Etterutdaning.. jodda. Veldig viktig!! Hahhaha!!

Det er ikke ofte jeg klistrer inn gøye mailer. Men denne er bare helt fantastisk!!!!

-Bildet er klikkbart.

Leser avisen fra 1944 og 1945

Datteren i huset har vært på dugnad i dag. Gikk avgårde ganske sur og slukøret i dag morges. -Jobbe på en lørdag, liksom?? Og så sååå tidlig, liksom??
Denne avisen er fra samme dag som hun ble født, bare 66 år siden. 

Men det var en annen tenåring som kom hjem igjen. Ganske happy og fortalte masse. De hadde ryddet på et loft eller noe, i en bygård i Kristiansand sentrum. Og det hadde visst vært masse spennende greier å finne der.
Så hun tok med seg hjem en liten bunke med Fædrelandsvennen fra 1945 og 1944.  Så artig å se.
Avisene var i veldig god forfatning. Har nok blitt brettet pent sammen og lagt i bunker, for så å ikke bli tatt fram før nå.

Herr og Fru Hamsund ble arrestert gitt..

Stuearrest... hva med soverommet og kjøkkenet? Ingen adgang? Hehe..


Spøk til side, ganske spesielt å lese om mange av de tingene som sto i avisen på den tiden.

Tydelig preget av krigen.

Over: "Vi ser her en del av Belsen-bødlene på vei til forhør i rettslokalene under den aller skarpeste bevoktning. Man tar ingen sjangser når det gjelder slikke menneskedjevler." Står det under dette bildet 3 oktober 1945.

Utenom nyhetene så ser mye ganske likt ut som det gjør i dag. Reklame, hvem som har giftet seg, kjøp og salg osv.
Sangtimer kunne man få for 8 kr mnd. Ikke dårlig!
Også fasinerende å se skriften. Typografi av den gamle gode sorten. Ingen av bokstavene står helt rett. Måtte jo ta veldig lang tid å lage en slik artikkel, når alle bokstaver og ord skulle stables for hånd først.
Ikke lett å blogge i den tiden, nei.

Hva skal man si? Hva skal man gjøre?

Jeg sitter nå her i morgenkåpen enda. Har stirret på tv`en nå siden i går i 4 tiden. Hvorfor? Det er vel det vi alle lurer på. Hvorfor?

Ute siler regnet ned. Som en venninde skrev på facebook. Himmelen gråter.
Jeg skjønner ingenting.

Ta alt.. hvis du trenger det.

Her sitter jeg da.
Får ikke sove.
Så på tv i dag. Programmet "Livet på vent".  Egentlig et ganske bra program synes jeg. Viser litt hvor viktig det er med organdonasjon.

Det er jo mange syn på dette selfølgelig, og det respekterer jeg. Men for meg så tenker jeg at hvis noen kan bruke en hornhinne, lever, hud.. ja i det hele tatt noe av meg hvis jeg skulle "legge meg i pennalet", så er jo det strålende?! Jeg kan jo ikke bruke det mer?

Men det er jo alltid knapt med tid for slikt. Og vanskelig å spørre de pårørende i et så sjokkerende og trist øyeblikk.
Donorkort kan jo fås de fleste steder. Hos legen, på apoteket, på sykehuset og slikt, eller HER. Men ofte ligger de gjemt langt inni en lommebok.

Jeg har lastet ned denne Appen til Iphonen (finnes også til Android) . Utrolig kjekt. Med en gang en slår på telefonen kommer denne siden opp.
Der står også navn og nummer til to personer som man har informert om at man er organdonor.

App og donorkort kan lastes ned HER.  Eller direkte fra Appstore på telefonen.

Direkte kopiert fra organdonasjon.no:

Hvis du vil si ja til donasjon gjør du som følger:

* Fyll ut donorkortet og skriv ut.
* Informer (muntlig) de to pårørende du har påført på kortet om din beslutning. (Dette er meget viktig!)
* Legg kortet i lommeboken/vesken.
Vi har ikke noe donorregister i Norge. Avgjørelsen din skal derfor ikke registreres hos oss eller andre. Det er dine nærmeste som må bekrefte din beslutning om donasjon hvis det skulle bli aktuelt.
Donorkortet kan du også laste ned, og du finner den i vår brosjyre «Organdonasjon - redder liv». Denne brosjyre får du også på apotek, blodbanker og legekontor.

