Pytt!

I 2008 var jeg på motivasjonsseminar med Chris McDonald.
 Chris McDonald fikk hele salen, meg inkludert - til å reise oss i trampeklapp å tenke "Jeg-klarer-alt-jeg-bestemmer-meg-for".
Nå har jeg både bestemt meg og ombestemt meg mye siden 2008, men Chris McDonald, han er med meg.
Seminaret var i arbeidssammenheng og med danske "arbeidsgivere" i snart 8 år har jeg utviklet en stor fascinasjon til Danmark og deres enkle, uhøytidelige levemåte.
På dette seminaret ble jeg også presentert for det danske uttrykket "Pytt".

Disse fire bokstavene er den beste formen for stressmestring jeg kjenner.
Sent ute? Pytt, det verste som skjer er at du blir for sen.
Ikke godt nok? Pytt, selvsagt er det godt nok.
Disse fire bokstavene er den beste formen for selvrealisering jeg kjenner.
Skal, skal ikke? Pytt, ta en sjangs.
Dårlig samvittighet? Pytt, bortkastet tid.
Burde-burde? Pytt, ikke fiks det som ikke er ødelagt.
Noen syntes? Pytt, fuck janteloven.

Disse fire bokstavene henger her for å minne meg på motivasjonen og ambisjonen som jeg kjente på under seminaret og som ligger og gror i magen. De henger også der for at 6 mennesker skal trene på det å stoppe opp, puste og senke skuldrene  i en hverdagskabal som kan ta pusten av de fleste.
Prøv det du og.

 Ikke gi-faen-pytt. Heller ikke jeg-lever-i-komplett-harmoni-pytt.
Bare litt
pytt

TBT: Hjemmelaget bryllupsfest

Etter at ringen var kommet på fingeren var vi lenge veldig usikre, mannen og jeg, på hvordan vi skulle gifte oss.

Kirke / ikke kirke, inne / ute,  leie pent lokale midt i byen / leie lavvoer i friluft, bruke alle oppsparte midler / bruke noen.
Men selv om det var mye vi var usikre på, var det to ting vi var VELDIG sikre på.
1: Vi skulle ikke reise bort.
2: Vi skulle ikke gjøre noe selv.

Kremt..
Standhaftige som vi er tok vi derfor familie og forlovere med oss til Thailand julen 2012 og sa "ja" . Vi inviterte deretter alle som burde vært i Thailand på vennefest sommeren etter. Hjemme i hagen. Med hjemmelagd mat, hjemmelagde dekorasjoner, hjemme-stemning og mye innsats.

Og for en fest!
Takknemlig og fortsatt lykkelig gift er det veldig fint å ha intet mindre enn to fantastiske bryllupsdager å "kaste tilbake" til på en torsdag.

<3

Kjære storedadda..

Som überstolt bonusmamma i to dager til ende gratulerer jeg deg atter en gang så hjerteligst som konfirmant. 

Listene har vært både lange og brede de siste ukene og det må være liten tvil om at du har mange, mange rundt deg som vil ditt aller beste. 

Når disse dagene nå er over kan jeg krysse av en annen ting på min egen liste.

 Den listen over ting jeg aldri trudde jeg skulle gjøre før fyllte 30. 

- Ha konfirmant i hus. 

Nå er du riktig nok ikke helt min egen å ha, men den delen jeg har er jeg veldig, veldig takknemlig for.

Da jeg traff deg første gang som kjæresten til pappa var du nettopp fyllt 8. 

Jeg var 22.

Søsteren din på 4 hoppet på fanget mitt etter en halvtime og lurte på når jeg skulle flytte inn.

Du, du lurte på veldig mye annet. 

Forsiktig, moden, taktisk og tenkende.

Da JEG var 8 år hadde jeg mareritt om at foreldrene mine skulle skille seg. 

Da jeg var 10 fikk jeg høre om en jevngammel jentes pappa som fant seg en tjueåring til kjæreste. Marerittene eskalerte.

Jeg var som 22-åring plutselig min egen største skrekk og jeg har fra første stund hatt så enorm respekt for deg, Rakel.

Heldigvis viste respekten seg å være gjensidig.
Og vi trengte heller ikke å være så redde for hverandre.
Vi har det gøy og harmonisk, til tross for at jeg tidlig måtte gi opp rollen som kul "tante" til fordel for oppdragende rollemodell. 

Jeg får veldig mye skryt for forholdet mitt til deg og Stine. Og joda, jeg vet jo det at  jeg ikke er den ondeste stemora i eventyret.

