå kan jeg fortelle. Litt i alle fall, det lille jeg vet enn så lenge.

Både gårsdagen og dagens formiddag har blitt tilbrakt på noget uvanlig vis for mitt vedkommede. Jeg har ordnet hvetebakst og satt på kaffen - for å ta imot journalister og fotograf. I går var verdens blideste journalist her, Gunn Beate Reinton Rulnes, men siden hun jobber freelance så kan jeg ikke si noe om hvor dette eventuelt blir publisert - eller om det blir publisert i det hele tatt, for den saks skyld. Hun har hatt oppdragsgivere som KK, Allers, Foreldre&Barn, så kanskje det blir et av dem? I dag hadde jeg besøk av en informasjonsrik herremann fra et forholdsvis relevant magasin for min egen del (ifm det å starte egen bedrift), Dine Penger - nemlig Carsten H. Pihl.

Og min erfaring med journalister så langt? For noen flinke folk! Praten gikk lett og ledig (eller som min far vil si det; "Jeg er sikker på at du skravlet hull i hodet på de. De tok sikkert ut øreproppene når de dro... Hø hø!"), de hadde gode råd og innspill til meg og det jeg nå starter opp, både sett fra en som jobber med å gi god informasjon til SMB-bedrifter, men også fra journalist og fotograf som begge jobber som freelancere - og som på den måten hadde mye relevant informasjon til meg ifm prising av produkter, ordninger og regler man må ha kontroll på og slike ting.

En ting jeg synes var en utrolig positiv side av det å bli intervjuet, såpass tidlig i min etableringsfase, var nettopp det å måtte formulere mine tanker og ideer på en veldig konkret måte. Det tror jeg er sunt og veldig nødvendig, for å få en avstemming fra mennesker som ikke sitter inni hodet mitt (de som sitter der har nemlig fullstendig oversikt!) på om dette er liv laga eller ikke. Heldigvis har de nevnte journalistene vært høflige og veloppdragne nok til å si at de forstår hva jeg mener og at det høres spennende ut.

Den tingen jeg gruet meg desidert mest til i forbindelse med disse intervjuene, var helt klart det å bli tatt bilde av. Ikke at jeg er så sjenert at det gjør noe, ei heller spesielt opptatt av å være anonym, men jeg synes fort slike situasjoner, oppstilt og halvglisende mot kameraet, blir ganske påtatt og 'kleint' rett og slett. Jeg foreslo for den ene journalisten at jeg skulle stille opp i en grilldress, for så å ha det å skylde på om bildene ble helt forferdelige. "Ah, valgte feil grilldress, gitt!" Men - heldigvis for oss alle, så gikk jeg bort fra hele grilldressideen og tenkte mer på at dette er noe jeg bare må gjennom. Og blir det kleint og fælt, så blir det det. Uansett en erfaring å ta med seg videre! Og heldigvis var fotografen, Jon-Are Berg-Jacobsen, en skikkelig allright fyr som hevdet hardnakket at "joda, dette blir bra det!", men vi får vente og se på det, tenker nå jeg...

Ellers denne uken har jeg også rukket å skravle med en god venninne som er markedssjef i et stort, norsk selskap. Et selskap med en særdeles god merkevare, bygget opp over mange år med tradisjonell markedsføring. Det er ekstremt interessant for meg å drodle rundt temaet sosiale medier og min forretningsidè med henne. Er sosiale medier en ren markedsføringskanal? Skal man vurdere print opp mot facebook, en tv-reklame mot å opprette en blogg? Jeg har mange meninger rundt dette og det var veldig relavant for meg å få avstemt dette med hvordan en 'tradisjonell markedsfører' tenker.

I tillegg denne uken (ja, det er bare tirsdag - det har vært ekstremt hektisk!) har jeg hatt et slags informasjonsdelingsmøte med en blogger jeg har blitt kjent med via sosiale medier. Det er naturligvis et stort nok marked rundt dette til at jeg ikke er noe redd for å dele mine tanker og ideer med andre som tenker i litt av de samme banene som meg. Etter min mening bør løsningene tilpasses hver bedrift, hver kunde, uansett - og mye av det jeg selger, er meg selv - så sånn sett er jeg min egen begrensning. Ikke andre konkurrenter. Og det er, igjen, veldig nyttig for meg å få formulere mine tanker og ideer, få innspill og kommentarer, høre andres tanker og ideer. Det tror jeg gir begge parter informasjon og feedback til å utvikle seg videre etter et slikt møte.

Jeg lærer masse av det og håper flere har lyst til å prate med meg etterhvert!

Bildet over er tatt av Dine Penger sin journalist, med iPhone, for naturligvis; De har blitt klar over min eksistens via sosiale medier, så selvfølgelig måtte journalisten tvitre en kommentar og et bilde på sin ferd over fjorden igjen tilbake til fastland og de litt mindre landlige omgivelser... Håper det er ok at jeg stjal bildet ditt av meg selv, Carsten!  

Pin It