Ønsker du en større mengde brosjyrer for distribusjon på din arbeidsplass, i idrettslaget osv., så sender vi dette kostnadsfritt. Vi sender helst ikke ut enkeltbrosjyrer, men oppfordrer enkeltpersoner til å oppsøke sitt apotek.
Bestill pakker med donorkortbrosjyrer, kostnadsfritt tilsendt: post@organdonasjon.no .

Jeg bare kjenner på det, altså!

Kremt... ja.
Vel.. nå har det seg sånn at jeg har røkt siden jeg var 16 år... Jeg elsker det! Det er noe av det beste jeg vet. Ikke blir man tykk av det heller.

(Ok.. man dør av det og alt det der... )

Men jeg kan jo ikke holde på med dette i evig tid?

Jeg har aldri prøvd å slutte. Ikke helt.
Men jeg sier heller ikka at jeg skal slutte nå. Det tør jeg ikke. Tanken på å ikke skulle røyke mer er alt for skremmende.

Men.. jeg har nå denne inhalatorgreia som jeg fikk av min søster til jul.. i forfjor.. hehe... ja.

Jeg har prøvd den noen ganger. På flyet til Houston. På hoteller.. Den er egentlig ganske ok.
Kjekk sak.
Ingen røyk. Ingen ild. ( Man kan røyke på senga!! Røyke på jobb.. i møter!!)
Slipper å lete etter fyr. Og den smaker faktisk veldig ok!

Så nå sitter jeg her da. Har ikke røykt på et par timer. Har nettopp spist... og har egentlig ikke så himla lyst på røyk.. tror jeg.
"leter febrilsk etter inhalatoren".

Så joda. Som sagt, så skal jeg ikke slutte.. bare kjenne litt på tanken. Bare litt.....

Vil du ha et rødt Iphone4deksel? Giveaway.

Ja nå viser det seg at jeg har tullet litt med bestillingen min av dette dekselet.. så jeg har fått to.
Det ene bruker jeg selv, og det andre tenkte jeg å lodde bort da. Det er helt likt dette, bare det er grått på innsiden.

Kjekk sak dette. Ikke noe stress å åpne og lukke. Sparer telefonen for mye skraping og dunk.

Passer kun til Iphone4!

Så vi gjør det enkelt.

1. Lodd. Legg igjen kommentar her.
2. Lodd. Legg igjen kommentar, og nevn det i din egen blogg med link hit. (url til innlegg også så jeg finner det.)

Var ikke det greit?

Bloggkalender Luke 15. Mangel på rødt og hjerneceller

Sene innlegg for tiden ja.
Men jeg er så trøøøøøøøtt!!!!

Ordet i dag er rødt. ok.
Det er ikke noe annet enn Iphonecoveret mitt som er rødt rund meg her.
Jeg har ikke pyntet til jul enda.

Tradisjonen er jo å pynte Lille julaften. Men nå har jo alt blit snudd på hodet. Og julen begynner 1 desember, og er mer eller mindre ferdig 2 juledag.
Trist..
Nei, jeg holder ut og har ikke pyntet enda.
Muligens til helga?
Tror det ja.
Da blir det rødt.

Kan du gjette hva dette er????
Et rødt blodlegeme!!!! Koselegeme!!!! Skjønnn.
Bildet er lånt fra: www.giantmicrobes.com For deg som liker Celler. Eggceller, hjerneceller... ja alt mulig rart.
Kunne godt tenkt meg en slik hjernecelle...Føler jeg har litt for lite for tiden.

Flere bloggkalendere HER

Bloggkalender Luke 2. Pictures

Da kjører vi i gang med dag 2 i Desember. Panikken over alt som skulle vært gjort, begynner å kile meg i nakken.

I år er jeg angrepet av en lathet eller hva man skal kalle det: "orkerikkeklarerikkeåfåfingerenut". Dette burde være et ord spør du meg .

Men.. det blir som regel jul alikevel.... Ribbe!!! Jeg må huske å bestille ribbe!!!

Meeeeeeen, anyhooooooo. Dagens ord i serien til Mereteveian er: Pictures.

Ja har man mobil med kamera.. så blir det jo noen rare bilder etterhvert. Kvaliteten kan man putte en viss plass, spør du meg. Men i dette tilfelle er det Iphone4, som faktisk har et ganske bra kamera. Men det er vel heller personen bak kameraet det er noe galt med. Men du... prøv du å holde stille en mobil i bitende kulde.. uten blits!