Men det er jammen ikke bare meg det står på.
Rosen jeg har fått og fortsatt får for at jeg er så engasjert i deg og Stine, serverer jeg alltid videre til dere.
Det kan jo diskuteres hvorvidt man er voksen når man er 22, men JEG var ihvertfall voksen nok til å ta egne valg.
Jeg valgte pappa, jeg valgte dere og jeg valgte samtidig at dette skulle gå utmerket.
Du og Stine derimot, måtte atter en gang tilpasse dere etter de voksnes valg.
Heldigvis for meg, tror jeg jammen dere var ganske fornøyde med det valget pappa og jeg tok den gang.
Å følge deg fra du var 8 frem til i dag og du nærmer deg 15, har vært en lek. Du var kanskje ikke alltid lekende lett som liten, men det er jo atter en fordel med forholdet vårt.
Jeg kan aldri klandre deg for trassanfallene dine da du var tre.
Heller ikke at du hadde bæsjefobi til du var fire.
Heller ikke for ditt skyhøye behov for oppmerksomhet frem til..Enda? Neida.
Du har fortjent hvert eneste kompliment og lovvord du har fått i dag.

Det er fint å være ydmyk, men i dag synes jeg du bare skal være stolt.

Du er en stjerne.

Jeg skulle gjerne skrytt på meg de genetiske årsakene til at du er så bra som du er, men denne æren har du en flott mamma og pappa til å eie.

Jeg prøver likevel iherdig å snike inn et par verdier eller tre i hverdagen med deg og jeg ser at du lytter.

Det er ikke fordi jeg er usikker på at du kommer til å klare deg. 

Det er bare for at alle mammehjerter, om det er ekstrahjerter eller ikke, er litt engstelige.

Og jeg vet at det er ikke alltid like enkelt å være så himla flink som det du er.

Det må trenes på.

Man må trene på å balansere mellom å gi og ta.

Man må trene på å tolke andres forventninger og man må trene på sette egne.

Man må trene på innstilling og man må trene på målsetting.

Man må trene på motivasjon og man må trene på å kjenne etter.

Jeg skal hjelpe deg så mye jeg kan, når som helst og hvor som helst.
Jeg har egentlig lyst til å gjemme deg inn i fanget mitt og skåne deg for livets realiteter.
Med tanke på dine 178 cm på strømpelesten skjønner jeg at at jeg på lik linje med mamma og pappa må slippe deg til voksenlivet.

Det er ikke mye man kan love andre egentlig, men en ting kan jeg love deg,-

Det ordner seg.

Alltid.

Jeg gleder meg ihjel til New York-tur med deg og pappa og 

er så uendelig glad i deg og det vi to har.

Gratulerer med dagen, verdens aller beste Rakel <3

Nude

Akkurat som fargen, er våren min både avkledd og naken. Lei av fargeløse tilstander og klar for nye spennende eventyr!

NudeELSK

Kjære fremtidige svigerdatter..

Jeg tenker ofte på dagen jeg skal hilse på deg.

Jeg kommer nemlig til å være veldig spent og håper du ikke misforstår meg om jeg skuler litt.

Det er nok helt sikkert ikke for at du ikke er søt nok. 

Dette skriver jeg riktignok på din fremtidige manns 4årsdag, men han har allerede evnen til å fortelle damene i badeland at de er fine, så jeg er helt sikker på at du både er søt og mere til.

Jeg skuler nok heller ikke for at du ikke er sporty nok. 

Mannen din har iløpet av sine fire første leveår brukt mer energi enn en voksen, middelmådig idrettsutøver, så jeg er sikker på at han møtte deg i en idrettshall eller en turnering eller et VM for den saks skyld.

Jeg skuler heller ikke for at jeg er bekymret for at du er mer en søt og sporty. 

Mannen din knekte lesekoden før han var fire og stiller spørsmål som ikke engang de voksne reflekterer over. 

Er du blond, så er jeg ganske sikker på at det bare er utenpå.

Jeg skal forsøke å smile bredt til deg, for et vinnende, blidt vesen er du garantert. 

Jeg kjenner mange voksne og mange barn, men jeg har 

A.L.D.R.I

 kjent et blidere, gladere menneske enn mannen din.

Jeg skuler i forhåpninger.

Forhåpninger om at du ser alle disse tingene som jeg ser

og elsker dem.

Han kan si nei, men sier helst ja, okei og er så himla enkel og grei. 

Ikke utnytt det, snille deg.

Han forteller alle som han har kjær DAGLIG at han elsker dem og at de er fine. Hør på han, han mener det.

Han elsker å hjelpe til. DET skal du få utnytte!

Han er litt forsiktig, men ros han og gi han selvtillitt og jeg er sikker på han får til alt.

Sist, men ikke minst, den dagen dere gifter dere håper jeg du kan huske dette blikket i øynene mine og tilgi meg for at jeg skulte på deg første gang.

Gratulerer med 4 års dagen, Max`en min.
<3

Ny fredag!

Uken har fått en ny fredag. Den heter onsdag og skal for en periode hjelpe til med både husvask, klesvask, leksehjelp, sunn middag fra grunn av, blogging, egentid, trening, handling, planlegging og helst en og annen sushilunsj.

Phuh!

Verdens beste

Verdens beste te i verdens fineste kopp med verdens beste Stine-snurrer mens verdens beste mammaer blir feiret på verdens beste måter.