Men søt var jo denne dingsen midt i sjøen utenfor Fiskebrygga i Kr. Sand.
Jeg hater egentlig glorete julepynt. Men her må jeg si.. joda.. koselig liten sak. Harryfaktor: Høy.. men dòg, kult.

Hvorfor blir de så sinna?

Hvorfor?
Det er mange windowsbrukere som bare blir så hissige når en nevner Mac.. sorry Sam. Men det er bare så enkelt at alle har da forskjellige behov og hva de liker og ikke? Og det må man jo godta?

Jeg har brukt windows i maaaaaaaange år. Og det er et irritasjonsmoment for meg følgende ting:

• Utroooooolig treg oppstart .-Man kan sette på kaffen og luke i hagen før maskinen er klar.
• Virus.. uansett hvilket antivirus man har.. så kommer det før eller senere. 
• Vedlikehold. Det krever enormt mye vedlikehold for å fungere. 
• Tregt. AAAAlllllt for tregt. 
• Henger seg opp hele tiden. 
• Design. Crap. 

Men som sagt. Alt er etter smak og behov. For meg som trenger maskinen til å surfe på nettet, grafikk, bilderedigering og "kontorarbeide" hvis en kan kalle det det. Så finnes det ikke noe bedre.
Jeg var også IMOT før. Men jeg var vel mest sjalu egentlig. Mac ser jo alltid så mye stiligere ut. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det.
Og det irriterte meg, simpelthen.
Men.. så krøp jeg til korset for vel ca 9 mnd siden tror jeg? Og for meg så har en ny verden åpnet seg. Kan jeg ikke få lov å være fornøyd med det da? Hvorfor må så mange windosbrukere rakke ned på Mac?
Kan vi ikke bare alle være venner og godta at vi er forskjellige? Herreminhatt...

Ref diskusjoner på twitter og i blogger som ikke skal være nevnt, for å unngå flere krangler.

Her skulle det...

Her skulle det vært mange bilder. Bilder av de siste blomstrende rosene som ikke gir seg.
Bilder av drivhuset som er ferdig isolert og pyntet for vinteren. Men det har jeg ikke gjort.
Bilder av fiskene i dvale i dammen.. jeg har ikke sett til dem på en uke eller to. For alt jeg vet, så kan de ha pakket snippsekkene sine og reist med første fly til Japan.
Bilder av mine vakre barn som gjør mange flotte og gøye ting.
Bilder av min mann, som gjør mye gøy..
Bilder av hvor fin jeg er på håret.. nei, jeg har ikke somlet meg til å gå til frisøren..
Bilder av alt jeg har ryddet og pusst opp... nei, har visst ikke gjort noe av det heller..

Eller det skulle være rapporter om hvor langt og ofte jeg har løpt.. en gang for to uker siden.. herreminhatt så treig jeg er.
Historier om moroting som skjer i hverdagen. Artige historier fra Lillegutts beretninger i bilen på vei til barnehagen om morgenen.. hva var det nå han sa?
Noe om askeladden som skulle redde prinsessa som bråkte om natta.. nei. Jeg husker ikke.

Jeg husker egentlig ingenting for tiden.
Jeg får melding av min datter rett før jeg går ut av jobb. Husk å kjøp.. ditt og datt. Joda.. husker jeg det? Neeeida.

Er jeg stresset? Nei. Egentlig ikke.
Jeg har ikke hatt det så bra på lenge. Er egentlig knallfornøyd.
Kanskje jeg blir lat når jeg har det bra?
Kanskje det ikke er plass til noe annet i mitt hode enn fortollingsregler? 

Samma kan det være. Snart er det jul.
Jeg vil ha bittesmå lys til å ha i vrihasselen. Hvor kan jeg få kjøpt det? Sånne bitte-bittesmå lys som de har i danmark. I tivoli.. i piletrærne i tivoli i danmark i julen. Sånne vil jeg ha.

Bildegnål og Iphoneforsovelser

I dag har det høljet ned. Virkelig høøøøøljet ned. Men det er jo litt koselig også da. Liker litt sånn vær jeg.
Mange blir trøtte og sure av sånt vær. Men jeg trives jeg. Godt med forandirnger i været. Sol og sommer hele tiden hadde jo vært dødskjedelig.

Når jeg kjørte opp innkjørselen hjemme i dag, etter jobb, så var lyset så rart. Det regnet, men alikevel var det sterkt lys bak skyene. Dette gjorde sånn at alle orange og røde farger ble ekstra sterke. Skyndet meg å ta bilde med mobilen. Ikke det beste, men godt nok. Fargene var virkelig sånn!

Ellers så kom jeg for sent på jobb på mandag. Joda. Telefonen ringte en time for sent. Jeg trodde det var meg som hadde glemt å stille den. Men det samme skjedde i dag. Men i dag var jeg våken før det, og rakk jobben fint for det.
Jeg kunne ikke skjønne det. Men da jeg leste på nettet, at maaaaange med iphone4 hadde kommet for sent på mandag, måtte jeg le.  Var visst noe feil med programvaren, og ikke med meg. For en gangs skyld!!!!

Om å være positiv

Det er viktig å være positiv. Det er viktig å se noe positivt i alt. Selfølgelig er det det!!

Negative tanker og holdninger fører inget godt med seg.

Og ja.. det man sender ut, får man tilbake.

I dag var det prat om dette.
Noen fortalte strålende om deres suksesser som var resultat av å være positive.
Kjempebra!! Supert!
Dette er noe alle kan lære noe av. Fokuserer man på et mål, og tenker positivt om det, så er det lettere og mer sannsynlig at man oppnår dette målet.

Joda.. jeg er enig i det.
Men jeg må få lov til å si, at det er jo merkelig at det alltid er vellykkede mennesker som kommer med disse talene?

Det er ikke så lett for andre, som ikke sitter i samme situasjon som dem, som kanskje ikke har hatt så mye hell med seg i det siste, å gripe tak i den samme gleden.
Noen ganger blir man møtt med så mye motstand og skuffelser, at det faktisk er utrolig vanskelig å være positiv hele tiden.
Fokuset blir vaaaagt. Man sliter virkelig noen ganger med å finne positive ting med alle skuffelsene og slag man får midt i panna.

Noen ganger er det faktisk godt å få ut litt frustrasjon. Man har behov for å lufte litt på sinnet og fortvilelsen.

Men man må heller ikke sutre. Det er bare negativt. Selv om man føler at det er det eneste man har lyst til.
Men sutrere er tapere.
Samfunnet i dag vil at man skal løpe rundt å være superhappy hele tiden. Strø om seg med lykkesetninger om hvor perfekt livet våres er, på Facebook.. twitter.. ja i det hele tatt.
Men kanskje man skal være litt forsiktig med å strø om seg med historier om at bare man er positiv så går alt greit? Det gjør faktisk ikke alltid det.

Jeg snakket med en person senere som var blitt skikkelig lei seg. Denne personen har fått det ene nederlaget og avslaget etter det andre. Selv om H*n var strålende positiv og fokusert hver gang.

Ja vi var flere som følte oss pyton etter den talen, selv om vi vet de har rett. Vi vet at det er riktig å være positiv. Men det er faktisk ikke løsningen på alt.
Man må ha en god porsjon flaks, bekjentskaper, utdannelse osv. Rett og slett.

En venninde skrev følgende på Facebook i dag, og jeg tillater meg å gjenta det her:

Smiling doesn't always mean you're happy. It simply means that you are a strong person........

Himmelske oppturer

Det er atter tid for Petunias fotoutfordring: Himmelsk.
Og himmelen utenfor stuevinduet er snill på mørke morgener i Oktober. Heldigvis!

I dag er ikke Lillegutt i form og måtte være hjemme fra barnehagen. Vi er usikre på om det er vannkopper eller ikke. Men han har muligens èn. Men feber og uggen er han lell. Så vi får bare se hvordan det barker i vei.

En som har feber og ugge, har kanskje ikke lyst på så veldig mye mat. Så da får vi trø til med noe lettygd. Vafler!! Alltid en hit.

Og mens vi sitter her å slapper av, ser vi på tv. Vi ser på gruvearbeiderene i Chile, som blir heiset opp fra gruven. Èn etter èn.. det går ca 1 time mellom hver. I skrivende stund har de fått opp 13 stykker. 13 mirakler, som rører hele verden.
Det får oss til å tenke, tenke på at vi burde ikke klage. Vi har det faktisk helt himmelsk som kan sitte her i en god sofa og spise vafler.
Vi kan gå ut i det fri, når vi vil. Eller velge å være inne..