<3

Vi bryllupsblogger!

Det er ikke sikkert dette innlegget blir fulgt opp med en del 2, for det er SKIKKELIG travelt å være nygift. Ikke bare bruker man veldig lang tid på å komme seg etter en tur som snudde opp ned på tidsonen i kroppen, men man bruker lengre tid på å lese seg igjennom kort, hilsninger, og kommentarer. Så tar det 58 minutter hver dag og se bryllupsvideoen. 

Sist, men ikke minst går det uendelig mye tid vekk i å lukke øynene og kjenne tilbake på sommerfuglene i magen på den  

desisert 

vakreste

dagen 

i 

vårt 

liv

Jeg håper det nye året er like godt for deg som det er for oss<3

God jul!

Jeg lar bloggens desidert mest viste/leste rom runde av bloggåret og ønske alle mine lesere

GOD JUL

Når vi sees igjen er jeg jammen blitt en fru. Gleder meg veldig til å dele det jeg tror blir en magisk bryllupsdag med dere.
Kos deg i høytiden!

xx

                                               

Ny epoke

ÈN! uke igjen av permisjonen. 

Og naturligvis litt ambivalente følelser nå på tampen. 

Hodet og kreativiteten har vært klar lenge. Hodet og kreativiteten trenger sårt å nyttiggjøre seg i et voksent miljø. Hodet og kreativitenen gleder seg til forutsigbarher så langt det er mulig på jobben. Så synes hodet og kreativiteten at jobben er GØY og gleder seg.

Men så var det mammahjertet.

Jeg var så utrolig dårlig på å ha permisjon første gang. Virkelig elendig. Surret rundt med tonnevis av burdeburde. Uro i kroppen. Ikke minst satt jobben og hoppet på frontallappen i halvannet år. Ansvaret for butikk og baby var tidvis i overkant og vi sjonglerte og trikset mellom baby, pappaperm, jobb og samvittighet. Phuh. Og dette tror jeg er en helt vanlig nybegynnerfeil for aktive mammaer som møter permisjonstilværelsen for første gang. Eller er det bare jeg som var dårlig førstegangsnav`er?
 I tillegg var storebror en sovebaby og gav alt for mye rom til alle burdeburde.

Denne gangen har jeg vært helt RÅ på å ha permisjon. Greit, lillebror har vært krevende siden han var 3-4 uker, men han har jammen fått det han har krevd også. En rolig mamma som ryddet frontallappen lenge før han kom til verden. En mamma som faktisk kan tenke litt pyttpytt av det som burde vært gjort og en mamma som denne gangen sitter å leker borte-bø istedetfor og bare tidvis se opp fra prosjektene og rope borte-bø.

Mens kolikken var på sitt verste drømte jeg om den dagen pappa skulle overta og mamma sitte på jobb. Men nå. Nå koser vi oss. Nå er han bare deilig. Og en rutinemann. Heldige pappa!

Takk Teo`en min for 10 mnd med  fine, intense, laaaange, både rolige og ikke så fullt rolige dager. Vær snill med pappa, ikke minst gi han liiittt rom om dagen til  klesvask, støvsuging og middagslaging. 

Sist, men ikke minst- takk, Nav. Jeg har tidvis ønsket deg og alle skjemaene dine til en viss plass, men Gud så heldige vi er for at du finnes.

På gjensyn

Selv om det er en vanesak for både store og små, tar det tid å venne seg til å si hadet så ofte. 

Heller er det ikke lett å forstå hvorfor noen barn skal bo her hele tiden, mens andre skal bo to plasser. Og hvorfor er ikke mamma mammaen når pappa er pappaen? 

Mens de voksne sliter mest med de lange og fineste borte-periodene som påske og ferier, kan de vanlige dagene være rare nok for de små. 

Nå husker jeg tilbake til storebror som stabbet rundt i huset og letter og lette. Som sto i trappa og ropte "Niii-ne!" "Gakk-aaa!"

Nå skal vi jammen inn i ny fase igjen. 

Teo & Stine på byttemandag.

 Jeg gleder meg til å forklare også Teo hvor heldig han er. 

Frem til da må vi bare øve litt på å savne.

26.12. 2012

Det var nok mange som trodde jeg skulle planlegge bryllup dag som natt den gangen ringen kom på fingeren.
Det skjedde aldri.
 Og jeg er sikker på at noen mistenkte meg for å ikke ville gifte meg.
Det tok bare litt tid. Ett år og 8 mnd faktisk imellom forlovelse til planlegging. Det manglet alldeles ikke på ønsket om å gifte seg, heller ikke på tankene og inspirasjonen, men det tok tid før vi fant ut HVORDAN. Nå vet vi og hodet RENNER SNART OVER av at vi gleder oss.

Bare 4 bittesmå mnd igjen

Det er langt unna, dette Thailandet.
Og jeg vet jeg kommer til å kjenne mye savn for de som ikke kan feire med oss. Likevel. 

RENNER SNART OVER!!