Det er himmelsk det!!

Vi kommer til å følge med resten av kvelden, og fryde oss over hver gruvearbeider som kommer opp. Fantastiske bilder!
HER kan du følge det direkte. I dag da.

En liten opptur for meg også i det siste.
Har fått ny jobb!! Hurra!!
Samme firma men en annen stilling. Det blir kjempespennende. Og jeg ser virkelig fram til det. Alltid gøy å lære noe nytt.

 Mange flere himmelske bidrag, kan du se HER.

Barnetid og voksentid

Endelig helg!!! Fantastisk!

Kvelden her i huset foregår meeeget rolig. Meeeget rolig.

Gubben har dradd på heisatur til Rogaland, og vi er her med bena på bordet og godteri overalt.

Ute er det møøøørkt. Vintermørkt synes jeg. Hagen skriker etter å bli ryddet. Enda har jeg ikke somlet meg til å gjøre dette ferdig. -Jeg begynner å bli farlig slapp.
Frøkatalogene som kom i posten ligger urørte på kjøkkenbenken.

Jeg er ikke klar enda. Klar for å planlegge ny vekst.. nye priklingsprosjekter. Nei. Nå er det høst. Mørkt. Stille. Deilig.

Så kan hagen bare stå der ute  i mørket å vente på at jeg skal rydde resten.
De fleste innogutplantene er jo satt inn i drivhuset og stortrives der.
Georginene står fremdeles stanhaftige i høstmørket.

De kommer ikke opp før den første frosten slår dem i kneskålene, for å si det sånn.

Kveldens pasient er Jørgen. Daaakars. Han var hos dyrlegen i går kveld og fikk frarøvet sin manndom. Chippet i nakken og vaksinert.
Han er fremdeles ganske krank. Blikket sier jo egentlig alt. "Hva har dere gjort!!"
Men det MÅ til. Alt for mange katter løper ukastrerte rundt. Blir mange kattunger og triste skjebner av sånt. Vil du ha katt? Ta ansvar!

Først på kvelden er det barnetid. For tiden er det Legotid, som vist i forrige innlegg.  "Mamma.. leeek!" Joda. Det gjør man jo. Man setter seg på gulvet, dog ikke så spenstig som før, og man leker. Bygger. Prater. Pusler.

Her er Sveinung og Sigrid på vei ut i verdensrommet. Sigrid kjører. Tror det er fordi Sveinung er beruset. Jeg vet ikke hva han har i den koppen. Men siden han har politihjelm og drikker av en rosa kopp.. Julegløgg? Karsk? Nei politiet nå til dags. -Stakkars Sigrid.
Men de ble nå skutt ned etterhvert. Så da er det problemet løst. Ikke lett å være legomann i dette huset.

Men så er de minste i seng. Og det er voksentid.
Koser meg gløgg med storejenta. Lakker neglene høstmørke uten å bli skonset, og hører på suppete 80`tallsmusikk på Spotify.
Kjenner på meg at i dag er en bra dag. Interessant dag. Trygg dag.

God helg!!

Velkommen tilbake på jobb

He-heeee!!!
Her gikk de amok i dag.
Tror det er en som blir litt stresset på mandag morgen. Bildet viser bare en liten del av heeeeeeele pulten som er totalt dekket.  Pc, skjerm, index.. alt!!! Deler av veggen også.
Men på de andre bildene var gjerningsmennene alt for tydelige.

Sånn går det når man er borte fra jobb en dag.

Himmelsk trøtte morgener

Onsdag er igjen dagen for Petunias fotoutfordring, som heter Himmelsk. 
Man tar bilde av noe.. ja himmelsk. Opp eller ned.

Forrige gang var det ned, for meg. Men denne gangen er det ut.. ut av stuevinduet.
Morgenene begynner å bli mørkere og mørkere. Det eneste positive er at soloppgangene ofte er fulle av flotte farger. Ikke dårlig å stå opp til en slik utsikt synes jeg.

Jeg er veldig glad i utsikten fra stuevinduet mitt. Det er ikke store havet man ser. Men det er nok. Jeg må liksom alltid se havet.
Så jeg skjønner godt at Reidun malte utsikten hun pleide å ha på veggen. Men nå, etter mye bråk, har hun heldigvis fått hjelp til å få "utsikten" sin tilbake. :-D

Klikk her for flere "himmelske" bidrag.

Om å være skuffet.

Bloggene er fulle av glede, blomster, unger... rosa og happy for tiden. Joda.
Det er klart at det er hyggelig å lese om alt som er greit.
Om gamle stoler som blir hvite og nye. Om planter som blomstrer etter måneder med venting.
Om vakre unger på tur i strålende sol.. og alt det der.

Joda, min blogg er også full av slike ting.
Men ikke i dag. I dag er det bilde av en tragisk mais fra drivhuset. Like tragisk som meg.

I dag vil jeg rett og slett være sur og vrang. Det er ikke noe rosa i mitt liv i dag. Det er bare elende og sort, med mørke skyer som henger over. Tåke, regn og vind.. masse vind. Rosebuebøyende vind.
Hvorfor er jeg så sur?
Vel... rett og slett fordi jeg føler meg pyton!!
Man blir løftet opp.. og sluppet ned igjen. Opp... og ned igjen. Men hvor mange ganger skal man orke dette egentlig?
Jeg trodde virkelig at denne gangen var det min tur. Min tur til å få en opptur heeelt opp. Og ikke bare et håp.
Her går man i uuukesvis å venter og venter. Man stirrer på telefonen og venter på at den skal ringe. Panikk! Har glemt laderen på jobb! Får ikke sove. Orker ikke vanne i drivhuset.
Man har et håp. Et håp om at noe skal forandre seg. At livet skal ta en skikkelig opptur. At man kan se seg tilbake til det vonde, å rekke tunge mens man rir inn i solnedgangen.

Men neeeida. Telefonen ringer ikke. Man får bare en mail. En mail på 1 linje... Nedtur. Man er ikke god nok. Man er ikke ønsket. Man kan ingenting. Man er helt ubrukelig. Man er stygg, gammel, feit, lukter vondt, har dårlig ånde, dårlig humor, stygge sko.. ja i det hele tatt så er alt galt med en.

Skuffet. Veldig, veldig skuffet.

Så i dag vil jeg kjenne på det. Jeg vil ikke gå rundt å smile og late som alt er greit. Jeg vil være sur og skuffet. Spille bejewled Blitz. Glemme Frontier Ville.
La tv`en stå på med dårlige programmer. Og så gå og legge meg.

Så kan jeg stå opp i morgen til en ny dag. Nye muligheter. Være sterk, flink, blid og tolmodig. Så ordner det seg nok.
Men ikke i dag. I morgen!

Om ekle mennesker

I dag må jeg treffe et ekkelt menneske.. Grusomt å si? Ja mulig det. Men det er det eneste jeg kommer på.
Jeg er så heldig at jeg har mange fantastiske mennesker rundt meg. Venner, bekjente og familie. Så det holder i massevis.
Og jeg elsker mennesker. Mange, gøye, interessante, rare, merkelige, inspirerende, kreative, morsomme, triste, syke, friske.. alle.
Men jeg takler ikke ekle mennesker.
Og hva er et ekkelt menneske for meg?
Jo.. slike som gjør hva som helst for å fremheve seg selv. Lyver, tråkker på andre, lurer, sniker, spisser albuer.. og alt dette med et falskt smil klistret i ansiktet til en hver tid.
Jeg takler det bare ikke!!!!

Og desverre, i livet så støter vi på disse. Enten vi vil eller ikke. Og vi må bare lære oss å leve med dem.
Jeg er ikke kjent for min tolmodighet, akkurat. Og en av mine svakheter er at jeg som regel ikke klarer å tie still.
Jeg jobbet sammen med et slikt menneske i en lang periode. Jeg slet veldig med å takle det. Har prøvd å prate med vedkommende, rekke ut en hånd -men det var ingen vits, totalt stengt dør der.. synd.
Men så sa en veldig klok dame til meg:
"Tenk på det slik: stakkars h*n som har det så fælt, at h*n må være slem mot andre for å heve seg selv. Når du ser h*n, og h*n oppfører seg dårlig, tenk bare hvor trist det er for h*n at h*n er sånn. "
Og det hjelper faktisk. Det nytter ikke å være sint på dem. Da har de egentlig vunnet. De er ikke verd det.

Men i dag MÅ jeg treffe dette ekle mennesket igjen.
Gruer meg. Jeg liker ikke sånt.
Men jeg vet jo at det ikke er jeg, som har gjort noe galt. Og at dette mennesket antagelig vet, -får jeg håpe, at det er h*n som sliter.

Jeg får manne meg opp, som det så fint heter, smile og ikke vise at jeg blir redd. Redd for at ekkelheten skal smitte.
Jeg kjenner den kryper nedover ryggen min bare jeg ser slike mennesker. Så jeg får gjøre det jeg skal, og så riste det av meg.

Huff.. måtte bare få det ut!!

Er du med i trekningen av ostekakeringen HER?

Jørgen is in the house! -Advarsel, stor søthetsfare.

Da er han hentet til sitt nye hjem.. staaakar. Han var SÅ nervøs i bilen. Likte ikke dette her. Og det er jo forståelig.
Nå er Storesøsters rom innredet til å huse ham i et par uker, før vi kan slippe han ut, og få han kastrert.
Egen sand, og mat. Og litt ro til å bli kjent.
Vilja har tittet på han gjennom buret, og frest litt. Men ikke så mye. Hun får heller møte han når han er blitt litt varmere i trøya.

Først må hver krok undersøkes. Hybelkaniner og det hele.

Hvem er du?

Tittei!

Javel ja.. joda. Her så det jo greit ut?
Maten har jeg funnet og kassa har jeg gravd i. Så det ser okidoki ut.

Men hva gjør vi nå? -Jeg vil ut!!

-Bare vent til jeg finner gardinene.. he-heee...

I mellomtiden driver Bjarne å blir varmere i trøya enn Jørgen, fåreløpig.

Han ligger klar på verandaen hver morgen for å få frokost. Nå legger han inn litt kos også. Helt ok det.

Han har virkelig kommet seg i det siste. Tror riktig mat og ormekur gjorde susen. Pelsen begynner å bli tykkere og blankere. Øynene er klarere også.
Men fåreløpig vil han ikke være inne, bare når han spiser.
Vi prøvde å løfte han opp her om dagen.. men det gjør vi ikke igjen med det første. Ganske store poter på denne ukastrerte bajasen her ja.. Med klør!

Tør ikke tenke på hva han har gått igjennom for  å bli SÅ redd som han er, eller har vert da. Han tiner opp for hver dag.
Hvis det er noen som eier han, så får de bare være. Slik mishandling er helt villt. Håper han blir her.
Så nå har vi to og en halv katt igjen. Fullt hus (veranda) med andre ord.
Litt hektisk periode før Jørgen kan gå fritt, med tanke på dører og vinduer og slikt. Men så blir det greit.
Og forhåpentligvis en fin trio.

Høye båter og vin i pilleform

I Kristianby i disse dager, er det Tall Ship Races. Utrolig syn!!
Til og med jeg, karret meg ned til byen. Takket være Ellea, kan man si. -Jeg er litt lat sånn. Mye folk og kø.. ikke noe jeg liker. Men jeg er SÅ glad for at jeg var der. Det skulle nesten vært sånn her hele året!
Her er et lite mobilbilde av noen av mastene i solnedgangen, mens Bjørn Eidsvåg sang i bakgrunnen. Ikke dårlig.
Ellers hadde vi som sagt èn sommerdag.. ordentlig sommerdag. I går.. helt til skyene kom. Ja-ja. Nå er det mer som høst ute. Og jeg har gitt opp å følge med på værmeldingene, og det er ikke bare meg tror jeg. Makan til tullball på den fronten for tiden?
Men hvis du kjeder deg i regnet som meg, akkurat nå, så kan du jo slå ihjel litt tid med noen artige skilt. Gøy for meg med sånt.

Men i drivhuset fortsetter sommeren uansett.

Drueranken holder på å stikke av ut av vinduene.. kan jeg klippe av de der nå, tro? Eller må jeg vente til vinteren?? Anyone?

Men det er i alle fall en haug med druer der. Kan vel ikke si de er knallgode. Men innimellom er noen søte nok. Blir litt sånn russisk roulette med vin i pilleform. To søte og èn knallsur.. herreminn for noen grimaser.
Joda.. hva gjør en ikke for å slå ihjel litt tid.

Kanskje jeg heller skulle lage vin? Det holder vel til et par glass tenker jeg. He-hee!